6 Offentliggjøring av opplysninger registrert i Foretaksregisteret mv.

6.1 Gjeldende rett

6.1.1 Innsending og oppbevaring av opplysninger

Etter foretaksregisterloven kapittel III skal nærmere angitte opplysninger registreres i Foretaksregisteret. Etter registrering av innsendt førstegangsmelding om et foretak, skal noen av opplysningene kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon, jf. foretaksregisterloven § 6-2.

Foretaksregisterloven kapittel IV regulerer når endringsmelding skal sendes til Foretaksregisteret, og hvem som skal sende inn slik melding. Sammen med foretaksregisterloven kapittel VII om regler om retting av feil og endringer uten melding, skal dette sikre at opplysninger som er registrert i Foretaksregisteret er riktige.

Legitimasjonsvirkninger av opplysninger som er registrert i Foretaksregisteret overfor tredjepersoner, er regulert i foretaksregisterloven § 10-1. Etter § 10-1 første ledd skal opplysninger som er registrert etter foretaksregisterloven anses for å ha kommet til tredjepersons kunnskap, dersom det er avgjørende for tredjepersonens rettsstilling om denne kjente eller ikke kjente til et forhold. Meldepliktige forhold som ikke er meldt til Foretaksregisteret, og som er i strid med det som er registrert, kan ikke gjøres gjeldende overfor tredjeperson, med mindre denne kjente eller burde kjent forholdet, jf. § 10-1 andre ledd.

6.1.2 Innsyn i registrerte opplysninger

Innsyn i opplysninger hos Foretaksregisteret, reguleres av foretaksregisterloven § 8-1. Etter § 8-1 første punktum har enhver rett til å gjøre seg kjent med det som er «registrert» i Foretaksregisteret og få utskrift av dette. For opplysninger som ikke er registrert i Foretaksregisteret, som historiske data, reguleres innsyn av lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova), jf. § 8-1 tredje punktum.

Avgivelse av opplysninger fra Foretaksregisteret er regulert i foretaksregisterforskriften § 12. Der står det blant annet at opplysninger kan avgis elektronisk.

Innsyn i opplysninger i Regnskapsregisteret er regulert i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) § 8-1. Etter regnskapsloven § 8-1 første ledd er årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning offentlige, og enhver har rett til å få innsyn i dokumentene hos Regnskapsregisteret eller hos den regnskapspliktige.

Regler om innsyn i registrerte opplysninger i Konkursregisteret er fastsatt i forskrift 23. august 1993 nr. 824 om konkursregisteret og om kunngjøringer etter konkursloven (konkursregisterforskriften) § 10. Bestemmelsen gjennomfører selskapsrettsdirektivet artikkel 14 bokstav j og k. Etter konkursregisterforskriften § 10 kan enhver få oppgitt registrerte opplysninger om selskaper som er gått konkurs, selskaper som tvangsavvikles etter konkurslovens regler, og øvrige konkursrelevante opplysninger om selskaper, herunder om ilagt konkurskarantene.

6.2 Direktivets krav

6.2.1 Innsending og oppbevaring av opplysninger

Digitaliseringsdirektivet artikkel 16 regulerer hvordan medlemsstatenes registerførere skal samle inn, oppbevare og tilgjengeliggjøre opplysninger om selskaper som omfattes av direktivet. Bestemmelsen erstatter og utvider gjeldende artikkel 16 i selskapsrettsdirektivet. Enkelte deler av digitaliseringsdirektivet artikkel 16 er derfor allerede gjennomført i norsk rett.

I direktivfortalen punkt 30 står blant annet følgende om hensynene bak reguleringen i artikkel 16:

«In the interest of transparency and protection of the interests of workers, creditors and minority shareholders, and to promote trust in business transactions, including those with a cross-border nature within the internal market, it is important that investors, stakeholders, business partners and authorities can easily access company information. To improve the accessibility of that information, more information should be available free of charge in all Member States.»

Artikkel 16 nr. 1 første setning stiller krav til at alle opplysninger om hvert registrerte selskap skal lagres på ett sted (som en «saksmappe» eller «fil»). Etter artikkel 16 nr. 1 andre setning skal hvert selskap tildeles en EUID (European Unique Identifier), slik at de enkelt kan identifiseres i kommunikasjon mellom foretaksregistrene i EØS-statene. EUID-en skal gjøre det mulig å identifisere nærmere informasjon om avgiverstaten og dets foretaksregister, jf. artikkel 16 nr. 1 tredje setning.1

Opplysninger som nevnt i selskapsrettsdirektivet artikkel 14, skal oppbevares i selskapets mappe, jf. artikkel 16 nr. 2 første avsnitt. Det omfatter blant annet stiftelsesdokumentet, vedtekter, opplysninger om selskapsledelsen og om representasjon utad. Alle opplysninger skal oppbevares i elektronisk format, jf. artikkel 16 nr. 2 andre avsnitt første setning. Dersom opplysninger er sendt inn i papirformat, skal dette konverteres til elektronisk format så raskt som mulig, jf. artikkel 16 nr. 2 andre avsnitt andre setning. Etter artikkel 16 nr. 2 tredje avsnitt skal registerfører sørge for at opplysninger som er kommet inn på papir før 31. desember 2006 konverteres til elektronisk format, dersom det kommer inn en elektronisk anmodning om offentliggjøring.

Opplysninger som nevnt i selskapsrettsdirektivet artikkel 14 skal være offentlig tilgjengelig i registeret, jf. artikkel 16 nr. 3 første setning.

Medlemsstatene skal gjennomføre nødvendige tiltak for å unngå uoverensstemmelser mellom opplysningene som ligger i mappen og det som er registrert, jf. artikkel 16 nr. 4 første avsnitt. Ved uoverensstemmelser skal opplysninger som er offentlig tilgjengelig i registeret, gis forrang.

Artikkel 16 nr. 5 omhandler legitimasjonsvirkninger for registrerte opplysninger. Et selskap kan bare legge til grunn opplysninger etter artikkel 14 overfor tredjeparter dersom disse er registrert, med mindre selskapet kan bevise at tredjeparten hadde kjennskap til opplysningene, jf. artikkel 16 nr. 5 første avsnitt. Etter artikkel 16 nr. 5 andre avsnitt kan ikke opplysninger gjøres gjeldende overfor tredjepart før det har gått 16 dager etter offentliggjøring av opplysningene, dersom tredjeparten kan bevise at det var umulig å ha kjennskap til opplysningene. I tillegg fastsetter artikkel 16 nr. 5 tredje avsnitt at tredjepersoner alltid skal kunne stole på dokumenter og opplysninger som ikke formelt er offentliggjort ennå, med mindre disse må registreres for å ha virkning.

Artikkel 16 nr. 6 fastsetter at dokumenter og opplysninger som gjelder elektronisk stiftelse og registrering av selskaper, registering av filial eller endringsmeldinger, skal lagres i et maskinlesbart og søkbart format eller som strukturerte data.

6.2.2 Innsyn i registrerte opplysninger

Direktivet artikkel 16a regulerer allmennhetens rett til innsyn i opplysninger om visse selskaper. Etter artikkel 16a nr. 1 første avsnitt skal alle opplysninger som nevnt i selskapsrettsdirektivet artikkel 14, gjøres tilgjengelig på forespørsel. Enhver skal kunne sende inn forespørsel, enten i papirform eller elektronisk.

Etter artikkel 16a nr. 1 andre avsnitt kan medlemsstater fastsette at visse opplysninger som er registrert før 31. desember 2006 ikke skal kunne utleveres elektronisk, dersom det har gått en viss periode. Denne perioden skal ikke være mindre enn ti år.

Gebyr for innsyn i registrerte opplysninger skal ikke overstige de faktiske administrative kostnadene ved å utlevere opplysningene, inkludert utvikling og vedlikehold av registeret, jf. artikkel 16a nr. 2.

Opplysningene og dokumentene skal bekreftes med «rett kopi», med mindre den som har bedt om innsyn godtar at det ikke gis slik bekreftelse, jf. artikkel 16a nr. 3.

Avgivelse av opplysninger skal autentiseres i henhold til eIDAS-forordningen, jf. artikkel 16a nr. 4.

6.3 Forslaget i høringsnotatet

6.3.1 Innsending og oppbevaring av opplysninger

Departementet skrev i høringsnotat 21. februar 2022 at en rekke av kravene i artikkel 16 allerede er oppfylt gjennom foretaksregisterloven. Dette omfatter blant annet kravene til at det skal finnes en «saksmappe» for hvert selskap, at dokumenter konverteres til elektronisk format, og at opplysninger om selskapet kunngjøres.

Departementet foreslo å oppdatere direktivhenvisningene i foretaksregisterloven § 6-2 sjette ledd og § 6-3 første ledd, ettersom disse er utdaterte. Videre foreslo departementet å innføre den snevre unntaksregelen for legitimasjonsvirkninger i artikkel 16 nr. 5 andre avsnitt. Departementet viste til at det ville være hensiktsmessig om unntaksadgangen fremgikk uttrykkelig av norsk rett, fordi dette vil tydeliggjøre at det er en snever mulighet for unntak fra hovedregelen om legitimasjonsvirkninger i foretaksregisterloven § 10-1. Det ble også vist til at både Sverige og Danmark har tatt inn uttrykkelige unntak for å gjennomføre artikkel 16 nr. 5 andre avsnitt i sin lovgivning. Departementet skrev også at terskelen for å anvende unntaket ville ligge høyt.

Når det gjelder direktivkravet om at medlemsstatene skal sikre at dokumenter og opplysninger som sendes inn i forbindelse med stiftelse av selskaper, registrering av filial og endringsmeldinger, lagres i registrene i et maskinlesbart og søkbart format eller som strukturerte data, vurderte departementet at det er mest hensiktsmessig at dette kravet reguleres i forskrift.

6.3.2 Innsyn i registrerte opplysninger

Også for kravene i artikkel 16a la departementet i høringsnotatet til grunn at enkelte krav allerede er oppfylt i gjeldende registerlovgivning. Blant annet viste departementet til at det allerede er åpnet for at enhver som ber om innsyn i opplysninger som er registrert i Foretaksregisteret skal få dette, både ved elektronisk forespørsel eller forespørsel på papir.

Departementet la til grunn at direktivkravet om at opplysninger skal være bekreftet som «rett kopi», med mindre den som har bedt om innsyn ikke ønsker slik bekreftelse, ikke oppfylles av gjeldende rett. Ettersom dagens løsning benytter en metode for å autentisere avsender og sikre dokumentet mot endring, dersom rekvirenten ber om det, skrev departementet at det må foretas en endring av reguleringen for elektronisk avgivelse av dokumenter fra Foretaksregisteret og Regnskapsregisteret.

Departementet foreslo også å forskriftsregulere hvordan stiftelsesdokumentet skal avgis, og skrev at departementet vil komme tilbake til dette. I tillegg viste departementet til at forskriftsreguleringen av autentisering ved avgivelse av dokumenter må endres for å oppfylle direktivkravet. Også dette skrev departementet at man skulle komme tilbake til.

6.4 Høringsinstansenes syn

Brønnøysundregistrene er positiv til de foreslåtte endringene i foretaksregisterloven § 6-3, blant annet fordi det vil medføre at stiftelsesdokumentet vil bli et registreringsobjekt. Brønnøysundregistrene fremhever at dette vil ha positive følger for automatisering og maskinlesbarhet.

Videre ser Brønnøysundregistrene ikke behov for å hjemle unntaksadgangen som følger av direktivet artikkel 16 nr. 5, ettersom bestemmelsen om legitimasjonsvirkninger i foretaksregisterloven § 10-1 etter etatens syn er dekkende. Brønnøysundregistrene viser også til at «departementets vurdering ikke tar for seg den praktiske anvendelsen av en slik regel, og mener dette bør sees nærmere på».

Brønnøysundregistrene ber til slutt departementet vurdere ikke å utforme spesifikke regler for avgivelse av stiftelsesdokument. Etaten vurderer at slik avgivelse allerede er omfattet av hovedregelen om avgivelse i foretaksregisterloven § 8-1.

6.5 Departementets vurdering

6.5.1 Innsending og oppbevaring av opplysninger

Departementet opprettholder vurderingene i høringsnotatet om at artikkel 16 nr. 1 til nr. 4 og nr. 6 allerede er gjennomført i norsk rett, eller kan gjennomføres gjennom forskriftsregulering. Foretaksregisterlovningen fastsetter allerede at det finnes en «saksmappe» for hvert selskap, at dokumenter konverteres til elektronisk format, og at opplysninger om selskapet kunngjøres. Det vises til omtalen i punkt 6.3.1. Ingen av høringsinstansene har kommentert forslaget i høringsnotatet knyttet til disse direktivforpliktelsene.

Departementet vil likevel foreslå en mindre endring på bakgrunn av artikkel 16 nr. 3, jf. selskapsrettsdirektivet artikkel 14 bokstav a. Etter selskapsrettsdirektivet artikkel 14 bokstav a skal selskapets stiftelsesdokument være sendt inn til den enkelte medlemsstats foretaksregister. Dette fulgte også av forgjengerne til selskapsrettsdirektivet, blant annet i rådsdirektiv 68/151/EØF artikkel 2. Etter foretaksregisterloven § 6-3 første ledd har aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper «rett til å få registrert og kunngjort selskapsopplysninger og dokumenter som nevnt i artikkel 2 i rådsdirektiv 68/151/EØF». Derimot er det ikke tatt inn egne bestemmelser i foretaksregisterloven §§ 3-1 og 3-1 a om at stiftelsesdokumentet er en opplysning eller dokument som skal registreres. Med andre ord følger det implisitt av foretaksregisterloven at aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers stiftelsesdokument er en registrert opplysning, gjennom direktivhenvisningen i foretaksregisterloven § 6-3. Departementet viser for ordens skyld til at direktivhenvisningen i foretaksregisterloven § 6-3 første ledd foreslås oppdatert, jf. kapittel 12.

Etter departementets vurdering er ikke dette en klar og tydelig regulering av at stiftelsesdokumentet skal anses som en registrert opplysning. Departementet foreslår derfor å endre foretaksregisterloven §§ 3-1 og 3-1 a, slik at det vil fremgå uttrykkelig at Foretaksregisteret skal inneholde opplysninger om stiftelsesdokumentet i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, og slik at stiftelsesdokumentet anses som opplysninger som er registrert i Foretaksregisteret. Det betyr blant annet at enhver har rett til å gjøre seg kjent med stiftelsesdokumentet og få utskrift av dette, jf. foretaksregisterloven § 8-1 første ledd første punktum. Det vil dermed heller ikke være nødvendig med en egen hjemmel i forskrift for å kunne avgi stiftelsesdokumentet, jf. høringsinnspill fra Brønnøysundregistrene på dette punktet.

Se forslaget til endringer i foretaksregisterloven §§ 3-1 og 3-1 a og merknadene til bestemmelsene.

Artikkel 16 nr. 6 innebærer at det må fastsettes regler om hvordan Brønnøysundregistrene skal sikre at dokumenter og opplysninger som sendes inn i forbindelse med stiftelse av selskaper, registrering av filial og endringsmeldinger, lagres i registrene i et maskinlesbart og søkbart format eller som strukturerte data. Slike regler vil være tekniske og detaljerte, og departementet foreslår derfor at dette tas inn i forskriftsbestemmelser med hjemmel i foretaksregisterloven § 1-1 tredje ledd tredje punktum. Forslag til forskriftsbestemmelser vil bli sendt på offentlig høring.

Brønnøysundregistrene har vist til at etaten ikke ser behov for innføring av en snever unntaksregel som nevnt i direktivet artikkel 16 nr. 5 andre avsnitt, og at gjeldende legitimasjonshjemmel er dekkende. Brønnøysundregistrene viser til at etaten er enig i vurderingen som ble gjort i Ot.prp. nr. 73 (1991–92) punkt 4.4, i forbindelse med tilpasninger av norsk regelverk til EØS-avtalen. I punkt 4.4 heter det:

«Det er på det rene at vårt eksisterende system ivaretar tredjemanns interesser minst like tilfredstillende og følgelig ivaretar intensjonene i direktivet. Forøvrig bør det kunne legges til grunn at registrering av opplysninger i en database er en form for kunngjøring, all den tid opplysningene er offentlig tilgjengelig.»

Departementet er ikke enig i Brønnøysundregistrenes forståelse av at gjeldende bestemmelse om legitimasjonsvirkning har et virkeområde som også oppfyller direktivforpliktelsen i artikkel 16 nr. 5 andre avsnitt. Departementet viser her til at foretaksregisterloven § 10-1 første ledd er utformet som en absolutt regel:

«I forhold til rettsregler som lar det være avgjørende for tredjemanns rettsstilling om denne kjente til eller ikke kjente til et forhold, anses det som er registrert etter denne lov for å ha kommet til tredjemanns kunnskap.»

Dette er i innhold noe annerledes enn det som følger av direktivet artikkel 16 nr. 5 andre avsnitt, hvor det er en snever åpning for å kunne påberope at noe var umulig å få kjennskap til innen 16 dager etter kunngjøring:

«However, with regard to transactions taking place before the sixteenth day following the disclosure, the documents and information shall not be relied on as against third parties who prove that it was impossible for them to have had knowledge thereof.»

Den danske selskabsloven § 14 og den svenske aktiebolagslagen 27 kap. 4 § er bygget opp på samme måte som departementets forslag i høringsnotatet. I både den danske og svenske lovbestemmelsen fastslås det innledningsvis at det som er registrert eller kunngjort, anses å være kommet til tredjepersoners kunnskap. Deretter følger et unntak som innholdsmessig tilsvarer direktivet artikkel 16 nr. 5 andre avsnitt.

Departementet legger noe vekt på at disse to EU-statene har valgt å ta inn unntaket som følger av artikkel 16 nr. 5 andre avsnitt uttrykkelig i sin lovgivning. Dette er imidlertid ikke alene avgjørende for departementet. Etter departementets vurdering har foretaksregisterloven § 10-1 første ledd og direktivet artikkel 16 nr. 5 ulikt innhold. Blant annet inneholder ikke foretaksregisterloven § 10-1 første ledd etter departementets syn noen unntaksregel tilsvarende artikkel 16 nr. 5 andre avsnitt. Det er derfor nødvendig å ta inn en slik unntaksregel i foretaksregisterloven for å sikre at direktivkravet gjennomføres i norsk rett. Departementet opprettholder derfor forslaget i høringsnotatet om å ta inn en unntaksbestemmelse om legitimasjonsvirkning i foretaksregisterloven § 10-1 nytt andre ledd for å gjennomføre artikkel 16 nr. 5 andre avsnitt. Departementet finner det ikke hensiktsmessig å gå nærmere inn på den praktiske anvendelsen av bestemmelsen, da Norge uansett er forpliktet til å innta direktivbestemmelser på en klar og tydelig måte, jf. punkt 2.1.2.

Se forslaget til endringer i foretaksregisterloven § 10-1 og merknaden til bestemmelsen.

Rettelser av utdaterte direktivhenvisninger i foretaksregisterloven §§ 6-2 og 6-3 er omtalt i kapittel 14 Merknader til bestemmelsene i lovforslaget.

6.5.2 Innsyn i registrerte opplysninger

Departementet opprettholder vurderingen i høringsnotatet om at kravene i direktivet artikkel 16a om allmennhetens rett til innsyn i opplysninger om visse selskaper i all hovedsak er oppfylt gjennom bestemmelser i foretaksregisterloven og foretaksregisterforskriften. Det vises til punkt 6.3.2. Departementet ser at det vil være behov for å gjøre mindre tilpasninger i foretaksregisterforskriften for fullt ut å gjennomføre artikkel 16a i norsk rett. Forslag til forskriftsbestemmelser vil bli sendt på offentlig høring.

Departementet foreslår i denne proposisjonen ingen endringer på grunnlag av artikkel 16a.

Brønnøysundregistrene har anmodet departementet om ikke å utforme spesifikke regler om avgivelse av stiftelsesdokumentet i forskrift. Departementet vil ta med innspillet i arbeidet med å utarbeide forskriftsbestemmelser for å gjennomføre resterende deler av digitaliseringsdirektivet.