Prop. 76 LS (2022–2023)

Endringer i register- og foretakslovgivningen mv. (digitale verktøy og prosesser, gebyrstruktur og tilknytningskrav) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 270/2022 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2019/1151 (digitaliseringsdirektivet)

Til innholdsfortegnelse

8 Filialer i Norge av utenlandske foretak

8.1 Gjeldende rett

8.1.1 Registrering av filial av utenlandsk foretak

Et utenlandsk foretak kan opprette en filial i Norge ved å sende melding til Brønnøysundregistrene for registrering. Filialen blir registrert som norskregistrert utenlandsk foretak («NUF») i Foretaksregisteret eller Enhetsregisteret. Filialen er ikke et selvstendig rettssubjekt og det utenlandske foretaket er fullt ut ansvarlig for virksomheten i Norge.

Det følger av enhetsregisterloven § 4 første ledd at nærmere angitte enheter som registreres i et tilknyttet register, for eksempel Foretaksregisteret, skal registreres i Enhetsregisteret. Det følger ikke uttrykkelig av enhetsregisterloven § 4 at NUF-er som er registrert i tilknyttet register, skal registreres i Enhetsregisteret. Av forarbeidene til enhetsregisterloven fremgår det imidlertid at «dersom utenlandske enheter opptrer i Norge og registreres i tilknyttet register eller særregistre blir også disse registreringspliktige til Enhetsregisteret», jf. Ot.prp. nr. 11 (1993–94) kapittel 6, Til § 4 Registreringsenheter.

Filial av utenlandsk foretak som driver næringsvirksomhet i Norge eller på norsk kontinentalsokkel skal registreres i Foretaksregisteret, jf. foretaksregisterloven § 2-1 andre ledd. Filial av utenlandsk register som ikke har registreringsplikt i et tilknyttet register, som for eksempel Foretaksregisteret, kan likevel velge å bli registrert i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven § 12 andre ledd og enhetsregisterforskriften § 8 første ledd. De fleste filialer vil ha behov for et organisasjonsnummer, blant annet for å kunne opprette bankkonto. De vil derfor normalt velge frivillig å registrere seg i Enhetsregisteret. Organisasjonsnummeret fungerer som en unik identifikator i Norge.

En filial som skal registreres i Enhetsregisteret, må melde inn opplysninger om blant annet enhetens foretaksnavn eller navn, adresse, organisasjonsform, formål, antall ansatte og hvilke personer som har roller i enheten, jf. enhetsregisterloven §§ 5 og 6. Etter enhetsregisterloven § 7 skal Enhetsregisteret inneholde opplysninger om navn, adresse og fødselsnummer eller d-nummer for personer som er registrert med en rolle i filialen.

Meldinger til Enhetsregisteret kan signeres elektronisk eller med fysisk signatur, jf. enhetsregisterloven § 3 tredje ledd og enhetsregisterforskriften § 16. Meldepliktig er det enkelte styremedlemmet, daglig leder, forretningsfører eller annen tilsvarende kontaktperson, jf. enhetsregisterloven § 14 første ledd bokstav b.

Enhetsregisteret fører kontroll med innkomne meldinger, jf. enhetsregisterloven § 17. Registerføreren skal prøve om innsendte opplysninger og dokumenter er i samsvar med reglene i enhetsregisterloven eller forskrifter gitt i medhold av loven, jf. § 17 første ledd første punktum. Registerfører kan ved kontroll av om enheten er en registreringsenhet etter enhetsregisterloven § 4, samt om en rolleinnehaver kan registreres i registeret, også prøve om opplysningene er i samsvar med andre lover og forskrifter, jf. enhetsregisterloven § 17 første ledd andre punktum.

Utenlandske foretak som driver næringsvirksomhet i Norge eller på norsk kontinentalsokkel skal registreres i Foretaksregisteret (tilknyttet register), jf. foretaksregisterloven § 2-1 andre ledd. Melding om registrering skal sendes til Foretaksregisteret før næringsvirksomheten begynner, jf. foretaksregisterloven § 4-1 første ledd første punktum. Foretaksregisterloven § 3-8 angir nærmere hvilke opplysninger som Foretaksregisteret skal inneholde om utenlandsk foretak, og som foretaket derfor plikter å melde til registeret. Dette omfatter blant annet foretaksnavn, foretaksform og forretningsadressen til det utenlandske foretaket (hovedforetaket), hva slags næringsvirksomhet som skal drives, samt daglig leder og styret dersom det er valgt eller ansatt dette særskilt for virksomheten (NUF-et).

Etter foretaksregisterforskriften § 15 identifiseres fysiske personer ved fødselsnummer, og juridiske personer ved organisasjonsnummer. Utenlandske fysiske personer uten norsk fødselsnummer identifiseres ved d-nummer.

Meldinger til Foretaksregisteret kan signeres elektronisk eller med fysisk signatur, jf. foretaksregisterloven § 1-1 fjerde ledd og foretaksregisterforskriften § 9, og signeres av den som er meldepliktig. Meldepliktig for utenlandsk foretak er styret for virksomheten her i landet, dersom slikt styre finnes, jf. foretaksregisterloven § 4-2 fjerde ledd. Finnes ikke slikt styre, påhviler meldeplikten daglig leder for virksomheten her i landet dersom denne finnes. Finnes verken styre eller daglig leder, påhviler meldeplikten den eller de som kan forplikte hovedforetaket ved signatur.

Foretaksregisteret fører kontroll av innkomne meldinger, jf. foretaksregisterloven § 5-1. Det skal føres kontroll med om det som kommer inn til registrering i Foretaksregisteret, herunder grunnlaget for det, er i samsvar med lov og er blitt til i samsvar med lov.

8.1.2 Elektronisk innsending av dokumenter og opplysninger for filialer

Innsending av dokumenter og opplysninger til Foretaksregisteret for NUF reguleres av foretaksregisterloven § 4-1, jf. § 3-8. Foretaksregisterloven § 4-1 gjelder både førstegangsmelding og endringsmeldinger. Endringer i opplysninger som er registrert i Foretaksregisteret, skal meldes inn uten ugrunnet opphold, jf. foretaksregisterloven § 4-1 andre ledd andre og tredje punktum. Både førstegangsmeldinger og endringsmeldinger til Foretaksregisteret skal sendes inn på blankett som er godkjent av registerfører og kan signeres elektronisk, jf. foretaksregisterforskriften §§ 3 og 9.

For filialer som bare registreres i Enhetsregisteret, fremgår det av enhetsregisterloven §§ 5, 6 og 8 hvilke opplysninger og dokumentasjon som skal sendes inn til Enhetsregisteret. Endringer skal også her meldes uten ugrunnet opphold, jf. § 15 første ledd. Meldinger til Enhetsregisteret kan sendes og signeres elektronisk, jf. enhetsregisterforskriften §§ 13 og 16.

8.1.3 Deling av informasjon gjennom BRIS

Nedleggelse av filialer

Foretaksregisteret deler informasjon med andre europeiske foretaksregistre om NUF som legges ned gjennom BRIS. Informasjonen deles automatisk. Utenlandske registre og andre brukere kan finne opplysningene gjennom eJustice-portalen ved å søke på informasjon om filialen. Foretaksregisteret i medlemsstaten der hovedforetaket er registrert, vil derimot ikke få et særlig varsel om nedleggelsen.

Informasjon om nedleggelse av et NUF som bare er registrert i Enhetsregisteret, deles ikke gjennom BRIS.

Endringer i dokumenter og opplysninger

Foretaksregisteret deler informasjon om endringer i selskapsopplysninger gjennom BRIS i eJustice-portalen. Dette omfatter også endringer i opplysninger om filialer. På samme måte som ved nedleggelse av filialer, oppdateres informasjonen automatisk. Foretaksregisteret i medlemsstaten der hovedforetaket er registrert, får derimot ikke et særskilt varsel om slike endringer.

8.2 Direktivets krav

8.2.1 Elektronisk registrering av filialer av utenlandsk foretak

Digitaliseringsdirektivet artikkel 28a gir regler om elektronisk registrering av filialer av utenlandske foretak. Etter artikkel 28a nr. 1 plikter medlemsstatene å sikre at registrering av en filial av et foretak som er underlagt lovgivningen i en annen medlemsstat, kan skje fullt ut elektronisk uten krav til fysisk oppmøte.

Det følger av artikkel 28a nr. 2 at medlemsstatene skal fastsette detaljerte regler om elektronisk registrering av filialer, herunder regler om dokumenter og informasjon som skal sendes til ansvarlig myndighet. Som del av disse reglene, skal medlemsstatene sikre at elektronisk registrering kan skje ved å sende inn dokumenter og informasjon i elektronisk form, herunder elektroniske kopier av dokumenter og informasjon som angitt i artikkel 16a nr. 4, eller ved å bruke informasjon eller dokumenter som tidligere er sendt til et register.

Artikkel 28a nr. 3 oppstiller minstekrav til hva regler etter nr. 2 skal omfatte:

  1. prosedyrer for å sikre at innsendere har nødvendig rettslig handleevne, og myndighet til å representere selskapet

  2. metoden for å kontrollere identiteten av den eller de personer som registrerer filialen, eller deres representanter

  3. krav til at innsendere bruker «tillitstjenester», som nevnt i forordning (EU) nr. 910/2014

Artikkel 28a nr. 4 fastsetter at regler etter nr. 2 også kan angi prosedyrer for å gjøre følgende:

  1. kontrollere lovligheten av filialens formål

  2. kontrollere lovligheten av filialens navn

  3. kontrollere lovligheten av dokumenter og opplysninger som er sendt inn ved registrering av filialen

  4. fastsettelse av rollen til eventuelle aktører eller organer som er involvert i prosessen med å registrere filialen, i henhold til gjeldende nasjonale bestemmelser

Etter artikkel 28a nr. 5 første avsnitt kan medlemsstatene bruke BRIS for å kontrollere opplysninger i forbindelse med registrering av en filial til et foretak som er registrert i en annen medlemsstat. Etter artikkel 28a nr. 5 andre avsnitt skal ikke elektronisk registrering av en filial være betinget av tillatelse eller konsesjon før filialen registreres. Unntak kan finne sted dersom et slikt vilkår er nødvendig for å føre tilstrekkelig tilsyn som fastsatt i nasjonal rett for visse former for virksomhet.

Bestemmelsen i artikkel 28a nr. 6 oppstiller en saksbehandlingsfrist på ti virkedager for registrering av melding. Dersom saksbehandlingsfristen ikke kan overholdes, skal innsender underrettes om årsaken til forsinkelsen.

Etter artikkel 28a nr. 7 har foretaksregisteret der filialen er registrert plikt til, gjennom BRIS, å varsle medlemsstaten der hovedforetaket er registrert om at det er registrert en filial. Medlemsstaten der hovedforetaket er registrert skal bekrefte mottak av varslingen, og innføre opplysningen i sitt foretaksregister uten forsinkelse.

8.2.2 Elektronisk innsending av dokumenter og opplysninger for filialer

Etter artikkel 28b nr. 1 første setning skal medlemsstatene sikre at dokumenter og opplysninger nevnt i selskapsrettsdirektivet artikkel 30, inkludert endringer i disse, kan sendes inn elektronisk innen frister fastsatt av medlemsstaten der filialen er registrert. Dette gjelder blant annet informasjon om filialens adresse og virksomhet, hovedforetakets navn om det er et annet enn filialens, hovedforetakets organisasjonsform mv. Medlemsstatene skal sikre at innsending i sin helhet kan gjøres elektronisk uten krav til fysisk oppmøte, jf. artikkel 28b nr. 1 andre setning. Fysisk oppmøte kan likevel kreves i visse tilfeller, jf. artikkel 13b nr. 4 og 13g nr. 8.

Det følger av artikkel 28b nr. 2 at reglene i artikkel 28a nr. 2 til 5 om elektronisk registrering av filialer gjelder tilsvarende for innsending av dokumenter og opplysninger for filialer.

Etter artikkel 28b nr. 3 kan medlemsstatene kreve at noen eller alle dokumenter og opplysninger nevnt i nr. 1 skal sendes inn elektronisk.

8.2.3 Informasjon om nedleggelse av filialer i BRIS

Artikkel 28c regulerer kommunikasjon om nedleggelse av filialer gjennom BRIS.

Ved mottak av dokumenter og opplysninger nevnt i selskapsrettsdirektivet artikkel 30 nr. 1 bokstav h, skal foretaksregisteret i medlemsstaten der en filial av et utenlandsk foretak er registrert, underrette foretaksregisteret i medlemsstaten der hovedforetaket er registrert om at dets filial er nedlagt og slettet fra registeret. Underretning skal skje gjennom BRIS. Foretaksregisteret i medlemsstaten der hovedforetaket er registrert skal bekrefte mottak av underretningen gjennom BRIS, og registrere opplysningene snarest.

8.2.4 Endringer i hovedforetakets dokumenter og opplysninger

Artikkel 30a gir regler om utveksling av informasjon om endringer i hovedforetakets dokumenter og opplysninger. Medlemsstaten der hovedforetaket er registrert skal uten forsinkelse varsle medlemsstaten der filialen er registrert gjennom BRIS, dersom endring i en av følgende opplysninger har blitt registrert:

  1. hovedforetakets navn

  2. hovedforetakets registrerte forretningskontor

  3. hovedforetakets registreringsnummer (organisasjonsnummer)

  4. hovedforetakets organisasjonsform

  5. dokumenter eller opplysninger nevnt i selskapsrettsdirektivet artikkel 14 bokstav d og f

Foretaksregisteret i medlemsstaten der filialen er registrert skal gjennom BRIS bekrefte mottak av underretning, og sikre at dokumentene og opplysningene oppdateres uten forsinkelse.

8.3 Forslaget i høringsnotatet

8.3.1 Elektronisk registrering av filialer av utenlandske foretak

Generelt om elektronisk registrering av filialer av utenlandske foretak

Departementet skrev i høringsnotatet at både foretaksregisterloven og enhetsregisterloven med forskrifter åpner for elektronisk registrering av filial av utenlandsk foretak ved at melding til Foretaksregisteret og Enhetsregisteret kan sendes inn og signeres elektronisk, jf. foretaksregisterloven § 1-1 fjerde ledd, foretaksregisterforskriften § 9, enhetsregisterloven § 3 tredje ledd og enhetsregisterforskriften § 16.

Videre viste departementet til at for registrering av filial av utenlandske foretak, er signering og innsending av melding nært knyttet til identifisering av signaturen på meldingen. Nåværende regler innebærer at personer uten norsk fødselsnummer eller d-nummer ikke får benyttet Brønnøysundregistrenes elektroniske innrapporteringsløsning for innsending av dokumenter for registrering av filial av utenlandsk foretak. Dette henger sammen med at ved registrering av filial av utenlandsk foretak, skal signaturen til den som melder foretaket til registrering kontrolleres og identifiseres mot et norsk fødselsnummer eller d-nummer. Ved utstedelse av d-nummer kan det kreves fysisk oppmøte. Registrering av filial av utenlandsk foretak hvor innsender er person uten norsk fødselsnummer eller d-nummer, vil derfor i dag kreve fysisk oppmøte i visse tilfeller. Departementet vurderte at dette ikke vil være i samsvar med kravet i digitaliseringsdirektivet artikkel 28a nr. 1.

Departementet vurderte at regler om elektronisk registrering av filial av utenlandsk foretak for å gjennomføre artikkel 28a nr. 1 uten krav til fysisk oppmøte, vil være regler av teknisk karakter. Departementet vurderte at slike regler bør fastsettes i forskrift, fordi regulering i forskrift vil legge til rette for at reglene kan endres enklere og raskere i tråd med den teknologiske utviklingen.

Departementet foreslo i høringsnotatet en bestemmelse i foretaksregisterloven § 4-1 nytt femte ledd som gir departementet hjemmel til å gi forskrift med regler om elektronisk innsending av meldinger til Foretaksregisteret, herunder regler som pålegger de registreringspliktige elektronisk innsending. Departementet foreslo en tilsvarende bestemmelse i enhetsregisterloven § 12 tredje ledd. Departementet skrev at de foreslåtte forskriftshjemlene blant annet vil gi adgang til å gi nærmere forskriftsbestemmelser om elektronisk registrering av filial av utenlandsk foretak i Foretaksregisteret og i Enhetsregisteret. Departementet skrev at det nærmere innholdet i forskriftsbestemmelsene vil bli gjenstand for en egen høring.

Departementet foreslo i tillegg å fastsette uttrykkelig i enhetsregisterloven § 4 første ledd at utenlandske foretak er en registreringsenhet etter loven. Formålet er å gjøre regelverket mer tydelig og tilgjengelig for berørte aktører. Departementet skrev at forslaget ikke endrer filialer av utenlandske foretaks registreringsplikt og registreringsrett i Enhetsregisteret.

Departementet ba om høringsinstansenes innspill på om alle filialer av utenlandske foretak bør ha registreringsplikt i Enhetsregisteret.

Krav til dokumentasjon og informasjon

Departementet skrev i høringsnotatet at foretaksregisterloven §§ 3-8 og 4-4 angir hvilke opplysninger og dokumenter om NUF som skal registreres i Foretaksregisteret, og som må sendes inn ved registrering. Brukerne kan sende inn elektroniske kopier av dokumenter. For NUF som skal registreres i Enhetsregisteret, følger det av enhetsregisterloven §§ 5, 6 og 8 hvilke opplysninger og dokumenter som må sendes inn ved registrering. Det ble vist til omtalen av artikkel 28b for nærmere beskrivelse av forslag til nye forskriftshjemler for å gjennomføre direktivforpliktelsene på dette området. Se nærmere om artikkel 28b i punkt 8.2.2.

Departementet viste også til at direktivhenvisningen i foretaksregisterloven § 3-8 andre ledd var utdatert, og foreslo å oppdatere denne.

Kontroll av innsender og bruk av tillitstjenester

I høringsnotatet side 44 redegjorde departementet for gjeldende rett, og skrev følgende:

«Etter foretaksregisterloven § 3-8 første ledd nr. 2 skal Foretaksregisteret inneholde opplysninger om hovedforetakets innehaver, fullt ansvarlige deltakere eller styre, med angivelse av navn, fødselsdato og bopel og de signaturbestemmelser som gjelder. Etter foretaksregisterloven § 3-8 nr. 9 og 10 skal registeret også inneholde opplysninger om styret og daglig leder dersom det er valgt eller ansatt dette særskilt for virksomheten, og om slike personer har rett til å forplikte hovedforetaket ved signatur eller prokura. Foretaksregisterloven § 4-2 fjerde ledd angir hvem som har plikt til å melde slike opplysninger til Foretaksregisteret. Opplysningene kontrolleres av Foretaksregisteret etter bestemmelsene i foretaksregisterloven § 5-1. Foretaksregisterets kontroll omfatter også om innmeldte rolleinnehavere er frakjent retten til å være tillitsperson, for eksempel om vedkommende er ilagt konkurskarantene etter konkursloven § 142 eller rettighetstap etter straffeloven § 56.»

Departementet vurderte at de ovennevnte bestemmelsene oppfyller direktivforpliktelsene i artikkel 28a nr. 3 bokstav a.

Departementet skrev at ved melding til Enhetsregisteret skal innmeldte rolleinnehavere kontrolleres, jf. enhetsregisterloven § 17. Departementet vurderte at bestemmelsene i enhetsregisterloven § 17, samt enhetsregisterloven § 8 om dokumentasjon av opplysninger, gir registerfører tilstrekkelig grunnlag til å kontrollere rettslig handleevne, fullmakter og signaturrett. Videre skrev departementet at Enhetsregisterets kontroll også omfatter å kontrollere om innmeldte rolleinnehavere er frakjent retten til å være tillitsperson, for eksempel om vedkommende er ilagt konkurskarantene etter konkursloven § 142 eller rettighetstap etter straffeloven § 56.

Når det gjelder kontroll av rettslig handleevne for utenlandske personer, skrev departementet at det vil det være vanskelig å kontrollere rettslig handleevne, fullmakter og signaturrett som følge av manglende unike identifikatorer på tvers av EØS. Dette gjelder både Foretaksregisteret og Enhetsregisteret.

Etter artikkel 28a nr. 3 bokstav b plikter medlemsstatene å fastsette regler for kontroll av identitet i henhold til direktivet artikkel 13b, som forutsetter at kontrollen skal kunne gjøres på bakgrunn av innsenders egen eID. Departementet viste til omtalen i høringsnotatet av artikkel 13b, som gjelder anerkjennelse av identifikasjonsmidler, og forutsatte at arbeidet med eID blir fullført, slik at identifisering kan gjøres på grunnlag av egen eID. Departementet vurderte at utenlandske personer da ikke vil trenge å møte opp fysisk dersom de skulle trenge d-nummer. I høringsnotatet ble det foreslått å fastsette en forskriftshjemmel i foretaksregisterloven, slik at departementet får hjemmel til å fastsette nærmere regler om bruk av elektroniske identifikasjonsmidler. Departementet foreslo å fastsette en tilsvarende forskriftshjemmel i enhetsregisterloven. Departementet skrev at det nærmere innholdet i forskriftsbestemmelsene vil bli gjenstand for en egen høring.

Kontroll av filialens formål, navn mv.

I artikkel 28a nr. 4 bokstav a til d oppstilles regler som kan fastsettes i den enkelte medlemsstatens lovgivning. Departementet vurderte at bokstav a til c allerede er oppfylt i norsk lovgivning.

Etter bokstav a kan det gis regler om prosedyrene for å kontrollere lovligheten av filialens formål. Departementet viste til at det finnes regler om dette i foretaksregisterloven § 3-8 nr. 7, jf. § 5-1, og i enhetsregisterloven § 5 andre ledd bokstav d, jf. § 17.

Bokstav b åpner for at det kan gis regler om prosedyrer for å kontrollere lovligheten av filialens navn. Departementet viste til at foretaksnavneloven § 2-7 regulerer dette for virksomheter som faller inn under lovens virkeområde. Videre skrev departementet at kontroll av navn på virksomheter som bare skal registreres i Enhetsregisteret, er begrenset til om navnet stemmer med organisasjonsformen.

Etter bokstav c kan det gis regler om prosedyrer for å kontrollere lovligheten av dokumenter og opplysninger som er sendt inn i forbindelse med registreringen. Departementet viste til at regler om dette finnes i foretaksregisterloven § 5-1, jf. § 3-8, og enhetsregisterloven §§ 17 og 8 andre og tredje ledd, jf. §§ 5 og 6.

Departementet vurderte at det ikke bør gis regler som nevnt i bokstav d, fordi notarius publicus eller andre eksterne aktører ikke benyttes ved kontroll av opplysninger i forbindelse med registrering i Foretaksregisteret og Enhetsregisteret.

Verifisering av opplysninger

I høringsnotatet viste departementet til at Foretaksregisterets mulighet til å prøve opplysninger mottatt gjennom BRIS er svært begrenset i dag, fordi nåværende regulering i foretaksregisterloven § 8-3 ikke hjemler en rett for Foretaksregisteret til å prøve opplysningene som kommer inn. Departementet skrev videre at for Enhetsregisteret finnes det ingen hjemmel for å utveksle informasjon gjennom BRIS.

Departementet foreslo å ta inn forskriftshjemler i foretaksregisterloven og enhetsregisterloven, som vil gi departementet hjemmel til å fastsette nærmere regler om bruk av opplysninger som er utvekslet gjennom BRIS. Departementet skrev at forskriftsbestemmelser vil kunne angi hvilke opplysninger registrene vil kunne ha rett til å prøve. Videre skrev departementet at forslag til forskriftsbestemmelser vil bli sendt på en egen høring.

Andre problemstillinger

Artikkel 28a nr. 5 andre avsnitt fastsetter at medlemsstatene ikke skal gjøre elektronisk registrering av en filial betinget av tillatelse eller konsesjon før filialen registreres, med mindre et slikt vilkår er nødvendig for å føre tilstrekkelig tilsyn som fastsatt i nasjonal rett med visse former for virksomhet. Departementet vurderte at norsk regelverk er i tråd med direktivet på dette punktet, da det ikke er noe generelt krav om tillatelser eller konsesjon for å registrere filialer i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret.

Departementet viste til at det følger av foretaksregisterloven § 6-1 at «[n]år de innkomne opplysninger er kontrollert og funnet i orden, skal de straks innføres i registeret», og at en tilsvarende bestemmelse er fastsatt i enhetsregisterloven § 17 første ledd. Hva gjelder kravet til saksbehandlingsfrist i artikkel 28a nr. 6, skrev departementet at det ikke er fastsatt noen absolutt saksbehandlingsfrist i foretaksregisterloven eller enhetsregisterloven for behandling av registreringsmeldinger. Departementet påpekte at slike saker imidlertid må avgjøres uten ugrunnet opphold, jf. bestemmelsen om saksbehandlingstid i forvaltningsloven § 11 a.

For å oppfylle kravene i artikkel 28a nr. 6, foreslo departementet å fastsette regler i foretaksregisterloven og enhetsregisterloven om saksbehandlingstid for registrering av filial av utenlandsk foretak og varsling ved forsinkelse.

Departementet foreslo at kravene i artikkel 28a nr. 7 gjennomføres i forskrift med hjemmel i de foreslåtte forskriftshjemlene i foretaksregisterloven § 8-3 og enhetsregisterloven ny § 22a. Departementet skrev at forslag til forskriftsbestemmelser vil bli sendt på høring på et senere tidspunkt.

8.3.2 Elektronisk innsending av dokumenter og opplysninger for filialer

Etter artikkel 28b nr. 1 skal medlemsstatene sikre at visse dokumenter og opplysninger kan sendes inn elektronisk innen eventuelle frister fastsatt i lovgivningen til medlemsstaten der filialen er etablert. Det samme gjelder for endringer i slike dokumenter og opplysninger. Medlemsstaten skal sikre at innsendingen i sin helhet kan fullføres elektronisk uten krav til fysisk oppmøte.

Departementet skrev i høringsnotatet at det i dag ikke er mulig å sende inn dokumenter og opplysninger elektronisk i alle tilfeller, i forbindelse med registrering av en filial av utenlandsk foretak, verken til Foretaksregisteret eller Enhetsregisteret. Departementet viste til drøftelsen om og forslag til bestemmelser i foretaksregisterloven § 4-1 nytt femte ledd og enhetsregisterloven § 12 tredje ledd om nye regler for elektronisk innsending til registrene.

Artikkel 28b nr. 2 bestemmer at artikkel 28a nr. 2 til 5 skal gjelde tilsvarende for elektronisk registrering av filialer. Departementet foreslo at løsningen som ble foreslått for å gjennomføre kravene i artikkel 28a nr. 2 til 5, også skal omfatte elektronisk innsending av dokumenter og opplysninger for filialer.

Etter artikkel 28b nr. 3 kan medlemsstatene kreve at noen eller alle dokumenter og opplysninger nevnt i nr. 1 bare skal kunne sendes inn elektronisk. Departementet ba om høringsinstansenes innspill til om slike krav bør innføres i norsk rett eller ikke.

8.3.3 Informasjonsutveksling i BRIS

Informasjon om nedleggelse av filialer gjennom BRIS

Departementet foreslo forskriftshjemler i foretaksregisterloven og enhetsregisterloven for nærmere å kunne regulere utveksling av informasjon gjennom BRIS mellom Foretaksregisteret og Enhetsregisteret og tilsvarende registre i andre EØS-stater. Departementet vurderte at forskriftshjemlene også vil gi mulighet til å gi nærmere regler om utveksling av informasjon om nedleggelse av filialer. Departementet skrev at forslag til forskriftsbestemmelser vil bli sendt på høring på et senere tidspunkt.

Endringer i hovedforetakets dokumenter og opplysninger

Artikkel 30a første avsnitt fastsetter plikt for medlemsstaten der hovedforetaket er registrert til gjennom BRIS å varsle medlemsstaten der dens filial er registrert om endringer i visse dokumenter og opplysninger om hovedforetaket. Departementet skrev i høringsnotatet at norsk rett ikke har en tilsvarende regulering. Departementet foreslo at det fastsettes nærmere regler om dette i forskrift med hjemmel i ny foretaksregisterloven § 8-3.

I tillegg vurderte departementet at det må fastsettes egne bestemmelser for deling av regnskapsopplysninger som nevnt i selskapsrettsdirektivet artikkel 14 bokstav f.

Departementet skrev at regnskapsloven ikke gir hjemmel til å dele opplysninger fra Regnskapsregisteret gjennom BRIS. Departementet foreslo å gi foretaksregisterloven § 8-3 tilsvarende anvendelse for deling av informasjon i Regnskapsregisteret.

Bestemmelsen i artikkel 30a andre avsnitt pålegger plikt for registeret i medlemsstaten der filialen er registrert til å bekrefte mottak av varsling etter første avsnitt og sørge for at informasjonen blir oppdatert uten forsinkelse. Departementet skrev at nærmere regler om dette burde fastsettes i forskrift. Departementet viste til at dette gjelder tekniske regler og at det vil være behov for å kunne oppdatere reglene basert på den teknologiske utviklingen. Departementet skrev at forslag til forskriftsbestemmelser vil bli sendt på høring på et senere tidspunkt.

8.4 Høringsinstansenes syn

Brønnøysundregistrene skriver at den foreslåtte hjemmelen i enhetsregisterloven § 4 er en «god presisering av utenlandske foretaks registreringsplikt og -rett i Enhetsregisteret». Når det gjelder behovet for å innføre en generell registreringsplikt for filialer av utenlandske foretak i Enhetsregisteret, stiller Brønnøysundregistrene spørsmål ved behovet for dette. Etaten fremholder at en slik registreringsplikt vil føre til at denne virksomhetstypens plikt går lengre enn plikten som gjelder for andre virksomheter, det vil si vilkåret om registrering i tilknyttet register. Etaten skriver også:

«En slik plikt vil således rokke ved forholdet mellom registreringsretten og registreringsplikten på en måte som medfører en logisk brist. Etter vårt skjønn bør dagens regler bestå. For det andre vil en slik tilnærming til registreringsplikten utfordre håndhevelsen, da Brønnøysundregistrenes i nevnte forslag er nødt til å påse at plikten overholdes for de virksomhetene som man ikke kan spore eller se aktiviteten til.»

Brønnøysundregistrene stiller spørsmål ved om ordlyden «bruk av opplysningene» også vil omfatte registrering av opplysninger mottatt fra utenlandske foretaksregistre, og ber departementet se på om dette utgjør tilstrekkelig grunnlag for å kunne forskriftsfeste bestemmelser om registrering i Foretaksregisteret og Enhetsregisteret. Videre viser Brønnøysundregistrene til at regler om å pålegge elektronisk innsendelse er i tråd med registerførers ambisjon om «100 % digital registeforvaltning», men at eventuell ikrafttredelse av slike regler bør skje i dialog med Brønnøysundregistrene.

Digitaliseringsdirektoratet viser til forholdet til eForvaltningsforskriften, herunder at digitaliseringsdirektivet ikke retter seg til innbyggere generelt, men til bedrifter. Direktoratet skriver at elektronisk innsendelse bør være hovedregelen, i tråd med ønsket om «digitalt førstevalg». Videre skriver direktoratet at uavhengig av løsning, må denne oppfylle kravene til universell utforming, «og være så god at den foretrekkes som det enkleste alternativet av brukerne».

Den norske Revisorforening er enig i at kontroll av signatur og rettslig handleevne uten krav til fysisk oppmøte forutsetter at arbeidet med felles europeisk eID fullføres.

Regnskap Norge støtter forslag til bestemmelser om hjemmel til å gi forskrift med nærmere regler om elektronisk registrering av filial av utenlandsk foretak og elektronisk innsending av melding. Regnskap Norge savner imidlertid en nærmere drøftelse av hvordan dette vil bli gjennomført i praksis. Videre skriver foreningen:

«Vi imøteser en grundig behandling av dette i den senere høringen der det nærmere innholdet i forskriftsbestemmelsene skal behandles, herunder reguleringen av elektronisk innsending og registrering for avdeling av utenlandske foretak som ikke drives fra noe fast forretningssted i Norge».

Regnskap Norge viser også til at det vil være fordelaktig om NUFs registreringsrett og -plikt fremgår direkte av lov. Til spørsmålet om hvorvidt alle filialer av utenlandske foretak burde ha registreringsplikt i Enhetsregisteret, skriver Regnskap Norge at dette blir noe hypotetisk, da registrering vil finne sted dersom man «faktisk skal operere i Norge, og trenger norsk org. nummer for bl.a. å kunne opprette bankkonto i Norge». Regnskap Norge regner det derfor som enklest håndterbart og mest formålstjenlig å opprettholde gjeldende regulering.

8.5 Departementets vurdering

8.5.1 Elektronisk registrering av filialer av utenlandske foretak

Generelt om elektronisk registrering av filialer av utenlandske foretak

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å ta inn nye forskriftshjemler i foretaksregisterloven og enhetsregisterloven som gir adgang til å gi nærmere regler om elektronisk registrering av filial av utenlandsk foretak i Foretaksregisteret og i Enhetsregisteret, herunder krav til dokumentasjon og informasjon knyttet til filialen, jf. artikkel 28a. Regnskap Norge støtter forslaget om bestemmelser som gir hjemmel til å fastsette forskrift med nærmere regler om elektronisk registrering av filial av utenlandsk foretak. Det har ikke kommet innvendinger mot forslaget i høringen. Forslag til forskriftsbestemmelser vil bli sendt på offentlig høring.

Se forslaget til endringer i foretaksregisterloven § 4-1 nytt femte ledd (nåværende fjerde ledd) og enhetsregisterloven § 12 tredje ledd og merknadene til bestemmelsene.

Departementet opprettholder også forslaget i høringsnotatet om uttrykkelig å fastsette i enhetsregisterloven § 4 at utenlandske foretak er en registreringsenhet etter loven. Som nevnt i punkt 8.1.1 følger dette i dag av forarbeidene til enhetsregisterloven. Forslaget innebærer derfor ingen materiell endring i NUFs registreringsplikt og -rett i Enhetsregisteret, men vil tydeliggjøre reglene overfor brukerne. Både Brønnøysundregistrene og Regnskap Norge støtter forslaget. Det har ikke kommet innvendinger mot forslaget i høringen.

Se forslaget til enhetsregisterloven § 4 første ledd ny bokstav e og merknaden til bestemmelsen.

Departementet stilte i høringsnotatet et åpent spørsmål til høringsinstansene om hvorvidt alle filialer av utenlandske foretak bør ha registreringsplikt i Enhetsregisteret. Etter enhetsregisterloven § 12 andre ledd har en registreringsenhet, som ikke registreres i tilknyttet register, rett til å bli registrert i Enhetsregisteret. Dette omfatter også filial av utenlandsk foretak.

Brønnøysundregistrene og Regnskap Norge er imot forslaget. Brønnøysundregistrene skriver at dagens regler bør bestå, og stiller spørsmål ved behovet for en slik plikt. Etaten fremholder også at en eventuell registreringsplikt av denne art vil utfordre håndhevelsen, da «Brønnøysundregistrene i nevnte forslag er nødt til å påse at plikten overholdes for de virksomhetene som man ikke kan spore eller se aktiviteten til». Regnskap Norge regner det som enklest håndterbart og mest formålstjenlig å opprettholde gjeldende regulering.

Dersom et utenlandsk foretak opptrer i Norge, uten å drive næringsvirksomhet her, vil enheten etter dagens regelverk ha en rett, men ikke en plikt til å registrere seg i Enhetsregisteret. Spørsmålet er om slike filialer bør ha plikt til å registrere seg i Enhetsregisteret. Det er etter departementets syn uklart om det er et praktisk behov for å innføre en slik registreringsplikt. Det er ikke kommet innspill i høringen som viser et behov for dette. Departementet har vurdert om det likevel bør innføres en registreringsplikt for å sikre tredjeparter tilgang til tilstrekkelig og tilgjengelig registrert informasjon om slike filialer. Ut fra åpne data som ligger tilgjengelig på Brønnøysundregistrenes nettsider, er det i underkant av 100 filialer av utenlandske foretak som bare er registrert i Enhetsregisteret. Dersom enheten ikke driver næringsvirksomhet, gjør etter departementets syn ikke hensynet til klare ansvarsforhold for eventuelle kontraktsparter seg gjeldende i særlig grad. Departementet vurderer at dagens regelverk i tilstrekkelig grad ivaretar de hensyn som knytter seg til åpenhet rundt filialer av utenlandsk foretak som opptrer i Norge.

Til Brønnøysundregistrenes innspill om at en slik regulering vil utfordre håndhevelsen fordi Brønnøysundregistrene er nødt til å påse at plikten overholdes, vil departementet bemerke at Brønnøysundregistrene ikke har en så vid undersøkelsesplikt som etaten antyder i sitt høringsinnspill. Etter enhetsregisterloven er det enhetene som plikter å melde opplysninger og endringer i disse til Enhetsregisteret. Dersom en registreringspliktig enhet ikke er registrert, kan registerføreren pålegge enheten å gi opplysninger til Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven § 16. Reglene innebærer ikke at Brønnøysundregistrene har plikt til å drive oppsøkende virksomhet for å innhente informasjon.

Departementet foreslår etter dette ikke å innføre en generell registreringsplikt i Enhetsregisteret for filialer av utenlandsk foretak. Departementet vil fortløpende vurdere hensiktsmessigheten av registerlovgivningen, også på dette området.

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å oppdatere utdatert direktivhenvisning i foretaksregisterloven § 3-8 andre ledd. Nåværende bestemmelse viser til direktiv 2012/17/EU, som nå er erstattet med direktiv (EU) 2017/1132. Se nærmere om dette i kapittel 12.

Kontroll av innsender og bruk av tillitstjenester

Departementet opprettholder forslagene til foretaksregisterloven ny § 10-7 og enhetsregisterloven § 12 nytt fjerde ledd i høringsnotatet for å gjennomføre artikkel 28a nr. 3 bokstav b om verifisering av identitet. Det vises i den anledning til departementets vurdering i punkt 5.5, som vil gjelde tilsvarende.

Se forslaget til foretaksregisterloven ny § 10-7 og enhetsregisterloven § 12 nytt fjerde ledd og merknadene til bestemmelsene.

Kontroll av filialens formål, navn mv.

I artikkel 28a nr. 4 bokstav a til d oppstilles regler som kan fastsettes i den enkelte medlemsstatens lovgivning. Departementet vurderer at bokstav a til c allerede er oppfylt i norsk lovgivning. Se nærmere omtale i punkt 8.3.1.

I høringsnotatet foreslo departementet at det ikke gis regler som nevnt i bokstav d, fordi notarius publicus eller andre eksterne aktører ikke benyttes ved kontroll av opplysninger i forbindelse med registrering i Foretaksregisteret og Enhetsregisteret. Det har ikke kommet innvendinger mot forslaget i høringen. Departementet opprettholder forslaget.

Verifisering av opplysninger

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å fastsette forskriftshjemler i foretaksregisterloven og enhetsregisterloven, som vil gi departementet hjemmel til å gi regler om bruk og registrering av opplysninger som er utvekslet gjennom BRIS, jf. artikkel 28a nr. 5. Det har ikke kommet innvendinger mot forslaget i høringen. Forskriftsbestemmelser vil kunne angi hvilke mottatte opplysninger registerfører kan verifisere. Forslag til forskriftsbestemmelser vil bli sendt på høring.

Se forslaget til endringer i foretaksregisterloven § 8-3 og forslag til enhetsregisterloven ny § 22a og merknadene til bestemmelsene.

Andre problemstillinger

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å fastsette regler i tråd med artikkel 28a nr. 6 i foretaksregisterloven og enhetsregisterloven om saksbehandlingstid for registrering av filial av utenlandsk foretak og underretning og forklaring ved forsinkelse. Det har ikke kommet innvendinger mot forslaget i høringen.

Se forslaget til foretaksregisterloven § 4-1 nytt andre ledd og forslaget til endringer i enhetsregisterloven § 12 andre ledd og merknadene til bestemmelsene.

Departementet opprettholder også forslaget i høringsnotatet om at kravene i direktivets artikkel 28a nr. 7 om varsel om at det er registrert en filial sendes til medlemsstaten der hovedforetaket er registrert, gjennomføres i forskrift med hjemmel i de foreslåtte forskriftshjemlene i foretaksregisterloven § 8-3 og enhetsregisterloven ny § 22a. Det har ikke kommet innvendinger mot forslaget i høringen. Forslag til forskriftsbestemmelser vil bli sendt på høring.

8.5.2 Elektronisk innsending av dokumenter og opplysninger for filialer

Departementet opprettholder forslagene i høringsnotatet om bestemmelser i foretaksregisterloven § 4-1 nytt femte ledd (nåværende fjerde ledd) og enhetsregisterloven § 12 tredje ledd om nye regler for elektronisk innsending av meldinger til registrene, jf. artikkel 28b.

Forslaget til endringer i foretaksregisterloven innebærer at departementet i forskrift kan gi regler som pålegger Foretaksregisteret å tilby elektronisk registrering av selskaper, samt innsending og endring av selskapsinformasjon elektronisk. Dette er omtalt i punkt 4.5.4. Dette vil også gjelde for filialer som registreres i Foretaksregisteret. Forslaget til endringer i enhetsregisterloven innebærer at departementet i forskrift kan gi regler om elektronisk innsending av meldinger til Enhetsregisteret, herunder regler som pålegger at meldinger skal sendes inn elektronisk.

Departementet ba i høringsnotatet om høringsinstansenes syn på hvorvidt det bør stilles krav om at enkelte dokumenter og opplysninger bare kan sendes inn elektronisk.

Brønnøysundregistrene viser i denne sammenheng til at regler om å pålegge elektronisk innsendelse er i tråd med registerførers ambisjon om «100 % digital registerforvaltning», men at eventuell ikrafttredelse av slike regler bør skje i dialog med Brønnøysundregistrene.

Digitaliseringsdirektoratet skriver at elektronisk innsendelse bør være hovedregelen, i tråd med ønsket om «digitalt førstevalg». Videre skriver direktoratet at uavhengig av løsningen, må denne oppfylle kravene til universell utforming, «og være så god at den foretrekkes som det enkleste alternativet av brukerne».

Departementet vurderer at det er fordelaktig at innsending av dokumenter og opplysninger hovedsakelig skjer elektronisk. Dette vil være ressurs- og tidsbesparende for registerfører. Departementet vurderer likevel at det på nåværende tidspunkt ikke er hensiktsmessig å pålegge alle aktører elektronisk innsending av dokumenter og opplysninger for filialer. Ettersom elektronisk innsending på nåværende stadium er avhengig av at innsender har norsk fødselsnummer eller d-nummer, vil det kunne vanskeliggjøre innsending av meldinger og dermed øke byrdene for enkelte dersom filialer pålegges elektronisk innsending. Med de foreslåtte forskriftshjemlene i foretaksregisterloven § 4-1 og enhetsregisterloven § 12 vil det være mulig å fastsette regler om dette i forskrift på et senere tidspunkt. Forslag til forskriftsbestemmelser vil i så fall bli sendt på høring.

8.5.3 Informasjonsutveksling i BRIS

Informasjon om nedleggelse av filialer gjennom BRIS

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å fastsette forskriftshjemler i foretaksregisterloven og enhetsregisterloven for nærmere å kunne regulere utveksling av informasjon gjennom BRIS mellom Foretaksregisteret og Enhetsregisteret og tilsvarende registre i andre EØS-stater, jf. artikkel 28c. Forskriftshjemlene vil også gi mulighet til å gi regler om utveksling av informasjon om nedleggelse av filialer. Det har ikke kommet innvendinger mot forslaget i høringen. Departementet viser også til punkt 7.5.3, hvor departementet har foreslått å tydeliggjøre i forslaget til foretaksregisterloven § 8-3 og enhetsregisterloven ny § 22a at bestemmelsene også gir adgang til å fastsette forskriftsbestemmelser om registrering av opplysninger som er utvekslet gjennom BRIS. Dette på bakgrunn av innspill fra Brønnøysundregistrene. Forslag til forskriftsbestemmelser vil bli sendt på høring.

Se forslaget til endringer i foretaksregisterloven § 8-3 og forslag til enhetsregisterloven ny § 22a og merknadene til bestemmelsene.

Endringer i hovedforetakets dokumenter og opplysninger

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å fastsette en forskriftshjemmel i foretaksregisterloven § 8-3 som gir adgang til å gi regler om varsling av hovedforetakets endrede dokumenter og opplysninger gjennom BRIS, jf. artikkel 30a første avsnitt. Ingen av høringsinstansene har kommentert forslaget. Forslag til forskriftsbestemmelser vil bli sendt på høring.

Se forslaget til foretaksregisterloven ny § 8-3 og merknaden til bestemmelsen.

Departementet opprettholder også forslaget i høringsnotatet om å gi foretaksregisterloven § 8-3 tilsvarende anvendelse for deling av informasjon i Regnskapsregisteret, slik at regnskapsopplysninger som nevnt i selskapsrettsdirektivet artikkel 14 bokstav f kan deles gjennom BRIS. Ingen av høringsinstansene har kommentert forslaget. Forslag til forskriftsbestemmelser vil bli sendt på høring.

Se forslaget til endringer i regnskapsloven § 8-2 femte ledd og merknaden til bestemmelsen.

Bestemmelsen i artikkel 30a andre avsnitt pålegger plikt for registeret i medlemsstaten der filialen er registrert til å bekrefte mottak av varsling etter første avsnitt og sørge for at informasjonen blir oppdatert uten forsinkelse. Nærmere regler om dette bør etter departementets syn fastsettes i forskrift, med hjemmel i foretaksregisterloven § 8-3 og enhetsregisterloven ny § 22a. Departementet viser til at dette gjelder tekniske regler og at det vil være behov for å kunne oppdatere reglene basert på den teknologiske utviklingen. Forslag til forskriftsbestemmelser vil bli sendt på høring.

Til forsiden