Prop. 67 L (2017–2018)

Endringer i barnehageloven mv. (minimumsnorm for grunnbemanning, plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO mv.)

Til innholdsfortegnelse

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7.1 Minimumsnorm for grunnbemanning

Statistikken for 2016 viser at det foreslåtte kravet om én voksen per tre barn under tre år og én voksen per seks barn over tre år, i gjennomsnitt er noe overoppfylt i de kommunale barnehagene. Den foreslåtte bemanningsnormen er dermed i gjennomsnitt oppfylt og finansiert i kommunale barnehager.

I private barnehager var det i 2016 i gjennomsnitt 6,17 barn per årsverk i grunnbemanningen (korrigert for alder og oppholdstid). Det vil si at det er litt flere barn per voksen i de private enn i de kommunale barnehagene, og at den foreslåtte bemanningsnormen ikke er oppfylt i de private barnehagene per 2016. Fra 1. januar 2016 har de private barnehagene krav på driftstilskudd som tilsvarer kommunens driftsutgifter i kommunale barnehager, jf. forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager § 3. De private barnehagene får dermed driftstilskudd som tilsier at de kan ha en bemanning på tilsvarende nivå som de kommunale barnehagene, uten at det krever økt finansiering fra staten.

Kommuner og barnehager som har en grunnbemanning som er lavere enn den foreslåtte bemanningsnormen, vil få økte utgifter ved innføringen av det nye normkravet. I budsjettforliket for statsbudsjettet for 2017 ble bevilget 172,2 mill. kroner til et øremerket tilskudd til flere barnehagelærere. I statsbudsjettet for 2018 er bevilgningen økt til totalt 424 mill. kroner for å dekke helårseffekten av tiltaket. Barnehagene finansieres i all hovedsak gjennom kommunerammen. Tilskuddet til flere barnehagelærere ble derfor i revidert nasjonalbudsjett for 2017 overført til rammetilskuddet til kommunene for å kompensere kommunene for skjerpingen av pedagognormen. Videre har departementet fastsatt en overgangsordning i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager som sikrer at de private barnehagene får kompensert økte utgifter som følge av en skjerpet pedagognorm, samtidig som kommunene. Kommuner og barnehager som allerede oppfyller den skjerpede pedagognormen, men som ikke oppfyller bemanningsnormen, kan benytte disse midlene til å oppfylle bemanningsnormen. Samlet sett legger departementet derfor til grunn at bemanningsnormen kan innføres uten at det krever økte statlige overføringer.

Kommunens vedtak etter søknad om dispensasjon regnes som et enkeltvedtak. Etter forvaltningsloven § 28 kan enkeltvedtak påklages. Departementet foreslår at fylkesmannen er klageinstans for vedtak om dispensasjon, da dette harmonerer med de øvrige reglene i barnehageloven og tilhørende forskrifter. Etter departementets vurdering vil forslaget om at fylkesmannen er klageinstans for vedtak om dispensasjon, ikke medføre noen nevneverdig tilleggsbelastning for fylkesmennene. Departementet vil vise til at stillinger som kan regnes med i bemanningsnormen ikke har formelle kompetansekrav. Det vil derfor trolig oppstå få tilfeller der det ikke lar seg gjøre å rekruttere tilstrekkelig personale til å oppfylle bemanningsnormen. Dette underbygges også av at flere høringsinstanser uttaler at det ikke er behov for en dispensasjonsadgang, jf. punktene 3.4.6 og 3.5.6. Departementet legger derfor til grunn at det vil være få dispensasjonssaker og få klagesaker.

Departementet vil også vise til at fylkesmannen i dag er klageinstans for vedtak om dispensasjon fra pedagognormen og fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder, jf. forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager § 4, jf. §§ 2 og 3. Det har vært en nedgang i antall dispensasjoner fra disse kravene de siste årene. Departementet har ikke vurdert det som hensiktsmessig å trekke midler ut av rammen til embetene som følge av dette. Etter en samlet vurdering legger departementet derfor til grunn at forslaget om at fylkesmannen er klageinstans for vedtak om dispensasjon fra bemanningsnormen, ikke er en oppgave som embetene skal kompenseres for.

7.2 Plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO

Forslaget om å innføre en gjensidig plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole, innebærer en ny lovpålagt plikt for barnehageeiere og skoleeiere. De fleste barnehage- og skoleeiere har imidlertid allerede rutiner for barnas overgang fra barnehage til skole.

Departementet foreslår at skoleeier, som en del av å ha hovedansvaret for samarbeidet, skal utarbeide en plan for barnas overgang. For kommuner vil dette innebære at det lages en plan som omfatter overgangen til skole og SFO for alle barnehagebarn i kommunen. Mange kommuner utarbeider allerede en slik plan. Tydeliggjøringen av hva som skal være formålet med planen vil imidlertid kunne medføre økonomiske og administrative konsekvenser for skoleeier, da skoleeier må arbeide mer systematisk og målrettet i planleggingsarbeidet. Blant annet vil kommunens involvering av barnehager i utarbeidelsen av en slik plan, kunne medføre økt administrasjon. For friskoler vil kravet om at skoleeier skal ha hovedansvaret for samarbeidet og utarbeide en plan, bare omfatte barna som skal starte på den konkrete skolen. Friskolene får derfor ikke et tilsvarende krav til involvering av alle kommunens barnehager når de skal utarbeide planen. Det kreves heller ikke at SFO omfattes i overgangsordningen til friskolene.

Departementet anslår på skjønnsmessig grunnlag at forslaget medfører økte kostnader for kommunene på om lag 20 mill. kroner. Midlene vil tildeles den enkelte kommune gjennom rammetilskuddet.

7.3 Krav om norskferdigheter for styrer og pedagogisk leder

Det framgår av gjeldende forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for styrer og pedagogisk leder i barnehage fra annen stat § 4 fjerde ledd, at en forutsetning for godkjenning er at personen har «tilfredsstillende kunnskaper, ferdigheter og innsikt i norsk språk og i norske samfunnsforhold og barnehageforhold». Utdanningsdirektoratet har i praktiseringen av dette kravet lagt til grunn at søkeren må dokumentere norskferdigheter som tilsvarer nivå B2. Fram til yrkeskvalifikasjonsloven trådte i kraft 1. januar 2018, gjaldt dette kravet for alle personer med utenlandske yrkeskvalifikasjoner som ønsker å utøve yrket som styrer eller pedagogisk leder i Norge. Midlene for at disse personene skal kunne avlegge en norskprøve som oppfyller det lovfestede kravet om norskferdigheter er dermed allerede på plass.

Departementets forslag innebærer at Utdanningsdirektoratet ikke lenger vil utføre språkkontroll i forbindelse med godkjenningen av yrkeskvalifikasjonene. I stedet vil barnehageeier få i oppgave å påse at personen oppfyller kravet om norskferdigheter i forbindelse med ansettelsen i barnehagen. Barnehageeier har også i dag et ansvar for å sikre at den totale bemanningen i barnehagen har tilstrekkelige kvalifikasjoner til at barnehagen kan drives i samsvar med barnehageloven og rammeplanen. Dette innebærer blant annet at barnehageeier må foreta egne vurderinger av norskferdighetene til styrer og pedagogisk leder. Ettersom barnehageeier allerede i dag må foreta slike vurderinger, legger departementet til grunn at kravet om norskferdigheter for å bli ansatt som styrer eller pedagogisk leder, ikke vil få økonomiske eller administrative konsekvenser for barnehageeier.

Kravet om norskferdigheter for å få yrkeskvalifikasjoner som styrer eller pedagogisk leder godkjent i Norge, gjelder fortsatt for personer som ikke er omfattet av yrkeskvalifikasjonsloven, jf. forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for styrer og pedagogisk leder i barnehage fra annen stat § 4 fjerde ledd, jf. § 1 andre ledd. Det framgår av forskriften § 12 andre ledd at en søker som ikke får godkjent yrkeskvalifikasjoner som styrer eller pedagogisk leder etter reglene i forskriften, likevel kan arbeide som styrer eller pedagogisk leder dersom kommunen gir dispensasjon fra utdanningskravet. Det betyr at søkere som ikke oppfyller gjeldende språkkrav, og som derfor ikke får yrkeskvalifikasjoner som styrer eller pedagogisk leder godkjent, likevel kan bli ansatt som styrer eller pedagogisk leder hvis vilkårene for å få dispensasjon fra utdanningskravet er oppfylt. Departementets forslag om å forskriftsfeste at kommunen kan gi dispensasjon fra kravet om norskferdigheter, er kun en videreføring av gjeldende dispensasjonsadgang. Fylkesmannen er også i dag klageinstans for tilsvarende vedtak om dispensasjon. Samlet sett vurderer departementet derfor at forslaget om å forskriftsfeste en dispensasjonsadgang ikke vil få økonomiske eller administrative konsekvenser for kommunen eller fylkesmannen.

Departementet vil vise til at de høringsinstansene som har uttalt seg om de økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget, er enige i at forslaget ikke får økonomiske eller administrative konsekvenser.

7.4 Barnehagetilbud ved behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Forslaget er en presisering av gjeldende rett og det innføres ikke nye rettigheter. Bestemmelsen kan føre til økt oppmerksomhet og bevissthet om tilrettelegging av barnehagetilbudet til barn med behov for ASK og retten til spesialpedagogisk hjelp. Det kompenseres ikke for at en tydeliggjøring av allerede gjeldende regler medfører at flere får oppfylt sine rettigheter.

Forslaget vil derfor ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

Til forsiden