4 Elektronisk stiftelse og registrering av selskaper

4.1 Gjeldende rett

Elektronisk stiftelse og registrering

I norsk rett går det et skille mellom det å stifte et selskap og det å registrere det i Foretaksregisteret. I praksis er imidlertid stiftelse og registrering ofte tett knyttet sammen. I proposisjonen brukes «elektronisk registrering» om det som i realiteten er elektronisk innrapportering av opplysninger om selskaper til Foretaksregisteret ved innsending av førstegangsmelding.

For å stifte et aksjeselskap, skal det opprettes et stiftelsesdokument, jf. aksjeloven § 2-1 første ledd første punktum. Det følger av første ledd tredje punktum at stiftelsesdokumentet kan opprettes som et papirdokument eller gjennom Foretaksregisterets elektroniske løsning for stiftelse av aksjeselskap. Melding av selskapet til Foretaksregisteret må sendes innen tre måneder etter at stiftelsesdokumentet er signert, jf. aksjeloven § 2-18 første ledd. Dersom selskapet ikke er meldt til Foretaksregisteret innen tremånedersfristen, kan det ikke registreres, og forpliktelser etter stiftelsesdokumentet er ikke lenger bindende, jf. aksjeloven § 2-18 tredje ledd første og andre punktum.

Brønnøysundregistrene har utviklet en løsning for både å stifte og registrere aksjeselskaper elektronisk. Den elektroniske løsningen benytter en mal med fritekstfelt som fylles ut av innsender.

Allmennaksjeselskaper kan registreres i Foretaksregisteret elektronisk. Det kan også sendes inn endringsmeldinger om slike selskaper til Foretaksregisteret elektronisk. Det samme gjelder for NUF. Verken allmennaksjeselskaper eller NUF kan etter norsk rett stiftes elektronisk.

Foretaksregisterets elektroniske løsninger reguleres av flere bestemmelser i foretaksregisterloven og forskrifter til loven. Foretaksregisterloven § 4-1 fjerde ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift med regler som pålegger de registreringspliktige elektronisk innsending til registeret. Det er ikke fastsatt noen forskrift med hjemmel i foretaksregisterloven § 4-1 fjerde ledd. Etter foretaksregisterloven § 4-3 andre ledd kan det i forskrift gjøres unntak fra de alminnelige signeringskravene i loven for elektroniske meldinger. Forskrift 18. desember 1987 nr. 984 om registering av foretak (foretaksregisterforskriften) § 9 gir nærmere regler om signering av elektroniske meldinger.

Etter foretaksregisterloven § 10-6 kan Kongen «i forskrift gi nærmere regler om Foretaksregisterets elektroniske løsninger for stiftelse av foretak i den utstrekning loven gir adgang til elektronisk stiftelse». Det innebærer at adgangen for de ulike organisasjonsformene til å benytte seg av løsninger for elektronisk stiftelse, må fremgå av den relevante særloven. Slik hjemmel finnes i dag bare i aksjeloven § 2-1 første ledd tredje punktum.

Myndigheten etter foretaksregisterloven § 10-6 er delegert til Nærings- og fiskeridepartementet, jf. kongelig resolusjon 14. juni 2013 nr. 636. Det er ikke fastsatt slik forskrift.

Foretaksregisteret fører kontroll av innkomne meldinger, jf. foretaksregisterloven § 5-1. Det skal føres kontroll med om det som kommer inn til registrering i Foretaksregisteret, og grunnlaget for det, er i samsvar med lov og er blitt til i samsvar med lov.

Saksbehandlingsfrist for behandling av førstegangsmelding til Foretaksregisteret

Saksbehandlingstiden løper fra tidspunktet melding om registrering har kommet inn til Foretaksregisteret. Melding regnes ikke som kommet inn før den er signert og oppfyller kravene til innsending. Foretaksregisterloven fastsetter ikke saksbehandlingsfrister for behandling av førstegangsmeldinger. Frist for å behandle slike meldinger reguleres dermed av de alminnelige saksbehandlingsreglene i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). Forvaltningsloven § 11 a første ledd stiller krav om at forvaltningsorganet skal forberede og avgjøre saken «uten ugrunnet opphold».

Betaling og bekreftelse av aksjeinnskudd

Det følger av aksjeloven § 2-18 andre ledd at før selskapet meldes til registrering i Foretaksregisteret, skal aksjeinnskudd være ytet fullt ut. I meldingen til Foretaksregisteret skal det opplyses om at selskapet har mottatt aksjeinnskuddene. Dette skal bekreftes av revisor. Skal aksjeinnskuddene utelukkende gjøres opp i penger, kan bekreftelsen også gis av et finansforetak, en advokat eller en statsautorisert regnskapsfører. Tilsvarende krav til bekreftelse av aksjeinnskudd ved kapitalforhøyelse følger av aksjeloven § 10-9 andre ledd.

Med «finansforetak» menes et foretak som driver virksomhet som bank, kredittforetak, finansieringsforetak, forsikringsforetak, pensjonsforetak eller holdingforetak i finanskonsern, jf. finansforetaksloven § 1-3. Finansforetaksloven gjelder for virksomhet som drives i eller skal drives i Norge, og norske finansforetaks virksomhet i utlandet, jf. § 1-2. Loven gjelder også for utenlandske finansforetak som driver eller skal drive virksomhet gjennom filial her i riket, eller ved grensekryssende virksomhet i den utstrekning det følger av bestemmelsene i finansforetaksloven kapittel 5, jf. § 1-2.

Med «penger» etter aksjelovens bestemmelser menes norske kroner. Aksjeinnskudd i annen valuta enn norske kroner eller i en kombinasjon av norske kroner og utenlandsk valuta anses som tingsinnskudd, og må bekreftes av revisor.

Kravet til bekreftelse av aksjeinnskuddet gjelder uavhengig av innskuddets størrelse, og er fastsatt for å sikre at det som er opplyst innbetalt til selskapet som aksjeinnskudd, faktisk er det. Av foretaksregisterloven § 4-4 bokstav e følger det at bekreftelsen skal gis i et dokument som skal være vedlagt meldingen til Foretaksregisteret.

For å avgi en bekreftelse om innbetaling av aksjeinnskudd elektronisk (gjennom Altinn), kreves det av tekniske årsaker at den som avgir bekreftelsen har norsk organisasjonsnummer. Uten norsk organisasjonsnummer vil den som skal avgi bekreftelse om innbetalt aksjeinnskudd måtte gjøre dette i papirformat.

4.2 Direktivets krav

4.2.1 Elektronisk stiftelse og registrering

Digitaliseringsdirektivet artikkel 13g regulerer blant annet elektronisk stiftelse og registrering av selskaper, hvilke regler som skal fastsettes om elektronisk stiftelse og registrering, regler om tillatelser og konsesjoner, innbetaling av aksjeinnskudd, saksbehandlingstid, og regler om unntak fra helelektronisk stiftelse og registrering.

I digitaliseringsdirektivet brukes gjennomgående begrepet «formation». Dette begrepet er i artikkel 13a fjerde punkt definert som:

«‘formation’ means the whole process of establishing a company in accordance with national law, including the drawing up of the company’s instrument of constitution and all the necessary steps for the entry of the company in the register»

Etter artikkel 13g nr. 1 skal selskaper som omfattes av direktivet kunne stiftes og registreres elektronisk. Det følger av bestemmelsen at det ikke kan stilles krav om at den eller de som skal stifte eller registrere selskapet må møte opp fysisk hos registerfører eller andre steder i forbindelse med stiftelsen eller registreringen. Se likevel om unntaket i artikkel 13g nr. 8 nedenfor.

Det følger av artikkel 13g nr. 2 at medlemsstatene skal fastsette detaljerte regler om elektronisk stiftelse og registrering av selskaper, herunder regler for bruk av maler og andre dokumenter som er nødvendig for å stifte og registrere selskaper elektronisk. Se nærmere om direktivets krav til maler i punkt 4.2.2. Bestemmelsen fastsetter at elektronisk stiftelse og registrering skal kunne skje ved å sende inn dokumenter og informasjon i elektronisk form, herunder elektroniske kopier av dokumenter og informasjon som angitt i artikkel 16a nr. 4. Se nærmere om artikkel 16a nr. 4 i punkt 6.2.2.

Etter artikkel 13g nr. 3 skal medlemsstatene fastsette regler om elektronisk stiftelse og registrering for å utfylle hovedlinjene som trekkes opp i artikkel 13g nr. 2. Det skal som et minimum fastsettes regler om:

1. prosedyrer for å sikre at innsendere har nødvendig rettslig handleevne og myndighet til å representere selskapet

2. metodene for å verifisere innsenders identitet etter artikkel 13b. Artikkel 13b angir en plikt til å anerkjenne elektroniske identifikasjonsmidler i EØS

3. hvilke krav som gjelder for at innsendere skal bruke «tillitstjenester», som referert til i forordning (EU) nr. 910/2014

4. prosedyrer for å kontrollere lovligheten av selskapets formål, i den grad det er krav om slik kontroll i nasjonal rett

5. prosedyrer for å kontrollere lovligheten av selskapets foretaksnavn, i den grad det er krav om slik kontroll i nasjonal rett

6. prosedyrer for å verifisere oppnevning av tillitspersoner

Etter artikkel 13g nr. 4, jf. artikkel 13g nr. 2, kan medlemsstatene også fastsette regler om:

1. prosedyrer for å sikre lovligheten av selskapets stiftelsesdokument

2. konsekvenser av at noen er frakjent retten til å være tillitsperson

3. rollen til notarius publicus, person eller annet organ som er bemyndiget etter nasjonal rett til å håndtere alle sider ved den elektroniske stiftelsen av selskaper

4. at selskaper som foretar innbetaling av aksjeinnskudd ved tingsinnskudd ikke skal kunne stifte selskapet helelektronisk

Det følger av artikkel 13g nr. 5 at medlemsstatene ikke kan stille krav om at elektronisk stiftelse eller registrering av selskapet er betinget av krav om tillatelse eller konsesjon før selskapet er registrert, med mindre et slikt krav er nødvendig for forsvarlig tilsyn med visse aktiviteter.

Etter artikkel 13g nr. 6 skal betaling av aksjeinnskudd kunne skje elektronisk til en bankkonto i en bank som opererer i EU, dersom betalingen er et krav for å stifte eller registrere et selskap. Bevis for betalingen skal kunne sendes inn elektronisk.

Artikkel 13g nr. 7 stiller krav om en saksbehandlingsfrist på fem virkedager, dersom selskapet stiftes elektronisk av fysiske personer ved bruk av maler som nevnt i artikkel 13h. I andre tilfeller, er fristen ti virkedager. Fristen skal regnes fra det tidspunkt som kommer senest av:

1. datoen for gjennomføringen av alle formelle prosedyrer knyttet til stiftelsen, herunder at kompetent myndighet i medlemsstaten har mottatt all dokumentasjon og informasjon, eller

2. datoen for betaling av registreringsgebyr, betaling av aksjeinnskudd eller betaling av aksjeinnskudd ved tingsinnskudd

Dersom saksbehandlingsfristen ikke kan overholdes, skal innsender underrettes om årsaken til forsinkelsen.

Artikkel 13g nr. 8 åpner for at myndigheter eller andre personer eller organer som etter nasjonal rett behandler elektronisk stiftelse eller registrering i visse tilfeller kan kreve at innsenderen møter opp fysisk. Krav om fysisk oppmøte kan bare skje der offentlige interesser som er knyttet til å sikre oppfyllelse av regler om rettslig handleevne eller myndighet til å representere selskapet, rettferdiggjør dette. I slike tilfeller skal medlemsstatene sikre at fysisk oppmøte bare kan kreves etter en konkret vurdering i den enkelte saken, hvor det grunn til mistanke om manglende oppfyllelse av reglene om rettslig handleevne og representasjonsrett, jf. artikkel 13g nr. 3 bokstav a. Medlemsstatene skal sikre at andre steg av stiftelse og registrering av selskapet kan fullføres elektronisk.

4.2.2 Maler for elektronisk stiftelse og registrering

Etter artikkel 13h nr. 1 skal medlemsstatene tilgjengeliggjøre maler («templates») for å stifte og registrere selskaper som nevnt i vedlegg IIA, det vil si selskapsformer som tilsvarer aksjeselskaper. Begrepet «template» er definert i artikkel 13a sjette punkt:

«‘template’ means a model for the instrument of constitution of a company which is drawn up by Member States in compliance with national law and is used for the online formation of a company in accordance with Article 13g.»

Malene skal tilgjengeliggjøres på registreringsportaler eller nettsteder, som kan nås via Single Digital Gateway. Single Digital Gateway er en digital portal som skal gjøre det enklere å få tilgang til relevant informasjon om rettigheter, plikter og regler innenfor EØS. Dette inkluderer blant annet informasjon relatert til arbeid, reise, utdannelse, helsetjenester og forbrukerrettigheter.

Medlemsstatene kan også gjøre malene tilgjengelig for stiftelse og registrering av andre typer selskaper.

Malene skal kunne brukes som ledd i elektronisk stiftelse og registrering som nevnt i artikkel 13g, jf. artikkel 13h nr. 2.

Etter artikkel 13h nr. 4 skal innholdet i malene reguleres av nasjonal rett. Malene skal også være tilgjengelig på et offisielt EU-språk som er bredt anvendt i EU, jf. artikkel 13h nr. 3.

4.2.3 Krav til informasjon om stiftelse og registrering av selskaper

Artikkel 13f fastsetter at medlemsstatene skal sikre at brukervennlig og gratis informasjon om stiftelse og registrering av selskaper tilgjengeliggjøres på registreringsportaler eller nettsider. Informasjonen skal kunne nås via Single Digital Gateway, og den skal være tilgjengelig på et språk som forstås av et størst mulig antall av brukere på tvers av landegrensene.

Det skal minst gis informasjon om følgende temaer:

1. regler om stiftelse og registrering av selskaper, herunder elektroniske prosedyrer, samt krav som gjelder bruk av maler, identifikasjon av personer, språk og gjeldende gebyrsatser

2. regler om registering av filialer, herunder elektroniske prosedyrer og krav til registreringsdokumenter, identifikasjon av personer og språk

3. oversikt over regler for å bli medlem av selskapets administrative organ, ledelsesorgan eller tilsynsorgan, herunder regler om å frakjenne personer retten til å være tillitsperson, og om de myndigheter eller organer som er ansvarlig for å oppbevare informasjon om personer som er frakjent retten til å være tillitsperson

4. oversikt over regler knyttet til myndighet og ansvar for selskapets administrative organ, ledelsesorgan og tilsynsorgan, herunder myndigheten til å representere selskapet overfor tredjeparter

4.2.4 Elektronisk innsending av informasjon om selskaper

Etter artikkel 13j nr. 1 skal selskaper kunne sende inn og endre dokumenter og opplysninger elektronisk. Det følger av selskapsrettsdirektivet artikkel 14 hvilke opplysninger og dokumenter som omfattes av bestemmelsene i artikkel 13j. Saksbehandlingsfrister kan fastsettes av den enkelte medlemsstat.

Etter artikkel 13j nr. 2 skal medlemsstatene sikre at dokumenters opprinnelse og ekthet kan verifiseres elektronisk ved elektronisk innsending (autentisering av dokumenter).

Artikkel 13j nr. 3 fastsetter at medlemsstatene kan kreve at enkelte eller alle dokumenter og opplysninger som nevnt i selskapsrettsdirektivet artikkel 14, skal sendes inn elektronisk.

Det fremgår av artikkel 13j nr. 4 at artikkel 13g nr. 2 til nr. 5 gjelder tilsvarende for elektronisk innsending av dokumentasjon og informasjon. Se omtale av artikkel 13g nr. 2 til nr. 5 i punkt 4.2.1.

Det er åpnet for at medlemsstatene kan fortsette å tillate at annen type dokumentasjon enn den nevnt i artikkel 13j nr. 1, kan sendes inn på annen måte enn elektronisk, for eksempel i papirformat, jf. artikkel 13j nr. 5.

4.3 Forslaget i høringsnotatet

4.3.1 Elektronisk stiftelse og registrering

Adgang til elektronisk stiftelse og registrering

Det er etter norsk rett anledning til å stifte og registrere aksjeselskaper elektronisk. Dette følger av aksjeloven § 2-1 og foretaksregisterforskriften § 9. Departementet vurderte derfor at kravet i digitaliseringsdirektivet artikkel 13g nr. 1 om å tillate elektronisk stiftelse og registrering av selskaper som omfattes av direktivet, det vil si selskaper som tilsvarer norske aksjeselskaper, allerede er gjennomført i norsk rett.

Departementet foreslo likevel i høringsnotatet en justering i aksjeloven § 2-1. Endringsforslaget innebærer at elektroniske løsninger for stiftelse kan utvikles av andre aktører og godkjennes av registerfører til bruk ved elektronisk stiftelse. Formålet er å gi økt fleksibilitet for registerfører, samt gi Brønnøysundregistrene mulighet til å se på prioritering av sine ressurser og potensielt et større utvalg av mulige tekniske løsninger.

Digitaliseringsdirektivet er ikke til hinder for at det åpnes for elektronisk stiftelse av andre organisasjonsformer enn aksjeselskaper. Departementet vurderte i høringsnotatet at det på nåværende tidspunkt ikke er tilstrekkelig grunnlag for å lovfeste en rett til elektronisk stiftelse for andre organisasjonsformer enn aksjeselskaper. Departementet ba om innspill fra høringsinstansene om det praktiske behovet og ønsket for å kunne stifte andre organisasjonsformer enn aksjeselskaper ved bruk av elektroniske løsninger.

I høringsnotatet foreslo departementet en ny forskriftsbestemmelse i foretaksregisterloven § 10-6. Bestemmelsen åpner for å regulere elektronisk stiftelse av andre organisasjonsformer nærmere i forskrift, dersom det åpnes for elektronisk stiftelse i den enkelte foretaksloven. Ved behov vil det dermed kunne gis forskrift om dette for øvrige organisasjonsformer på et senere tidspunkt.

Regler om elektronisk stiftelse og registrering

Det fremgår av artikkel 13g nr. 3 bokstav a til f at medlemsstatene skal ha visse typer regler om elektronisk stiftelse og registering av selskaper.

Etter bokstav a omfatter dette regler om prosedyrer for å sikre at innsender har den nødvendige rettslig handleevne og har myndighet til å representere selskapet. Departementet vurderte at dette i det vesentlige allerede reguleres av foretaksregisterloven §§ 4-2 og 4-3 om hvem som har plikt til å gi melding til Foretaksregisteret etter § 4-1, og forskrift om registrering av foretak § 9 om hvem som kan signere elektronisk melding til Foretaksregisteret. Det ble også vist til at Foretaksregisteret ved kontroll av innkomne meldinger etter foretaksregisterloven § 5-1, i tillegg vil sjekke om innmeldte rolleinnehavere er ilagt konkurskarantene etter konkursloven § 142 og rettighetstap etter straffeloven § 56. Det står også i høringsnotatet på side 17 til 18:

«Kontroll av rettslig handleevne og myndighet til å representere selskaper for utenlandske personer uten norsk fødselsnummer eller d-nummer må skje ved kommunikasjon med de andre EØS-statenes foretaksregistre gjennom BRIS. Kontroll med rettslig handleevne for utenlandske personer er i dag meget vanskelig å gjennomføre som følge av manglende felles unike identifikatorer i EØS. Et norsk fødselsnummer eller d-nummer er unike identifikatorer i Norge, men disse er ikke koblet opp mot systemer i andre EØS-stater. Navn og fødselsdato er også identifikatorer, men disse er ikke unike fordi flere personer kan ha samme navn og fødselsdato. Et søk på et navn og en fødselsdato vil kunne gi flere treff i ulike stater. Det vil derfor ikke alltid være mulig å stadfeste at treff på innsenders navn og fødselsdato faktisk betyr at vedkommende har tilstrekkelig rettslig handleevne og myndighet på vegne av selskapet.

Når det gjelder fratakelse av rettslig handleevne, reguleres dette av nasjonal rett. Reglene i EØS er ikke harmonisert. Det vil for eksempel si at vilkårene for fratakelse av rettslig handleevne i Norge, ikke nødvendigvis tilsvarer vilkårene for dette i Spania. Det er derfor vanskelig for nasjonale foretaksregistre å vurdere og kontrollere om en rettsavgjørelse fra en annen EØS-stat om fratakelse av rettslig handleevne, innebærer at vedkommende ikke kan være tillitsperson etter nasjonal rett. Etter artikkel 13g nr. 3 bokstav b skal medlemsstatene ha regler om kontroll av innsenders identitet i henhold til direktivet artikkel 13b. Dette er omtalt i høringsnotatet kapittel 5.»

Artikkel 13g nr. 3 bokstav c fastsetter at det skal gis regler om bruk av tillitstjenester, som referert til i forordning (EU) nr. 910/2014 om elektronisk identifikasjon og tillitstjenester for elektroniske transaksjoner i det indre marked og om oppheving av direktiv 1999/93/EF (eIDAS-forordningen). Det ble i høringsnotatet påpekt at slike tillitstjenester og bruken av disse reguleres i Norge av lov 15. juni 2018 nr. 44 om gjennomføring av EUs forordning om elektronisk identifikasjon og tillitstjenester for elektroniske transaksjoner i det indre marked (lov om elektroniske tillitstjenester).

Etter bokstav d skal nasjonal lovgivning ha regler om prosedyrer for å verifisere lovligheten av selskapets formål. Departementet vurderte i høringsnotatet at dette kravet for aksjeselskaper er gjennomført i foretaksregisterloven § 5-1, jf. § 4-1 og § 3-1. Foretaksregisterloven § 3-1 nr. 1 fastsetter at Foretaksregisteret skal inneholde opplysninger om vedtektene til aksjeselskaper. Etter aksjeloven § 2-2 stilles det minstekrav til vedtektenes innhold. Vedtektene skal blant annet angi «selskapets virksomhet». Dette omfatter selskapets formål. Ved førstegangsmelding til Foretaksregisteret skal stiftelsesdokumentet med vedtekter følge som vedlegg, jf. foretaksregisterloven § 4-4. Eventuelle endringer i vedtektene må også meldes til Foretaksregisteret. Departementet vurderte at disse kravene, samt Foretaksregisterets kontroll av meldinger etter foretaksregisterloven § 5-1, oppfyller direktivforpliktelsen i artikkel 13g nr. 3 bokstav d.

Etter bokstav e skal det gis regler om prosedyrer for å verifisere lovligheten av foretaksnavnet. Departementet vurderte at dette kravet er oppfylt gjennom bestemmelser i lov 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til foretaksnavn og andre forretningskjennetegn mv. (foretaksnavneloven) og saksbehandlingsreglene i foretaksregisterloven. I høringsnotatet side 18 står det:

«Foretaksnavneloven stiller blant annet krav til at aksjeselskaper skal ha betegnelsen AS i foretaksnavnet, og at et foretaks foretaksnavn ikke må inneholde annen foretaksbetegnelse enn den som angir foretakets egen ansvarsform, jf. foretaksnavneloven § 2-2. Det er også oppstilt forbud mot identiske foretaksnavn, foretaksnavn som er egnet til å villede, og foretaksnavn som strider mot lov eller er egnet til å vekke forargelse, jf. foretaksnavneloven § 2-1, § 2-3 og § 2-5. Foretaksnavn som strider mot disse bestemmelsene, kan ikke registreres i Foretaksregisteret, jf. foretaksnavneloven § 2-7. Foretaksregisteret foretar en kontroll av foretaksnavnet ved førstegangs- eller endringsmelding, jf. foretaksregisterloven § 5-1 første ledd.»

Etter bokstav f skal det gis regler om prosedyrer for å verifisere oppnevning av tillitspersoner. Departementet vurderte at dette kravet er gjennomført i norsk rett gjennom foretaksregisterloven § 5-1, jf. foretaksregisterloven § 4-1 og § 3-1 og aksjeloven kapittel 6.

Artikkel 13g nr. 4 bokstav a til d er det frivillig å implementere. Departementet foreslo at bokstav d gjennomføres i norsk rett, slik at det ikke er adgang til å stifte og registrere et selskap helelektronisk dersom aksjeinnskuddet består av tingsinnskudd. Det ble foreslått at dette blir regulert i forskrift med hjemmel i foretaksregisterloven § 10-6 andre ledd. Departementet skrev at forslag til forskriftsbestemmelser vil sendes på offentlig høring på et senere tidspunkt.

Bokstav a til c ble ikke foreslått implementert i norsk rett på nåværende tidspunkt. Departementet ba om høringsinstansenes syn på behovet for også slike regler.

Saksbehandlingsfrist for behandling av førstegangsmelding til Foretaksregisteret

Departementet foreslo en ny bestemmelse om saksbehandlingsfrister i foretaksregisterloven § 4-1 andre ledd for å gjennomføre direktivet artikkel 13 g nr. 7. Forslaget innebar at ved registrering av foretak som er stiftet elektronisk av fysiske personer, skal førstegangsmelding behandles av Foretaksregisteret innen fem virkedager fra meldingen er kommet inn til registeret. For andre førstegangsmeldinger, og ved registrering av utenlandske foretak, ble det foreslått at fristen skal være ti dager. Etter forslaget omfatter «andre førstegangsmeldinger» blant annet melding om registrering av foretak som stiftes elektronisk av juridiske personer, eller melding om registrering av foretak som stiftes ved papirdokument av fysiske eller juridiske personer.

Det ble også foreslått en bestemmelse om foreløpig svar. Forslaget innebar at dersom fristene nevnt ovenfor ikke kan overholdes, skal Foretaksregisteret straks underrette innsender om forsinkelsen og årsaken til denne.

Betaling og bekreftelse av aksjeinnskudd

Etter artikkel 13g nr. 6 første setning skal medlemsstatene sikre at innbetaling av aksjeinnskudd kan gjøres elektronisk til en bankkonto i en bank som opererer i EØS, dersom innbetalingen er en forutsetning for å stifte et aksjeselskap. Aksjeloven § 2-18 fastsetter at aksjeinnskudd skal være ytet fullt ut før selskapet meldes til Foretaksregisteret. Bestemmelsen regulerer imidlertid ikke måten aksjeinnskuddet skal betales inn på. Etter norsk rett kan betaling av aksjeinnskudd skje til en bankkonto i Norge eller utlandet. Betalingen kan skje elektronisk. Departementet vurderte at kravet i artikkel 13g nr. 6 første setning er oppfylt.

Artikkel 13g nr. 6 andre setning fastsetter at bevis for gjennomført innbetaling av aksjeinnskudd skal kunne sendes inn elektronisk. Etter norsk rett er bevis for innbetaling den bekreftelsen som skal gis etter aksjeloven § 2-18 andre ledd. Dersom aksjeinnskuddet utelukkende gjøres opp i penger, det vil si norske kroner, kan innskuddet bekreftes av revisor, finansforetak, advokat eller statsautorisert regnskapsfører. Som nevnt i punkt 4.1 kan finansforetak som definert i finansforetaksloven bekrefte aksjeinnskudd som utelukkende gjøres opp i penger, jf. aksjeloven § 2-18 andre ledd. For å oppfylle direktivets krav, vurderte departementet at ikke bare finansforetak etter finansforetaksloven, men også tilsvarende foretak med virksomhet i EØS, skal kunne bekrefte denne type aksjeinnskudd. Foretaksregisterets tekniske løsning benyttes for å bekrefte aksjeinnskudd elektronisk. Per i dag er det, av tekniske årsaker, bare selskaper med norsk organisasjonsnummer som kan benytte denne løsningen. Departementet viste til at det derfor må gjøres tekniske endringer, slik at selskaper med virksomhet i EØS kan bekrefte aksjeinnskudd elektronisk, enten gjennom Altinn eller på annen måte.

Bekreftelse av aksjeinnskudd som ikke utelukkende gjøres opp i norske kroner, for eksempel utenlandsk valuta, må etter aksjeloven § 2-18 andre ledd gis av revisor. Et av digitaliseringsdirektivets formål er å tilrettelegge for elektronisk stiftelse av selskaper med begrenset ansvar på tvers av EØS. Dette kunne etter departementets syn tilsi at aksjeinnskudd som gjøres opp i euro, også skal kunne bekreftes av finansforetak eller tilsvarende foretak med virksomhet i EØS, advokat eller statsautorisert regnskapsfører. Departementet foreslo å endre aksjeloven § 2-18 i tråd med dette.

For å sikre sammenheng i regelverket, foreslo departementet tilsvarende endringer i reglene om bekreftelse av aksjeinnskudd ved kapitalforhøyelse i aksjeloven § 10-9, og reglene om særskilt innbetalingskonto for aksjeinnskudd i aksjeloven § 10-13. Departementet ba samtidig om høringsinstansenes innspill til om tilsvarende endringer bør gjøres i allmennaksjeloven.

Departementet bemerket at forslagene til endringer i aksjeloven §§ 2-18, 10-9 og 10-13 ikke gjør endringer i andre regler i aksjeloven som omhandler aksjeinnskudd som gjøres opp i annet enn penger, for eksempel kravene til redegjørelse i aksjeloven § 2-6. Forslagene gjør heller ikke endringer i reglene om at aksjekapitalen skal angis i norske kroner.

Både svensk og dansk lovgivning åpner for at aksjekapitalen kan angis i ulike valutaer. Etter den svenske aktiebolagslagen 1 kap. 4 § kan aksjekapitalen angis i svenske kroner eller euro. I den danske selskabsloven § 4 første ledd står det at selskapskapitalen skal gjøres opp i danske kroner eller euro. Av tredje ledd fremgår det at «Erhvervsstyrelsen kan fastsætte nærmere regler om betingelserne for at angive selskabskapitalen i en anden valuta end danske kroner eller euro». Departementet ba om høringsinstansenes innspill til om det bør tillates å angi aksjekapitalen i andre valutaer enn norske kroner etter aksjeloven og allmennaksjeloven. Departementet fremholdt imidlertid at dette ikke er nødvendig for å gjennomføre digitaliseringsdirektivet i norsk rett.

4.3.2 Maler for elektronisk stiftelse og registrering

Den elektroniske løsningen til Foretaksregisteret benytter allerede en mal for stiftelse av aksjeselskaper. Denne malen er ikke nærmere regulert i lov eller forskrift.

Departementet foreslo en ny forskriftshjemmel i foretaksregisterloven § 10-6 første ledd som gir departementet myndighet til å fastsette nærmere regler om registerførers plikt til å utforme og offentliggjøre maler for stiftelse og registrering av foretak. Departementet la til grunn at reguleringen vil være teknisk og detaljert og derfor egner seg best i forskrift. Departementet vurderte at maler på engelsk vil tilfredsstille kravet til å ha malene tilgjengelig på et offisielt EU-språk som er bredt anvendt i EU.

4.3.3 Krav til informasjon om stiftelse og registrering av selskaper

Departementet foreslo en forskriftshjemmel i foretaksregisterloven § 10-6 første ledd, som gir departementet myndighet til å fastsette nærmere regler om offentliggjøring av informasjon om stiftelse og registrering av selskaper. Direktivets regler knyttet til tilgjengeliggjøring av informasjon er detaljerte, og de tekniske løsningene som ligger bak vil kunne endre seg over tid. Departementet anså det derfor som mest hensiktsmessig å regulere dette i forskrift.

4.3.4 Elektronisk innsending av informasjon om selskaper

Foretaksregisterloven § 4-1 fjerde ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift med regler som pålegger registreringspliktige elektronisk innsending til Foretaksregisteret.

Departementet foreslo at forskriftshjemmelen utvides til å kunne gi andre bestemmelser om elektronisk innsending for å gjennomføre direktivet artikkel 13j nr. 1. Forslaget innebærer at departementet i forskrift kan gi regler som pålegger Foretaksregisteret å tilby elektronisk registrering av selskaper, samt innsending og endring av selskapsinformasjon elektronisk.

4.4 Høringsinstansenes syn

4.4.1 Elektronisk stiftelse og registrering

Adgang til elektronisk stiftelse og registrering

Digitaliseringsdirektivet stiller krav om at medlemsstatene har regler som åpner for at selskaper med begrenset ansvar, tilsvarende norske aksjeselskaper, kan stiftes elektronisk. Aksjeloven åpner for dette. Den norske Revisorforening (Revisorforeningen), Samfunnsbedriftene og Brønnøysundregistrene har kommentert om det bør gis regler som åpner for at andre organisasjonsformer enn aksjeselskaper kan stiftes elektronisk.

Samfunnsbedriftene uttaler at selv om aksjeselskaper utgjør en stor andel av selskaper i næringslivet, der behovet for raske tilpasninger er stort, vil tilsvarende digitale muligheter også være ønskelig for andre virksomheter organisert etter annen lovgivning og med offentlige eiere. Samfunnsbedriftene skriver:

«Vi minner i denne sammenheng om interkommunale selskap organisert etter IKS-loven, der både stiftelse, registrering og andre selskapsendringer fortsatt må meldes manuelt til Foretaksregisteret med oversendelse av dokumenter. Samtlige norske kommuner har eierskap i ett eller flere IKS og endringer i et interkommunalt selskap, noe som skjer ganske regelmessig, vil ofte innebære at flere kommuner må involveres. Blant annet må likelydende vedtak om endringer av selskapsavtalen treffes i alle eierkommunenes kommunestyrer og deretter sendes i kopi til Foretaksregisteret. Ved å velge IKS-formen mister kommunene digitaliseringsgevinster som andre selskapsformer nyter godt av.»

Samfunnsbedriftene uttaler at alle virksomheter, uansett ansvarsform, må likebehandles og sikres samme muligheter for digital registrering av opplysninger og digital samhandling med registermyndighetene

Revisorforeningen viser til at norsk rett allerede i stor grad åpner for elektronisk stiftelse og registrering av selskaper, ved at aksjeselskaper kan stiftes elektronisk og andre foretaksformer som omfattes av direktivet kan registreres elektronisk. Revisorforeningen skriver at det er usikkert om det er behov for elektronisk stiftelse av andre foretaksformer. Revisorforeningen er enig i at dette i så fall kan reguleres i forskrift på et senere tidspunkt.

Når det gjelder det praktiske behovet for å kunne stifte andre organisasjonsformer enn aksjeselskaper elektronisk, skriver Brønnøysundregistrene at den store mengden registreringer i Foretaksregisteret i dag er aksjeselskaper. Etaten viser til at det årlig registreres færre enn fem allmennaksjeselskaper, og et mindre antall ANS/DA, samvirkeforetak og andre typer foretak. Brønnøysundregistrene er derfor av den oppfatning at det per i dag ikke er behov for åpne for at andre organisasjonsformer skal ha rett til elektronisk stiftelse. Etaten er likevel positiv til å innføre en forskriftshjemmel for å dekke eventuelle fremtidige behov. Etaten skriver også at «[s]like endringer må imidlertid være gjenstand for en grundig kost-/nyttevurdering».

Regnskap Norge og Brønnøysundregistrene støtter forslaget til endringer i aksjeloven § 2-1, som vil innebære at elektroniske løsninger for stiftelse kan utvikles av andre aktører enn Brønnøysundregistrene, og godkjennes av registerfører til bruk ved elektroniske stiftelse. Brønnøysundregistrene viser til at dette endringsforslaget er i tråd med det pågående prosjektet Digital selskapsetablering, som muliggjør stiftelse av aksjeselskaper gjennom tredjepart (fagsystemer).

Regler om elektronisk stiftelse og registrering

Ingen av høringsinstansene har kommentert departementets vurdering i høringsnotatet om at kravene i digitaliseringsdirektivet artikkel 13 g nr. 3 allerede er gjennomført i norsk rett, og at det derfor ikke er behov for nye regler på disse områdene.

Departementet ba i høringsnotatet også om høringsinstansenes syn på behovet for regler som digitaliseringsdirektivet artikkel 13 g nr. 4 bokstav a til d lar det være opp til medlemsstatene selv å vurdere om skal innføres eller ikke.

Brønnøysundregistrene skriver at bokstav a og b strengt tatt allerede er gjennomført i norsk rett. Brønnøysundregistrene ser heller ikke noe behov for regulering hva gjelder bokstav c, og støtter departementets vurdering knyttet til NUF i høringsnotatet.

Brønnøysundregistrene og Regnskap Norge har kommentert forslaget i høringsnotatet om å benytte adgangen etter bokstav d til å fastsette regler om at selskaper stiftet med tingsinnskudd som aksjeinnskudd ikke skal kunne stiftes elektronisk.

Brønnøysundregistrene skriver at slike aksjeinnskudd vanskeliggjør automatiseringsprosessen, og er enig med departementet i at direktivbestemmelsen bør benyttes.

Regnskap Norge skriver at de ser det er mer utfordrende å gjennomføre stiftelse ved tingsinnskudd elektronisk. Foreningen viser her til at prosessen stiller krav til at stifterne, i tillegg til selve stiftelsesdokumentet, utarbeider en redegjørelse for innskuddet, og redegjørelsen må bekreftes av revisor. Regnskap Norge skriver at det nok derfor også vil være noe mindre behov for en elektronisk løsning der denne likevel bare håndterer deler av den samlede dokumentutarbeidelsen. Regnskap Norge fremholder imidlertid at det er slik at redegjørelsen skal vedlegges stiftelsesdokumentet. Foreningen ser derfor ikke noe i veien for at det foreligger en mulighet for å kunne velge elektronisk stiftelse også for disse tilfellene. Foreningen skriver at det i noe grad vil kreve en mer tilpasset mal, men burde likevel være håndterbart og fullt mulig å lage tilfredsstillende løsning for.

Saksbehandlingsfrist for behandling av førstegangsmelding til Foretaksregisteret

Revisorforeningen støtter forslaget om å lovfeste behandlingstiden ved førstegangsmelding om registrering. Revisorforeningen skriver at behovet for korte og klare frister gjør seg gjeldende på flere områder enn ved stiftelse, og at lovfestede frister bør gjennomføres på flere områder, slik som kapitalendringer, fusjoner, fisjoner og oppløsning. Foreningen skriver at de «opplever i praksis at mange prosesser forskyves over to inntektsår eller stopper opp pga. behandlingstiden i Foretaksregisteret».

Revisorforeningen viser til at direktivet stiller krav om en frist på fem virkedager for registering av foretak som er stiftet helelektronisk. Revisorforeningen viser også til at det i høringsnotatet ble foreslått at dette bare skal gjelde for selskaper stiftet av fysiske personer, mens fristen for foretak som stiftes elektronisk av juridiske personer skal være ti dager. Revisorforeningen stiller spørsmål ved denne forskjellen, og fremholder at fristen bør være den samme ved helelektronisk stiftelse, uavhengig av om stifter er fysisk eller juridisk person.

Regnskap Norge støtter en lovfestet saksbehandlingsfrist på fem dager, og uttaler:

«Det er en generell utfordring med lange saksbehandlingstider på innsendte registreringsmeldinger til Foretaksregisteret. I pressperioder igjennom året erfarer vi at saksbehandlingstiden ofte er oppe i 15-16 virkedager. Det oppleves helt uholdbart for næringslivet.»

Regnskap Norge skriver at de ser ingen god begrunnelse for hvorfor foretak stiftet elektronisk av juridiske personer ikke skal være omfattet av fristen på fem virkedager. Disse bør etter Regnskap Norges syn også omfattes av den korteste angitte fristen i loven. Regnskap Norge skriver at det er et stort behov for korte behandlingstider, også for de øvrige typetilfellene departementet har listet opp:

«For foretak ‘stiftet ved papirdokument’ vil selve innsendingen av dokumentene nær sagt alltid skje elektronisk, og ofte skjer også selve signeringen av dokumentene elektronisk. Det fremstår da lite ambisiøst å legge opp til en dobbelt så lang lovfestet saksbehandlingsfrist for disse tilfellene. Vi leser det oppstilte skillet mellom 5 og 10 virkedager som en viss oppfordring til å velge elektronisk stiftelse av selskapet. Ettersom løsningen med elektronisk stiftelse av selskapet etter forslaget kun skal gjelde kontantinnskuddstilfellene er det imidlertid mange elektronisk innleverte registreringsmeldinger som faller utenfor, uten at de dermed er særlig mer utfordrende og tidkrevende å saksbehandle for Foretaksregisteret. Regnskap Norge støtter derfor ikke den foreslåtte oppdelingen som departementet legger opp til.»

Regnskap Norge skriver at foreningen er usikker på hvor mye de foreslåtte saksbehandlingstidene i praksis endrer lengden på saksbehandlingstiden slik den er i dag:

«Basert på forslaget til lovtekst vil det godtas at Foretaksregisteret ikke overholder fristen i den enkelte sak, så lenge innsenderen blir varslet om dette med en tilhørende begrunnelse. Da ser vi ikke bort fra at man i realiteten ikke oppnår særlig mye. I praksis er det lett å se for seg relativt standardiserte underrettelsesmeldinger, hvor årsaken til manglende fristoverholdelse som regel formodes å være ‘høyt arbeidspress og restanser’, slik årsaken til lange behandlingstider normalt også er per i dag.»

Brønnøysundregistrene uttaler at etaten er positiv til å lovfeste saksbehandlingsfrister for førstegangsmeldinger, og fremholder at dette vil være fordelaktig for brukerne.

Betaling og bekreftelse av aksjeinnskudd

Revisorforeningen, Regnskap Norge, Brønnøysundregistrene og Skattedirektoratet har kommentert forslaget om å åpne for at finansforetak eller tilsvarende foretak med virksomhet i EØS, advokater og statsautoriserte regnskapsførere kan bekrefte aksjeinnskudd i euro ved stiftelse av aksjeselskaper og ved kapitalforhøyelse i aksjeselskaper. Flere av disse har også gitt innspill til om det bør tillates at aksjekapital kan oppgis i andre valutaer enn norske kroner.

Revisorforeningen viser til at aksjeinnskudd i utenlandsk valuta i dag regnes som aksjeinnskudd med andre eiendeler enn penger (tingsinnskudd), med krav om en særskilt redegjørelse etter aksjeloven § 2-6 som må bekreftes av revisor. Revisorforeningen fremholder at det er uheldig at det ikke foreslås endring i kravet til redegjørelse. En forutsetning for forslaget må etter foreningens syn være at aksjeinnskudd i euro, og ev. også i andre valutaer, kan regnes som kontantinnskudd uten krav til redegjørelse etter § 2-6. Foreningen uttaler at hvis forslaget blir gjennomført, så bør reglene gjelde tilsvarende for allmennaksjeselskaper.

Revisorforeningen viser til at spørsmålet om det bør tillates å angi aksjekapitalen i andre valutaer enn i norske kroner ble vurdert av aksjelovutvalget i NOU 2016: 22, som mente at slik loven tolkes i dag fremstår den som tilstrekkelig fleksibel, og det ikke er behov for en slik utvidelse. Revisorforeningen vurderer som utgangspunkt at det er mest naturlig at aksjekapitalen i norske aksjeselskaper angis i norske kroner. Foreningen skriver at det imidlertid også kan være gode grunner for å åpne for at selskapet kan angi aksjekapitalen i selskapets regnskapsvaluta. Foreningen viser i den forbindelse til regnskapsloven § 3-4, som fastsetter at regnskapsvaluta for årsregnskapet skal være norske kroner eller den valuta virksomheten i hovedsak er knyttet til (funksjonell valuta).

Regnskap Norge skriver at foreningen i utgangspunktet erpositiv til de foreslåtte endringene i aksjeloven §§ 2-18, 10-9 og 10-13. Samtidig forstår Regnskap Norge det slik at innskudd i euro fortsatt vil bli regnet som tingsinnskudd som sådan og at kravene som følger av aksjeloven § 2-6 derfor fortsatt vil gjelde. Foreningen skriver at det ved innskudd av euro fortsatt må utarbeides redegjørelse og at redegjørelsen skal bekreftes av revisor. Videre vil det fortsatt gjelde krav om at aksjekapitalen skal angis i norske kroner.

Regnskap Norge skriver at det vil kunne oppstå misforståelser ved at euro i visse aksjelovbestemmelser sidestilles med norske kroner, mens det i andre sentrale bestemmelser fortsatt ikke sidestilles. Regnskap Norge skriver:

«Vi kan isolert sett forstå at det må fastsettes et tidspunkt for omregning av euro til norske kroner, all den tid aksjekapitalen må angis i norske kroner. Denne utfordringen kunne imidlertid vært løst ved at man innførte adgang i aksjeloven til at aksjekapitalen kan angis i annen valuta enn norske kroner. Vi støtter en regel som sidestiller adgangen til å angi aksjekapitalen i norske kroner og euro. Dette vil i seg selv også harmonere med bokføringsforskriftens regler om bokføring i utenlandsk valuta. Bokføringsforskriften § 4-2 slår blant annet fast at dersom den bokføringspliktiges funksjonelle valuta er en annen enn norske kroner, så kan bokføringen skje i denne valutaen.»

Når det gjelder forslaget om bekreftelse av aksjeinnskudd i euro, viser Brønnøysundregistrene til at valutakursen alltid vil svinge, og at den angitte aksjekapitalen derfor bare vil være et øyeblikksbilde av innbetalingen. Etaten skriver at dette vil gjøre seg gjeldende om valutaen betraktes som aksjeinnskudd eller ikke. Dersom innbetaling i euro ikke lengre betraktes som tingsinnskudd, antar Brønnøysundregistrene at endringen sannsynligvis vil være en forenkling for brukeren, i form av tids- og kostnadsbesparelser, da brukeren ikke vil måtte få innbetaling bekreftet av revisor. Etaten skriver at det for Foretaksregisterets del vil bli behov for en nærmere vurdering av hvor langt registeret skal gå i sin kontroll av bekreftelsen i euro opp mot angivelsen av kapitalen i norske kroner.

Brønnøysundregistrene skriver at dersom departementet går videre med forslaget som gjelder bekreftelse av aksjeinnskudd i euro, vil det være fornuftig at aksjekapitalen angis i euro. Det bør etter etatens syn være en forutsetning at innbetaling av aksjeinnskudd og aksjekapital angis i samme valuta. Brønnøysundregistrene ber departementet vurdere om aksjeloven § 3-1 også bør angi en minste aksjekapital i euro. Når det gjelder andre valuta enn euro, har Brønnøysundregistrene større betenkeligheter grunnet utfordringene dette vil kunne skape for kontrollen som skal utføres. Det vil etter Brønnøysundregistrenes syn ha lite for seg å åpne for at aksjekapitalen kan angis i annen valuta enn norske kroner, siden revisor etter gjeldende rett fortsatt må bekrefte innskuddet i tråd med reglene om tingsinnskudd.

Brønnøysundregistrene skriver at det må gjøres tekniske endringer for at utenlandske finansforetak skal kunne bekrefte innbetaling av aksjeinnskudd, men at det er utfordrende å se hvordan dette rent praktisk skal la seg løse. Etaten legger til grunn at det må føres en valideringskontroll av finansforetakene, på lik linje med norske aktører. Dette av hensyn til blant annet tillit til registerinformasjonen og for å motvirke økonomisk kriminalitet. Brønnøysundregistrene skriver at en slik valideringskontroll vil kreve en form for identifikator knyttet til finansforetaket og oppkobling mot eksterne referansepunkter, for eksempel utenlandske registre tilsvarende Finanstilsynets virksomhetsregister. Brønnøysundregistrene skriver at de ikke er kjent med om det finnes slike oppkoblingsmuligheter, men at de gjerne bidrar i en dialog med departementet rundt en slik bestemmelse.

Skattedirektoratet viser til at forslaget som gjelder bekreftelse av aksjeinnskudd i euro medfører ingen endring i kravet om at slike innskudd skal ledsages av en redegjørelse som skal bekreftes av revisor etter aksjeloven § 2-6. Etaten skriver også at «[d]et vil også innebære at stifting og registrering av selskaper med [tingsinnskudd] ikke vil skje helelektronisk, jf. artikkel 13 g nr. 4 bokstav d) i tråd med departementets varslede forskriftsendring». Etter Skattedirektoratets vurdering vil derfor forslaget i praksis få noe mindre betydning for forenklingsarbeidet.

4.4.2 Maler for elektronisk stiftelse og registrering

Ingen av høringsinstansene har kommentert forslaget i høringsnotatet.

4.4.3 Krav til informasjon om stiftelse og registering av selskaper

Ingen av høringsinstansene har kommentert forslaget i høringsnotatet.

4.4.4 Elektronisk innsending av informasjon om selskaper

Ingen av høringsinstansene har kommentert forslaget i høringsnotatet.

4.5 Departementets vurdering

4.5.1 Elektronisk stiftelse og registrering

Adgang til elektronisk stiftelse og registrering

Digitaliseringsdirektivet artikkel 13g stiller krav om at medlemsstatene har regler som åpner for at selskaper med begrenset ansvar, tilsvarende norske aksjeselskaper, kan stiftes elektronisk. Aksjeloven åpner allerede for dette.

Departementet har merket seg at Samfunnsbedriftene vurderer at det bør åpnes for å tillate elektronisk stiftelse av andre organisasjonsformer enn aksjeselskaper. Revisorforeningen og Brønnøysundregistrene på sin side stiller spørsmål ved om det på nåværende tidspunkt foreligger et praktisk behov for dette.

Hensynet til likebehandling kan tilsi at adgangen til elektronisk stiftelse bør gjelde uavhengig av foretaksform. Å åpne for at andre foretaksformer enn aksjeselskaper kan stiftes elektronisk, kan også føre til tids- og ressursbesparelser for næringslivet og andre aktører på sikt. Dette må imidlertid avveies mot kostnadene for det offentlige ved å utvikle og administrere slike løsninger. Per i dag finnes det langt flere aksjeselskaper enn andre foretaksformer, og det stiftes langt flere aksjeselskaper hvert år enn andre foretaksformer. Samlet er derfor behovet for elektronisk stiftelse størst for aksjeselskaper. Å utvikle og administrere elektroniske stiftelsesløsninger for andre foretaksformer enn aksjeselskaper vil kunne medføre uforholdsmessige kostnader sammenlignet med eventuelle gevinster.

På denne bakgrunn opprettholder departementet forslaget i høringsnotatet om på nåværende tidspunkt ikke å åpne for elektronisk stiftelse av andre organisasjonsformer enn aksjeselskaper. Departementet vil imidlertid fortløpende vurdere hensiktsmessigheten av foretakslovgivningen, også på dette området. Departementet viser imidlertid til at foretaksregisterloven åpner for elektronisk innsending og signering av meldinger til Foretaksregisteret. Etter foretaksregisterforskriften § 9 første ledd åpnes det blant annet for at bare én av meldepliktige behøver å signere den elektroniske meldingen.

Departementet viser i denne sammenheng også til forslaget til ny forskriftshjemmel i foretaksregisterloven § 10-6. Bestemmelsen åpner for å regulere elektronisk stiftelse av andre organisasjonsformer nærmere i forskrift, dersom det åpnes for elektronisk stiftelse i den enkelte foretaksloven. Ved behov vil det dermed kunne gis forskrift om dette for øvrige organisasjonsformer. Det har ikke kommet innvendinger mot forslaget i høringen. Departementet opprettholder forslaget. Dersom det skulle bli aktuelt å åpne for at andre foretaksformer enn aksjeselskaper kan stiftes elektronisk, vil forslag til forskriftsbestemmelser bli sendt på offentlig høring.

Se forslaget til endringer i foretaksregisterloven § 10-6 og merknaden til bestemmelsen.

Departementet opprettholder forslaget til endring av aksjeloven § 2-1, som innebærer at elektroniske løsninger for stiftelse kan utvikles av andre aktører enn Brønnøysundregistrene og godkjennes av registerfører til bruk ved elektronisk stiftelse. Endringen vil gi økt fleksibilitet for registerfører, samt gi Brønnøysundregistrene mulighet til å se på prioritering av sine ressurser og potensielt et større utvalg av mulige tekniske løsninger. Regnskap Norge og Brønnøysundregistrene støtter forslaget. Det har ikke kommet innvendinger mot forslaget i høringen. Som Brønnøysundregistrene skriver, er endringsforslaget i tråd med det pågående prosjektet Digital selskapsetablering, som muliggjør stiftelse av aksjeselskaper gjennom tredjepart (fagsystemer).

Se forslaget til endringer i aksjeloven § 2-1 første ledd tredje punktum og merknaden til bestemmelsen.

Regler om elektronisk stiftelse og registrering

Digitaliseringsdirektivet artikkel 13g nr. 3 stiller krav til at medlemsstatene skal ha visse typer regler om elektronisk stiftelse og registering av selskaper. I høringsnotatet vurderte departementet at disse kravene allerede er oppfylt i norsk rett. Ingen av høringsinstansene har kommentert dette. Det vises til omtalen i punkt 4.3.1. På denne bakgrunn foreslås det ingen lovendringer på grunnlag av digitaliseringsdirektivet artikkel 13g nr. 3.

Etter artikkel 13g nr. 4, jf. artikkel 13g nr. 2, kan medlemsstatene også fastsette regler om prosedyrer for å sikre lovligheten av selskapets stiftelsesdokument (artikkel 13g nr. 4 bokstav a), konsekvenser av at noen er frakjent retten til å være tillitsperson (artikkel 13g nr. 4 bokstav b), rollen til notarius publicus, person eller annet organ som er bemyndiget til å håndtere elektronisk stiftelse av selskaper (artikkel 13g nr. 4 bokstav c), og at selskaper som foretar innbetaling av aksjeinnskudd ved tingsinnskudd ikke skal kunne stifte selskapet helelektronisk (artikkel 13g nr. 4 bokstav d).

Det har ikke kommet innspill i høringen om at det foreligger et behov for å fastsette nye regler på områder som nevnt i artikkel 13g nr. 4 bokstav a og b. Brønnøysundregistrene skriver at bokstav a og b strengt tatt allerede er gjennomført i norsk rett. Hva gjelder bokstav a, viser departementet til foretaksregisterloven § 4-4 bokstav a om at gjenpart av stiftelsesdokumentet skal som følge som vedlegg til førstegangsmelding til Foretaksregisteret og foretaksregisterloven § 5-1 om Foretaksregisterets kontroll av innkomne meldinger. Med hensyn til bokstav b, viser departementet til reglene om konkurskarantene i konkursloven § 142 flg. og om rettighetstap i straffeloven § 56. Etter departementets syn har disse reglene et innhold som tilsvarer bokstav a og b. Som nevnt i punkt 4.3.1 vil Foretaksregisteret ved kontroll av innkomne meldinger etter foretaksregisterloven § 5-1, sjekke om innmeldte rolleinnehavere er ilagt konkurskarantene etter konkursloven §§ 142 flg. og rettighetstap etter straffeloven § 56.

Departementet vurderer også at det ikke bør fastsettes regler som nevnt i artikkel 13g nr. 4 bokstav c. Det skyldes at notarius publicus eller andre eksterne aktører ikke benyttes ved kontroll av opplysninger i forbindelse med registrering i Foretaksregisteret og Enhetsregisteret. Brønnøysundregistrene har i høringen støttet denne vurderingen.

Digitaliseringsdirektivet artikkel 13g nr. 4 bokstav d åpner for at medlemsstatene kan fastsette regler om at foretak ikke kan stiftes og registreres elektronisk der innbetaling av aksjeinnskuddet skjer ved tingsinnskudd. Departementet har merket seg at Regnskap Norge uttaler at det bør være mulighet for å kunne velge elektronisk stiftelse også der innbetaling av aksjeinnskuddet skjer ved tingsinnskudd. Som Brønnøysundregistrene skriver i sitt høringssvar, vanskeliggjør imidlertid tingsinnskudd automatiseringsprosessen. Dette skyldes blant annet at ved tingsinnskudd krever aksjeloven § 2-6 at styret utarbeider en redegjørelse, samt at denne bekreftes av revisor. Det må derfor lages en spesialtilpasset løsning dersom det skal åpnes for elektronisk stiftelse der innbetaling av aksjeinnskuddet skjer ved tingsinnskudd.

Regnskap Norge har spilt inn at det i næringslivet er et praktisk behov for å lage en løsning som tillater elektronisk stiftelse også ved tingsinnskudd. Ingen øvrige høringsinstanser har imidlertid påpekt et slikt behov. Høringen gir etter departementets syn ikke et tilstrekkelig grunnlag for å åpne for dette nå. Ved en nærmere vurdering må det praktiske behovet klarlegges nærmere. Det samme gjelder kostnadene ved å utvikle og administrere en løsning som åpner for elektronisk stiftelse ved tingsinnskudd. Departementet viser også til at Brønnøysundregistrene har et stort antall pågående digitaliseringsprosjekter. I hvilken grad det å utvikle en løsning for elektronisk stiftelse ved tingsinnskudd vil påvirke fremdriften i andre prosjekter, må også inngå i vurderingen.

På denne bakgrunn opprettholder departementet forslaget i høringsnotatet om å fastsette regler om at det ikke er adgang til å stifte og registrere et foretak helelektronisk der aksjeinnskuddet helt eller delvis består av tingsinnskudd. Departementet foreslår å regulere dette i forskrift fastsatt med hjemmel i foretaksregisterloven § 10-6. Forslag til forskriftsbestemmelser vil bli sendt på offentlig høring på et senere tidspunkt. Høringen vil gi næringslivet og andre berørte aktører mulighet til å komme med innspill om behovet for å åpne for elektronisk stiftelse ved tingsinnskudd. Departementet vil i lys av innspill i den kommende høringen vurdere om det bør skje endringer på dette området.

Se forslaget til endringer i foretaksregisterloven § 10-6 og merknaden til bestemmelsen.

Saksbehandlingsfrist for behandling av førstegangsmelding til Foretaksregisteret

Både Regnskap Norge og Revisorforeningen stiller spørsmål ved forslaget om at den særskilte saksbehandlingsfristen på fem virkedager ved behandling av førstegangsmelding til Foretaksregisteret, bare skal gjelde for foretak som er stiftet elektronisk av fysiske personer. Disse høringsinstansene fremholder at femdagersfristen bør være den samme ved helelektronisk stiftelse, uavhengig av om stifter er fysisk eller juridisk person.

Saksbehandlingsfristen på fem dager i digitaliseringsdirektivet artikkel 13g nr. 7 gjelder bare for selskaper som er stiftet elektronisk av fysiske personer ved bruk av elektroniske maler som nevnt i direktivet artikkel 13h.

Ifølge opplysninger fra Brønnøysundregistrene er det ikke mer ressurskrevende for Foretaksregisteret å behandle en førstegangsmelding for et foretak som er stiftet elektronisk av juridiske personer enn av fysiske personer. Hensynet til likebehandling tilsier at saksbehandlingsfristen bør være den samme uavhengig av om stifterne av foretaket er fysiske personer eller juridiske personer. Samme frist vil dessuten kunne gi et mer oversiktlig regelverk, som er enklere for aktørene å forholde seg til. Departementet foreslår på denne bakgrunn at saksbehandlingsfristen skal være fem virkedager for behandling av førstegangsmelding om registering av foretak som er stiftet elektronisk, uavhengig av om stifterne er fysiske eller juridiske personer. Departementet understreker at forslaget bare gjelder der selskapet er stiftet ved bruk av elektroniske maler som nevnt i direktivet artikkel 13h. Bruk av slike maler vil gjøre at opplysninger som innrapporteres kommer inn til Foretaksregisteret på en strukturert måte. Det vil legge til rette for en mer effektiv saksbehandling i Foretaksregisteret. Se nærmere om maler for elektronisk stiftelse og registrering i punkt 4.5.2. For andre førstegangsmeldinger til Foretaksregisteret, opprettholder departementet forslaget i høringsnotatet om at saksbehandlingsfristen skal være ti virkedager. Saksbehandlingsfristen på ti virkedager vil blant annet gjelde for foretak som stiftes ved papirdokument og ved registrering av utenlandske foretak.

Se forslaget til foretaksregisterloven § 4-1 nytt andre ledd og merknaden til bestemmelsen.

Betaling og bekreftelse av aksjeinnskudd

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at finansforetak i EØS skal kunne bekrefte aksjeinnskudd som utelukkende gjøres opp i penger, det vil si norske kroner, på samme måte som finansforetak etter finansforetaksloven, advokater og statsautoriserte regnskapsførere har i dag. Ingen av høringsinstansene har kommentert dette forslaget.

Se forslagene til endringer i aksjeloven §§ 2-18, 10-9 og 10-13 og merknadene til bestemmelsene.

Departementet foreslår at de samme endringene gjøres i allmennaksjeloven. Det har ikke kommet innspill til dette i høringen. Det foreligger etter departementets syn ikke spesielle hensyn knyttet til bekreftelse av aksjeinnskudd som utelukkende gjøres opp i penger i allmennaksjeselskaper som tilsier ulik behandling i de to lovene.

Se forslagene til endringer i allmennaksjeloven §§ 2-18, 10-9 og 10-13 og merknadene til bestemmelsene.

Departementet opprettholder på nåværende tidspunkt ikke forslaget i høringsnotatet om at andre enn revisor skal kunne bekrefte aksjeinnskudd i euro. Med bakgrunn i innspill i høringsrunden vurderer departementet at dette spørsmålet bør utredes nærmere. Det samme gjelder spørsmålet om det skal åpnes for at aksjekapitalen kan fastsettes i annen valuta enn norske kroner. Endringer på disse områdene bør etter departementets syn vurderes i sammenheng med annet relevant regelverk. Ved en videre vurdering må blant annet betydningen av eventuelle endringer på disse områdene for andre kapitalregler i aksjelovene utredes nærmere. Det samme gjelder hvilken betydning eventuelle endringer vil ha for selskapenes tilgang til utenlandsk kapital. I tillegg må konsekvensene for offentlige myndigheter, kreditorer og andre tredjeparter utredes nærmere. I arbeidet bør det også vurderes om det er hensiktsmessig å åpne for at aksjekapitalen kan fastsettes i selskapets regnskaps- eller bokføringsvaluta. Det vises her til høringsinnspillene fra Revisorforeningen og Regnskap Norge.

4.5.2 Maler for elektronisk stiftelse og registrering

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å ta inn ny forskriftshjemmel i foretaksregisterloven § 10-6 første ledd som gir departementet myndighet til å fastsette nærmere regler om registerførerens plikt til å utforme og offentliggjøre maler for stiftelse og registrering av foretak. Slike regler vil være tekniske og detaljerte, og departementet vurderer det derfor som mest hensiktsmessig å regulere dette i forskrift. Forslaget er omtalt nærmere i punkt 4.3.2. Ingen av høringsinstansene har kommentert forslaget. Med hjemmel i bestemmelsen vil det bli fastsatt forskrifter som gjennomfører digitaliseringsdirektivet artikkel 13h. Forslag til forskriftsbestemmelser vil bli sendt på offentlig høring.

Se forslaget til endringer i foretaksregisterloven § 10-6 første ledd og merknaden til bestemmelsen.

4.5.3 Krav til informasjon om stiftelse og registrering av selskaper

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å ta inn en forskriftshjemmel i foretaksregisterloven § 10-6 første ledd, som gir departementet myndighet til å fastsette nærmere regler om offentliggjøring av informasjon om stiftelse og registrering av selskaper. Reglene i digitaliseringsdirektivet artikkel 13f knyttet til tilgjengeliggjøring av informasjon er detaljerte, og de tekniske løsningene som ligger bak vil kunne endre seg over tid. Ingen av høringsinstansene har kommentert forslaget. Departementet anser det derfor som mest hensiktsmessig å regulere dette i forskrift. Forslag til forskriftsbestemmelser vil bli sendt på offentlig høring.

Se forslaget til foretaksregisterloven § 10-6 første ledd og merknaden til bestemmelsen.

4.5.4 Elektronisk innsending av informasjon om selskaper

Foretaksregisterloven § 4-1 fjerde ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift med regler som pålegger registreringspliktige elektronisk innsending til Foretaksregisteret.

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at forskriftshjemmelen utvides til å kunne gi andre bestemmelser om elektronisk innsending for å gjennomføre direktivet artikkel 13j nr. 1. Forslaget innebærer at departementet i forskrift kan gi regler som pålegger Foretaksregisteret å tilby elektronisk registrering av selskaper, samt innsending og endring av selskapsinformasjon elektronisk. Slike regler vil være av teknisk karakter. Departementet anser det derfor som mest hensiktsmessig å regulere dette i forskrift. Ingen av høringsinstansene har kommentert forslaget. Forslag til forskriftsbestemmelser vil bli sendt på offentlig høring.

Se forslaget til endringer i foretaksregisterloven § 4-1 nytt femte ledd (nåværende fjerde ledd) og merknaden til bestemmelsen.