Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 53 L (2018–2019)

Endringer i straffeprosessloven mv. (ankesiling m.m.)

Til innholdsfortegnelse

4 Frist for støtteskriv til anke over dom

4.1 Gjeldende rett

Fristen for å anke over dom er normalt to uker, jf. straffeprosessloven § 310. Siktedes anke fremsettes for domstolen som avsa dommen eller for påtalemyndigheten, eventuelt for et fengsel der siktede er innsatt, jf. § 312 første ledd. Når påtalemyndigheten anker, avbrytes fristen når anken avgis til forkynning for siktede, jf. § 312 fjerde ledd. Selv om siktedes anke er fremsatt for retten eller fengselet, blir anken i første omgang oversendt påtalemyndigheten, jf. § 312 tredje ledd. Enten det er tale om anke fra siktede eller påtalemyndigheten, skal påtalemyndigheten uten opphold sende ankeerklæringen og de øvrige saksdokumenter til ankedomstolen, jf. § 316.

Regler om hva ankeerklæringen og bør inneholde fremgår av § 314. Minstekravet er at anken angir hvilken dom som ankes, hvilke deler av dommen anken gjelder og hvilke ankegrunner som gjøres gjeldende. Dersom anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, kreves det ikke at det konkretiseres hvilke feil som underinstansen har gjort.

I praksis blir det til anken ofte ettersendt et såkalt støtteskriv, som inneholder anførsler, argumentasjon og annen informasjon utover det som følger av lovens minstekrav. Siden siktede kan inngi anke på egen hånd allerede ved forkynnelsen av dommen, vil det ofte være nødvendig at forsvarer i ettertid gir en mer utfyllende begrunnelse for anken. Dette gjelder særlig hvis anken er gjenstand for siling, idet siktede da ikke kan påregne at anken henvises til ordinær ankebehandling. Noen ganger er det også behov for mer tid til å begrunne anken, noe som ivaretas ved at det i en viss utstrekning er en åpning for å inngi støtteskriv etter ankefristens utløp. Bestemmelser om støtteskriv finnes ikke i straffeprosessloven.

Det er ikke uvanlig at den fristen som påtalemyndigheten setter for å inngi støtteskriv til anken, ikke blir overholdt. Tidligere førte dette ofte til at påtalemyndigheten oversendte saken til ankedomstolen uten at støtteskriv var vedlagt, hvorpå ankedomstolen satte en ny frist. I Rt. 2014 side 82 ble det imidlertid uttalt at lagmannsretten ikke hadde begått en saksbehandlingsfeil når den hadde nektet anken fremmet uten å etterlyse støtteskriv fra forsvarer. Høyesteretts ankeutvalg bemerket at når lagmannsretten så at påtalemyndigheten hadde satt frist for støtteskriv, måtte retten kunne bygge på at forsvarer rettet seg etter denne, eller eventuelt tok kontakt for å få utsatt fristen.

Høyesterett har i brev 25. mai 2016 til Riksadvokaten, Advokatforeningen og de faste forsvarerne ved Høyesterett anmodet om at påtalemyndigheten setter en utvetydig frist for innsendelse av støtteskriv, og avventer oversendelse av saken til støtteskriv er mottatt eller fristen er utløpt. Det opplyses i brevet om at Høyesterett fremover vil praktisere påtalemyndighetens frister. Dersom det ikke foreligger støtteskriv ved oversendelsen, vil Høyesteretts ankeutvalg ta saken under behandling uten at det kan påregnes at det vil bli satt ny frist.

Riksadvokaten har i brev 15. juni 2016 til samtlige statsadvokatembeter og Økokrim gitt et direktiv om at påtalemyndigheten skal sette en kort frist, fastsatt til en bestemt dato, for forsvarer til å inngi støtteskriv. Fristen bør normalt ikke overstige 14 dager. Forsvarer skal gjøres oppmerksom på at saken vil bli oversendt ankedomstolen når fristen er utløpt, og at man ikke kan påregne at ankedomstolen vil sette en ny frist. Videre bes forsvarer gi beskjed straks dersom støtteskriv ikke vil bli sendt. Enkelte ytterligere presiseringer er inntatt i Riksadvokatens brev 30. september 2016. Det pekes blant annet på at forespørsler om utsettelse av fristen avgjøres av påtalemyndigheten og ikke skal legges frem for domstolene, og at slike forespørsler normalt skal innvilges.

Det er sikker rett at ankeinstansen etter omstendighetene kan nekte en anke fremmet etter § 321 til tross for at forsvarer ikke har innsendt støtteskriv som argumenterer for anken, jf. Rt. 2014 side 799 avsnitt 17 og Rt. 2015 side 334 avsnitt 61–64. På dette punkt gjelder det et unntak fra prinsippet om at forsvarers prosessuelle forsømmelse ikke skal komme siktede til skade. Det beror på en konkret vurdering om det kan treffes beslutning om ankenektelse uten å avvente et bebudet støtteskriv, jf. Rt. 2006 side 1115 avsnitt 15.

Forholdet stiller seg annerledes dersom anken ikke tilfredsstiller kravene etter § 314 første ledd. En mangelfull anke skal avvises i henhold til § 319 første ledd. Lovens ordning er imidlertid at ankedomstolen skal søke uforsettlige feil avhjulpet, om nødvendig ved å sette en kort frist til å rette ankeerklæringen, jf. § 319 annet ledd. Det er stadfestet i rettspraksis at dette også gjelder der forsvarer har forsømt seg ved å la være å inngi støtteskriv som ville reparert den mangelfulle anken, jf. Rt. 2015 side 334 avsnitt 56–58 og Rt. 2006 side 1115 avsnitt 14. På dette punkt gjelder altså prinsippet om at siktede ikke skal være skadelidende for forsvarerens prosessuelle forsømmelse fullt ut.

Dersom det påberopes en ny ankegrunn i støtteskrivet, anses dette som en ny anke som må være fremsatt innen utløpet av ankefristen, jf. HR-2015-820-U. Etter straffeprosessloven § 318 skal den nye anken i slike tilfeller avvises, med mindre oversittelsen ikke bør legges den ankende part til last.

4.2 Forslaget i NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov

I NOU 2016: 24 punkt 20.4.2.1 side 442 foreslår Straffeprosessutvalget å regulere ordningen med støtteskriv i ny straffeprosesslov. I lovutkastet § 37-4 fjerde ledd er det angitt at støtteskriv til anken «skal inngis innen 1 uke».

Formålet med reguleringen er ifølge utvalget å hindre uthuling av ankefristen og sikre en ensartet praksis. Utvalget går ikke inn for at partene skal pålegges å inngi støtteskriv, men at det i alminnelighet skal gjelde en frist på én uke. Anken skal ikke bortfalle om fristen oversittes, men retten kan gå videre i saksbehandlingen uten at dette i seg selv vil være en saksbehandlingsfeil.

I spesialmerknadene til lovutkastet § 37-4 fjerde ledd (side 650) uttales følgende:

«For å sikre effektiv behandling av saken og ensartet praksis er det i fjerde ledd angitt en absolutt frist for å inngi støtteskriv til anke. Bestemmelsen gir ikke plikt til å inngi støtteskriv. Fristen må ses i sammenheng med at påtalemyndigheten også vil kunne varsle motparten om når saken vil bli oversendt retten, noe som i praksis vil fungere som en frist til å inngi støtteskriv innen oversendelsen. Fristen løper fra domfeltes kunnskap om at det er satt frist, se Rt-2015-334. Det vises til drøftelsen i punkt 20.4.2.1»

Etter lovutkastet gjelder den lovbestemte fristen for både påtalemyndigheten og domfelte. Utvalget foreslår at anke og støtteskriv skal inngis til den domstol som har truffet avgjørelsen, jf. NOU 2016: 24 punkt 20.4.2.2 side 442 og lovutkastet § 37-6 annet ledd. Etter lovutkastet § 37-9 skal domstolen utføre visse forberedende oppgaver før ankeerklæringen sendes til ankedomstolen.

4.3 Høringsinstansenes syn

Agder lagmannsrett, Borgarting lagmannsrett, Dommerforeningen, Domstoladministrasjonen, Eidsivating lagmannsrett, Frostating lagmannsrett, Gulating lagmannsrett, Hordaland statsadvokatembeter, Nordland statsadvokatembeter, Oslo statsadvokatembeter, Riksadvokaten, Statsadvokatenes forening, Trøndelag statsadvokatembeter og Økokrim støtter en lovfesting av frist for å inngi støtteskriv.

Hordaland statsadvokatembeter mener det er nødvendig med en kort frist for å stoppe og reversere utviklingen med uthuling av ankefristen. Høringsinstansen uttaler:

«I dag opplever vi ofte anker på én linje innen fristen, med henvisning til at det kommer støtteskriv senere. Fra og med våren 2016 har påtalemyndigheten i samsvar med føringer fra Høyesterett satt frist for støtteskriv som praktiseres strengt, og det har fungert godt. Det er likevel hensiktsmessig å innta dette i loven. I noen saker vil 1 ukes frist være noe kort, men det antas at det vil være rom for å gjøre unntak i de spesielt store og krevende saker, eller av andre særlige grunner på en av partenes side.»

Borgarting lagmannsrett uttaler at det er en svakhet ved dagens system at frister for støtteskriv ikke overholdes. Dette forsinker saksbehandlingen og skaper merarbeid og uklarhet knyttet til hva som skal til for at domstolen kan ta saken opp til behandling uten å avvente støtteskriv. Om fristens lengde uttaler høringsinstansen:

«Lagmannsretten foreslår at denne bestemmelsen av pedagogiske årsaker endres ved at det tilføyes «med mindre retten fastsetter en lengre frist», jf. den tilsvarende formuleringen i tredje ledd av den samme bestemmelsen. I store og kompliserte straffesaker er det hensiktsmessig at retten gir en lengre frist for støtteskriv, og dette bør tydeliggjøres i loven. Selv om fristen for støtteskriv har utløpt, vil retten dessuten selvsagt kunne velge å avvente saksbehandlingen i påvente av et forsinket støtteskriv dersom dette etter rettens vurdering er hensiktsmessig.»

Advokatforeningen, Dommerforeningen, Gulating lagmannsrett, Oslo statsadvokatembeter og Riksadvokaten mener likeledes at det bør være rom for å sette en forlenget frist i mer komplekse saker. Advokatforeningen uttaler blant annet:

«Dernest er det i mange saker behov for langt mer enn én uke til å skrive et fullverdig støtteskriv. I komplekse saker kan slike støtteskriv komme opp i over 100 sider med komplekse noteverk og innholdsfortegnelser. Det tar naturlig nok mange uker å utarbeide. En absolutt regel om en ukes frist for støtteskriv er derfor uakseptabel.»

Riksadvokaten mener merknadene til bestemmelsen i lovutkastet § 37-4 fjerde ledd gjør det noe uklart fra hvilket tidspunkt utvalget mener fristen begynner å løpe:

«En legger til grunn at fristen skal løpe fra inngivelse av anken, men uttalelser i spesialmotivene (s. 650 høyre spalte nederst) gjør det noe uklart om utvalget har tenkt at det skal settes en frist i hver enkelt sak. (I og med at utvalget foreslår at anken skal fremsettes for domstolen, er det også uklart hva som menes med at «påtalemyndigheten vil kunne varsle motparten om når saken vil bli oversendt retten …»)»

Oslo statsadvokatembeter mener også at det må klarlegges nærmere når fristen for å fremsette støtteskriv skal regnes fra. Høringsinstansen bemerker at en frist på én uke fra inngivelse av anke innebærer at den som anker en dom på stedet ved forkynnelsen, vil få en frist for å inngi støtteskriv før ankefristens opprinnelige utløp. Den som inngir anke på ankefristens siste dag, vil derimot få en frist for å begrunne anken på tre uker fra forkynnelse.

Agder lagmannsrett støtter forslaget om å lovfeste frist for støtteskriv, men mener regelen passer best for anke over dommer. Høringsinstansen peker på at en frist på én uke vil være for lang hvis det for eksempel er tale om anke over en avgjørelse om fengsling.

Riksadvokaten og Oslo statsadvokatembeter mener lovfestet frist for inngivelse av støtteskriv er et forslag som bør kunne implementeres i gjeldende straffeprosesslov.

Høyesterett uttaler at de har svært god erfaring med ordningen med å forholde seg til påtalemyndighetens frister, og ta saken til behandling uten at det kan påregnes ny frist for å inngi støtteskriv dersom det ikke er innkommet innen fristen. Dersom alle anker skal inngis til den rett som har avsagt avgjørelsen, støtter imidlertid ikke høringsinstansen at det innføres en lovbestemt frist for å inngi støtteskriv:

«Dersom samtlige anker i fremtiden skal fremsettes for den domstolen som har avsagt dommen, får den ansvaret for saksforberedelsen før anken oversendes ankedomstolen. Det er da ikke behov for noen bestemmelse tilsvarende forslaget i § 37-4 fjerde ledd. I stedet bør det i den paragrafen som følger opp lovutkastet § 37-9, fastsettes at vedkommende domstol skal sette frist til en bestemt dato for å inngi et eventuelt støtteskriv. Denne regelen bør gjelde uavhengig av om det er tingretten eller lagmannsretten som har avsagt dommen.»

4.4 Departementets vurdering

Departementet mener at det i gjeldende straffeprosesslov bør inntas en lovbestemt frist for å inngi støtteskriv til anke over dom. Det antas at en slik bestemmelse vil virke disiplinerende og bidra til en mer effektiv prosess. Med dagens ordning vil det erfaringsmessig kunne gå noe tid fra siktede har fremsatt en anke til påtalemyndigheten har fastsatt en frist. Denne forsinkelsen vil man unngå hvis fristen følger direkte av straffeprosessloven.

Det er ikke påvist noe praktisk behov for å lovfeste en frist for støtteskriv som gjelder for påtalemyndigheten. En lovbestemt frist for påtalemyndighetens vedkommende ville også passet mindre godt med gjeldende ankeregelverk, se punkt 4.1. Departementet vil ikke på nåværende tidspunkt følge opp utvalgets forslag om at anker alltid skal inngis til den domstol som har truffet avgjørelsen. Det foreslås derfor at fristen kun skal gjelde for siktede. Videre foreslås det at støtteskrivet skal settes frem for påtalemyndigheten.

Et spørsmål er hva som bør være den lovbestemte fristens utgangspunkt. Det kan her tenkes ulike alternativer. En mulighet er at fristen regnes fra den dag anken fremsettes. Et annet alternativ er at fristen regnes fra utløpet av den opprinnelige ankefristen. En tredje mulighet er at det settes en frist på for eksempel én uke som regnes fra den dag anke ble inngitt, men slik at støtteskrivet anses som rettidig hvis det sendes før utløpet av den opprinnelige ankefristen.

Departementet mener at det bør gis en enkel og presis fristregel. Det tredje alternativet er derfor mindre aktuelt. Etter departementets oppfatning er det rimelig å knytte fristens utgangspunkt til fremsettelsen av anken. En frist for støtteskriv som regnes fra utløpet av den opprinnelige ankefristen, vil etter omstendighetene fort kunne bli enten i knappeste laget eller unødig lang. Det er også en fordel at lovforslaget i minst mulig grad innebærer et brudd med den praksis som er beskrevet i punkt 4.1.

Departementet foreslår at den lovbestemte fristen settes til to uker regnet fra inngivelsen av anken. En slik regel vil være enkel å praktisere og forhindrer unødig uklarhet. Departementet mener en frist på én uke vil være for knapp i mange saker og går derfor ikke inn for dette. Siden det vil kunne være behov for en lengre frist enn to uker i større og mer komplekse saker, foreslås det at påtalemyndigheten eller retten skal ha adgang til å sette en lengre frist.

Til toppen
Til dokumentets forside