5 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovendringsforslaget
Til § 29
Se punkt 3.2 og 3.3.
Bestemmelsen angir formålet med bestemmelsene om Longyearbyen lokalstyre og er en videreføring av dagens formålsbestemmelse. Longyearbyen lokalstyre er et begrenset lokaldemokrati hvis formål er å utføre bestemte oppgaver i Longyearbyen innenfor rammen av norsk svalbardpolitikk. Ved innføringen av lokaldemokrati i Longyearbyen, understreket departementet at formålsbestemmelsen i større grad enn kommuneloven § 1 «[var] ment å være retningsgivende for Longyearbyen lokalstyres virksomhet, og vil kunne medføre begrensninger i Longyearbyen lokalstyres alminnelige kompetanse», se Ot.prp. nr. 58 (2000–2001) kap. 3, s. 27. Dette gjelder fremdeles, og er årsaken til at dagens formålsbestemmelse beholdes.
Andre ledd er i realiteten en videreføring av dagens bestemmelse. Kapitlet gjelder Longyearbyen lokalstyres egeninitierte aktiviteter og lovpålagte oppgaver. Kapitlet gjelder også eventuelle organer som er opprettet etter særlov så langt ikke annet er sagt uttrykkelig eller klart forutsatt i særloven. Med «Longyearbyens lokalstyres virksomhet» menes også virksomhet som skjer innenfor organer som er opprettet etter reglene i denne loven.
Til § 30
Se punkt 3.2.
Første ledd er materielt sett en videreføring av første ledd i dagens bestemmelse og slår fast at lokalstyret er det øverste organet i Longyearbyen lokalstyre. Endringen består i at formuleringen om at lokalstyret er øverste organ skrives i bestemt form. Virksomheten som sådan heter fremdeles Longyearbyen lokalstyre, som er en fellesbetegnelse for lokalstyret med tilhørende administrasjon og underliggende utvalg, råd og komiteer. Delegeringsreglene følger av § 35 b.
Andre ledd slår fast at Longyearbyen lokalstyre som selvstendig rettssubjekt har alminnelig rettslig handleevne og et ansvar for bruken av denne. Bestemmelsen har sin parallell i ny kommunelov § 2-1 andre ledd.
Til § 31
Se punkt 3.2.
Andre ledd er hentet fra kommuneloven § 2-1 tredje ledd og markerer at lokalstyret i likhet med kommunene er underlagt begrensninger innenfor de rammer lovgivningen til enhver tid fastsetter. Videre tydeliggjøres de særskilte forutsetningene for Longyearbyen lokalstyre ved at det presiseres i lovteksten at myndigheten og virksomheten utøves innenfor rammen av norsk svalbardpolitikk. Dette er en retningslinje og et hensyn Longyearbyen lokalstyre må ta i sin myndighetsutøvelse. På grunn av de særskilte forutsetningene som gjelder for administrasjonen av Longyearbyen, må Longyearbyen lokalstyre ta hensyn til nasjonale og svalbardpolitiske formål i sin myndighetsutøvelse og forvaltning ellers.
Tredje ledd er en videreføring av gjeldende rett, med det tillegget at det i tredje punktum er tatt inn en henvisning til § 41 bokstav b, som slår fast at ny kommunelov kapittel 15 om selvkost får tilsvarende anvendelse for Longyearbyen lokalstyre.
Til § 32
Se punkt 3.4.
Første ledd er hovedsakelig en videreføring av gjeldende rett. Bestemmelsen angir at forvaltningsloven og offentleglova skal gjelde tilsvarende for Longyearbyen lokalstyres virksomhet som for kommunene. I tillegg foreslår departementet å ta inn arkivlova i bestemmelsen. Det skyldes at Longyearbyen lokalstyre ikke omfattes av den definisjonen som er gitt av offentlig organ i arkivlova § 2 bokstav g. Dette betyr at de samme reglene skal gjelde for Longyearbyen lokalstyre som for kommunene etter disse lovene. Det vises for øvrig til spesialmerknadene til § 32 i Ot.prp. nr. 58 (2000–2001).
Andre ledd er nytt og viser til ny kommunelov § 4-1. Første punktum pålegger Longyearbyen lokalstyre å informere om egen virksomhet. Dette kravet knytter seg til virksomhet som foregår i Longyearbyen lokalstyre som rettssubjekt. Longyearbyen lokalstyre skal videre informere om virksomhet som foregår i et annet rettssubjekt når dette utfører oppgaver for Longyearbyen lokalstyre. Informasjonsplikten vil typisk gjelde for selskaper og andre egne rettssubjekter som er eid av Longyearbyen lokalstyre, og som yter tjenester til Longyearbyen lokalstyre direkte eller til innbyggerne i Longyearbyen. Informasjonsplikten gjelder også for virksomhet som foregår i egne rettssubjekter som er helt eller delvis eid av private/staten når disse utfører oppgaver for Longyearbyen lokalstyre. Plikten er kun knyttet til de oppgaver eller lignende som andre rettssubjekter utfører for Longyearbyen lokalstyre. Dette vil for eksempel kunne være å informere om aktiviteter og lignende som andre rettssubjekter utfører for Longyearbyen lokalstyre og som har direkte innvirkning på innbyggerne i Longyearbyen. Etter andre punktum plikter Longyearbyen lokalstyre å legge til rette for at alle kan få tilgang til den informasjonen Longyearbyen lokalstyre gir. Dette kan innebære både tiltak for å tilpasse informasjonen til mottakerne og tiltak for å gjøre informasjonen fysisk eller elektronisk tilgjengelig.
Verken andre ledd første punktum eller andre punktum regulerer nærmere hvilke konkrete forhold det skal informeres om, hvor mye det skal informeres, hvordan det skal informeres eller til hvem det skal informeres. Det er i utgangspunktet opp til Longyearbyen lokalstyre selv å vurdere disse spørsmålene ut fra lokale behov og tilgjengelige ressurser. Det vil likevel være i strid med bestemmelsen helt å unnlate å informere eller å informere i svært liten grad. Bestemmelsen gir Longyearbyen lokalstyre frihet til å fylle informasjonsplikten med innhold. Dette innebærer at innbyggere, presse eller andre ikke kan påberope seg at Longyearbyen lokalstyre ikke har gitt dem den nødvendige informasjonen. Bestemmelsen pålegger ikke Longyearbyen lokalstyre å informere på andre språk enn norsk.
Til § 34
Paragrafen er en videreføring av gjeldende rett.
Andre ledd fastslår at det fremdeles skal være forholdsvalg og at valget skal gjelde for fire år. Departementet foreslår noen rent språklige endringer, blant annet at «forholdstallsvalg» endres til «forholdsvalg» i samsvar med formuleringen som brukes i den nye kommuneloven. Regelen om flertallsvalg videreføres i tilfelle det ikke blir levert inn eller godkjent noe listeforslag, eller dersom det bare blir levert inn eller godkjent ett listeforslag. I disse tilfellene passer ikke reglene om forholdsvalg fordi forutsetningen for et slikt valg er at det finnes flere lister å beregne ut fra. Det vises for øvrig til spesialmerknadene til § 34 i Ot.prp. nr. 3 (2006–2007) Om lov om endringar i lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard.
Tredje ledd angir antall medlemmer i lokalstyret. Departementet anser det ikke som nødvendig å øke antall medlemmer, og viser til at det i kommuneloven er foreslått at kommunestyret i kommuner med under 5000 innbyggere skal ha minst 11 medlemmer. Det foreslås å endre formuleringen om «ulike tall» til «oddetall».
Til § 35
Se punkt 3.6.1 og 3.6.2.
På prinsipielt grunnlag, som for kommunene på fastlandet, bør det også for Longyearbyen lokalstyre bestemmes i lov hvilke folkevalgte organer som kan opprettes, jf. første ledd. Bestemmelsen fastslår at det kreves hjemmel i lov for å opprette folkevalgte organer. Lokalstyret kan ikke opprette andre organer enn dem som fremgår av lov. Tilsvarende bestemmelse finnes i ny kommunelov § 5-1 første ledd. Det vises til merknadene til § 5-1.
Andre ledd fastslår hva som regnes som folkevalgt organ for Longyearbyen lokalstyre etter Svalbardloven. Bestemmelsen har sin parallell i ny kommunelov § 5-1 andre ledd. Ikke alle organene som regnes som folkevalgte organer i ny kommunelov har sitt motsvar i andre ledd fordi flere av disse ikke er relevante for Longyearbyen lokalstyre, som for eksempel representantskap for kommunalt oppgavefellesskap.
Tredje ledd fastslår at for enkelte organer skal navnebetegnelsen som fremgår av andre ledd, benyttes om organet.
Fjerde ledd sier at folkevalgte etter denne loven er medlemmer av lokalstyret og personer som et folkevalgt organ har valgt inn i et folkevalgt organ eller et annet organ i Longyearbyen lokalstyre etter § 35 a. Se for øvrig merknadene til ny kommunelov § 5-1 fjerde ledd.
Til § 35 a
Se punkt 3.6.2.
Paragraf 35 a tilsvarer ny kommunelov § 5-2, og slår fast at andre organer i Longyearbyen lokalstyre skal opprettes etter bestemmelsene i denne loven, jf. første ledd.
Andre ledd bestemmer hva som skal regnes som andre organer i Longyeabyen lokalstyre.
Tredje ledd slår fast at bestemmelsene som gjelder for folkevalgte organer etter § 35 også gjelder for andre organer i Longyearbyen lokalstyre.
Til § 35 b
Se punkt 3.6.2.
Første ledd viser til ny kommunelov §§ 5-3 og 5-4 om hhv. intern delegering og om delegering til andre rettssubjekter. I Longyearbyen lokalstyre tilsvarer ordføreren lokalstyrelederen og kommunedirektøren administrasjonssjefen.
Andre ledd viderefører gjeldende rett ved at det slås fast at administrasjonsutvalget skal ha minst fem medlemmer. For øvrig gjelder ny kommunelov § 5-6 tilsvarende. Det innebærer blant annet at administrasjonsutvalget kan opprette et arbeidsutvalg med medlemmer som er valgt blant medlemmene av administrasjonsutvalget, jf. ny kommunelov § 5-6 tredje ledd. I Longyearbyen lokalstyre tilsvarer formannskapet administrasjonsutvalget.
Tredje ledd fastslår at lokalstyret selv kan opprette utvalg for lokale formål. Lokalstyret kan imidlertid ikke opprette utvalg for en geografisk del av Longyearbyen. Reglene om komiteer til blant annet forberedende behandling av saker videreføres ikke. Utvalgene kan være både tidsbegrensede og varige. Det vises til merknadene til ny kommunelov § 5-7.
Fjerde ledd gir en rekke av kommunelovens bestemmelser anvendelse for Longyearbyen lokalstyre. Dette gjelder reglene om komiteer, styre for en institusjon, partssammensatte utvalg, reglement for folkevalgte organer og reglement for delegering og innstilling. I dag er det ikke egne regler i Svalbardloven om styre for en institusjon eller om partssammensatte utvalg. Kommunelovens regler om disse organene foreslås gjort gjeldende for Longyearbyen lokalstyre. Det som i ny kommunelov § 5-11 i parentes er omtalt som administrasjonsutvalg, skal for Longyearbyen lokalstyre kun omtales som partssammensatt utvalg for å unngå sammenblanding med administrasjonsutvalget.
Femte ledd gir reglene om ungdomsråd i ny kommunelov § 5-12 tredje til femte ledd anvendelse for Longyearbyen lokalstyre. Det er kun de delene av paragrafen som gjelder ungdomsråd som skal gjelde for Longyearbyen lokalstyre siden Longyearbyen ikke er et livsløpssamfunn. Forskriftene i medhold av bestemmelsen vil også gjelde for Longyearbyen lokalstyre så langt gjelder ungdomsråd og medvirkningsordning for ungdom. Den nye kommuneloven fastsetter at det skal velges et ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom. Tilsvarende foreslås i Svalbardloven. Den vedtatte, men ikke ikraftsatte endringen av Svalbardloven § 36 b om ungdomsråd oppheves, jf. romertall III i vedlegget.
Til § 36
Se punkt 3.7.
Lokalstyrelederen vil etter bestemmelsene i denne paragrafen få et noe utvidet myndighetsområde, jf. den nye kommuneloven. Lokalstyrelederen vil få tale-, møte- og stemmerett i folkevalgte organer uten å være medlem av organet. I tillegg vil lokalstyrelederen med dette ha forslagsrett. Lokalstyrelederen vil også kunne treffe vedtak i saker uten prinsipiell betydning, i hastesaker slik dette er definert i ny kommunelov § 6-1 med videre henvisninger, og vil kunne delegeres myndighet til å opprette utvalg med saker uten prinsipiell betydning. Lokalstyrelederen må også samtykke til å stille til valg. Det nevnes til slutt at lokalstyrelederen etter forslaget vil få plass i administrasjonsutvalget på sitt partis eller sin gruppes kvote. Det vises for øvrig til spesialmerknadene til ny kommunelov §§ 6-1 og 6-2.
Dagens regler om lokalstyrekomiteer videreføres gjennom henvisningen til ny kommunelov § 5-7 i forslaget til § 35 b.
Til § 36 a
Se punkt 3.6, 3.9, 3.10 og 3.11.
Paragrafen gir ny kommunelov kapittel 7 og 8 anvendelse for Longyearbyen lokalstyre.
Det er gjort unntak for §§ 7-2 og 7-3. Se egne bestemmelser om valgbarhet og utelukkelse fra valg i forslaget §§ 36 b og 36 c.
Bestemmelsene inneholder enkelte nye regler om godtgjøring ved frikjøp, ettergodtgjøring, rett til sykepenger, rettigheter ved yrkesskade og permisjoner. Ny kommunelov § 8-5 lovfester en utbredt praksis i kommunene med å fastsette én total godtgjøring for folkevalgte som er frikjøpt. Ny kommunelov § 8-6 gir folkevalgte som har hatt det å være folkevalgt som sin hovedbeskjeftigelse, men som ikke blir gjenvalgt, eller som må fratre i løpet av valgperioden, krav på forlenget godtgjøring i inntil seks måneder. Annen inntekt skal komme til fratrekk. Ny kommunelov § 8-8 regulerer de folkevalgtes rett til sykepenger. Etter denne bestemmelsen vil folkevalgte som har vervet som sin hovedbeskjeftigelse, få utbetalt samme sum i sykepenger som ansatte. Det er også foreslått en ny bestemmelse om rettigheter ved yrkesskade, se kommuneloven § 8-9. Det vises for øvrig til merknadene til disse bestemmelsene i Prop. 46 L (2017–2018).
Til § 36 b
Se punkt 3.9.
Bestemmelsen tilsvarer ny kommunelov § 7-2 om valgbarhet, men har fått en egen utforming her fordi vilkårene for valgbarhet må utformes særskilt for Longyearbyen. Videre er heller ikke alle de organene o.l. som nevnes i ny kommunelov § 7-2 første ledd, relevante for Longyearbyen lokalstyre.
Reglene om hastevedtak videreføres gjennom forslaget til § 37 første ledd, jf. kommuneloven § 11-8.
Bestemmelser om ungdomsråd gjøres gjeldende for Longyearbyen lokalstyre gjennom § 5-12 tredje til femte ledd. Den nye § 36 b, som er vedtatt, men ikke satt i kraft, oppheves.
Til § 36 c
Bestemmelsen tilsvarer ny kommunelov § 7-3, men har fått en egen utforming her. De samme hensynene som begrunner utelukkelse av fylkesmannen mv. ved valg, gjelder også for sysselmannen. På denne bakgrunnen, samt at stillingsbenevnelsene som brukes i kommunene ikke samsvarer med dem som brukes i Longyearbyen lokalstyre, gis det en egen bestemmelse om hvem som er utelukket fra valg til folkevalgte organer.
Til § 37
Se punkt 3.12 og 3.13.
Det lovfestes med dette tilsvarende saksbehandlingsregler for Longyearbyen lokalstyre som for kommunene. Bestemmelsene som gjøres gjeldende gjennom forslaget til § 37 gjelder blant annet regler for møte, innkalling og saksliste, møteoffentlighet og hastesaker. Forskriftshjemmelen for egne saksbehandlingsregler oppheves da reglene om saksbehandling i folkevalgte organer gjøres gjeldende fullt ut gjennom henvisningsbestemmelser. Det vises for øvrig til merknadene til de relevante paragrafene i ny kommunelov.
Til § 38
Paragraf 38 foreslås opphevet da reglene om folkevalgtes rettigheter og plikter er gitt i § 36 a ved henvisning til kommunelovens regler om dette.
Til § 39
Se punkt 3.6.4 og 3.6.5.
Paragraf 39 er endret ved at kommunelovens bestemmelser om administrasjonen gis tilsvarende anvendelse for Longyearbyen lokalstyre. Oppgavene til Longyearbyen lokalstyres administrasjonssjef fremgår av ny kommunelov § 13-1 andre til syvende ledd.
Til § 39 a
Paragraf 39 a oppheves da reglene om åremål videreføres i forslaget til ny kommunelov § 13-2, som er foreslått å gjelde for Longyearbyen lokalstyre gjennom § 39.
Til § 40
Se punkt 3.15.
Første ledd første punktum innebærer at kommuneloven kapittel 14 gjelder tilsvarende for Longyearbyen lokalstyre.
«Tilsvarende anvendelse» innebærer at kommunelovens regler skal gjelde på samme måte for Longyearbyen lokalstyre som for kommunene.
Kommunelovens bestemmelser om økonomiforvaltning gjøres i hovedsak gjeldende for Longyearbyen lokalstyre. Enkelte av de foreslåtte bestemmelsene som det henvises til er nye, og disse kommenteres nærmere nedenfor. For øvrig vises det til merknadene til de enkelte bestemmelsene i Prop. 46 L (2017–2018).
Paragraf 14-6 første ledd bokstav d er ny og stadfester en plikt til å utarbeide et samlet årsregnskap for kommunen som juridisk enhet. Femte ledd slår fast at regnskapsopplysninger skal bokføres mv. i samsvar med bokføringsloven §§ 3 til 14. Bokføringsloven gjelder ikke for Svalbard, men det legges til grunn at Longyearbyen lokalstyre skal følge de prinsippene for bokføring som fremgår av de nevnte bestemmelsene.
Ny kommunelov § 14-8 gjelder for interkommunale politiske råd og oppgavefellesskap, og er ikke aktuell for Longyearbyen lokalstyre.
Paragraf 14-13 andre ledd er ny. Den pålegger kommunene å iverksette tiltak dersom det avdekkes avvik fra finansreglementet. Paragraf 14-13 femte ledd slår fast at dersom kommunens avtalepart forsto eller burde ha forstått at en avtale innebærer vesentlig finansiell risiko, og dermed er i strid med § 14-1 tredje ledd, vil avtalen være ugyldig.
Paragraf 14-14 fjerde og femte ledd er også nye. Bestemmelsene stiller krav om at kommunene dokumenterer overfor avtaleparten at de i bestemmelsene opplistede vilkår er gyldige.
Paragraf 14-15 andre ledd er ny og gir adgang til å ta opp lån på visse betingelser for å finansiere kjøp av alle aksjene i eiendomsselskap som eies av kommunen.
Paragraf 14-16 første og andre ledd er ny. Bestemmelsen gir adgang til i visse tilfeller å ta opp lån til investeringer som lokalstyret ikke eier selv. Blant annet vil Longyearbyen lokalstyre kunne ta opp lån for å finansiere tilskudd til investeringer i varige driftsmidler som eies av en annen kommune eller staten. Videre kan Longyearbyen lokalstyre ta opp lån for å finansiere tilskudd til investeringer i varige driftsmidler som eies av et selskap der Longyearbyen lokalstyre har bestemmende innflytelse. Det gis også adgang til å ta opp lån for å finansiere tilskudd til investeringer i endringer på varige driftsmidler som eies av andre enn Longyearbyen lokalstyre, hvis endringen er nødvendig for å gjennomføre en investering i et varig driftsmiddel som Longyearbyen lokalstyre eier selv.
Paragraf 14-17 første ledd bokstav c er ny og innebærer at det ikke kan tas opp lån til videre utlån hvis utlånet innebærer vesentlig økonomisk risiko for Longyearbyen lokalstyre. For kommunene er det gjort unntak fra den begrensningen for lån til boligsosiale formål, jf. andre punktum. For Longyearbyen lokalstyre foreslås et unntak fra dette unntaket. På grunn av de særlige forholdene på Svalbard er det ikke aktuelt med lån til boligsosiale formål, og det er derfor ikke riktig med en slik unntaksregel. Andre ledd begrenser hvordan mottatte avdrag på utlån som er finansiert med låneopptak etter første ledd, kan brukes i budsjettet. Adgangen til å bruke mottatte avdrag til nye utlån er ny.
Paragraf 14-19 første ledd er nytt. Longyearbyen lokalstyre kan ikke stille kausjon eller annen økonomisk garanti hvis dette innebærer vesentlig økonomisk risiko for Longyearbyen lokalstyre.
Paragraf 14-21 gjelder overdragelse av krav på skatter og avgifter, og vil gjelde for de avgifter Longyearbyen lokalstyre kan kreve inn.
Paragraf 14-22 gjelder motregning ved skyldig skatt, avgift og gebyrer. Longyearbyen lokalstyre har ikke beskatningsmyndighet, men bestemmelsen vil gjelde for de gebyrer Longyearbyen lokalstyre kan kreve inn.
Første ledd andre punktum er ment som en presisering av at de nevnte dokumentene skal sendes til Justis- og beredskapsdepartementet til orientering. Dette er en ren videreføring av gjeldende rett.
Andre ledd er ny og innebærer at rapportering til staten (KOSTRA) skal gjelde for Longyearbyen lokalstyre. I dag er det gjort unntak for plikt til slik rapportering i Svalbardloven, men dette gjøres faktisk i dag og bestemmelsene bør gjøres gjeldende.
Til § 41
Se punktene 3.8, 3.15, 3.17, 3.18, 3.19, 3.20, 3.21 og 3.22.
Bokstav a viderefører adgangen til at deler av Longyearbyen lokalstyres virksomhet kan opprettes som kommunalt foretak. Nærmere regler fremgår av ny kommunelov kapittel 9. Dagens bestemmelser videreføres i stor grad.
Bokstav b innebærer at Longyearbyen lokalstyre må følge kommunelovens regler om beregning av selvkost. Longyearbyen lokalstyre kan kreve inn gebyrer for tjenester knyttet til infrastruktur som ikke ivaretas av staten. Dette videreføres i Svalbardloven § 30. I likhet med ny kommunelov kapittel 15 gjelder beregningsreglene bare så langt det ikke er gitt regler for beregning av selvkost i annen lov. Det vises for øvrig til merknadene til ny kommunelov § 15-1.
Ny kommunelov § 9-5 andre ledd om at medlemmer og varamedlemmer av kommunestyret ikke kan velges til styremedlem i foretaket, er ny. Dette gjelder også for kommunedirektøren, jf. ny kommunelov §§ 7-3, jf. 7-2. Ny er også § 9-14 om rapportering til styret i foretaket om internkontroll og statlig tilsyn.
Bokstav c innebærer at kommuneloven kapittel 21 om representasjon av begge kjønn i styret i aksjeselskaper også gjelder for Longyearbyen lokalstyre dersom det blir aktuelt å opprette slike selskaper. Bestemmelsen er ny for Longyearbyen lokalstyre.
Bokstavene d, e, f og g innebærer at kommunelovens regler om kontrollansvar og kontrollutvalg, revisjon og internkontroll fortsatt skal gjelde for Longyearbyen lokalstyre. Den nye kommuneloven viderefører i stor grad dagens rettstilstand med enkelte nye regler. For eksempel kan ikke kontrollutvalgets leder tilhøre samme parti som ordføreren (lokalstyreleder), jf. ny kommunelov § 23-1 andre ledd. Personer som har sentrale stillinger eller verv i kommunale selskaper, kan ikke sitte i kontrollutvalget, jf. ny kommunelov § 23-1 tredje ledd bokstav g.
Bokstav h innebærer at kommuneloven kapittel 26 om eierstyring også gjelder for Longyearbyen lokalstyre dersom det blir aktuelt å legge ut virksomhet til eksterne aktører. Bestemmelsen er ny.
Bokstav i innebærer at kommunelovens regler om lovlighetskontroll fortsatt skal gjelde for Longyearbyen lokalstyre. Det er Justis- og beredskapsdepartementet som skal foreta lovlighetskontrollen med Longyearbyen lokalstyre.
Bokstav j innebærer at kommuneloven kapittel 28 om statlig kontroll med kommuner og fylkeskommuner med økonomisk ubalanse (ROBEK) også gjelder for Longyearbyen lokalstyre dersom en slik situasjon skulle oppstå.
Bokstav k innebærer at kommuneloven kapittel 29 om utlegg og konkurs også gjelder for Longyearbyen lokalstyre dersom det skulle bli aktuelt.
Bokstav l innebærer at kommuneloven kapittel 30 om statlig tilsyn også regulerer hvordan tilsynet med Longyearbyen lokalstyre skal skje. Den enkelte lov det skal føres tilsyn med, må gi konkret hjemmel for at det skal kunne føres tilsyn.
Til §§ 42–44
Paragrafene foreslås opphevet fordi innholdet nå er samlet ett sted, i § 41.
Til § 44 a
Se punkt 3.5.
Paragrafen foreslås opphevet. Det foreslås ikke bestemmelser om innbyggerdeltakelse i Svalbardloven. Longyearbyen lokalstyre skal fungere innenfor rammen av norsk svalbardpolitikk, og det er et sterkere behov for statlig kontroll med aktiviteten i Longyearbyen.