Prop. 87 S (2023–2024)

Forsvarsløftet – for Norges trygghet— Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036

Til innholdsfortegnelse

Del 3
Gjennomføring av forsvarsløftet

3 Hovedprioriteringene i forsvarsløftet

Regjeringen prioriterer sikkerhet, forsvar og beredskap. Forsvarsløftet skal styrke Norges forsvarsevne og øke norsk innflytelse og handlingsrom gjennom å innrette Forsvaret for kontinuerlig bruk hjemme og ute. Forsvarets videre utvikling må legge til grunn en innretning som understøtter kapasitet og fleksibilitet for et høyere operasjonstempo.

Forsvarsløftet krever en vesentlig styrking av Forsvarets struktur, kapasitet, volum, fleksibilitet og utholdenhet. Dette fordrer en betydelig styrking av driftsrammene for effektiv utnyttelse av kapasitetene i strukturen, inkludert robust bemanning og vedlikehold.

Styrkingen av Forsvaret skal prioritere nasjonal kapasitet og evne til overvåking og situasjonsforståelse i egne nærområder, særlig i nordområdene.

Forsvaret skal vektlegge evne til å gjennomføre fellesoperasjoner, som betyr at innsats fra styrker i alle domener må samordnes for å skape utfordringer for motstanderen. Forsvaret skal prioritere ny teknologi, særlig innenfor satellitteknologi, nettverksteknologi og behandling av store mengder data, for å bidra til situasjonsforståelse, godt beslutningsgrunnlag og ledelse og gjennomføring av fellesoperasjoner.

Nasjonal militær tilstedeværelse til havs prioriteres, særlig i nord, gjennom økt tilstedeværelse med Sjøforsvarets fartøy i våre havområder.

Forsvaret må ha evne til å beskytte Norge mot angrep på militære og sivile mål. Samfunnet er særlig sårbart for angrep med langtrekkende missiler. Forsvaret skal derfor kunne beskytte viktig militær og sivil infrastruktur og samfunnsfunksjoner mot angrep fra kryssermissiler, kortrekkende ballistiske missiler og ubemannede systemer.

Forsvaret må kunne forsvare Norge eller allierte mot fiendtlige anslag og angrep. Dette innebærer evne til å operere i konflikter med høy intensitet i en alliert ramme. På noen områder må Forsvaret være forberedt på å kjempe uten vesentlig alliert bistand, og dette stiller krav til styrkenes reaksjonsevne, volum og utholdenhet.

Forsvaret må legge til rette for hurtig mottak av allierte forsterkninger og støtte fremføring av disse styrkene til operasjonsområdet i Norge eller i naboland. I tillegg til mottak og understøttelse av allierte styrker, innebærer dette å sikre sjøveier, mottaksområder, havner, flybaser og fremføringsakser.

3.1 Nasjonale satsingsområder for økt forsvarsevne

For å realisere ambisjonene prioriterer regjeringen først å utbedre svakheter i dagens struktur, og gjennom det tilrettelegge for videre vekst. Videre prioriteres særlig satsing innenfor fire hovedområder; økt evne til situasjonsforståelse, fornyelse av Sjøforsvaret, styrking av luftvernet og økt kapasitet i Hæren og Heimevernet. Satsingene vil gjennomføres parallelt.

3.1.1 Svakheter skal utbedres for å legge til rette for vekst

Beholdningene av ammunisjon, reservedeler, drivstoff og materiell økes raskt for å bedre beredskapen. Dette omtales nærmere i kapittel 4, 6 og 8. Driftsrammene styrkes raskt. Kommende investeringer følges opp med nødvendige driftsmidler og dagens struktur styrkes med personell for å legge til rette for effektiv utnyttelse av Forsvarets struktur. Dette omtales nærmere i kapittel 6 og 7.

Vedlikehold og utbedring av bygninger og infrastruktur prioriteres for å bedre bo- og arbeidsvilkår til ansatte og vernepliktige soldater i førstegangstjeneste. Dette omtales nærmere i kapittel 9.

Forsvarets IKT-infrastruktur og digitale grunnmur moderniseres og effektiviseres for å styrke operativ evne. Dette omtales nærmere i kapittel 4, 5 og 8.

Kapasiteten til mottak og fremføring av allierte forsterkningsstyrker i hele det nordiske området styrkes. Dette omtales nærmere i kapittel 4.

3.1.2 Norge skal være fremst blant allierte på situasjonsforståelse i nord

Forsvaret skal utnytte det potensial som det ytre rom gir gjennom utvikling og anskaffelse av satelittsystemer for overvåking og kommunikasjon for økt operativ evne, med Andøya som utgangspunkt.

For å øke effekten av de maritime patruljeflyene anskaffes en P-8-simulator til de maritime patruljeflyene på Evenes.

For å styrke Forsvarets evne til situasjonsforståelse planlegges det, som del av et internasjonalt samarbeid med nære allierte, å anskaffe langtrekkende droner med sensorer og systemer for vedvarende overvåking i maritime interesseområder i nord.

Forsvarets operative hovedkvarter og de taktiske hovedkvarterene for luft, land, sjø, spesialstyrker, HV, logistikk, og cyber videreutvikles. Forsvarets informasjonsinfrastruktur styrkes for å legge til rette for utviklingen.

3.1.3 Sjøforsvaret fornyes gjennom flåteplanen av 2024

For å ivareta evnen til kontinuerlig situasjonsforståelse og tilstedeværelse i norske interesseområder, og evnen til å forsvare norsk eller alliert territorium i en alliert ramme, anskaffes minimum fem havgående fregatter, med opsjon på ytterligere én fregatt. Fregattene skal ha evne til å gjennomføre anti-ubåtoperasjoner. Videre anskaffes maritime helikoptre med anti-ubåtkapasitet til fregattene. Fregattene skal anskaffes, driftes og vedlikeholdes i et strategisk partnerskap med en nær alliert, og dette er et grunnleggende premiss for beslutningen om anskaffelsen.

Det skal også utvikles og anskaffes en standardisert fartøysklasse i to størrelser – en stor, havgående utgave og en mindre, kystnær utgave, som skal kunne bidra til å løse bredden av Marinens og Kystvaktens oppdrag.

Det er vedtatt å anskaffe fire nye ubåter i et strategisk samarbeid med Tyskland. For å nå ambisjonen om tilstedeværelse og innflytelse i egne nærområder og øke evnen til kontinuerlige ubåtoperasjoner utvides den allerede vedtatte anskaffelsen av nye ubåter med ytterligere én ubåt, til totalt fem nye ubåter, med opsjon på ytterligere én ubåt.

3.1.4 Evnen til beskyttelse mot lufttrusler styrkes

Kapasiteten til det eksisterende luftvernet økes, gjennom anskaffelse av fire nye batterier med NASAMS-systemer til Luftforsvaret og Hæren, i tillegg til dagens fire batterier. For å få effekt av flere systemer skal det anskaffes nye radarer til NASAMS-systemet.

I tillegg prioriterer regjeringen evne til beskyttelse mot våpen og trusler fra luften ved anskaffelse av langtrekkende luftvern. Norge skal ha evne til å beskytte ett geografisk område mot ballistiske missiler med kort rekkevidde. Dette er en ny og omfattende satsing.

3.1.5 Landmakten styrkes til tre brigader og et mer robust heimevern

Hæren videreutvikles til en organisering med tre brigader.

Videreutviklingen av Brigade Nord med fire mekaniserte manøverbataljoner og tilhørende støtteavdelinger fullføres.

Finnmark landforsvar styrkes med kampluftvern, en artilleribataljon, en lett infanteribataljon, ingeniørkompani, etterretningskompani og styrket ledelse og videreutvikles til Finnmarksbrigaden.

Brigade Sør etableres som en reservistbasert brigade, som vil kunne bidra med sikring av sentrale nasjonale funksjoner i hovedstadsområdet, sikring av allierte mottaksområder og kunne brukes som en mobil, strategisk, reaksjonsstyrke.

Heimevernet styrkes gjennom tilførsel av flere avdelinger, mer utstyr, mer trening og større volum. Antall soldater i både områdestrukturen og innsatsstyrkene i Heimevernet økes, til et nytt samlet volum på 45 000.

Landmakten tilføres langtrekkende presisjonsild og mer luftvern. Forsvaret tilføres nye helikoptre som skal støtte Hæren og spesialstyrkene.

3.1.6 Planlagt utvikling av Forsvarets sentrale strukturelementer fra 2025

Figur 3.1 Planlagt utvikling av Forsvarets sentrale strukturelementer fra 2025

Figur 3.1 Planlagt utvikling av Forsvarets sentrale strukturelementer fra 2025

4 Strukturutvikling for å gjennomføre forsvarsløftet

4.1 Ledelse, kommando og kontroll

Regjeringen og forsvarsministeren, støttet av Forsvarsdepartementet, utgjør det nasjonale, strategiske nivået i forsvarssektoren. Forsvarssjefen er regjeringens nærmeste fagmilitære rådgiver. Forsvarsdepartementet utøver strategisk ledelse, herunder internasjonal myndighetskontakt, og styring av de fire underlagte etatene i sektoren (Forsvaret, Forsvarsbygg, Forsvarsmateriell og Forsvarets forskningsinstitutt), på vegne av forsvarsministeren, samt faglig styring av Nasjonal sikkerhetsmyndighets (NSM) arbeid knyttet til forsvarssektoren.

Forsvarssjefen har full kommando over norske styrker i fredstid og ivaretar ledelse og virksomhetsstyring gjennom Forsvarsstaben. Forsvarssjefen delegerer kommando og kontroll gjennom direktiver til underlagte styrkesjefer.

Militærmisjonen i Brussel (MMB) er Forsvarets militære representasjon ved NATOs hovedkvarter, og ivaretar FSJs permanente deltakelse i NATOs militærkomité.

Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) er Norges militære fellesoperative hovedkvarter. Operativ kommando over Forsvarets styrker er delegert til FOH. Sjef FOH leder Forsvarets styrker og operasjoner på tvers av alle forsvarsgrener og avdelinger, er forsvarssjefens rådgiver innenfor militære operasjoner og bidrar til utarbeidelse av strategiske råd for anvendelse av Forsvaret. FOH koordinerer også allierte operasjoner basert på bilaterale og flernasjonale avtaler. FOH videreutvikles og tilpasses for mottak og integrering av allierte liaisoner og personellforsterkninger, både i fredstid og ved alliert forsterkning av Norge. FOHs evne til å operere mer integrert med og gi støtte til NATO og nære allierte videreutvikles, herunder utvikle evne til å planlegge, gjennomføre og lede fellesoperasjoner. I tillegg styrkes FOHs evne innenfor utvalgte fellesoperative prosesser som etterretning og målutvelgelse gjennom en økning av antall stillinger.

FOH er i dag det eneste fellesoperative hovedkvarteret i Norden som er fullt kompatibelt med NATO. FOH vil, som del av NATOs styrkestruktur, videreføres som et støttende operasjonelt hovedkvarter overfor Joint Force Command (JFC) Norfolk for ivaretakelse av de kommando- og kontrolloppgaver som sjef FOH er tildelt i alliansens operative planverk. Dette innebærer at FOH for en NATO-operasjons varighet vil lede nasjonale operasjoner og ivareta nasjonal suverenitet og innflytelse, herunder koordinering mot totalforsvaret og med andre NATO-styrker under JFC Norfolk. Den videre innretningen av FOH tilpasses utviklingen i NATO og det nordiske samarbeidet.

Norsk personell i sentrale stillinger ved allierte hovedkvarter er en viktig del av byrdefordelingen i NATO og avgjørende for å kunne bidra i beslutningsprosesser, sikre norske interesser og for å skape grunnlag for tettere samarbeid og koordinering mellom nasjonale og allierte hovedkvarter. Forsvaret skal ta aktive grep for å oppfylle norske forpliktelser og ivareta norske interesser gjennom bemanning av allierte hovedkvarter. Det skal prioriteres å være representert i NATO hovedkvarteret, JFC Norfolk og den allierte transformasjonskommandoen (ACT) i USA, den allierte operasjonskommandoen (ACO), inkludert hovedkvarteret til alliansens hurtige reaksjonsstyrke (ARF HQ) i Belgia. I tillegg er det nødvendig å ha innflytelse i NATOs øvrige kommandoer som har en direkte rolle mot Norge, som den allierte marinekommandoen (MARCOM) i Storbritannia, luftkommandoen i Tyskland (AIRCOM), den allierte spesialstyrkekommandoen (SOFCOM) i Belgia, og NATOs fellesoperative understøttelseskommando (JSEC) i Tyskland. Forsvaret må dessuten være forberedt på at både den pågående utvidelsen av NATOs kommandostruktur og integrering av svenske og finske hovedkvarter i NATO vil kunne innebære økte forventninger til norsk deltakelse fremover.

4.2 Etterretning

Status og overordnet utvikling

Formålet med Forsvarets etterretningsvirksomhet er å gi strategisk beslutningsstøtte, redusere usikkerhet og tilrettelegge for etterretningsdrevne operasjoner. Forsvarets etterretningssystem er sammensatt av funksjoner, prosesser og aktører fra strategisk til taktisk nivå.

Som et utgangspunkt for organiseringen av Forsvarets etterretningssystem ligger prinsippet om enhetlig etterretning, som skal støtte beslutningstakere på alle nivåer og på tvers av grener.

Modernisering og utvikling av Etterretningstjenestens kapasiteter pågår. Utviklingen omfatter E-tjenestens evne til å besvare etterretningsbehov i takt med den sikkerhetspolitiske utviklingen. Ny etterretningstjenestelov som legger til rette for en styrking av Norges selvstendige etterretningsevne har trådt i kraft. I forsvarsgrenene utvikles også etterretning med satsinger i blant annet Hæren og Kystjegerkommandoen.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen og endringstakten i teknologisk utvikling utfordrer Forsvarets etterretningsressurser. Mengden data og informasjon øker eksponentielt. Beslutningstageres behov for rettidig bearbeidet og vurdert informasjon øker.

Regjeringen vil styrke Forsvarets evne til å varsle om mulige trusler og angrep mot norsk territorium og norske interesser og styrke evnen til å gi beslutningstakere rettidige beslutningsgrunnlag. Nordområdenes strategiske betydning øker både for Norge og allierte, og evne til kontinuerlig situasjonsforståelse og kontroll med aktivitet vil utvikles videre. Dette vil skje gjennom satsing på strategisk etterretning, rombasert innsamling, videreutvikling av viktige sjø- og luftmobile kapasiteter og modernisering av landbasert innhenting. Sammen med økt evne i det digitale rom skal dette gi et bedre og mer oppdatert situasjonsbilde fra havbunnen til verdensrommet og i alle domener.

Operativ ambisjon

Forsvaret skal ha en robust og selvstendig evne til å drive etterretning i egne nærområder, og i alle domener. Forsvaret skal ha evne til å varsle om trusler og til kontinuerlig situasjonsforståelse. Forsvarets operasjoner skal i større grad bli etterretningsdrevne ved å utnytte kunnskap om motstanderes styrker og svakheter i planlegging og gjennomføring av operasjoner. Forsvarets operative struktur skal ha økt etterretnings- og ISR-kapasitet for å understøtte egne operasjoner. Forsvaret skal styrke evnen til å utnytte det ytre rom til etterretning- og overvåkingsformål.

Utviklingsretning og prioriteringer

Den gjennomgående etterretningsevnen i Forsvaret fra strategisk til taktisk nivå skal styrkes. Styrkingen understøttes av evnen til å innhente, bearbeide og formidle etterretninger, samt etablere og opprettholde og dele kontinuerlig situasjonsforståelse. Etterretning er et strategisk virkemiddel og Norges bidrag på dette området er svært viktig for våre allierte.

En styrking av Etterretningstjenesten, utvikling av romkapasiteter, styrking av enhetlig etterretning i Forsvaret og øvrige initiativ innen digitalisering og IKT er sentrale elementer i nasjonale etterretnings- og overvåkingskapasiteter.

Etterretningssystemet

Regjeringens omfattende satsing på IKT-infrastruktur og digitalisering vil øke Forsvarets evne til etterretning og overvåking. Etterretningssystemet må virke i alle faser av konfliktspekteret. Det krever redundans og evne til å understøtte et forsvar med økt operasjonstempo. Hurtighet og presisjon i prosessering er avgjørende, slik at data og vurderinger effektivt kan brukes i beslutnings- og målbekjempningsprosesser. Det krever en helhetlig arkitektur og infrastruktur som tilrettelegger for styring, kommando og kontroll og sømløs data- og informasjonsflyt mellom sensorer, våpenplattformer og operative beslutningstagere.

Etterretningstjenesten

Hurtig utvikling innenfor teknologi, raskt økende datamengder og økte leveransekrav nødvendiggjør en digital transformasjon av etterretningsproduksjon og formidling. Trusler i det digitale rom utfordrer i stadig større grad Norge og norske interesser. For å øke evnen til beskyttelse av nasjonal digital infrastruktur skal E-tjenestens situasjonsforståelse i det digitale rom styrkes. Evnen til cyberoperasjoner skal styrkes for å bli et reelt og tilgjengelig handlingsalternativ i hele konfliktspekteret. E-tjenesten skal ha god og kontinuerlig evne til å forstå situasjonen og mulig utvikling i våre interesseområder, og til varsling.

Som et ledd i en utvikling av fagkompetanse videreutvikles etterretningsutdanning i Forsvaret for økt produksjon av etterretningskompetanse. Evnen til å levere utdanning og kompetanseheving for å understøtte et etterretningsdrevet forsvar styrkes.

Enhetlig etterretning

Regjeringen vil sette Forsvarets operative struktur bedre i stand til å understøtte operasjoner med etterretnings- og overvåkingskapasiteter. Dette innebærer økt satsing på kompetanse, analysekapasitet, ledelsesfunksjoner og systemer. For å kunne utnytte moderne, langtrekkende våpensystemer videreutvikles Forsvarets evne til å understøtte prosesser som angir mål og hvordan målene bekjempes.

Forsvarets plattformer skal kunne utrustes med flere sensorer for å øke Forsvarets evne til å etablere situasjonsbilde i krise og væpnet konflikt, og fungere som redundans ved bortfall av strategiske sensorer.

Elektronisk krigføring

Forsvarets avdelinger skal være i stand til både å utnytte det elektromagnetiske spektrum og beskytte seg mot slike trusler. Forsvarets evne til elektronisk krigføring styrkes gjennom tilførsel av systemer, personell, kompetanse og oppbygging av ledelsesfunksjoner. Tilgangen på trenings- og øvingssystemer for å støtte opplæring innenfor offensive og defensive operasjoner skal videreutvikles. Forsvarsgrenene tilføres økte personellrammer for å styrke disse fagmiljøene.

4.3 Forsvarets virksomhet i verdensrommet

Status og overordnet utvikling

Romvirksomhet er i økende grad en forutsetning for at Forsvarets avanserte systemer og kapasiteter skal virke optimalt. Effektiv utnyttelse av det ytre rom vil fremover være avgjørende for Forsvaret, det sivile samfunn og totalforsvaret.

Forsvaret har over tid bygget opp forståelse og kompetanse for militære operasjoner i romdomenet. Gjennom tverrsektoriell satsing er Norge i ferd med å opparbeide en komplett nasjonal, industriell verdikjede for småsatellitter. I tillegg er det utviklet godt samarbeid og tette relasjoner til nasjoner med betydelig kompetanse og erfaring innen romrelatert virksomhet. Forsvaret er godt posisjonert for videre satsing på romvirksomhet.

Den sikkerhetspolitiske betydningen av rommet øker. Det skal anskaffes overvåkings- og kommunikasjonssatellitter for å øke situasjonsforståelse i norske interesseområder og bidra til effektiv utnyttelse av nasjonale og de alliertes ressurser. Gjennom økt satsing på romvirksomhet styrker regjeringen vår nasjonale og de alliertes evne til tilstedeværelse, situasjonsforståelse og gjennomføring av integrerte fellesoperasjoner i nordområdene.

Operativ ambisjon

Forsvaret skal være en aktiv bidragsyter i en helhetlig, nasjonal satsing på det ytre rom. Forsvaret skal ha evnen til å utnytte romkapasiteter i fellesoperasjoner. Forsvaret skal ha kompetanse innen operasjoner i romdomenet til å planlegge, gjennomføre og koordinere operasjoner med bruk av rombaserte kapasiteter. Forsvaret skal særlig prioritere tilgang til sikker satellittbasert kommunikasjon i nordområdene og samtidig ha tilgang til satellitter som muliggjør global sikker kommunikasjon.

Utviklingsretning og prioriteringer

Gjennom forskning og utvikling, i samarbeid med industri og allierte, er det viktig å utnytte vekstpotensialet i romsektoren. For å ivareta et domene i utvikling skal det prioriteres å utvikle kompetanse for å kunne anvende rombaserte kapasiteter til støtte for militære operasjoner, totalforsvaret og nasjonal sikkerhet som helhet.

For å styrke evnen til overvåking av våre interesseområder vil det utvikles satellittkonstellasjoner som har ulike sensortyper, systemer som har styrket kapasitet til å håndtere og utnytte økte datastrømmer, samt økt kapasitet til å lede og koordinere satellittbaserte kapabiliteter. Nasjonal egenevne etableres hovedsakelig gjennom sivilt-militært samarbeid. Kapabiliteter under nasjonal kontroll muliggjør økt internasjonalt samarbeid.

Forsvaret har i dag ett sentralt knutepunkt for sikker rombasert kommunikasjon. Det er nødvendig å øke redundansen, og regjeringen vil etablere ytterligere én stasjon til dette formålet. For å utnytte potensialet i Forsvarets nye kapasiteter er en slik økning i satellittbasert bred- og smalbåndskapasitet i nordområdene nødvendig.

Evne til å opprettholde sikker bruk og uhindret tilgang til verdensrommet er en forutsetning for å realisere en økt ambisjon, og en viktig del av NATOs avskrekkingsstrategi. Den pågående utviklingen av Andøya Spaceport bidrar i denne sammenheng til nasjonale fortrinn og strategisk autonomi. Andøya Spaceport eies av selskapet Andøya Space, og bidrar til å understøtte Forsvarets behov, samt bilateral og alliert romsatsing. Regjeringen vil i samarbeid med allierte utvikle evnen til raskt å kunne erstatte satellitter ved behov. Et første tiltak er å bidra til å styrke sikkerhetsnivået ved Andøya Spaceport for å tilfredsstille militære sikkerhetskrav. Dette vil muliggjøre at Andøya Spaceport kan være en ressurs for hurtig oppskytning av erstatningssatellitter enten i en nasjonal eller alliert ramme.

Romrelatert infrastruktur er attraktive mål for trusselaktører. Norges evne til å sikre viktig rominfrastruktur- og tjenester er viktig både for allianse- og partnersamarbeid. Videre satsing medfører økte krav til sikring av hele verdikjeden. Definering av grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF) innen nasjonal romvirksomhet er under utarbeidelse, og vil bidra i arbeidet med å beskytte skjermingsverdig infrastruktur.

4.4 Forsvarets virksomhet i det digitale rom

Status og overordnet utvikling

Anvendelse av digitale tjenester er en forutsetning for at Forsvaret skal kunne etablere situasjonsforståelse, lede militære styrker, bruke moderne våpen og samhandle med allierte. Digitale tjenester kan også benyttes til militære operasjoner som pågår kontinuerlig i fred, krise og væpnet konflikt. Det handler om å beskytte egne IKT-systemer og om å påvirke motstandere gjennom å ramme IKT-systemene ved bruk av digitale virkemidler. Forsvarets virksomhet innen cyberdomenet drives primært av Cyberforsvaret og IKT-virksomheten i Forsvaret forøvrig. Cyberforsvaret er ansvarlig for å etablere og opprettholde Forsvarets handlingsrom i det digitale rom og for å beskytte Forsvarets IKT-systemer mot digitale trusler fra militære og sivile aktører. Etterretningstjenesten skal, i rollen som utenlandsetterretning, avdekke og varsle om mulige ytre digitale trusler fra fremmede stater, og utenlandske organisasjoner eller individer. Etterretningstjenesten er også ansvarlig for militære, digitale operasjoner med effekt på motstandere.

Forsvaret har utfordringer med å både rekruttere og beholde kompetanse til utvikling, drift og sikkerhetsmessig overvåking av IKT. Forsvarets evne til å beskytte egen IKT er videreutviklet gjennom blant annet en ressursmessig styrking av Cyberforsvaret og nytt varslingssystem for digital infrastruktur (VDI). I tillegg har det vært planlagt omfattende investeringer i Forsvarets IKT de senere årene. Gjennomføring av investeringene er forsinket, noe som påvirker Forsvarets operative evne negativt. Tilgang til og utnyttelse av cyberdomenet og utvikling av robuste IKT-tjenester er en forutsetning for å få effekt av øvrige satsinger.

Operativ ambisjon

Forsvaret skal operere og løse oppdrag i alle domener selv om Forsvaret er utsatt for forstyrrelser, anslag og angrep i det digitale rom. Forsvaret skal ha kompetanse og kapasitet til å gjennomføre en digital transformasjon og en overgang til et mer datadrevet forsvar. Cyberforsvaret skal bidra til Forsvarets handlefrihet i det digitale rom og har et særlig ansvar for cybersikkerhet og defensive cyberoperasjoner og beskyttelse av Forsvarets egen IKT. Forsvaret, herunder Etterretningstjenesten, skal bidra til nasjonal handlefrihet i det digitale rom og ta et særlig ansvar for innhenting av data og cyberoperasjoner i samarbeid med relevante sivile og allierte aktører. Forsvaret skal kunne integrere cybersikkerhet og cyberoperasjoner i alle fellesoperasjoner.

Utviklingsretning og prioriteringer

Forsvarets cybersikkerhet, IKT-tjenester og evne til cyberoperasjoner skal styrkes. Forsvarets IKT må være oppdatert, robust og tilgjengelig. Den hurtige teknologiske utviklingen forsterker behovet for hyppigere modernisering av Forsvarets IKT for å understøtte operative og administrative behov.

Regjeringen vil gjennomføre en omfattende og vedvarende satsing på Forsvarets IKT-systemer, infrastruktur og kompetanse, i samarbeid med relevante sivile og allierte aktører. For å sikre nasjonal kontroll skal norsk kryptokompetanse opprettholdes og styrkes.

Kompetansen innenfor IKT, IKT-sikkerhet og cyberoperasjoner skal styrkes. Kapasiteten innenfor utdanning av cyberteknikere økes og kompetanse og kapasitet for å understøtte utviklingen av multidomeneoperasjoner videreutvikles. Multidomeneoperasjoner krever en digital transformasjon og en overgang til et mer datadrevet forsvar. Dette krever kompetanse og kapasitet og må derfor sees i sammenheng med forskning og utvikling, også i en sivil-militær ramme.

Forsvarets sikre plattformer skal moderniseres, og vedlikeholdsetterslep skal håndteres. Kommunikasjonsinfrastruktur fornyes med blant annet bruk av kommunikasjonsteknologi som 5G, økt redundans og samhandlingsmekanismer med allierte og NATO, samt oppgradering av virksomhetsstyringssystemer.

Robustheten i kommunikasjonsinfrastrukturen skal økes. Sikre plattformer og datasenter skal realiseres. Kapasiteten på mobile kommunikasjonmoduler skal forbedres, og bemanning for utplassering av drift av disse i operasjonsområdet skal styrkes. Evnen til å gjennomføre cyberoperasjoner styrkes ytterligere og Cyberforsvarets avdelinger i nord styrkes på sikt for å understøtte nye avdelinger i Hæren og Luftforsvaret.

Sikkerheten til Forsvarets kommunikasjonsinfrastruktur opprettholdes gjennom løpende oppdateringer og utskiftning av utstyr. Ytterligere kapasitet og dekning av satellittkommunikasjon etableres, og Forsvarets nettverkskapasitet økes gradvis og parallelt med både vekst i forsvarsstrukturen og økende mengder innsamlet data som en konsekvens av løpende teknologisk utvikling. Ytterligere tiltak som bidrar til å styrke Forsvarets virksomhet i det digitale rom omtales i kapittel 5, 7, 8 og 10.

4.5 Hæren

Status og overordnet utvikling

Hæren skal bidra til å forebygge og avverge angrep mot norsk og alliert territorium. Hæren bidrar til å hevde norsk suverenitet og forsvare norsk territorium, om nødvendig med militær makt. Hæren skal bidra i fellesoperasjoner, nasjonalt og internasjonalt, i tett integrasjon med allierte og skal ved behov gjenopprette territoriell integritet som del av NATOs kollektive forsvar. Hæren har avdelinger på nasjonal beredskap for å kunne håndtere oppdukkende hendelser og for å bidra til ivaretakelse av sentrale samfunnsoppgaver. Med nytt NATO planverk som inkluderer Sverige og Finland endres landmaktens rolle til å bli del av et regionalt fremskutt forsvar i Norden. Hærens innsats må sees som en del av en samlet nordisk innsats hvor forsvar av Finlands østre grense er fremskutt forsvar av Norge i rammen av NATO.

Som del av forsvarsløftet økes Hærens volum, kampkraft, utholdenhet og beskyttelsesevne. Hærens videreutvikling vil innebære en vekst fra én brigade i dag, til tre fremtidige brigader; Brigade Nord, Finnmarksbrigaden og Brigade Sør, og tre regimenter; Trenregimentet, Etterretningsregimentet og Militærpolitiregimentet. Samtidig videreføres Hærens fellesavdelinger. Samtlige av Hærens avdelinger organiseres under et felles taktisk ledelseselement, som inkluderer Nasjonalt landoperasjonssenter (NLS). Videreutvikling av Hærens ledelse må ses i sammenheng med implementering av alliert planverk og videre tilpasning av NATOs kommandostruktur i Norden.

Operativ ambisjon

Hæren skal kunne planlegge, gjennomføre og lede landoperasjoner i en nasjonal og alliert ramme. I Norden vil dette gjennomføres i tett samarbeid med Sverige og Finland. Hæren skal kunne bidra til kollektivt forsvar av øvrige allierte. Hæren skal kunne bidra til den kontinuerlige overvåkingen av norske og tilstøtende landområder, og etablere og opprettholde situasjonsforståelse. I en fellesoperativ og alliert ramme skal Hæren bidra til å sikre handlefrihet for egne land-, sjø- og luftstyrker samtidig som en motstander skal nektes det samme. Dimensjonerende ambisjon for Hæren er at den selvstendig og sammen med allierte skal være i stand til å løse alle landmilitære oppdrag i høyintensitetskonflikter. Hæren skal også bidra til å sikre mottaksområder for allierte forsterkningsstyrker.

Utviklingsretning og prioriteringer

Styrkingen av Hæren viderefører både stående avdelinger med høy oppsettingsgrad og utvikler avdelinger med større innslag av reserviststyrker. Felles for utvikling av avdelingene er innretning for å møte økte krav til reaksjonsevne og tilgjengelighet. I tillegg legges det til grunn økt evne til understøttelse for økt utholdenhet. Det stilles økte krav til koordinering og samvirke med tilsvarende svenske og finske landstyrker i Norden. På kort sikt vil det være nødvendig å se på hvordan det allierte planverkets behov for større landmilitære styrker kan ivaretas gjennom flernasjonale (nordiske) rammeverk.

Hæren tilføres ytterligere landbasert langtrekkende presisjonsild ut over det allerede vedtatte ambisjonsnivået. Dette styrker Forsvarets evne til å bekjempe mål på lange avstander, og bidrar til en vesentlig styrking av Hærens kampkraft og evne til å respondere på trusler på lange avstander, der de måtte oppstå.

Kampluftvern til Hæren innfases. Som del av øvrig satsing på luftvern, anskaffes det også ytterligere NASAMS luftvernsystemer til Hæren. Dette vil bidra til lagdelt luftvern for landstyrkene. For å styrke Hærens evne til å beskytte egne og allierte styrker og strategisk viktige områder mot lufttrusler opprettes en luftvernbataljon. For å styrke evnen til å bidra med presisjonsild til nasjonale og allierte fellesoperasjoner opprettes en rakettartilleribataljon.

Det anskaffes nye transporthelikoptre for helikopterstøtte til landstyrkene. Dette ses i sammenheng med anskaffelsen av helikoptre til Forsvarets spesialstyrker. For å beholde helikopterkapasitet til støtte for Hæren, spesialstyrkene og beredskapstøtte til politiet frem til nye helikoptre er anskaffet, vil det oppgraderes et tilstrekkelig antall Bell 412.

Brigade Nord

Brigade Nord er vedtatt etablert som en tung infanteribrigade med fire mekaniserte manøverbataljoner og tilhørende støtteavdelinger. Brigade Nord er en stående brigade med høy oppsettingsgrad og har tyngdepunkt i Indre Troms. Ferdigstillelsen av Brigade Nord som en fullverdig tung infanteribrigade fullføres innen 2032, og innfrir NATOs prioriterte kapabilitetsmål for Norge. Nye stridsvogner er besluttet anskaffet og sammen med innfasing av ytterligere CV 90 kampvogner tilfører dette brigaden økt kampkraft. Brigadens taktiske og logistiske støtteavdelinger videreutvikles og tilpasses for å forbedre understøttelsen av fire manøveravdelinger.

Finnmarksbrigaden

Oppbyggingen av Finnmark landforsvar (FLF) fortsetter og utvides til etablering av Finnmarksbrigaden innen 2032. Det opprettes én ny lett infanteribataljon, i tillegg til Porsanger bataljon og Jegerbataljonen GSV, som manøverbataljoner. Sammen med styrking av taktiske og logistiske støtteavdelinger vil dette øke robustheten og evnen til å kunne operere selvstendig, samt ha evne til å påføre en motstander tap. Innledningsvis etableres kampluftvern og en artilleribataljon, deretter et etteretningskompani. Ett ingeniørkompani videreutvikles fra dagens struktur, og ytterligere CV 90 kampvogner tilføres Porsanger bataljon. Ytterligere dedikerte sanitetskapasiteter til Finnmarksbrigaden utvikles med utgangspunkt i ressurser som i dag er i Forsvarets sanitet. Finnmarksbrigaden skal utvikles for tett samvirke med Heimevernsavdelinger og totalforsvarsaktører i Finnmark.

Brigade Sør

For å gi Hæren økt volum, utholdenhet og fleksibilitet skal det gradvis etableres en ny, reservistbasert brigade. Den vil lokaliseres i Sør-Norge i tilknytning til eksisterende garnisoner på Østlandet. Brigaden vil på sikt kunne bidra til forsvar av sentrale nasjonale funksjoner, sikring av allierte mottaksområder og brukes som en mobil reaksjonsstyrke. Innledningsvis etableres et stabs- og ledelseselement og deretter gjennomføres en gradvis oppbygging av en kadre som organiserer reservister og etablerer tilknytning til eksisterende avdelinger. Brigaden vil utgjøre et taktisk samvirkesystem. Det legges til grunn at styrkeproduksjonen av personell gjennomføres i Hærens øvrige avdelinger. Brigade Sør vurderes å være særlig relevant for nordisk samarbeid. Brigaden skal bygges opp gradvis, frem mot 2036, og med en full operativ evne på lengre sikt.

Øvrige avdelinger

Trenregimentet med Hærens baser videreutvikles for å understøtte en voksende struktur og for å ivareta alliert mottak og mer alliert trening og øving i Norge. Trenregimentet skal understøtte Hærens operasjoner med etablering og utvikling av den eksisterende Logistikkbataljonen og Transportbataljonen som er vedtatt opprettet. Disse styrkes med et drivstoffkompani og tungtransportkompani.

Det etableres et alliert treningssenter på Sørreisa underlagt Hæren. Senteret skal være et kompetansesenter for amfibieoperasjoner under arktiske forhold som tilrettelegger for samlet amfibietrening av og med allierte styrker.

Etterretningsbataljonen videreutvikles til et etterretningsregiment for å synliggjøre nivå og ansvarsoppgaver. Etterretningsregimentet skal baseres på dagens organisasjon og tilføres taktisk dronekapasitet.

Evnen til å integrere alle typer kapasiteter for etterretning, overvåking, mållokalisering og rekognosering nasjonalt og i en alliert ramme videreutvikles.

Forsvarets militærpolitiavdeling (FMPA) videreutvikles til et militærpolitiregiment hvor alle militærpoliti-ressurser, inkludert militærpolitibataljonen for alliert mottak, samles. Endringen fra avdeling til militærpolitiregiment skal baseres på dagens organisasjon.

Den allerede vedtatte etableringen av en kadrebasert tung ingeniørbataljon, og en kadrebasert militærpolitibataljon for vertslandsstøtte og understøttelse av fellesoperasjoner fullføres. Etableringen av et kadrebasert CBRN-kompani fullføres og avdelingen videreutvikles. Disse avdelingene styrkeproduseres i Hæren, og utgjør felleselementer for hele Forsvaret.

Hans Majestet Kongens Garde (HMKG) videreføres som en selvstendig, lett infanteribataljon med dagens struktur og oppdrag. HMKG videreutvikles, innenfor rammen av bistandsinstruksen og forhåndsdefinerte beredskapsoppdrag, for å løse avdelingens kjerneoppdrag.

Boks 4.1 Hva er en reservist?

Reservister er personell som til daglig har sitt primære virke utenfor Forsvaret, men som samtidig har en tjenesteplikt i Forsvaret gjennom verneplikten, gjennom et tidligere tilsettingsforhold i Forsvaret eller gjennom kontrakt om tjenesteplikt. Tidligere militært tilsatte har i medhold av forsvarsloven § 13 en utvidet verneplikt til og med det året de fyller 55 år.

Forsvarets styrkestruktur består i dag av om lag 50 000 reservister, hvorav om lag 40 500 i HV. Resten fordeler seg over hele Forsvaret, og flest er i Hæren.

Reservistene er personell som Forsvaret i fredstid normalt ikke har behov for i det daglige for å løse Forsvarets oppgaver, men som det vil kunne være behov for i ulike situasjoner i fred, krise og krig. Reservistordningen gjør det mulig å skaffe til veie og utnytte den samlede personellkapasitet og kompetanse i Norge som er nødvendig for å løse Forsvarets oppgaver i fred, krise og krig.

Reservister kan også benyttes mer fleksibelt, som å dekke midlertidige behov nasjonalt, men også i internasjonale staber og internasjonale operasjoner.

4.6 Sjøforsvaret

Status og overordnet utvikling

Sjøforsvaret hevder norsk suverenitet og suverene rettigheter til havs og beskytter norske maritime interesser. Gjennom daglig tilstedeværelse bidrar Sjøforsvaret til å forebygge kriser og væpnet konflikt. Sjøforsvaret har avdelinger og fartøyer på kontinuerlig nasjonal beredskap. Sjøforsvaret skal også sikre mottak av allierte styrker og ved behov gjenopprette Norges territorielle integritet, sammen med allierte. Finlands og Sveriges inntreden i NATO tydeliggjør Norges rolle som en maritim frontlinjestat. Som en del av forsvarsløftet prioriterer regjeringen å øke Sjøforsvarets operative tilgjengelighet og evne til kontinuerlig tilstedeværelse. Det bidrar til å forebygge konflikt og ivaretar norsk innflytelse, handlingsrom og stabilitet i våre nærområder.

Regjeringens omfattende satsing tar utgangspunkt i behovet for å erstatte og forsterke dagens fartøysstruktur som i stor grad må skiftes ut i løpet av 2030-tallet. Fornyelsen av Sjøforsvaret er allerede i gang, blant annet gjennom innfasing av tre fartøy av Jan Mayen-klassen til Kystvakten og innfasing av nye Seahawk helikoptre, nye autonome minemottiltakssystem til Marinen og oppgradering av Kystjegerkommandoen. Det er i dag utfordrende å opprettholde nødvendig operativ tilgjengelighet på kampfartøyene. Vedlikeholdsbehovet har økt, og tilgang på reservedeler er utfordrende. Et lavt antall fartøyer kombinert med begrenset operativ tilgjengelighet reduserer evnen til tilstedeværelse, situasjonsforståelse, og samvirke. Sjøforsvaret har utfordringer med å beholde og utdanne nok kvalifisert personell.

Regjeringen vil sørge for at Norge har en fremtidsrettet og troverdig maritim kapasitet med evne til tilstedeværelse og myndighetsutøvelse i norske maritime interesseområder. Regjeringen vil implementere en ny flåteplan for en langsiktig og helhetlig utvikling av fremtidens sjøforsvar. I overgangen mellom eksisterende og nye systemer skal Sjøforsvaret kunne fortsette å løse sine oppdrag og unngå reduksjon i operativ evne. Det skal derfor gjennomføres nødvendig levetidforlengelse i deler av strukturen.

Operativ ambisjon

Sjøforsvaret skal være kontinuerlig tilstede i havområdene utenfor Norge med kystvaktfartøy og marinefartøy, både på overflaten og under vann og har et særlig ansvar for overvåking, tilstedeværelse, patruljering og hendelseshåndtering i Norges maritime interesseområder. Sjøforsvaret skal forebygge og avskrekke trusler mot nasjonal sikkerhet til havs, og selvstendig og sammen med allierte forsvare norske interesser i hele konfliktspekteret. Sjøforsvaret skal, med egne ressurser, kunne bidra til å overvåke aktivitet under vann og på havbunnen, og bidra til å kontrollere tilstand på infrastruktur og forsyningslinjer langs sjøveien. Sjøforsvaret skal kunne bidra til fellesoperasjoner og internasjonal, maritim innsats i NATOs stående flåtestyrker og andre allierte fartøysgrupper innenfor bestemte klartider, og kunne lede disse styrkene. Dette krever høy grad av interoperabilitet med allierte marinestyrker.

Utviklingsretning og prioriteringer

Sjøforsvaret styrkes gjennom flåteplanen av 2024, som skal fornye og forsterke Norges sjømilitære kapasitet. Fremtidens sjøforsvar vil utvikles langs tre hovedlinjer; nye fregatter, nye standardiserte fartøy og nye ubåter.

Regjeringens flåteplan vil tilføre Sjøforsvaret minimum fem nye fregatter, inntil ti havgående og 18 kystnære standardfartøy, og minimum fem undervannsbåter. Med dette vil Forsvaret få en ny og betydelig mer kapabel flåte.

Nye fregatter

For å ivareta evnen til kontinuerlig situasjonsforståelse og tilstedeværelse i norske interesseområder, og evnen til å forsvare norsk eller alliert territorium i en alliert ramme anskaffes minimum fem havgående fregatter, med opsjon på anskaffelse av ytterligere én fregatt. Det er avgjørende for Forsvarets oppgaveløsning at fregattene har evne til å gjennomføre anti-ubåtoperasjoner. Som del av anskaffelsen vil regjeringen også anskaffe maritime helikoptre med anti-ubåtkapasitet som kan operere sammen med fregattene. Fregattene skal anskaffes, driftes og vedlikeholdes i et strategisk partnerskap med en nær alliert som har sammenfallende strategiske interesser i våre nærområder. Et slikt samarbeid gir synergier på drifts- og utdanningssiden, og Norge unngår ulempene ved å stå som eneste bruker av et komplisert høyteknologisk kampsystem. Fregattene må ha egenskaper som muliggjør kontinuerlige operasjoner i hele Norges interesseområde. Norge skal i kommende forhandlinger være en pådriver for klimavennlige løsninger knyttet til energivalg, vedlikehold og logistikkløsninger. Regjeringen legger opp til en rask beslutning om valg av strategisk samarbeidspartner, slik at de nye fregattene kan leveres på et tidspunkt som gjør at oppgraderinger av eksisterende fartøy kan holdes på et nødvendig, nøkternt nivå.

Med anskaffelse av minimum fem fregatter vil Sjøforsvaret kunne seile kontinuerlig i våre nærområder og regelmessig delta i allierte flåtestyrker utenfor våre nærområder.

4.6.1 Flåteplanen av 2024

Figur 4.1 Flåteplanen av 2024 legger grunnlaget for en helhetlig og langsiktig utvikling av Sjøforsvaret.

Figur 4.1 Flåteplanen av 2024 legger grunnlaget for en helhetlig og langsiktig utvikling av Sjøforsvaret.

Boks 4.2 Fregatter

Norge har i dag fire fregatter i Fridtjof Nansen-klassen med anti-ubåtkrigføring som hovedoppgave. Krigsfartøy som fregatter synliggjør en nasjonal evne til å verne om interesser og drive krigføring i åpne havområder. NATO peker på behovet for å styrke evnen til anti-ubåtkrigføring. Fregattenes antiubåtkapasitet, sammen med deres betydelige ledelsesevne og slagkraft, er nødvendig for å forhindre en motstanders bruk av havet til å påvirke norsk territorium eller å forstyrre mottak av allierte forsterkningsstyrker. Flere av våre nære allierte anskaffer fregatter i de kommende årene.

Den teknologiske utviklingen generelt, og trusselutviklingen spesielt, har ført til at krigsfartøy har blitt langt mer avanserte, men det medfører også behov for hyppige oppdateringer. Den sikkerhetspolitiske utviklingen de siste årene har økt behovet for tilstedeværelse i våre nærområder og deltakelse i allierte styrker. Dette har medført et økt aktivitetsnivå, og større behov enn det som kan dekkes med dagens fire fregatter. Fridtjof Nansen-klassen er særtilpasset norske behov og har unike systemer. Behovet for oppdateringer er imidlertid så omfattende at det har vist seg ikke formålstjenlig å videreføre fartøyene ut over planlagt levetid. Regjeringen vil derfor oppdatere dagens fregatter som nødvendig, frem til en erstatning kan innfases. Nye fregatter vil gi Forsvaret en betydelig økt evne til å oppdage og nedkjempe trusler under vann, på overflaten og i luften, med økt rekkevidde på sensorer og våpen. Moderne fregatter har også bedret evne til å samarbeide med andre enheter i en nasjonal eller alliert kontekst.

Fregatter er kompliserte, integrerte systemer med behov for jevnlig oppdatering. Særegne nasjonale tilpasninger av fartøyene vil derfor medføre økte kostnader både i utvikling og drift. For å redusere risiko og kostnader vil regjeringen anskaffe nye fregatter i samarbeid med en nær alliert. Ved å gå inn i en eksisterende produksjonslinje vil også anskaffelsestiden kunne reduseres betydelig.

Figur 4.2 Antiubåtkrigføring er en kompleks fellesoperasjon som kombinerer kapasiteter til lands, til havs, i det digitale rom, i luften og i verdensrommet.

Figur 4.2 Antiubåtkrigføring er en kompleks fellesoperasjon som kombinerer kapasiteter til lands, til havs, i det digitale rom, i luften og i verdensrommet.

Som følge av Norges beliggenhet nær baseområdene for Russlands kjernevåpenubåter på Kola-halvøya er slike operasjoner av spesielt stor betydning for Forsvaret og dets samvirke med allierte.

Kilde: Forsvaret

Standardisert fartøysklasse

Sjøforsvaret vil i fremtiden i hovedsak bestå av havgående fregatter og av en standardisert fartøysklasse, som vil være basert på tilpassede sivile standarder og utviklet i samarbeid med industrien. Sivile standarder er viktig for å effektivisere drift og understøttelse i levetiden og redusere investeringskostnadene.

Sjøforsvarets nåværende flåte er sammensatt av tolv fartøysklasser med forskjellige systemer og komponenter fra ulike leverandører. Dette gjør drift og vedlikehold av fartøyene ressurskrevende. En standardisert flåte med likhet i komponenter og systemer, og en så liten plattformvariasjon som mulig, vil bidra til å effektivisere opplæring og understøttelse, redusere omfang av reservedelsbehov og bidra til mer effektiv drift av fartøyene. Et eksempel er variantene av navigasjonssystemer på dagens fartøysklasser, som kan reduseres betydelig ved standardisering. Videre vil det bli enklere å bruke personellet på tvers av fartøyene uten behov for ekstra utdanning, da innretningen og systemlikheten på fartøyene blir like på tvers av flåten.

Standardisert fartøysklasse skal bestå av to størrelser – en stor, havgående utgave og en mindre, kystnær utgave, og tilpasses til å løse bredden av Kystvaktens og Marinens oppgaver. Standardfartøyene skal designes for å kunne holde følge med den teknologiske utviklingen og gi mulighet for rask utnyttelse av nye teknologiske løsninger som blir tilgjengelig i fartøyenes levetid, herunder å være tilrettelagt for utfasing av fossilt drivstoff i fartøyenes levetid. Det er betydelige klimagevinster å hente på utvikling og drift av Sjøforsvarets fartøyer i fremtiden.

Standardfartøyene til Marinen skal kunne benyttes som plattform for situasjonsforståelse, minelegging, minerydding, maritim styrkebeskyttelse og en viss evne til antiubåtkrigføring med integrerte og modulære systemer. Anskaffelsen av modulbaserte mineryddingssystemer pågår. Regjeringen vil øke antallet ytterligere for å få en tilstrekkelig kapasitet til å beskytte og holde sjøveiene langs kysten og mottakshavner for allierte forsterkninger åpne i krise og krig. Sjøminer er et kosteffektivt våpensystem og regjeringen vil prioritere anskaffelse av systemer for minelegging. Regjeringen vil anskaffe modulære systemer for å øke evnen til overvåking av havbunnen og undersjøisk infrastruktur. Disse skal kunne opereres med utgangspunkt i standardiserte fartøy som plattform og som autonome systemer. Sjøforsvarets kapasitet til å behandle og analysere innhentet data styrkes.

Kystvaktens standardiserte fartøyer skal særlig tilpasses Kystvaktens oppdrag. Kystvakten ivaretar myndighetsutøvelse på avgrensede områder. De skal også kunne ta om bord enkelte av Marinens modulære systemer ved behov.

For å øke den operative tilgjengeligheten vil de nye fregattene og de store havgående standardiserte fartøyene til Sjøforsvaret bemannes med halvannen besetning per fartøy i strukturen, som vil utgjøre dobbel besetning på operative fartøy i seilingsperioder. Det vil også bidra til bedre ivaretagelse og tjenstlig forutsigbarhet for personellet.

Nye ubåter

Det er vedtatt å anskaffe fire nye ubåter i et strategisk samarbeid med Tyskland. Den første av de nye ubåtene er i produksjon, og leveres i 2029. Ytterligere tre er planlagt levert frem mot 2035. For å nå en ambisjon om tilstedeværelse og innflytelse i egne nærområder og øke evnen til kontinuerlige ubåtoperasjoner vil regjeringen utvide anskaffelsen med én ubåt, og med en opsjon på anskaffelse av ytterligere én ubåt. Fem ubåter muliggjør samtidige og kontinuerlige operasjoner i våre havområder. Det gir også mulighet for å delta i nasjonale eller allierte øvelser, og mulighet til å bedre ivareta opplæring og styrkeproduksjon samtidig.

Øvrig utvikling av Marinen

De eksisterende fregattene i Nansen-klassen levetidsforlenges for å opprettholde evnen til anti-ubåtkrigføring frem til nye fregatter innfases. Det skal tilstrebes å anskaffe nye fregatter på en måte som gjør at oppgraderinger av eksisterende fartøy kan holdes til et nødvendig, nøkternt nivå. Fire Skjold-klasse korvetter oppgraderes i løpet av 2025 for å opprettholde nasjonal maritim overflatekapasitet frem til de erstattes av standardisert fartøysklasse. Kystjegerkommandoen videreutvikles for å styrke evnen til å gjennomføre bordingsoperasjoner og innhente måldata til langtrekkende våpensystemer. Marinens logistikkfartøy, KNM Maud, videreføres.

Utvikling av Kystvakten

Kystvakten videreføres og styrkes. Kystvakten forblir inndelt i en ytre og indre kystvakt, og bidrar til myndighetsutøvelse, kontinuerlig maritim tilstedeværelse, fiskerioppsyn, og suverenitetshevdelse. Kystvaktens evne til myndighetsutøvelse og oppdragsløsning for en rekke statlige organer videreføres, herunder ivaretagelse av den statlige slepebåtberedskapen.

De fire helikopterbærende fartøyene i Ytre kystvakt videreføres. KV-Svalbard er nylig modernisert. De tre fartøyene i Jan Mayen klassen er nylig innfaset og vil forbli i strukturen til 2050-tallet. Seks MH-60R Seahawk helikoptre til støtte for Kystvakten mottas fra 2026 og blir innfaset i perioden 2027–2030 med base på Bardufoss.

De øvrige seks fartøyene i ytre kystvakt erstattes av store havgående standardiserte fartøyer når fartøyene når levetiden. Dette inkluderer fem innleide kystvaktfartøy av Boa- og Barentshavklassen med kontrakter som utløper rundt 2030 og KV Harstad, som når levetiden rundt midten av 2030-tallet.

De fem fartøyene i indre kystvakt er av Nornen-klassen. Disse levetidsforlenges og når levetiden mot slutten av 2030-tallet, og erstattes da av seks mindre kystnære standardfartøy.

Andre fartøy

I tillegg til Sjøforsvarets fartøysstruktur vil også FFIs forskningsfartøy H. U. Sverdrup II utfases grunnet levetid. Dette er et spesialtilpasset fartøy. Når fartøyet skal erstattes skal det vurderes som en del av en kommende standardisert fartøysklasse, med nødvendige tilpasninger.

Flåteplanen av 2024 er en viktig strategisk satsing for Norge. For å legge til rette for god koordinering av innfasing og utfasing av de ulike fartøysklassene og samtidig ha tilstrekkelig tilgjengelig fartøyskapasitet i overgangsfasen, opprettes i 2024 et eget program i forsvarssektoren som skal ha helhetlig ansvar for at flåteplanen realiseres, med de forutsetningene denne langtidsplanen legger til grunn.

Boks 4.3 Nasjonal skipsbyggingsstrategi

Norge har lange skipsbyggingstradisjoner og har opparbeidet betydelig kompetanse på å bygge og utruste avanserte skip til olje- og gassnæringen. Det er designet og utrustet flere fartøy for Sjøforsvaret ved norske verft de siste årene. Av beredskapshensyn er det nødvendig å videreføre og videreutvikle denne typen nasjonal kompetanse.

Det er en målsetting å ha nasjonal kompetanse på å designe, utruste og vedlikeholde marinefartøy. Utvikling og bygging av komplekse fartøy som ubåter og fregatter er ressurskrevende og utfordrende. Det ansees derfor som fortsatt nødvendig å bygge slike fartøy hos eller i samarbeid med allierte. Av hensyn til beredskap og forsyningssikkerhet er det imidlertid nødvendig å ha nasjonal evne til å vedlikeholde og understøtte alle Sjøforsvarets fartøy. Slike kapasiteter vil også kunne støtte opp om allierte operasjoner og tilstedeværelse i våre nærområder. Å opprettholde en slik nasjonal kompetanse krever langsiktige og forutsigbare planer og avtaler.

Nasjonalt finnes det komplette verdikjeder innenfor den maritime næringen, fra utdanningsmiljø, skipsdesign, verft, utstyrsleverandører til rederier. Styrken i de norske maritime klyngene har vært å drive frem nye, innovative og teknologisk avanserte fartøy og systemer for olje- og gassnæringen. Klyngene karakteriseres av tett samvirke mellom aktører, som kan bidra til innovasjon. Denne positive utviklingen kommer nå til syne på teknisk krevende områder som utvikling og utbygging av lav- og nullutslipsskip, samt utvikling og implementering av ubemannede og autonome systemer. Norsk maritim næring har i dag aktører som understøtter enkelte type marinefartøy. Norsk maritim næring vil også i fremtiden kunne tilpasse seg til å utvikle løsninger for, og bygge enkelte typer marinefartøy med en tilsvarende kompleksitetsgrad.

Sivil maritim industri og forsvarsindustrien har tradisjonelt operert i to adskilte markeder. Militært materiell og da spesielt kommando-, kontroll-, informasjons-, kommunikasjons- og kampledelsessystemer (K4IS) krever en tett og nøye integrasjon mot fartøyet for at de skal fungere. Sivile standarder tar ikke hensyn til integrasjonskrav til militære systemer. For å designe, utruste og vedlikeholde krigsfartøy er det behov for kompetanse på militære standarder og krav, og hvordan disse kan kombineres med sivile standarder. I Meld. St. 17 (2020–2021) ble det pekt på systemintegrasjon og levetidsstøtte for militære systemer som to av totalt åtte teknologiske kompetanseområder for samarbeid mellom forsvarssektoren og industrien. For å bygge beredskap og forsyningssikkerhet for Sjøforsvarets fartøy må disse to kompetanseområdene kombineres.

Økt nasjonal kompetanse innen militær skipsbygging vil gi styrket beredskap, forsyningssikkerhet og en konkurransedyktig forsvarsindustri.

Det er regjeringens ambisjon at nye fartøy til Sjøforsvaret skal bidra til å redusere utslipp av klimagasser der det er mulig. Reduksjon av klimagassutslipp fra marine fartøy krever teknologiske løsninger som benyttes av flere aktører innen skipsfart. Det er da nødvendig å ta frem løsninger som deles med den sivile flåten og kan understøttes av den maritime næringen. Dette omfatter valg av energibærere, infrastruktur og utstyrsleverandører. Dette gjøres best i en nasjonal kontekst som bygger videre på etablert politikk for grønn skipsfart.

4.7 Luftforsvaret

Status og overordnet utvikling

Luftforsvaret hevder norsk suverenitet og forsvarer norsk territorium ved å sikre kontroll av luftrommet og bidrar med fellesoperative effekter i alle domener. Luftforsvaret bidrar til situasjonsforståelse og tilstedeværelse i hele Norges interesseområde. Luftforsvaret har avdelinger og enheter på kontinuerlig NATO- og nasjonal beredskap for raskt å kunne møte oppdukkende hendelser, hevde norsk og alliert suverenitet og bidra til nasjonal krisehåndtering. Luftforsvaret opererer redningshelikopter på oppdrag for justissektoren, taktiske transporthelikopter til understøttelse av landoperasjoner, og vil operere maritime helikoptre integrert med Sjøforsvarets fartøyer. Luftforsvaret har også et overordnet ansvar for å beskytte kritisk infrastruktur, allierte mottaksområder og Forsvarets avdelinger med luftvern.

Luftforsvaret er i ferd med å sluttføre innfasing av flere nye systemer. Innfasing av F-35 og det maritime patruljeflyet P-8 skal være fullført i henholdsvis 2025 og 2026 og Luftforsvaret vil motta nye maritime helikoptre til bruk i Kystvakten. Dette er ressurser som vil tilføre Forsvaret betydelig effekt på tvers av forsvarsgrenene. Det pågår oppbygging av baser, og innføring av systemer for ledelse av luftoperasjoner og varsling av lufttrusler.

Luftforsvaret skal styrkes for å utnytte det fellesoperative potensialet i femtegenerasjons systemer, som kampflyet F-35. Evnen til kontroll av luftrommet, kontinuerlig tilstedeværelse og situasjonsforståelse skal styrkes. Utviklingen i retning av mer moderne langtrekkende våpen og mer utbredt bruk av ubemannede systemer, stiller økte krav til vår evne til forsvar mot trusler fra luften. Den sikkerhetspolitiske situasjonen og utviklingen innen missil- og våpenteknologi gjør en betydelig satsing på bakkebasert luftvern til en sentral del av forsvarsløftet. Samtidig vil evnen til situasjonsforståelse og evnen til å påføre en motstander tap gjennom luftrommet styrkes betydelig.

Operativ ambisjon

Luftforsvaret skal bidra til at Forsvaret er ledende i NATO på luftoperasjoner i nordområdene. Forsvaret skal kunne lede og koordinere allierte luftoperasjoner i våre nærområder. Luftforsvaret skal kontinuerlig kunne kontrollere, overvåke og beskytte norsk luftrom og bidra til å forebygge, avskrekke, og respondere på trusler mot nasjonal og alliert sikkerhet. Det inkluderer evne til å opprettholde god situasjonsforståelse, påføre tap, samt støtte med luftmobilitet, medisinsk luftevakuering og informasjonsinnsamling. Luftforsvaret skal bidra til å sikre allierte mottaksområder og koordinere og lede samarbeid med tilsvarende finske, svenske og danske luftstyrker i det nordiske operasjonsområdet.

Utviklingsretning og prioriteringer

Utviklingen av luftmakten vil gi ytterligere effekt av de betydelige investeringene som er gjort i de strategiske kapasitetene F-35 og P-8, og er et godt grunnlag for tettere nordisk integrasjon og samarbeid. Evnen til å understøtte luftoperasjoner i hele landet forsterkes gjennom utvikling av Ørland, Evenes og Rygge flystasjoner med høy oppsetningsgrad og korte klartider, og Bardufoss med lavere oppsetningsgrad. Utvidelsen av kapasitet for å understøtte luftoperasjoner prioriteres ved disse fire basene og gir evne til hurtig mottak av allierte luftstyrker. Forsvarets baser på Andøya og Værnes videreutvikles for å understøtte alliert trening og mottak, og Andøya videreutvikles for å ivareta en operativ satsing på romvirksomhet og droner.

Utviklingen av det nasjonale luftoperasjonssenteret fortsetter. En eventuell beslutning om utvikling til et regionalt luftoperasjonssenter vil sees i sammenheng med pågående vurderinger i NATO. Med den pågående oppdateringen av luftvarslingsradarene vil evnen til kontinuerlig overvåking og situasjonsforståelse i norsk luftrom og tilstøtende områder økes. Videre vil oppbygningen av ledelseselementer på flystasjonene styrke evnen og robustheten i understøttelse av luftoperasjoner med egne og allierte fly. Det fellesoperative luftoperasjonssenteret skal ivareta oppdrag i hele spekteret av nasjonale luftoperasjoner, være kjernen i et mulig nordisk luftoperasjonssenter, samt lede allierte forsterkningsstyrker. Dette vil utnytte potensialet som ligger i Luftforsvarets plattformer og tilrettelegge for tettere nordisk integrasjon i rammen av NATOs kommandostruktur. Utviklingen av evnen til ledelse av luftoperasjoner regionalt sees i sammenheng med utviklingen av Forsvarets operative hovedkvarter.

Luftoperative kapasiteter

Opprettholdelse av evnen til kampflyene F-35 og de maritime patruljeflyene P-8 krever kontinuerlig utvikling av flyene og tilhørende våpensystemer. Nødvendige oppgraderinger av flyene prioriteres. Evnen til luftoperasjoner styrkes ved økt tilgang til bruk av NATOs felles tankflyflåte.

For å understøtte en større forsvarsstruktur og øke kapasiteten til taktisk transport, medisinsk luftevakuering og støtte til spesialstyrkene skal det anskaffes ytterligere ett C-130 J Super Hercules transportfly, i tillegg til dagens fire fly.

Regjeringen vil styrke Forsvarets samlede helikopterkapasitet betydelig. Seks nye helikoptre til støtte for Kystvakten mottas fra 2026. Til støtte for landoperasjoner anskaffes transporthelikoptre. Regjeringen vil også anskaffe nye helikoptre tilpasset spesialstyrkeoperasjoner. I operativ sammenheng vil ulike helikoptertyper løse ulike oppdrag for å understøtte Forsvarets samlede behov. For å opprettholde helikopterstøtte til Hæren og spesialstyrkene og for å ivareta helikopterberedskap frem til nye helikoptre er i drift vil et antall Bell 412 oppgraderes. Som del av anskaffelsen av nye fregatter anskaffes nye helikoptre til maritim krigføring med hovedvekt på undervannskrigføring.

For å styrke Forsvarets evne til situasjonsforståelse og hendelseshåndtering skal det anskaffes langtrekkende droner med tilpassede sensorer og systemer for vedvarende overvåking, med vekt på maritime interesseområder i nord. Dronene skal ha base på Andøya. Dette introduserer en helt ny kapasitet i Forsvaret og vil supplere P-8 maritime patruljefly og rombaserte sensorer. Dronene vil gi økt evne til kontinuerlig overvåking og situasjonsforståelse, spesielt i våre maritime interesseområder, og vil betydelig styrke Forsvarets evne til effektiv og metodisk målbekjempelse. Langtrekkende droner er nytt for Forsvaret og er kompetansekrevende. Satsingen skal derfor gjennomføres som del av et flernasjonalt samarbeid med nære allierte som omfatter sertifisering, trening, drift og utvikling. Nasjonalt vil Norge ha et lavt antall skrog. De skal kunne brukes fleksibelt i luftrommet, ha gode egenskaper i våre klimatiske forhold og ha høy tilgjengelighet. Denne kapasiteten vil også kunne understøtte behov utvalgte totalforsvarsaktører har for overvåking og hendelseshåndtering, for eksempel ved naturkatastrofer og redningsoperasjoner.

Understøttelse av luftoperasjoner

Luftforsvarets plattformer og systemer er kostbare i drift og krever mye trening. For å øke utnyttelsen og tilgjengeligheten på operative fly anskaffes en P-8 simulator som plasseres på Evenes flystasjon. Tilgang til simulator vil øke effekten av P-8 gjennom mulighet for å trene mer og på ulike typer oppdrag. I tillegg bidrar simulator til å redusere forsvarssektorens klimautslipp knyttet til utdanning og trening, og kan redusere belastningen på personell som nå reiser utenlands for å trene i simulator. For også å få økt effekt av fremtidige helikoptertyper, bør Forsvaret i større grad utnytte samarbeid med sivile operatører som har helikoptersimulatorer, også i Norge. Type samarbeid avhenger av hvilke helikopter som anskaffes til Hæren og spesialstyrkene. Flernasjonalt samarbeid søkes der dette er mulig og hensiktsmessig.

Luftvern

Utviklingen av langtrekkende missiler og droner gjør det nødvendig å styrke evnen til forsvar mot trusler gjennom luften i et langt større omfang enn tidligere. Regjeringen vil øke både volum og ytelsen på bakkebasert luftvern. Innledningsvis vil donert materiell til Ukraina gjenskaffes og deretter vil dagens luftvernsystemer oppdateres i tråd med allerede vedtatt ambisjon. Utholdenheten ved dagens to luftvernbataljoner på Ørlandet og Evenes økes gjennom å styrke bemanning og øvingsnivå.

Forsvaret har i dag tre luftvernbatterier i Luftforsvaret og ett luftvernbatteri i Hæren, med utgangspunkt i systemet NASAMS III. For å styrke kapasiteten til beskyttelse mot lufttrusler tas det sikte på å anskaffe ytterligere tre luftvernbatterier til Luftforsvaret, i tillegg til ytterligere ett luftvernbatteri til i Hæren, for å beskytte flere steder i landet mot lufttrusler samtidig. Det norskutviklede NASAMS-systemet har vist seg å være effektivt i Ukraina. Norge vil ta en lederrolle for å utvikle forsvarsteknologi innen luftvernsystemer og missiler slik at de også vil være relevante i fremtiden. Dette innebærer både innovasjonssatsing og industrisamarbeid, og vil sees i lys av øvrig FoU i forsvarssektoren. Dagens NASAMS-radarer er av eldre årgang og Forsvaret har utfordringer med reservedelstilgangen. For å få full effekt av NASAMS-systemene skal det satses på nye radarer.

Regjeringen vil anskaffe langtrekkende luftvern for å kunne beskytte mot kortholds ballistiske missiler. Det skal anskaffes langtrekkende luftvern som kan utplasseres i ett geografisk område. Den videre anskaffelsesprosessen vil avgjøre hvordan og når et slikt system kan anskaffes og når Forsvaret har bygget opp tilstrekkelig kompetanse til å sette systemet i operativ bruk.

Luftvern er en viktig strategisk satsing for Norge. Det skal i 2024 opprettes et eget program i forsvarssektoren som skal ha helhetlig ansvar for at de samlede effektene av de ulike luftvernprosjektene og utviklingsløpene realiseres, med de forutsetningene denne langtidsplanen legger til grunn.

4.8 Heimevernet

Status og overordnet utvikling

Heimevernet (HV) er Forsvarets landsdekkende territorielle, landmilitære styrke til støtte for fellesoperativ og alliert innsats til forsvar av Norge. Heimevernet bidrar til å hevde norsk suverenitet og forsvare norsk territorium ved å ivareta det territorielle ansvaret i fred, krise og krig gjennom lokal kunnskap og tilstedeværelse i hele landet.

Heimevernet består i dag av elleve heimevernsdistrikter med distriktsstaber og områdestruktur. Det totale antallet heimevernssoldater er 40 500 fordelt i heimevernområder og innsatsstyrker. Heimevernets sikring av militære og sivile objekter bidrar til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner i krise og krig. Heimevernet har en viktig rolle i totalforsvaret gjennom koordinering og samvirke med sivile myndigheter på regionalt og lokalt nivå.

Et samlet Norden i NATO forsterker Norges rolle ved mottak og støtte for fremføring av allierte avdelinger og materiell til og gjennom Norge. Dette medfører også et utvidet ansvar for Heimevernet. Som en del av forsvarsløftet øker regjeringen Heimevernets volum, utrustning og kampkraft.

Regjeringens satsing bygger videre på den pågående utviklingen av Heimevernet. Antallet soldater i områdestrukturen er økt og HV er tilført nye kjøretøy, og evnen til overvåking og kontroll er styrket. Heimevernet skal videreutvikles for å kunne møte en krevende sikkerhetspolitisk situasjon. Heimevernet utgjør en ressurseffektiv og relevant styrke i det nye trusselbildet. Regjeringen vil øke HVs evne til ledelse og planlegging, det skal tilføres nye kapabiliteter og styrkestrukturen skal økes.

Operativ ambisjon

Heimevernet skal bidra til forsvaret av Norge med landsdekkende, landmilitær tilstedeværelse og situasjonsforståelse. HV skal gjennom territorielle operasjoner etablere tilstedeværelse, drive objekt- og områdesikring, støtte alliert mottak og beskytte logistikklinjer og troppeforflytninger. HV skal ha evnen til å ta opp strid og bekjempe mindre fiendtlige styrker i hele landet. HV skal hurtig stille avdelinger og personell til vakthold og sikring av prioriterte militære og sivile objekter og inneha tilstrekkelig evne til å beskytte kritisk infrastruktur, spesielt overfor sammensatte trusler i fredstid. Heimevernet skal kunne beskytte objekter langs kystlinjen. HV har en sentral rolle i totalforsvaret i fred, krise og krig og er en relevant beredskapsressurs til støtte for det sivile samfunn.

Utviklingsretning og prioriteringer

Heimevernets evne til å ivareta et utvidet nasjonalt territorielt ansvar videreutvikles. Gitt økte behov for å sikre Forsvarets avdelinger, baser og infrastruktur også mot sammensatte trusler anbefales en styrking av HVs evne til å håndtere et økt og bredere sett av utfordringer. Heimevernet gis en rolle i koordinering av frivillig innsats i krise og krig. Områdestrukturen utøkes med flere soldater, som sammen med flere soldater i innsatsstyrkene, utøker Heimevernets totale struktur vesentlig. Økningen skal påbegynnes raskt, med en gradvis oppbygging mot totalt 45 000 soldater. Heimevernets territorielle operasjonssenter og distriktsstabene styrkes for å kunne lede et HV i vekst, og med flere og mer komplekse oppdrag. Heimevernets våpenskole på Dombås videreføres og styrkes for å ivareta Heimevernets behov for kompetansebygging.

Evne til oppdragsløsning styrkes og hele områdestrukturen skal trene mer, med et tilstrekkelig antall dager hvert år. Desentralisert ledelse og planlegging styrkes og flere kapasiteter innføres i hele organisasjonen. Innledningsvis prioriteres anskaffelse av personlig utrustning, våpen, avdelingsmateriell, flere kjøretøy og småbåter for å fylle og styrke vedtatt struktur. En forvaltet logistikk- og forsyningsløsning reetableres slik at materiell, ammunisjon og drivstoff kan lagres i aktuelle oppsetnings- og innsatsområder. Dette vil øke HVs utholdenhet, beredskap og reaksjonsevne.

Antallet heimevernsdistrikter økes til tolv. Agder og Rogaland heimevernsdistrikt (HV-08) dekker i dag to fylker og har sitt standkvarter i Vatneleiren utenfor Sandnes. HV-08 har ansvaret for den militære beredskapen i Agder og Rogaland. Den regionale beredskapen i Agder styrkes gjennom en oppdeling av dagens HV-08 i to distrikter. HV-08, herunder aktivitet og kompetanse knyttet til Vatneleiren, videreføres med ansvar for Rogaland fylke og HV-07 etableres som et nytt heimevernsdistrikt som dekker Agder med standkvarter på Kjevik. HV-områdene ledes i dag av en områdesjef i en deltidsstilling. Områdene skal styrkes med ytterligere én stilling i samme stillingsbrøk for å understøtte områdesjefen i ledelsen av området.

Heimevernets evne til å beskytte objekter langs kysten, som kaianlegg, havner og maritim infrastruktur prioriteres. Heimevernets innsatsstyrker videreutvikles for økt fleksibilitet, mobilitet og utholdenhet. Etableringen av innsatsstyrke Tromsø i HV-16 som den trettende innsatsstyrken fortsetter og denne videreutvikles til en fullverdig innsatsstyrke, særlig innrettet for beskyttelse av objekter langs kysten. I tillegg etableres det tre nye innsatsstyrker, til totalt seksten innsatsstyrker. Det etableres én ny innsatsstyrke særlig dedikert til operasjoner i Finnmark, med utgangspunkt i HV-02 for rask tilgang på personell og det etableres to innsatsstyrker i henholdsvis HV-09 og HV-12. Disse opprettes med evne til sikring av objekter langs kysten, understøttelse av alliert virksomhet og overvåking av sentrale deler av kystsonen. På lengre sikt innføres dronekapasitet i innsatsstyrkene.

Heimevernet tilføres bærbart kortholdsluftvern og panserbekjempelseskapasitet, med prioritet til de to nordligste distriktene. HVs evne til landmobilitet for sikring av allierte logistikklinjer styrkes gjennom investeringer i ytterligere feltvogner av tilsvarende type som allerede er i bruk. Anskaffelse av småbåter skal styrke Heimevernets evne til sikring av objekter og infrastruktur langs kysten, i tillegg til å sikre områder for alliert mottak. Tilførsel av nye kapasiteter prioriteres til innsatsstyrker og områder med oppdrag knyttet til operasjoner i Finnmark, samt alliert mottak og fremføring.

4.9 Felleskapasiteter

4.9.1 Forsvarets spesialstyrker

Status og overordnet utvikling

Kampsystemet i Forsvarets spesialstyrker utgjøres av Marinejegerkommandoen, Forsvarets Spesialkommando og helikopteravdelingen 339 SOAS. Spesialstyrkene er viktige for den nasjonale forsvarsevnen, i møte med sammensatte trusler og spiller en viktig rolle i å understøtte alliert forsterkning og målutvelgelse. I tillegg er spesialstyrkene en kontraterrorressurs til støtte for politiet og bidrar til krisehåndtering nasjonalt og internasjonalt.

Spesialstyrkene skal videreutvikles for operasjoner i et mer krevende og teknologisk avansert trusselmiljø. Spesialstyrkenes evne til å møte høyteknologiske motstandere og videreutvikle egne kapasiteter og utstyr styrkes.

Operativ ambisjon

Spesialstyrkene er en strategisk og operasjonell ressurs i hele konfliktspekteret, både selvstendig og i en alliert ramme. Spesialstyrkene skal kunne gjennomføre operasjoner i fred, krise og krig for å oppnå strategiske og operasjonelle mål, og operere som en strategisk tilrettelegger for fellesoperasjoner i Norge, i norske nærområder, det nordiske operasjonsområdet og til kollektivt forsvar av allierte. Spesialstyrkene skal evne å utnytte Forsvarets ressurser, samt integrere allierte ressurser for å øke Forsvarets evne til målsøking og målbekjempning. Spesialstyrkene innrettes for nasjonalt forsvar og skal evne å møte høyteknologiske motstandere i tett samarbeid med nære allierte.

Utviklingsretning og prioriteringer

Forsvarets spesialstyrker videreføres og videreutvikles for å møte økende kompleksitet blant annet som følge av hurtig teknologisk endringstakt og økte krav til presisjon i oppdragsløsning.

Etableringen av en ny maritim innsatsskvadron (SOTG) i Marinejegerkommandoen, med utgangspunkt i Ramsund orlogsstasjon ferdigstilles innen utgangen av 2026. En fjerde SOTG vil øke spesialstyrkenes tilgjengelighet og utholdenhet. Det vil og bidra til å redusere samtidighetsutfordringer, samt ivareta et økende nasjonalt og alliert behov for spesialstyrkekapasitet i nordområdene. Det vil innfri NATOs kapabilitetsmål til Norge for tilgjengelige spesialstyrkegrupper og bedre tilrettelegge for alliert trening, øving og operasjoner i nord.

Nye spesialstyrkebåter (Combatant Craft Medium (CCM)) innfases fra 2025 for økt evne til situasjonsforståelse og mobilitet. Innfasingen legger til rette for ytterligere nasjonalt og multinasjonalt fellesoperativt samarbeid. For å støtte innfasingen skal det etableres forlegnings- og støtteareal, herunder kai-fasiliteter i Ramsund, i tillegg til nødvendige operative fasiliteter. Bedre fasiliteter i Ramsund bidrar også til å øke evnen til alliert mottak av spesialstyrker og styrker det bi- og trilaterale samarbeidet med Storbritannia og USA. Skyte- og øvingsfeltet på Ramneset utbedres for økt treningsaktivitet. Ledelsen av Forsvarets spesialstyrker samles til et fullverdig ledelseselement.

Norge har tidligere signalisert et tilbud om å ta ansvar for å etablere et spesialstyrkehovedkvarter (SOCC) i Norge under NATOs operasjonelle hovedkvarter i Norfolk. Et slikt hovedkvarter vil ivareta både nasjonale, nordiske og allierte behov for ledelse og koordinering av spesialoperasjoner. En eventuell beslutning om utvikling til et regionalt spesialstyrkehovedkvarter vil sees i sammenheng med pågående vurderinger i NATO.

Bell 412 helikoptrene skal erstattes med nye helikoptre bedre tilpasset spesialstyrkenes oppdrag. Nye helikoptre vil styrke spesialstyrkenes evne til å operere integrert med avanserte teknologiske plattformer, og sammen med allierte. Ny helikoptertype vil øke evnen til deployering og taktisk transport av egne og allierte styrker, øke evnen til spesialstyrkeoperasjoner i hele konfliktspekteret, og innfri sentrale NATO-krav.

4.9.2 Forsvarets logistikkorganisasjon

Status og overordnet utvikling

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) har et helhetlig ansvar for logistikk i forsvarssektoren. Norske og allierte styrkers behov i operasjoner for forsvar av Norge er dimensjonerende for logistikken i forsvarssektoren. Reaksjonsevne, utholdenhet og operativ evne i Forsvarets avdelinger avhenger av logistikkunderstøttelse. Logistikk omfatter vedlikehold, forsyning, transport og andre tjenester som avdelingene er avhengige av. FLO er sentral i vertslandsstøtten til allierte som opererer i eller fra Norge.

I forrige langtidsplan ble det vedtatt etablering av nye avdelinger som har økt den nasjonale evnen til å understøtte allierte operasjoner i våre nærområder. Dette inkluderer Nasjonalt logistikkoperasjonssenter, som er etablert som et logistikkhovedkvarter tilknyttet NATOs fellesoperative kommando i Norfolk, USA. Avdelingen utgjør rammeverket for et flernasjonalt NATO Joint Logistics Support Group (JLSG) hovedkvarter og er forventet å ha initiell operativ kapasitet i 2024. Vertslandsstøttebataljonen videreføres for understøttelse av allierte styrker.

Regjeringen vil øke beredskapsbeholdningene av materiell, ammunisjon og personlig bekledning og utrustning. Forsvarets lagerfasiliteter er ikke tilpasset dagens behov, og utnyttelsen av ny teknologi og datasystemer er ikke tilfredsstillende. I sum har det ført til materiellmangler som har negativ effekt på den operative evnen. Dagens sikkerhetssituasjon har ført til økte ledetider, og dette forsterker utfordringen med logistisk understøttelse av Forsvarets operative avdelinger.

Operativ ambisjon

Forsvarets logistikkorganisasjon skal ha evne til å lede og gjennomføre logistikkunderstøttelse av operasjoner i en nasjonal og alliert ramme. FLO skal kunne gjennomføre mottak og fremførelse av allierte styrker og deployering av egne styrker. Logistikkunderstøttelsen av Forsvaret skal sikre tilgjengelige avdelinger og utholdenhet i operasjoner. Koordinert med styrkesjefene skal FLO sørge for utnyttelse av samfunnets totale ressurser for understøttelse av operasjoner i en nasjonal eller alliert ramme.

Utviklingsretning og prioriteringer

Mottaks- og transportbataljonen styrkes for å bedre evnen til ledelse av flere mottaksoperasjoner samtidig. Transportkapasiteten økes gjennom anskaffelser av jernbanevogner og kjøretøy for transport av materiell og forsyninger. Utvikling av evne til jernbanetransport fordrer tverrsektorielt samarbeid og gir muligheter for nordisk samarbeid. Evnen til distribusjon av drivstoff styrkes gjennom anskaffelse av tilpasset materiell for distribusjon og lagring av drivstoff utenfor fast infrastruktur til landstyrker. Medisinsk logistikk styrkes gjennom tilførsel av medisinsk kompetanse og evne til distribusjon av medisinsk materiell i samarbeid med sivilt helsevesen og leverandører i rammen av totalforsvaret.

Vedlikeholdskapasiteten tilpasses en større struktur med nytt materiell. Forsvaret vil beholde og videreutvikle en egenevne til vedlikehold av Forsvarets materiellsystemer, desentralisert der avdelingene er lokalisert. Der det er hensiktsmessig vil det søkes samarbeid med sivile leverandører. Forsyningssystemet moderniseres gjennom tiltak for tilpasning av eksisterende lager og etablering av nye. Beholdningene av ammunisjon, reservedeler, drivstoff og materiell økes for å sikre tilgjengelige styrker og bedre utholdenheten. Investeringer i økt produksjonskapasitet for ammunisjon, gjenkjøp av materiell som er donert til Ukraina og langsiktige rammeavtaler skal bidra til å etterfylle egne lagre og legge til rette for betydelig økt produksjon. Anskaffelse av bekledning, personlig utrustning og utstyr til hele styrkestrukturen prioriteres, inkludert Heimevernet.

Utnyttelse av samfunnets totale ressurser er en forutsetning for logistikkunderstøttelse av Forsvaret og mottak og understøttelse av allierte. Samarbeid i rammen av totalforsvaret og strategisk samarbeid med næringslivet videreutvikles. Økt utnyttelse av allerede etablerte ordninger, og tett samarbeid med skipsnæringen vil her kunne styrke både egen og alliertes evne til strategisk sjøtransport av materiell og forsyninger.

4.9.3 Forsvarets sanitet

Status og overordnet utvikling

Forsvarets sanitet (FSAN) er fagansvarlig for sanitets- og veterinærtjenester i Forsvaret, bidrar med selvstendige sanitetskapasiteter og skal styrke utholdenheten til andre sanitetskapasiteter i Forsvaret. Saniteten i Forsvaret er organisert slik at FOH og styrkesjefene støttes nasjonalt, og at Forsvaret samtidig kan bidra med sanitetskapasiteter til internasjonale operasjoner. Forsvaret er avhengig av det sivile helsevesenet, også i krise og krig. Utnyttelse av samfunnets totale sanitetsressurser og evne til integrasjon med allierte styrker på fagfeltet er derfor viktig også i et totalforsvarsperspektiv.

Regjeringen vil styrke evnen til å sanitetsunderstøtte de militære styrkene i krise og krig, inkludert evnen til medisinsk evakuering.

Operativ ambisjon

FSAN videreføres for å støtte de militære styrkene i operasjoner i krise og krig. I tillegg skal FSAN bidra med relevante sanitetskapasiteter for internasjonal innsats, i tråd med NATO styrkemål. Evakueringskapasiteten styrkes og FSAN skal utdanne og øve medisinsk behandlings- og evakueringskapasitet som understøtter nasjonale og allierte planer i vår region. FSAN skal ha evne til å levere medisinsk styrkebeskyttelse og veterinærtjenester for alliert mottak.

Utviklingsretning og prioriteringer

Regjeringen vil styrke Forsvarets sanitets- og veterinærtjenester gjennom et tett samarbeid med det sivile helsevesenet. Sanitetspersonell med kompetanse innenfor spesialiserte funksjoner må derfor planlegges i en helhetlig samfunnsmessig ramme, slik at oppsetning av Forsvarets avdelinger ikke fører til mangler i det sivile helsevesenet. Det samme gjelder for medisinsk logistikk, hvor Forsvarets fredstidsbehov for medikamenter, medisinsk forbruksmateriell, blod og blodprodukter bare er en liten del av samfunnets totale behov. For å styrke det norske samfunnets motstandskraft og totalforsvarets evne til å håndtere kriser og krig prioriteres tverrsektoriell planlegging, trening og øvelser mellom Forsvaret og det sivile helsevesen.

Gjeldende satsinger på økt evakueringskapasitet og ledelse av sanitetsressurser videreføres. Regjeringens satsing på nye helikoptre og ytterligere ett transportfly styrker evnen til luftmedisinsk evakuering. Økning av beredskapsbeholdninger og evne til etterforsyning av medisinsk logistikk øker evnen og utholdenheten i hele sanitetsskjeden.

Innkjøp av beredskapsbeholdninger skal gjøres i samarbeid mellom Forsvarets sanitet, FLO og sivile helseaktører og skal gi en helhetlig logistikkunderstøttelse av sanitet i Forsvaret.

4.9.4 Forsvarets høgskole, Forsvarets utdanningssystem og rekruttskolene

Regjeringens styrking av Forsvaret vil kreve en oppbygging og utvidelse av kapasiteten i Forsvarets utdanningssystem. Det er allerede satt i gang tiltak for å øke utdanningskapasiteten. Forsvarets behov for fagmilitær kompetanse vil øke ytterligere fremover og det er behov for å øke utdanningskapasiteten raskt, også utover de tiltak regjeringen allerede har iverksatt så langt. Forsvarets høgskole (FHS) er ansvarlig for nivådannende utdanning for militært tilsatte mens forsvarsgrenene er ansvarlig for fag- og funksjonsrettet utdanning.

Nivådannende utdanning for offiserer og spesialister videreføres og antall elever økes. Den grenvise fag- og funksjonsrettede utdanningen skal styrkes og det skal tilstrebes å akkreditere fagutdanningen i henhold til sivile regler for fagutdanning. Den planlagte økningen av Forsvarets struktur krever tiltak for å øke utdanningskapasiteten på grunnleggende befalsutdanning (GBU) ved Forsvarets befalsskole (FBS). I dag er utdanningen lokalisert til Sessvollmoen. For å øke utdanningskapasiteten og utnytte eksisterende infrastruktur flyttes befalsskolen fra Sessvollmoen til Kjevik. Mulighetene for befalsutdanning også i Nord- Norge skal vurderes.

Oppbygging av Forsvarets struktur vil kreve en gradvis økning i antall vernepliktige inne til tjeneste hvert år, til om lag 4600 flere i 2036. Regjeringen vil styrke utdanningskapasiteten gjennom utviklingen av Terningmoen og Madla som baser for Forsvarets rekruttskoler. Rekruttutdanning på Høybuktmoen for grensevakten og Sessvollmoen for militærpolitiet videreføres. Rekruttutdanningen ved operative avdelinger i Hæren vil gradvis bli flyttet til Terningmoen etter hvert som utdanningskapasiteten økes. Forsvarets utdanningssystem omtales nærmere i kapittel 7 og utviklingen av Madla og Terningmoen omtales nærmere i kapittel 4.

4.9.5 Forsvarets personell- og vernepliktssenter

Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS) gjennomfører sesjon, selekterer til førstegangstjeneste og repetisjonstjeneste, rullefører og mobiliserer personell i krise og krig. FPVS disponerer personell i stillinger nasjonalt og internasjonalt. FPVS har ansvar for Forsvarets lønnsregnskap, lønn-, reise- og flytteprosesser.

Den pågående omstillingen av HR i Forsvaret omfatter at støtten til utøvelse av arbeidsgiveransvar og virksomhetsstyring skal sitte lokalt, men eies av FPVS. Organisasjonen ble etablert 1. januar 2024. FPVS videreutvikles og styrkes i tråd med gjeldende planer og vil ha en sentral rolle for å lykkes med personell- og kompetanseløftet, som er videre omtalt i kapittel 7.

4.9.6 Forsvarets fellestjenester

Forsvarets fellestjenester (FFT) leverer fellestjenester til Forsvaret innen støttefunksjoner, kultur, kommunikasjon og operativ virksomhet. Aktiviteten ved FFT videreføres.

4.9.6.1 Forsvarets sikkerhetsavdeling

Regjeringen vil styrke evnen til forebyggende og operativ sikkerhet samt sikkerhetsstyring i sektoren. Forsvaret skal videreutvikle evnen til å utøve sikkerhetsledelse og iverksette tiltak og prosedyrer som er basert på en helhetlig risikostyring i Forsvaret og i sektoren. Forsvarets sikkerhetsavdeling videreutvikles slik at Forsvaret har en sikkerhetsorganisering som er tilpasset en ny sikkerhetspolitisk situasjon.

4.9.6.2 Forsvarets musikk

Forsvarets musikk består av de fem musikkorpsene Forsvarets Stabsmusikkorps i Oslo, Kongelige Norske Marines Musikkorps i Horten, Sjøforsvarets Musikkorps i Bergen, Luftforsvarets Musikkorps i Trondheim og Hærens Musikkorps i Harstad. I tillegg til de fem profesjonelle musikkorpsene er Forsvarets musikk faglig ansvarlig for Hans Majestet Kongens Gardes 3. gardekompani, som består av en musikk- og drilltropp med vernepliktige soldater.

Forsvarets musikk skal yte bidrag til Forsvaret, Stortinget, regjeringen og kongehuset. Militærkorpsene er et viktig bindeledd til samfunnet og en bidragsyter til norsk musikkliv. Kvaliteten på Forsvarets musikk skal ivaretas gjennom økte driftsrammer, som muliggjør fortsatt kompetanseheving og produksjoner av ulik art. Utførelse av ulike typer oppdrag er viktig for å opprettholde kvaliteten i Forsvarets musikk, og for å opprettholde Forsvarets musikk som en attraktiv arbeidsplass for musikere.

4.10 Forsvarets fremtidige styrkestruktur (strukturtabellen)

Tabell 4.1 Forsvarets fremtidige styrkestruktur (strukturtabellen)

Hæren

Sjøforsvaret

Luftforsvaret

Heimevernet

Forsvarets spesialstyrker

  • Nasjonalt landoperasjonssenter

  • Brigade Nord med fire manøverbataljoner og støttebataljoner

  • Finnmark landforsvar utvikles til Finnmarksbrigaden med tre manøverbataljoner og støttebataljoner

  • Luftvernbataljon

  • Rakettartilleribataljon

  • Brigade Sør (reservistbasert)

  • HM Kongens Garde

  • Etterretningsregimentet

  • Trenregimentet

  • Militærpolitiregimentet

  • Nasjonalt sjøoperasjonssenter

  • Seks Ula-klasse ubåter, erstattes av minst fem nye ubåter

  • Fire Fridtjof Nansen-klasse fregatter erstattes av minst fem nye fregatter

  • Seks Skjold-klasse korvetter erstattes av standardiserte fartøy

  • Fire mineryddefartøyer erstattes av standardiserte fartøy

  • Logistikk- og støtteskvadron med ett stort logistikkfartøy som videreføres og to mindre fartøy som erstattes av standardiserte fartøy

  • Seks ytre og fem indre kystvaktfartøy erstattes av standardiserte fartøy

  • Utvikling av totalt inntil ti nye havgående standardiserte fartøy

  • Utvikling av totalt inntil 18 nye kystnære standardiserte fartøy

  • Autonome mineryddesystemer, mineleggingssystemer, undervannsovervåkingssystemer

  • Fire helikopterbærende ytre kystvaktfartøy

  • Kystjegerkommandoen

  • Minedykkerkommandoen

  • Nasjonalt luftoperasjonssenter

  • Luftkontroll og varsling

  • NASAMS luftvernbatterier

  • Langtrekkende luftvern

  • Baseforsvar

  • 52 F-35 kampfly

  • Fem P-8 maritime patruljefly

  • Fem C-130J transportfly

  • Seks Seahawk helikoptre til understøttelse av Kystvakten

  • Nye maritime helikoptre til understøttelse av nye fregatter

  • 18 Bell 412 helikoptre, erstattes av nye helikoptre til Hæren og Forsvarets spesialstyrker

  • 16 AW101 SAR Queen redningshelikoptre

  • Langtrekkende droner

  • Territorielt operasjonssenter

  • Tolv HV-distrikter

  • 16 innsatsstyrker

  • 45 000 soldater i HV

  • Nasjonalt spesial-operasjonssenter

  • Forsvarets spesial-kommando

  • Marinejegerkommandoen

Øvrige felleselementer

  • Etterretningstjenesten

  • Forsvarets operative hovedkvarter

  • Forsvarets romvirksomhet

  • Cyberforsvaret med Cyberforsvarets operasjonssenter og CIS-regiment

  • Forsvarets logistikkorganisasjon med Nasjonalt logistikkoperasjonssenter

  • Forsvarets sanitet med Sanitetsregimentet

  • Vertslandstøttebataljon

  • Mottaks- og transportbataljon

  • CBRN-kompani

  • Tung ingeniørbataljon

  • NATO felleskapasiteter

  • Baser og understøttelse

4.11 Forsvarets baser og infrastruktur

For å muliggjøre forsvarsløftet skal Forsvarets baser videreføres, og en rekke baser skal fornyes og videreutvikles. Regjeringen viderefører aktivitet i alle de geografiske områdene der Forsvaret er tilstede i dag. Dette gir et forsvar som fortsatt vil være tilstede i hele landet. Andøya flystasjon, som tidligere er vedtatt nedlagt, videreføres som base med en felles øvings- og utviklingsavdeling. På lengre sikt utvikles flystasjonen for å ivareta en operativ satsing på droner og romvirksomhet. Kjevik, som tidligere er vedtatt nedlagt, videreføres og basen videreutvikles som base for Forsvarets befalsskole og standkvarter for Agder Heimevernsdistrikt.

Regjeringen skal se etter løsninger som bidrar til bredere arbeidsmarkeder i forsvarskommuner, og som understøtter beredskap og Forsvarets operative evne. Ytterligere organisatoriske tiltak som kan bidra til en mest mulig effektiv bruk av bygninger og infrastruktur og en hensiktsmessig geografisk lokalisering av Forsvarets virksomhet skal vurderes.

Forsvarsløftet innebærer behov for økt kapasitet til bo- og arbeidsrelaterte bygg på en rekke av Forsvarets baser, og et betydelig behov for bygninger og infrastruktur for å understøtte innfasingen av nytt materiell og et vedvarende økt aktivitetsnivå. Gjennomføring av satsingen beskrives nærmere i kapittel 9.

Figur 4.3 Forsvarets basestruktur.

Figur 4.3 Forsvarets basestruktur.

Forsvaret befinner seg over hele landet. Regjeringen vil bevare aktivitet på alle Forsvarets eksisterende baser.

Ledelse, kommando og kontroll

FOH videreføres i sikker infrastruktur på Reitan som videreutvikles for å ivareta økt behov for kommando og kontroll.

Som en del av implementeringen av NATOs helhetlige konsept for avskrekking og forsvar i alliansen og tilpasning av den operative kommandostrukturen legges det til rette for samlet utnyttelse av NATO- og nasjonale kommando- og kontrollkapabiliteter for å sikre tett samvirke i fredstid, og effektiv overgang til krise og konflikt. Videre beslutninger om norske hovedkvarter under NATOs kommando vil følge denne prosessen. Regjeringen vil komme tilbake til utviklingen av den operative kommandostrukturen etter hvert som vurderinger fra NATO foreligger.

Økt utdanningskapasitet ved Forsvarets høgskole

For å øke utdanningskapasiteten skal Kjevik videreutvikles som ny lokasjon for befalsskolen, som flyttes fra Sessvollmoen. Flytting av utdanningen vil frigjøre kapasitet til å håndtere både gjenværende vedtatt vekst i andre avdelinger og nye planlagte tiltak særlig knyttet til logistisk understøttelse på Sessvollmoen.

Videre prioriteres utvikling for å legge til rette for vekst ved utdanningene på Krigsskolen på Linderud i Oslo, Sjøkrigsskolen i Wallemsviken i Bergen, Luftkrigsskolen på Kuhaugen i Trondheim, Etterretningsskolen på Lutvann i Oslo, og Cyberingeniørskolen på Jørstadmoen ved Lillehammer. Regjeringen vil prioritere investeringer til bygninger og infrastruktur som er nødvendig for å øke utdanningskapasiteten. For å dekke behovet på kort sikt skal det i tillegg settes opp enkelte midlertidige bygg med kortere levetid og ved innleie av boliger, kvarter og undervisningsrom for å raskt kunne tilpasse kapasiteten til elevbehovet.

Rekruttskolen på Terningmoen

Terningmoen videreutvikles til en felles rekruttskole. Rekruttutdanningen på Terningmoen etableres i tråd med Stortingets vedtak gjennom modernisering og nyetablering av kapasiteter i leirområdet, og skal i tillegg dimensjoneres for å kunne utdanne om lag 1800 rekrutter fire ganger i året. Inntil Terningmoen er fullt utbygd, etter planen før 2036, vil midlertidig innleie av sivil infrastruktur utenfor leirområdet brukes som supplement for raskt å øke utdanningskapasiteten. Terningen Arena på Elverum og den tidligere nedlagte militærleiren på Haslemoen vurderes til dette formålet.

Rekruttskolen på Madla

Rekruttutdanningen på KNM Harald Haarfagre videreføres og Madlaleiren videreutvikles og moderniseres for å dekke Sjøforsvarets og Luftforsvarets økte behov for vernepliktige.

Hæren

Hærens ledelse videreføres på Bardufoss. Porsangmoen og Høybuktmoen videreutvikles som baser for Finnmarksbrigaden. Basestrukturen for Brigade Nord utvikles med hovedtyngden i Indre Troms. Sessvollmoen, garnisonene i Østerdalen og Indre Troms videreutvikles som lokasjoner for Hærens fellesavdelinger og Hærens våpenskole. Fasiliteter for rekruttutdanning videreutvikles og samles med hovedsete på Terningmoen. Hans Majestet Kongens Garde videreføres på Huseby i Oslo.

Høybuktmoen videreutvikles i henhold til vedtatt plan. Den videre oppbyggingen av Finnmarksbrigaden konsentreres i stort til Porsangmoen, som videreutvikles med betydelig satsing på både å tilrettelegge for økt personelltilførsel og tilførsel av nytt materiell. Halkavarre skyte- og øvingsfelt videreutvikles.

Den videre oppbyggingen av Brigade Nord konsentreres i stort til Setermoen garnison, hvor det skal satses betydelig over tid for å tilrettelegge for økt personelltilførsel og tilførsel av nytt materiell, samt å bedre tilstandsgrad på eksisterende bygninger og videreutvikling av skyte- og øvingsfeltet.

Skjold garnison skal videreutvikles til å ivareta virksomheten til 2. bataljon og Ingeniørbataljonen i Brigade Nord. Det skal satses på gode bo- og arbeidsforhold, inkludert lager og verksted, samt videreutvikling av skyte- og øvingsfeltet Mauken og Blåtind.

Bardufoss garnison videreutvikles for å ivareta virksomheten til Nasjonalt landoperasjonssenter (NLS) og støtteavdelinger i Hæren og Brigade Nord. Rena leir videreutvikles.

Sjøforsvaret

Haakonsvern orlogsstasjon videreføres som Sjøforsvarets hovedbase, og videreutvikles for å understøtte ny fartøysstruktur. Dette innebærer både forbedring og forlengelse av eksisterende kai og etablering av nye logistikkflater i tilknytning til kaianlegget, og tilrettelegging av infrastruktur og utvikling av bo- og arbeidsrelaterte bygninger. Pågående arbeid med å etablere ny adkomst til basen videreføres. Arbeidet med å bygge kaianlegg og verkstedsfasiliteter til nye ubåter på Haakonsvern er påbegynt. Dette er et omfattende prosjekt som skal sørge for nødvendig infrastruktur til å understøtte nye ubåter, og i tillegg gjøre vedlikehold på tyske ubåter av samme type.

Ramsund orlogsstasjon videreføres som Sjøforsvarets base i nord og videreutvikles for å understøtte den nye fartøysstrukturen i Sjøforsvaret og økt aktivitet fra allierte, inkludert kaianlegg, lagring av ammunisjon, logistikk og vedlikehold og forlegningskapasitet.

Kystvaktstasjonen på Sortland videreføres som base for Kystvakten og videreutvikles for å understøtte ny fartøysstruktur.

Luftforsvaret

Luftforsvarets operative virksomhet utvikles med utgangspunkt i de tre flystasjonene Ørland, Evenes og Rygge, som videreutvikles. Ørland flystasjon utvikles videre som hovedbase for kampfly og Evenes som hovedbase for maritime patruljefly og med kampflyberedskap. Ørland og Evenes øker kapasiteten for å understøtte en styrking av luftvernet og utvikles med økt kapasitet på forlegning, graderte operasjonsfasiliteter og skyte- og øvingsfelt. Ørland utvikles ytterligere for å understøtte F-35 gjennom tilpasset infrastruktur med seks nye shelter og økt kapasitet for teknikere, sanitet og testing og utvikling. Rygge flystasjon videreføres som base for helikopter til spesialstyrkene. En videre utvikling av stasjonen inkluderer etablering av tilstrekkelig kvarter. En videre utvikling av tilførselssystem til flystasjonen og oppstillingsområder for luft til luft tankere realiseres gjennom NATOs finansieringsmekanisme (NSIP) og nasjonale tiltak.

Gardermoen flystasjon utvikles for videre understøttelse av transportfly.

Flystasjonen på Bardufoss utvikles for helikopterstøtte til Hæren, for å håndtere en økning i den allierte deployeringsaktiviteten og som logistisk knutepunkt for Forsvaret.

Ved Stortingets behandling av Prop. 151 S (2015–2016) ble det vedtatt å legge ned Andøya flystasjon, og flytte aktiviteten med maritime patruljefly til Evenes flystasjon. Denne regjeringen har lagt til grunn en høyere ambisjon for både evne til alliert mottak og fortsatt nasjonal aktivitet ved Andøya. Gjennom Stortingets behandling av Prop. 118 S (2022–2023) ble det vedtatt å iverksette tiltak på Andøya for å legge til rette for sivil næringsvirksomhet og alliert mottak i nord. Utviklingen ved Andøya Space har også aktualisert nytteverdien av Andøya flystasjon som et ledd i en fremtidig romsatsing.

Andøya flystasjon videreføres med daglig tilstedeværelse, gjennom etablering av en felles øvings- og utviklingsavdeling. Dagens vakt og sikringskonsept videreføres. Andøya skal videreutvikles for å ivareta en operativ satsing på droner og romvirksomhet. Etablering av store droner i Forsvaret, som skal opereres i et flernasjonalt samarbeid, legges til Andøya og kan benytte de tidligere lokalene til de maritime patruljeflyene. Flystasjonsområdet utvikles for å understøtte denne aktiviteten. Det planlegges på sikt med avgivelse av deler av Forsvarets grunn for å gi mulighet for vekst knyttet til Andøya Space og kommunens næringspark. Samlet bidrar aktiviteten på Andøya til å tilrettelegge for en økt evne til mottak av allierte styrker.

Luftforsvarets virksomhet på Kjevik samles på Værnes og videreutvikles for å legge til rette for samling og vekst. Værnes skal understøtte alliert trening og mottak, spesielt knyttet til forhåndslagring av utstyr for det amerikanske marinekorpset.

Det er vedtatt å anskaffe elleve nye sensorer for overvåking av norsk og nærliggende luftrom. Det skal også anskaffes nødvendig eiendom, bygg og anlegg med tilhørende infrastruktur der sensorene plasseres, samt tre regionale vedlikeholdssentre (RVS). Vedlikeholdssentrene etableres på Rygge, Sørreisa og Værnes. Plassering på Værnes, istedenfor Ørlandet som opprinnelig var tiltenkt, vil gi større synergi, spesielt grunnet nærhet til det tekniske fagmiljøet og Luftforsvarets tekniske skole.

Bodø, Værnes og Sola videreføres med roller i alliert planverk.

Øvrige baser

Heimevernet videreføres med tilstedeværelse på dagens lokasjoner for heimevernsdistriktenes standkvarter og Heimevernets våpenskole. HV-02 flyttes til Linderud for å frigi arealer på Lutvann til Etterretningstjenesten. Nytt HV-distrikt, HV-07 Agder opprettes og etablerer standkvarter på Kjevik.

Det skal gjennomføres en helhetlig gjennomgang av Heimevernets bygninger og infrastruktur slik at nødvendig vedlikehold kan prioriteres og gjennomføres. Det skal identifiseres restkapasitet og etableres nødvendige bygninger og infrastruktur for å understøtte styrkingen av Heimevernet.

Hovedaktiviteten i Sessvollmoen garnison videreføres, og kapasiteten økes for å understøtte vedtatt vekst i strukturen, herunder nye kadreavdelinger. Styrkingen av Hæren og fellesavdelinger nødvendiggjør en oppdatering av leirplanen for Sessvollmoen for å avklare arealsituasjonen, restpotensialet i eksisterende bygningsmasse samt videre utvikling. Nasjonalt logistikkoperasjonssenter, tidligere vedtatt flyttet til Sessvollmoen, flyttes til en annen sikker lokasjon på Øvre Romerike. Midlene i tidligere investeringsprosjekt for å etablere EBA for avdelingen, benyttes for å tilpasse valgt lokasjon.

Cyberforsvaret videreføres med hovedlokasjon på Jørstadmoen, som videreutvikles for å tilrettelegge for vekst. Cyberforsvaret har også et stort antall mindre lokasjoner over hele landet som videreføres og styrkes.

Rena opprettholdes som base for Forsvarets spesialkommando og Haakonsvern orlogsstasjon opprettholdes som base for Marinejegerkommandoen. Ramneset og Vealøs opprettholdes som skyte- og øvingsfelt.

Ramsund orlogsstasjon skal videreutvikles for å legge til rette for økt kapasitet til alliert trening, øving og operasjoner, og etableringen av en maritim Special Operations Task Group (SOTG). Utviklingen i Ramsund sees i sammenheng med innføring av ny fartøysstruktur til Sjøforsvaret.

Ledelsen av Forsvarets spesialstyrker samles til ett fullverdig ledelseselement. Lokalisering av ledelseselementet skal utredes videre.

Øvrig basestruktur videreføres.

Skyte- og øvingsfelt

Nåværende skyte- og øvingsfelt videreføres. Utviklingen av skytefeltet på Setermoen har høy prioritet da feltet er viktig i forbindelse med styrkeproduksjon og alliert trening. Videre vil skytefeltene i utløpet av Trondheimsfjorden og Frohavet benyttes til fellesoperative aktiviteter med utgangspunkt i Ørland flystasjon. Andøya med omkringliggende skytefelt anvendes for utvikling og testing av våpensystemer i tillegg til å gi handlingsrom for flernasjonal fellesoperativ skarpskyting. I tillegg gir Halkavarre skytefelt i Porsanger mulighet for nødvendig trening i Finnmark. Der hvor det er mulig skal sektoren erverve grunn knyttet til skyte- og øvingsfelt for å forenkle utviklingen av Forsvarets skyte og øvingsfelt, samt redusere kostnader til leie. Regjeringen er opptatt av å hensynta samisk kultur og tradisjonelle samiske næringer og å ha dialog med berørte reinbeitedistrikt i saker som gjelder militære øvelser og trening. Dette inkluderer etablering av områdereguleringer som både bidrar til forutsigbare rammer for brukere og videre utvikling av berørte skyte- og øvingsfelt. For å oppnå bedre utbytte av feltøvelser skal skyte- og øvingsfelt kunne tilrettelegge for instrumentert øving og trening. Denne typen aktivitet er kompetanse- og utstyrskrevende, men gir mer realistisk trening og godt grunnlag for læring og utvikling.

Boks 4.4 NATO Security Investment Program (NSIP)

NATO Security Investment Program (NSIP) er et langsiktig program for investeringer i infrastruktur som NATO har behov for. Der det er mulig skal finansiering via NSIP anvendes. Disse prosjektene skal identifiseres tidlig for i størst mulig grad å unngå prefinansiering av prosjekter, slik at andel bundet investeringskapital i prefinansiering reduseres. Forsvarsbygg skal ha oversikt og fremme slike krav som ansvarlig strategisk rådgiver.

5 Totalforsvaret – i daglig bruk og forberedt på krig

Totalforsvaret omfatter gjensidig støtte og samarbeid mellom forsvarssektoren og det sivile samfunn, knyttet til hendelser og kriser i hele spekteret, fra fred til sikkerhetspolitisk krise og krig. Regjeringen vil videreutvikle et totalforsvar som er mer aktivt i det daglige, og som er forberedt på krig.

Utviklingen på sivil side av totalforsvaret foregår langs flere spor, som inkluderer styrkingen av befolkningens motstandsdyktighet, bygging av robuste lokalsamfunn, styrking av evne til å beskytte sivilbefolkningen, styrking av evne til å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner og styrking av evne til å understøtte det militære forsvaret av Norge. Det vises i den sammenheng også til regjeringens kommende Totalberedskapsmelding.

Støtte i rammen av totalforsvaret til håndtering av kriser går i fredstid som regel fra Forsvaret til det sivile samfunn. Forsvarets rolle i redningsarbeidet etter leirskredet i Gjerdrum, omfattende bistand til sivile myndigheter under koronapandemien, og bistand til politiets sikring av kritisk infrastruktur etter sabotasjen av Nord Stream-rørledningene er blant nyere eksempler på dette. Forsvaret bistår også sivile myndigheter i håndtering av hendelser og kriser i utlandet. Forsvaret har god beredskap og evne til å bistå sivile myndigheter i fredstid.

I krise og krig vil støtte i rammen av totalforsvaret primært gå motsatt vei, fra det sivile samfunn til norsk og alliert militær innsats. Evne til å støtte militære styrker forutsetter planlegging og tilpasning allerede i fredstid, i alle sektorer med ansvar i totalforsvaret. Et stadig høyere operasjonstempo betyr at forsvarssektoren og allierte trenger hyppigere sivil støtte også i tilknytning til daglige operasjoner i fredstid. Samtidig må Forsvaret evne fortsatt å bistå det sivile samfunn i møte med både utilsiktede og tilsiktede hendelser.

Støtte og samarbeid i det daglige er verdifullt for totalforsvarets evne til å fungere også i øvre deler av krisespekteret. Både det sivile samfunns støtte til daglige operasjoner og Forsvarets bistand til sivil krisehåndtering bidrar til økt samvirke og tettere relasjoner mellom totalforsvarsaktører, og bedre gjensidig kjennskap til hverandres behov. Dette støtter opp om de samme aktørenes evne til å finne hverandre og fungere sammen også i krig.

Det gjeldende totalforsvarskonseptet ble vedtatt gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. 42 (2003–2004), jf. Innst. S. nr. 234 og St.meld. nr. 39 (2003–2004), jf. Innst. S. nr. 49 (2004–2005).

Aktivitet innenfor forskning og utvikling (FoU) støtter opp om et fungerende totalforsvar i hele krisespekteret. Dette omtales nærmere i kapittel 10.

5.1 Sivil støtte til militær innsats

De samlede konsekvensene for samfunnet ved eventuelle krigshandlinger på norsk territorium forventes å bli store. Både sivile og militære liv vil kunne gå tapt, og ødeleggelsene av infrastruktur og miljø vil kunne bli omfattende. Samtidig vil behovet for ressurser til en militær forsvarskamp være betydelige, og mye av det militære merbehovet vil måtte dekkes av det sivile samfunn.

Det vil også i krise og krig, være særlig behov for sivil støtte til militære styrker. Tidlig mottak og fremføring av allierte avdelinger til Norge, Finland og Sverige forutsetter innsats både fra forsvarssektoren og sivile sektorer. Nasjonale og allierte styrker vil ha behov for støtte til å gjennomføre operasjoner over tid, på og fra norsk territorium.

Norges evne til å støtte egen og alliert militær innsats i hele krisespekteret bidrar til kampkraft og troverdig avskrekking, og understøtter dermed NATO som en troverdig og effektiv garantist for alliertes sikkerhet. Et totalforsvar forberedt på krig bidrar også til økt samlet evne til å håndtere trusler lavere i krisespekteret. Regjeringen ønsker å legge til rette for at alle sektorer med ansvar i totalforsvaret har planer for støtte til militære styrker i krise og krig, og at sektorene tar hensyn til militære behov i sin beredskap.

Å yte støtte til militære styrker er et samfunnsansvar som påligger alle sektorer, instanser og aktører, private så vel som offentlige. Dette forutsetter sivil kunnskap om militære behov. Militære behov for sivil støtte er utledet fra det militære planverket for forsvaret av Norge. Informasjon om disse behovene formidles i dag primært fra Forsvaret til sikkerhetsklarert personell på sivil side. Samtidig er det behov for at informasjon om militære behov for sivil støtte i større grad enn i dag tilflyter alle nødvendige nivåer i sivile sektorer. Det er videre nødvendig at militære behov formidles konkret og til rett tid, slik at informasjonen kan inngå som en del av planleggingsgrunnlaget og prioriteringene i de ulike sektorene. Regjeringen vil derfor etablere faste rutiner som gjør at militære behov for sivil støtte formidles så konkret som mulig til departementer med sektoransvar i totalforsvaret. Forsvarsdepartementet vil fastslå hvordan denne rutinen skal være.

Regjeringen har styrket samordningen på departementsnivå knyttet til totalforsvaret. Møter i Kontaktgruppen for totalforsvaret, som ledes på omgang av Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, har bidratt til felles situasjonsforståelse og tverrsektoriell koordinering på departementsnivå. Regjeringen vil gi felles prioriteringer for dette arbeidet på tvers av sektorene.

Et totalforsvar forberedt på krig gjør at arbeidet med støtte til militær forsvarskamp må prioriteres og ressursettes i fredstid av alle sektorer med ansvar i totalforsvaret. Regjeringen vil derfor årlig fastsette felles prioriteringer for dette arbeidet på tvers av sektorene.

Forsvarets viktigste oppgave er å forebygge og avskrekke mot press, trusler, anslag og angrep gjennom å bidra til troverdig avskrekking med basis i NATOs kollektive forsvar og i tett samvirke med allierte. Totalforsvarsaktørene må derfor også evne å støtte nasjonal og alliert militær innsats i det daglige, eksempelvis ved øvelser i Norge.

5.1.1 Militære øvelser som arena for utvikling av totalforsvaret

Øving og trening av sivilt-militært samarbeid er avgjørende for at støtte og samarbeid i rammen av totalforsvaret skal fungere etter hensikten i hele krisespekteret og på alle nivåer.

Militære øvelser i Norge innebærer i seg selv relevant øving for en rekke aktører i sivile sektorer. I tilknytning til en feltøvelse ivaretar sivile aktører det ansvaret de allerede har i det daglige, eksempelvis knyttet til grensekontroll og trafikkavvikling. I tillegg gir feltøvelser mulighet for øving av sivil støtte til militære styrker på ulike områder, og er en god ramme for å teste ut de ulike sektorenes beredskapsplaner. Også stabs- og skrivebordsøvelser i forsvarssektoren gir mulighet for relevant øving av sivil støtte til militære styrker og sivile sektorers egne øvingsmål.

Regjeringen vil derfor tilrettelegge ytterligere for at totalforsvarsaktører øver i rammen av militære øvelser. Sivile aktører må, når dette er relevant, prioritere øvingsdeltakelse også fra den delen av organisasjonen som i det daglige ikke jobber opp mot forsvarssektoren. Feltøvelser må, i tillegg til å håndteres som hendelser, brukes som en ramme for å øve egen virksomhet.

Sivile aktører må involveres i Forsvarets øvingsplanlegging på et tidlig tidspunkt for å avstemme forventninger til sivil deltakelse, ressurspådrag, samt tilrettelegge for øvingsutbytte også for sivile aktører. Dette innebærer å prioritere i hvilke militære øvelser sivil deltakelse gir best øvingsutbytte, for å unngå uhensiktsmessig spredning av ressursene. I etterkant av sivil–militære øvelser må det settes av tilstrekkelige ressurser i både sivil og militær sektor til evaluering og oppfølging av læringspunkter.

Totalforsvarsaktørene må prioritere å øve bredden av egen organisasjon, inkludert beslutningstakere, på scenarioer der sivile sektorer må yte støtte til militære styrker, og samtidig opprettholde grunnleggende tjenester til befolkningen på et tilstrekkelig nivå.

Justis- og beredskapsdepartementets ansvar for å koordinere sivile bidrag i totalforsvaret inkluderer å planlegge og gjennomføre nasjonale øvelser i sivil sektor i samarbeid med øvrige departementer. Regjeringen har allerede tatt grep for å sørge for at øvelser og trening på sivil og militær side i større grad ses i sammenheng, og at gode arenaer for trening i rammen av totalforsvaret identifiseres og utnyttes.

5.1.2 Militær rekvisisjon

Militære myndigheter har med hjemmel i rekvisisjonsloven vide fullmakter til å rekvirere ressurser. Loven gir militære myndigheter mulighet til å rekvirere direkte i krig, men også adgang til å utstede forhåndsrekvisisjoner i fredstid.

Forsvarsdepartementet vil, i samarbeid med berørte departementer og deres sektorer, tilrettelegge for at Forsvaret fortsetter arbeidet med å ha oversikt over de ressursene det er behov for i en styrkeoppbyggingsfase eller væpnet konflikt.

Forsvaret gjenopptok i 2022 ordningen med årlig utstedelse av forhåndsrekvisisjoner, og har etablert en digital database som bidrar til oversikt over ressurser i hele landet. Kartlegging av ressurser i fredstid gjennom sammenkobling og bruk av allerede eksisterende offentlige register bidrar til at Forsvaret har oversikt over nødvendige ressurser, og at bruken av disse på forhånd er koordinert og i størst mulig grad avstemt med sivile myndigheter. Det videre arbeidet med kartlegging og forhåndsrekvisisjoner bidrar til at totalforsvarsaktører og privatpersoner er forberedt.

Omstilling for å kutte klimagassutslipp påvirker tilgangen Forsvaret har til visse ressurser fra det sivile samfunn. Eksempelvis kan elektrifisering på vei, bane, i luften og til sjøs påvirke hvilke ressurser som er egnet for bruk av Forsvaret i krig.

Forsvaret vil iverksette betydelige tiltak for å redusere sektorens klimagassutslipp, og omstille sektoren til et endret klima. Omlegging bort fra fossilt brennstoff skaper med dagens teknologi nye sårbarheter. Forsvarssektoren må forstå og ta stilling til hvordan denne omstillingen kan gjennomføres uten at det går på bekostning av Forsvarets evne til å løse sine oppgaver.

Forsvaret skal i det videre arbeidet med rekvisisjon vurdere hvilke krav til leveranser, produksjon og beholdning som kan stilles til næringslivsaktører. Både næringsberedskapsloven og militær rekvisisjonslov kan anvendes til dette formål. Arbeidet skal gjøres i samarbeid med berørte departement, underliggende sektorer og berørte næringslivsaktører. Det bør unngås å bruke rekvisisjon der leveranser kan sikres gjennom samarbeid med de aktuelle næringene.

5.1.3 Samarbeids- og beredskapsorganer

Regjeringen legger til grunn at råd og utvalg som brukes til krisehåndtering i fredstid, også skal spille en rolle i krise og væpnet konflikt. Embetsnivået i departementene vil møtes i Kriserådet, og mye av samordningen på departementsnivå vil skje direkte mellom departementene og i rammen av Kontaktgruppen for totalforsvaret.

Næringslivsaktørers bidrag til totalforsvaret planlegges og prioriteres gjennom diverse næringsrelaterte råd og utvalg som også i fredstid benyttes for myndighetskontakt med næringslivet.

Sentralt totalforsvarsforum (STF) og Utvalg for sivilt–militært helsesamarbeid (tidligere Helseberedskapsrådet) er eksempler på organer som skal bidra til felles situasjonsforståelse og koordinering av virksomheters innsats. STF består av representanter fra Forsvaret og en rekke sivile virksomheter med ansvar i totalforsvaret. Forsvarsdepartementet vurderer i samarbeid med berørte departementer om STFs mandat bør endres for å styrke organets rolle i totalforsvaret, og hvorvidt STF kan tilrettelegge bedre for deltakelse fra næringslivet, som besitter kompetanse, tjenester og fysiske ressurser som Norge og totalforsvaret er avhengige av.

Også på regionalt og lokalt nivå finnes ulike samarbeids- og beredskapsorganer der både sivile og militære aktører er representert, eksempelvis fylkesberedskapsrådene og kommunale beredskapsråd. Aktivt sivilt-militært samarbeid i fredstid på alle nivåer støtter opp om et totalforsvar forberedt på krig.

5.1.4 Samordne geografiske ansvarsområder i totalforsvaret

Regjeringen ser det som fordelaktig at de geografiske ansvarsområdene til nøkkelaktører i totalforsvaret sammenfaller i størst mulig grad. Regjeringen vil i samråd med regionale aktører vurdere tilpasninger der dette er gjennomførbart, med særlig oppmerksomhet til statsforvalterne og distriktsinndelingen i politiet og Heimevernet. Heimevernet har en viktig rolle i totalforsvaret gjennom blant annet deltakelse i regionale og lokale beredskapsråd. Regjeringen styrker den regionale beredskapen i Agder og etablerer et tolvte heimevernsdistrikt, HV-07, med standkvarter på Kjevik.

5.1.5 Samhandling mellom forsvarssektoren og samferdselssektoren

Regjeringen har, som varslet i Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036, besluttet å etablere et tydeligere rammeverk for samhandling mellom transportsektoren og forsvarssektoren.

Arbeidet med rammeverket er påbegynt og skal legge til rette for rettidige innspill fra forsvarssektoren til fremtidige nasjonale transportplaner, samt effektiv ressursutnyttelse og koordinering mellom sektorene knyttet til oppfølging av militære behov i videre langtidsplanlegging og prioritering i transportsektoren.

Rammeverket vil også bidra til å ivareta NATOs samlede behov i Norden. Det vil være nødvendig å gjennomføre helhetlige utredninger av behovene, og hvilke konsekvenser og kostnader utvidelsen av alliansen vil ha for norsk transportinfrastruktur.

Et tett samarbeid med samferdselssektoren er nødvendig for å sikre militær mobilitet for egne og allierte styrker, og for å nekte en motstander mobilitet. Dette kan dreie seg om hvordan militære behov blir ivaretatt ved utbygging, vedlikehold eller utbedring av sivil infrastruktur. Regjeringen vil se nærmere på hvordan dette samarbeidet kan styrkes ytterligere i rammen av totalforsvaret.

5.1.6 Helsetjenesten

Sanitet og helsetjenester er avgjørende for å verne om liv og helse, og har stor betydning for utholdenhet. Norge har én helsetjeneste, som har ansvaret for medisinsk evakuering, diagnostikk, behandling og rehabilitering – også i krig. Forsvarskommisjonen trekker frem helseberedskap som en sårbarhet i totalforsvaret og et område som krever oppmerksomhet. Regjeringen vil gjøre helse- og omsorgstjenesten bedre rustet til å møte krise og krig. Det vises til Meld. St. 5 (2023–2024) om helseberedskap.

5.1.7 Graderte IKT-løsninger

Militære og sivile aktørers evne til å kommunisere gradert er en grunnleggende forutsetning for felles situasjonsforståelse og et fungerende totalforsvar i hele krisespekteret. Regjeringen vil derfor prioritere fortsatt utrulling av graderte IKT-løsninger på tvers av sektorer med ansvar i totalforsvaret.

Forsvarssektoren er leverandør av graderte IKT-løsninger også til sivile sektorer. Justis- og beredskapsdepartementet har samordningsansvar og prioriterer rekkefølge for utrulling til brukere på sivil side.

Boks 5.1 Opprettelsen av egen IKT-enhet for sammenkobling av totalforsvarsaktører

Forsvarsdepartementets IKT-enhet (FD IKT) tilbyr og har ansvar for å levere nasjonale fellestjenester for lavgradert og høygradert informasjonsforvaltning og kommunikasjon for offentlige og private virksomheter underlagt sikkerhetsloven. I en krisesituasjon vil slike fellestjenester være avgjørende for å understøtte kritiske samfunnsfunksjoner og ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser. Regjeringen tar sikte på å opprette FD IKT som et ordinært forvaltningsorgan under Forsvarsdepartementet, for å skape en sektorovergripende helhet. FD IKTs systemer vil gi bedre informasjonsflyt og bidra til raskere prosesser i og mellom statsforvaltningen, forsvarssektoren og totalforsvaret forøvrig. FD IKT leverer i dag Nasjonalt BEGRENSET nett (NBN) og vil fra 2025 levere Nasjonalt HEMMELIG nett (NHN). Dette gir muligheter for informasjonsdeling og kommunikasjon gjennom skrift, tale og video for virksomheter underlagt sikkerhetsloven for aktørene innenfor myndighetsutøvelse, samfunnssikkerhet, beredskap og forsvar som skal ivareta kritiske samfunnsfunksjoner gjennom hele krisespekteret. FD IKTs tjenester knytter i dag sammen om lag 150 av nasjonens statlige og private aktører på denne måten.

5.1.8 Krigens folkerett og bruk av sivile

Forsvarssektoren har en stadig mer omfattende bruk av konkurranseutsetting og strategisk samarbeid for å løse oppgaver som tidligere var lagt til Forsvaret. Dette betyr økt bruk og avhengighet av sivile aktører til å utføre kritiske oppgaver i driften av Forsvaret, også i en krigs- eller krisesituasjon. Som følge av dette er det viktig at blant annet folkerettslige forhold ved konkurranseutsetting og bruk av strategisk samarbeid blir gjort rede for, slik at Norge ikke bryter med folkeretten ved bruk av disse.

Krigens folkerett og nasjonal lovgivning, som retningslinjer fra Forsvarsdepartementet og internt regelverk i Forsvaret, fastsetter rammen for bruk av militærmakten. Bruk av sivile til å understøtte militære operasjoner i væpnet konflikt er, med visse begrensninger, tillatt etter krigens folkerett. Planlegging for, og trening på, sivil støtte i væpnet konflikt skal være i henhold til krigens folkerett.

Forsvarsdepartementet har i Prop. 159 S (2023–2024) svart ut Stortingets anmodningsvedtak nr. 133, 1. desember 2020 (Innst. 87 S (2020–2021)) om bruk av ikke-militært ansatte og forhold knyttet til krigens folkerett. Regjeringen har her lagt vekt på at Norge skal overholde sine folkerettslige forpliktelser ved å ha gode rutiner og retningslinjer for forsvarssektorens bruk av sivile i en eventuell krigssituasjon.

Parallelt med å svare ut anmodningsvedtaket har Forsvarsdepartementet utarbeidet en folkerettslig utredning for å bidra til å avklare prinsippene og de overordnede folkerettslige reglene knyttet til grensene for bruk av sivile i krig. Utredningen er ment som en veiledning og tolkningsuttalelse om de folkerettslige rammene for bruk av sivilt ansatte i Forsvaret, sivile fra totalforsvaret og sivile kontraktører og leverandører til støtte for Forsvaret i krigstid. Utredningen skal i 2024 sendes ut til etatene i forsvarssektoren.

Sammen med utredningen vil det gå ut et oppdrag til forsvarssektoren om å gjennomføre en kartlegging for å få oversikt over hvordan bruken av sivile er i dag, og hvilke tiltak som eventuelt må settes inn for å ha trygghet for at forsvarssektoren overholder folkeretten. Eksempler på tiltak kan være at Forsvaret må kunne utruste sivilt personell som understøtter forsvarsinnsatsen med nødvendig utstyr slik som uniformer. Resultatet av denne kartleggingen vil være førende for implementering av tiltak.

5.1.9 Tilgang til personell og kompetanse i krig

Tilgang på tilstrekkelig arbeidskraft i en krigssituasjon kan bli utfordrende, og regjeringen vil kunne ha behov for å prioritere sivile arbeidsressurser på tvers av sektorene. Regjeringen sendte 15. januar 2024 på høring et forslag til et nytt kapittel i sivilbeskyttelsesloven om sivil arbeidskraftberedskap.

Forslaget inkluderer et hjemmelsgrunnlag for en fremtidig forskrift om sivil arbeidsplikt i sikkerhetspolitisk krise eller krig. Den som blir pålagt en sivil arbeidsplikt etter forslaget, vil ikke kunne pålegges arbeid som etter folkeretten medfører status som stridende.

Forsvarets fritaksordning regulerer fritak fra tjenesteplikt i Forsvaret i krig, når krig truer og ved styrkeoppbygging. Mer om fritaksordningen i kapittel 7.

Boks 5.2 Tjenesteplikt for sivilt ansatte i Forsvarssektoren

Ny § 25a i forsvarsloven trådte i kraft 1. januar 2024. Hjemmelen åpner for at Forsvarsdepartementet og underliggende etater kan inngå kontrakt om tjenesteplikt med sivilt tilsatte i egen virksomhet. Etter inngåelse av kontrakt om tjenesteplikt kan virksomhetene disponere personellet. Formålet med en kontraktfestet tjenesteplikt er å lovfeste at sivilt ansatte i forsvarssektoren har en plikt til å møte på jobb og utføre sitt arbeid også i krig og når krig truer. Inntil kontrakt om tjenesteplikt er inngått, vil sivilt ansatte kunne ha rett og plikt til å avbryte sitt arbeid dersom det er fare for liv og helse, jf. arbeidsmiljøloven § 2-3 andre ledd bokstav c. Bruk av sivile som har inngått kontrakt om tjenesteplikt etter § 25a må ses i sammenheng med reglene og kravene i krigens folkerett.

5.1.10 Motstandskraft i det sivile samfunn

Motstandskraft i bredden av det sivile samfunn er viktig for Norges samlede evne til å motstå angrep. Det innebærer at hele samfunnet må være mentalt og fysisk forberedt på at krigshandlinger på norsk territorium vil medføre betydelig fravær av de tjenester og ressurser de er vant med i fredstid. Egenberedskap, motstandsdyktig befolkning og robuste lokalsamfunn samt robust kritisk infrastruktur er derfor avgjørende for nasjonens samlede evne til å motstå angrep. Krigshandlinger vil medføre sivile tap og lidelser. I krig må enkeltindividets behov måtte vike for det som vil være felleskapets viktigste oppgave, som er å forsvare norsk suverenitet. Det er derfor viktig å skape forståelse i befolkningen for hvordan de normale forventningene til samfunnet radikalt vil kunne endre seg i en alvorlig sikkerhetspolitisk krise eller krig.

Arbeidet med motstandskraft i samfunnets kritiske sivile funksjoner er knyttet til fire hovedoppgaver: Å opprettholde statens styring og kriseledelse, å understøtte militær innsats, å opprettholde grunnleggende tjenester til befolkningen og å ivareta sivilbefolkningen gjennom sivile beskyttelsestiltak. Sivile sektorer må derfor planlegge for å ivareta disse fire oppgavene samtidig. Sivil beredskap må også ta utgangspunkt i at Forsvaret i krise og krig vil være bundet opp i å løse militære oppgaver og ha begrenset kapasitet til å bistå sivile myndigheter. Regjeringen har besluttet å styrke det nasjonale arbeidet med NATOs syv grunnleggende forventninger til motstandsdyktighet i kritiske sivile samfunnsfunksjoner (Seven Baseline Requirements).

Boks 5.3 NATOs «Seven Baseline Requirements»

  1. Sikkerhet for kontinuitet i nasjonale styringssystemer og kritiske offentlige tjenester

  2. Robust energiforsyning

  3. Evne til å håndtere ukontrollerte forflytninger av mennesker

  4. Robust mat- og vannforsyning

  5. Evne til å håndtere masseskader

  6. Robuste kommunikasjonssystemer

  7. Robuste transportsystemer

En motstandsdyktig befolkning og motstandsdyktige lokalsamfunn er i seg selv en viktig forutsetning for det sivile samfunnets evne til å understøtte det militære forsvaret av Norge. Robuste lokalsamfunn vil ha bedre evne til å ta vare på seg selv når uønskede hendelser inntreffer. Et motstandsdyktig samfunn og kritisk infrastruktur har færre sårbarheter som trusselaktører vil kunne utnytte. Dette gjør igjen at det er flere og bedre ressurser som kan benyttes til å understøtte militær innsats. Arbeidet med å styrke motstandsdyktigheten må skje allerede i fredstid for at samfunnet skal være best mulig forberedt på krise og krig.

5.1.11 Støtte til sentrale samfunnsoppgaver

Forsvaret bistår det sivile samfunn i rammen av Forsvarets oppgave 7. Bistanden skjer etter anmodning fra sivile myndigheter når det sivile samfunns ressurser ikke er tilstrekkelige, tilgjengelige eller hensiktsmessige. Dette gjelder eksempelvis ved naturkatastrofer, ulykker og alvorlige kriminelle handlinger som terror. Forsvaret skal kunne bistå det sivile samfunn i møte med både tilsiktede og utilsiktede hendelser. Forsvaret skal sammen med politiet og andre sivile aktører bidra til å håndtere tilsiktede hendelser, angrep og anslag der staten eller samfunnet, eller begge, kan være truet.

Styrking av Forsvarets egenevne vil også innebære en styrking av evnen til å bistå sivile myndigheter. Alle Forsvarets tilgjengelige ressurser kan i prinsippet bistå i sivil krisehåndtering avhengig av situasjonen, sivile myndigheters behov, og om det er forenlig med ivaretagelse av Forsvarets primæroppgaver. I møte med enkelte hendelser og trusler, også sammensatte, kan de viktigste ressursene for håndtering være å finne i sivile sektorer. Forsvarsdepartementet sendte i 2023 forslag til forskrift om Forsvarets bistand til andre offentlige myndigheter enn politiet og andre beredskapsaktører med ansvar for samfunnssikkerhet, kritiske samfunnsfunksjoner eller kritisk infrastruktur på høring. Forsvarsdepartementet planlegger å fastsette forskriften i løpet av 2024. Forskriftsreguleringen av Forsvarets bistand også til andre enn politiet vil komplettere reguleringen av Forsvarets bistand til det sivile samfunn i Norge og skal bidra til større forutsigbarhet og tydeligere og mer ensartet praksis for bistand. Inntil forskriften fastsettes gjelder eget rundskriv om Forsvarets bistand til offentlige myndigheter.

Forsvaret har ressurser på beredskap som er egnet til å bistå sivile myndigheter i håndtering av hendelser og kriser i utlandet. Etter anmodning fra ansvarlige sivile myndigheter kan Forsvaret eksempelvis bidra med ulike typer transportkapasitet, sanitetsressurser og medisinsk flyevakuering.

Ved behov kan Forsvaret også ivareta nødvendig sikkerhet, bistå med frigjøring av gisler eller fungere som koordinatorer eller rådgivere knyttet til beredskapsplanlegging. De siste årene har Forsvaret blant annet bistått sivile myndigheter i forbindelse med evakuering og assistert utreise fra Kabul, Sudan og Gaza, med medisinsk flytransport av ukrainske pasienter og med transport av skadde etter jordskjelvet i Tyrkia. Forsvarssektoren bidrar også ved særlig behov til å beskytte norske utenriksstasjoner.

5.2 Gjensidig støtte og samarbeid mellom forsvarssektoren og næringslivet

Regjeringen ser behov for å forsterke eksisterende ordninger som tilrettelegger for at næringslivet i krise og væpnet konflikt kan yte støtte til militære operasjoner i Norge og nærområdene. Siden den kalde krigen har mange offentlige virksomheter enten blitt privatisert, omstrukturert, eller lagt om til drift etter kommersielle prinsipper. Det er også nødvendig å tenke nytt om hvordan næringslivsaktører bedre kan integreres i totalforsvaret. Dette var også en del av bakgrunnen for at forsyningsloven ble erstattet av næringsberedskapsloven, som omfatter tjenester og er eierskapsnøytral.

Norsk næringsliv besitter omfattende kompetanse og ressurser innenfor et bredt spekter av virkefelt. Samarbeidet mellom forsvarssektoren og næringslivet for å beskytte norsk sokkel etter sabotasjen av Nord Stream-ledningene viser noe av mulighetsrommet som ligger i gjensidig støtte og samarbeid mellom forsvarssektoren og næringslivet i rammen av totalforsvaret. Næringslivet og myndighetsaktører bidro da med sine respektive ressurser og kunnskap for i fellesskap å kartlegge status og beskytte undersjøisk infrastruktur av betydning for Norges og alliertes sikkerhet.

For å styrke dialogen mellom forsvarssektoren og næringslivet i rammen av totalforsvaret, vil Forsvarsdepartementet i dialog med Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) for en prøveperiode etablere en totalforsvarskontakt til næringslivets hus eller tilsvarende næringslivsklynger.

5.2.1 Styrket samarbeid om krisehåndtering og beredskap med næringsberedskapsrådene

Norge er en betydelig skipsfartsnasjon med tilstedeværelse globalt. De norske maritime næringene besitter betydelige ressurser og spesialisert kompetanse og opererer innenfor interkontinental skipsfart, nærskipsfart, maritim offshore og maritim aktivitet tilknyttet andre havnæringer. Regjeringen vil ivareta og videreutvikle samarbeidet mellom forsvarssektoren og Nærings- og fiskeridepartementets beredskapsorgan for skipsfart (NORTRASHIP-ledelsen), og legge til rette for at næringen gjennom denne ordningen i ytterligere grad kan støtte opp om Norges og alliertes sikkerhet.

Boks 5.4 NORTRASHIP-ledelsens rolle

NORTRASHIP-ledelsen (Norsk Transportberedskap for Skip) er et samarbeids- og beredskapsorgan mellom næringen og myndighetene, oppnevnt av Nærings- og fiskeridepartementet etter en større omlegging av skipsfartsberedskapen i 2002. Organet består av representanter fra reder- og sjøfolkssiden samt organisasjoner med forsikringsfaglig og juridisk kompetanse. Fra myndighetssiden er Nærings- og fiskeridepartementet, Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet og Sjøfartsdirektoratet representert. Rederiforbundet og Den Norske Krigsforsikring for Skib spiller en sentral rolle i dette beredskapssamarbeidet, som tilrettelegger for at den maritime næringens kompetanse og ressurser kan støtte opp om norske myndigheters håndtering av kriser i hele krisespekteret. NORTRASHIP-ledelsen skal fungere i fred, krise og krig. Målsettingen er å utnytte sivile ressurser på best mulig måte gjennom samarbeid mellom myndigheter og næringen.

Forsvarsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet har i samarbeid med Norges Rederiforbund og andre berørte aktører i lengre tid arbeidet med å etablere løsninger som legger bedre til rette for at forsvarssektoren i gitte situasjoner, også i fredstid, kan få tilgang til skipskapasitet som Forsvaret og allierte har behov for.

NORTRASHIP hadde en særdeles viktig rolle under andre verdenskrig for å understøtte den allierte krigsinnsatsen. Regjeringen erfarer at det i det pågående arbeidet med revisjon av NATOs operative planverk er en fornyet interesse fra NATO og sentrale allierte om hvordan NORTRASHIP-ledelsen også kan bistå med å dekke alliansens behov for spesialfartøy, logistikk og transportstøtte. Regjeringen vil ivareta og videreutvikle samarbeidet mellom forsvarssektoren og NORTRASHIP-ledelsen og legge til rette for at den maritime næringen gjennom ordningen i ytterligere grad kan støtte opp om Norges og alliertes sikkerhet.

Rådet for bygg- og anleggsberedskap er NFDs beredskapsorganisasjon innen bygg og anlegg, og et viktig organ for støtte til forsvarssektoren i rammen av totalforsvaret. Regjeringen vil tilrettelegge for at forsvarssektoren vil få støtte fra bygg- og anleggsnæringen til å etablere, opprettholde og gjenopprette kritisk eiendom, bygg og anlegg. Forsvarsdepartementet og forsvarssektoren har i samarbeid med NFD igangsatt arbeidet med å reetablere koordinering på dette området.

Forsvarsdepartementet vil også samarbeide med Nærings- og fiskeridepartementet om å ivareta forsvarssektorens behov for drivstoff og matvarer. På disse områdene har NFD etablert Rådet for drivstoffberedskap og Rådet for matvareberedskap. Både drivstoff og mat er ressurser som militære styrker vil ha betydelig behov for tilgang på i krise og krig. Forsvarsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet ser behov for, og har allerede igangsatt tettere, løpende samarbeid knyttet til leveranser fra drivstoff- og matnæringene til militær innsats i krise og krig.

5.2.2 Strategisk partnerskap med forsvarsindustrien og statens eierutøvelse

Regjeringen vil rette særlig oppmerksomhet mot å se nasjonal industri i en bredere totalforsvarssammenheng og styrke utviklings- og produksjonskapasitet for materiell og forsyninger i forsvarsindustrien.

Både forsvarsindustrien og øvrig næringsliv blir en stadig viktigere aktør for forsvarssektoren innenfor utvikling, understøttelse og forsyning. Det er viktig for myndighetene å ha tilstrekkelig tilgjengelighet og kontroll over industriell kapasitet innenfor enkelte områder.

Forsvarssektoren og næringslivet vil kunne oppnå store fordeler ved å inngå strategisk partnerskap innenfor relevante områder. Det vises til omtale av samarbeid mellom forsvarssektoren, norsk forsvarsindustri og øvrig næringsliv i kapittel 8.

5.2.3 Liaisoner og militære øvelser

Enkelte private selskaper har kompetanse og ressurser som kan spille en særlig viktig rolle i krise og krig, inkludert bidrag til nasjonal og alliert militær innsats. Forsvarssektoren skal vurdere om det bør etableres eller knyttes tettere samarbeid med utvalgte selskaper om beredskap og krisehåndtering, og om det er selskaper Forsvaret mener bør inkluderes i liaison-ordningen til Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Ordningen bidrar til felles situasjonsforståelse og koordinering mellom militær og sivil side og tilrettelegger for støtte fra en rekke sivile virksomheter til nasjonal og alliert militær innsats.

Forsvarssektoren skal tilrettelegge for at relevante næringslivsaktører deltar i både felt- og skrivebordsøvelser.

I arbeidet med å vurdere Sentralt totalforsvarsforums fremtidige innretting vurderes også i hvilken grad mandatet kan tilrettelegge bedre for fast eller behovsbasert deltakelse fra næringslivet. Det er vesentlig at eksisterende arenaer for dialog mellom offentlige myndigheter og næringsliv videreutvikles til også å ivareta totalforsvarsoppgaver der dette er naturlig. I tillegg må passende arenaer for konsultasjon og dialog etableres der naturlige arenaer for dette ikke eksisterer.

I de tilfeller næringslivsaktører har en avgjørende eller vesentlig betydning for forsvarssektorens grunnleggende nasjonale funksjoner, vil Forsvarsdepartementet underrette ansvarlig departement og i samråd vurdere om aktørene skal omfattes av sikkerhetsloven for beskyttelse av skjermingsverdige verdier og eierskapskontroll.

5.3 Militær mobilitet i Norden og sivil støtte til militær innsats på tvers av landegrensene

Regjeringen har begynt arbeidet med å tilrettelegge for at nasjonalt regelverk og ordninger ivaretar NATOs behov for lettere å kunne flytte militære styrker over grensen fra Norge til Finland og Sverige i fred, krise og krig.

I forbindelse med øvelsen Nordic Response 2024 ble det gjennomført midlertidige forskriftsendringer for å forenkle grensepassering for militære styrker. Regjeringen tar sikte på at nødvendige forskriftsendringer gjøres permanente når øvelsen er evaluert. Regjeringen vil legge til rette for at alle berørte sektorer prioriterer videre arbeid med dette.

Å ivareta militær mobilitet på tvers av landegrensene innebærer at utbygging av nasjonal infrastruktur også må ses i lys av NATOs behov. Regjeringen har besluttet å tilrettelegge for bedre samhandling mellom transportsektoren og forsvarssektoren for effektiv kartlegging og prioritering av militære behov. Forsvarssektorens innspill til samferdselssektoren vil også sees i lys av NATOs behov i Norden. Oppgraderinger av eksisterende transportkorridorer og kritiske knutepunkt for å håndtere militære volum og vektklasser er sentralt. Hovedaksen fra Sør- til Nord-Norge er fremdeles viktig, og sett fra NATO er transportkorridorene fra vest til øst viktige i en nordisk kontekst. Det vises til omtale av et samlet Norden i NATO i kapittel 1.

Regjeringen ser et klart behov for at Norge har en størst mulig grad av felles tilnærming med våre nordiske allierte til sivil støtte til militære styrker. På militær side er det allerede innledet et tett samarbeid. Det forutsettes imidlertid også tett samarbeid og avklaringer direkte mellom sivile sektorer i de tre landene. Det pågår allerede et beredskapssamarbeid mellom enkelte sivile sektorer og aktører og motparter i nordiske land. Eksempelvis er det inngått avtaler om krisehandel og forsyningssamarbeid mellom Norge, Finland og Sverige. Regjeringen ser behov for ytterligere å styrke Norges sivile beredskapssamarbeid med Finland og Sverige for å støtte opp under kollektiv evne til å yte effektiv sivil støtte til militære styrker i krig.

5.4 Nasjonalt beredskapssystem

Nasjonalt beredskapssystem (NBS) er en samlebetegnelse for Beredskapssystem for forsvarssektoren (BFF) og Sivilt beredskapssystem (SBS). NBS er et tverrsektorielt prosedyre- og beslutningsverktøy for sentrale politiske myndigheter og enkelte virksomhetssjefer ved sikkerhetspolitisk krise, væpnet konflikt og andre sektorovergripende kriser. Regjeringen skal gjennomføre revisjon av NBS som del av NATOs revisjon av alliansens beredskapssystem, NATO Crisis Response System (NCRS). NATOs mål med revisjonen er å bedre innrette sitt system for både fred, krise og krig, og å gjøre det enklere og mer oversiktlig.

NBS er harmonisert med NCRS for å legge til rette for raske og koordinerte beslutninger mellom Norge og NATO, men er tilpasset nasjonale forhold og behov. Samtlige sektorer på sivil side har et ansvar for NBS. NBS forutsetter at det utarbeides underliggende planer for å kunne ha verdi som beslutningsverktøy.

Alle departementer og underliggende virksomheter som departementene utpeker, skal utarbeide egne beredskapsplaner basert på NBS. Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for å samordne SBS på sivil side, mens Forsvarsdepartementet har ansvaret for å samordne BFF i forsvarssektoren. Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet er i fellesskap ansvarlig for at BFF og SBS samsvarer.

5.5 Frivillighetens rolle

Frivilligheten, som inkluderer en rekke organisasjoner og individuell innsats, spiller en viktig rolle i totalforsvaret. Erfaringer fra Ukraina viser hvordan frivillige organisasjoner og sivilsamfunnet for øvrig kan bidra til å øke samfunnets motstandskraft.

Frivilligheten representerer en tilleggsressurs og spiller en betydelig rolle for samfunnets samlede beredskap med kompetanse og bidrag innenfor områder som sanitet, omsorg og nødhjelpstjenester, samt andre relevante fagområder. Frivilligheten utgjør også en ressurs i møte med sammensatte trusler. Både nasjonalt og lokalt kan frivillige fellesskap styrke samfunnssolidariteten og motvirke polarisering og desinformasjon. Frivillige organisasjoner kan blant annet bidra med opplæring og kunnskapsformidling, og gjennom dette styrke grunnberedskapen mot påvirkning. Frivillighetens rolle må samtidig ses i lys av at medlemmer i frivilligheten kan ha tjenesteplikt i Forsvaret eller ha en sentral funksjon i virksomheter som ivaretar eller understøtter samfunnets kritiske funksjoner. Hensyn må også tas til foreslåtte endringer i sivilbeskyttelsesloven som medfører muligheten for å pålegge sivil arbeidsplikt.

Frivilligheten er en viktig del av den norske beredskapen og bidrar til Norges samlede forsvarsevne. Regjeringen vil arbeide for å bedre utnytte den kapasiteten som frivilligheten kan utgjøre for totalforsvaret, herunder hvordan Heimevernets etablerte, landsdekkende struktur kan brukes for å koordinere frivilligheten i totalforsvaret.

6 Markant økonomisk løft for videreutviklingen av forsvarsevnen

Regjeringen prioriterer forsvar, sikkerhet og beredskap. Utgangspunktet er en videreføring og videreutvikling av dagens struktur. Dermed er også utgangspunktet at kritiske svakheter skal utbedres for å få dagens struktur til å virke. Med dette legges grunnlaget for videre vekst. Dagens budsjettnivå uten Nansen-programmet for støtte til Ukraina, utgjør grunnfinansieringen for denne langtidsplanen. Dette tilsvarer om lag 1024 mrd. kroner over tolv år.

Regjeringen legger nå opp til en opptrapping med et samlet økonomisk omfang på 600 mrd. 2024-kroner i perioden frem til 2036.1 Av dette er 100 mrd. 2024-kroner gjenstående økonomisk opptrapping knyttet til forrige langtidsplan (Prop. 14 S (2020–2021)). I sum innebærer dette at regjeringen legger opp til at i størrelsesorden 1624 mrd. kroner prioriteres til forsvarsformål frem til 2036.

6.1 Utbedring av kritiske svakheter og sektorovergripende forhold

Denne langtidsplanen legger til grunn et behov for å utbedre kritiske svakheter i dagens struktur som en forutsetning for videre vekst og nye satsinger. De kritiske svakhetene som er identifisert i dagens struktur er pekt på i kapittel 1.4.3. De er i hovedsak knyttet til regjeringens vurderinger om at materiell- og ammunisjonsbeholdninger må opprettholdes, at investeringer må følges opp med nødvendige driftsmidler og at strukturen på utvalgte områder må gjøres mer robust med mer personell. Sektorens bygninger og infrastruktur må tilfredsstille nødvendige krav og sektorens grunnleggende behov. Modernisering og effektivisering av Forsvarets IKT-infrastruktur må følges opp tett. Det er nødvendig å prioritere ytterligere ressurser til disse områdene for å legge bedre til rette for at Forsvarets eksisterende og vedtatte struktur oppnår tilfredsstillende operativ evne, og dermed settes bedre i stand til å løse Forsvarets oppgaver. Styrking av disse områdene er derfor en forutsetning for videre vekst og nye satsinger. Disse områdene må etter regjeringens vurdering styrkes uavhengig av et nytt, høyere ambisjonsnivå.

I tillegg til utbedring av kritiske svakheter er det flere sektorovergripende forhold som regjeringen legger til grunn at må ivaretas. Eksempler på slike forhold er opprettelsen av etaten Forsvarshistorisk museum, forpliktelser knyttet til Norges økte andel av felles NATO-finansiering og pensjonsforpliktelser. En ivaretakelse av disse forholdene er også lagt til grunn som en forutsetning uavhengig av et nytt, høyere ambisjonsnivå. Eventuelle nye tiltak eller utgiftsøkninger som knytter seg til områder som forsvarssektoren gjennomfører for departementsfelleskapet er holdt utenfor forslag til ny LTP-ramme.

6.2 Finansiering av strategisk prioriterte målsettinger

Regjeringen prioriterer særlig satsing innenfor fire hovedområder; økt evne til situasjonsforståelse, fornyelse av Sjøforsvaret, styrking av luftvernet og økt kapasitet i Hæren og Heimevernet. Disse satsingene vil gjennomføres parallelt. For å finansiere planen legger regjeringen opp til en opptrapping med et samlet økonomisk omfang på 600 mrd. kroner over en periode på tolv år. Opptrappingen nås særlig gjennom tre markante økonomiske løft. Det samsvarer med forsvarskommisjonens tenkning. Hvert av de tre løftene er på 15 mrd. kroner. Det første løftet skjer allerede i 2024–25 for å hente inn etterslep, få dagens struktur til å virke og for å øke investeringene. Det neste kommer i 2028 for å legge til rette for den maritime satsingen. Det siste løftet skjer i 2032 for å kunne realisere de siste delene av strukturutviklingen og et høyere driftsnivå. I tillegg legges det opp til en jevnest mulig opptrapping mellom de tre løftene, som da vil utgjøre om lag 4 mrd. kroner hvert mellomliggende år. Regjeringen vil komme tilbake til den konkrete opptrappingen i det enkelte års budsjettarbeid. Enkelte endringer av mer teknisk karakter, slik som endringer som følger av rammeoverføringer, enkelte oppdrag Forsvarsdepartementet utfører på vegne av andre departementer eller departementsfelleskapet, og utgiftsendringer med direkte motsvarende inntektsendringer, er som utgangspunkt ikke en del av det økonomiske løftet som omtales her.

Tabell 6.1 Økonomiske hovedstørrelser 2025–2036

LTP-anslag i mrd. 2024-kroner

20241

2025

2028

2032

2036

Investeringer

30,3

39,2

58,3

80,0

80,0

Drift

55,1

61,1

65,0

70,1

85,9

Sum

85,3

100,3

123,3

150,1

165,9

Endring i planrammer fra 2024-nivået2

15,0

37,9

64,8

80,6

Militær andel Nansen-programmet

5,5

1 Saldert budsjett uten Nansen-programmet (Ukrainastøtten)

2 Uten nøytrale budsjettjusteringer mellom årene

6.3 Forhold som vil kunne påvirke forsvarsøkonomien fremover

I gjennomføringen av en langtidsplan vil det oppstå endrede forutsetninger som kan påvirke forsvarssektorens evne til å realisere den vedtatte ambisjonen for forsvarsevnen. Dette gjelder også de økonomiske forutsetningene. Kostnadsnivået påvirkes både av økonomiske forhold og av utviklingen hos allierte og potensielle motstandere. I tillegg har kronekursen en stor priseffekt for forsvarssektorens innkjøp av materiell og vedlikeholdsavtaler fra utenlandske partnere. I det etterfølgende redegjøres det for faktorer som kan påvirke forsvarsøkonomien fremover, samt regjeringens plan for å håndtere disse.

6.3.1 Forbedring og effektivisering som virkemiddel for vekst og økt gjennomføringsevne

Forbedring og effektivisering er et sentralt virkemiddel for vekst og økt gjennomføringsevne i forsvarssektoren. Regjeringen vil forsterke kravene til forbedring og effektiviseringsarbeidet. Det vises til kapittel 11 for en nærmere beskrivelse av hvordan dette arbeidet er tenkt innrettet videre.

Forrige langtidsplan la til grunn at sektoren skulle frigjøre minst 1,9 mrd. 2020-kroner innen utgangen av 2024. I tillegg ble det lagt til grunn at også gjenstående del på 0,4 mrd. 2020-kroner fra perioden 2017–2020 skulle realiseres innen utgangen av 2024. Til sammen utgjør dette et krav til budsjettgevinster på 2,3 mrd. 2020-kroner. De frigjorte midlene skulle bidra til finansiering av prioriterte områder i sektoren. Ved inngangen til denne langtidsplanen er ikke alle midlene fra forrige langtidsplan frigjort. Gjenstående del av det opprinnelige kravet på 2,3 mrd. 2020-kroner, utgjør om lag 0,9 mrd. 2020-kroner. Regjeringen vurderer at den gjenstående delen av kravet til budsjettgevinster for forrige langtidsplan vil kunne innfris, med inntil to års forsinkelse. Det gjenstående beløpet på 0,9 mrd. 2020-kroner beholdes derfor som et videreført krav til budsjettgevinster, som beholdes og omprioriteres i sektoren, og skal være realisert innen utgangen av 2026.

Videre legger regjeringen til grunn at i løpet av seks år skal det samlet realiseres gevinster på minimum 2,5 mrd. 2024-kroner. Det er regjeringens målsetting at minimum en tredjedel av beløpet skal kunne omdisponeres i det årlige budsjettarbeidet som budsjettgevinster, mens resterende gevinster skal dokumenteres basert på godkjente prosedyrer og beregningsmodeller og synliggjøres i budsjettproposisjonene og i relevant rapportering.

6.3.2 Operativ evne sett mot opprettholdelse av kjøpekraft og relativ effekt

Etterspørselen etter militært materiell overgår nå den samlede produksjonskapasiteten til den vestlige forsvarsindustrien. Sikkerhetshensyn gjør at det er et begrenset antall land vi kan anskaffe militært materiell fra. Det gir redusert konkurranse, og ikke minst redusert mulighet til å gå til andre leverandører når de eksisterende leverandørene opplever kraftig vekst i etterspørselen og øker prisene. Prisene på militært materiell har allerede økt til dels kraftig, og er forventet å øke ytterligere de kommende årene. Denne langtidsplanen legges frem med økonomiske størrelser i faste 2024-priser. En bærekraftig forsvarsøkonomi som opprettholder forsvarsevnen mellom år (absolutt effekt) forutsetter at det tas høyde for økonomidrevet kostnadsvekst, altså prisvekst drevet av de samme drivere som ellers i økonomien, i de årlige bevilgningene.

Det er også behov for å opprettholde Forsvarets operative evne sett mot en potensiell motstander (relativ effekt). Slik opprettholdelse av relativ effekt gir et kontinuerlig behov for oppgraderinger, og utgjør en betydelig kostnadsdrivende faktor. Med virkning fra og med 2017 er det blitt tatt høyde for dette kostnadsvekstelementet i forsvarsplanleggingen, gjennom høyere avsetninger til materiellinvesteringer, og årlige avsetninger i budsjettene til å dekke driftskonsekvensene som følger med bruken av mer avansert materiell. Dette videreføres i denne langtidsplanen.

Tilgjengelige økonomiske beregninger knyttet til å skulle opprettholde relativ effekt er hovedsakelig basert på militærteknologisk utvikling i en lang periode med fred. En forverret sikkerhetspolitisk situasjon vil innebære at vekstfaktoren fremover i tid kan være høyere enn tidligere, på grunn av større teknologisk sprang fra én generasjon til neste. På mellomlang sikt er det også mulig at materielldonasjoner til Ukraina vil føre til at det teknologiske overtaket som NATO har hatt mot en potensiell motstander har blitt mindre, som en følge av at dette materiellets design og kapabilitet er blitt kjent for motstanderen. Dette vil øke behovet for å utvikle ny teknologi, noe som vil kunne føre til forbigående økte kostnader for å opprettholde den relative effekten av en forsvarsstruktur. Det samme gjelder for utvikling av teknologi som reduserer klimagassutslipp for Forsvarets kapasiteter. Dette forventes å påvirke kostnadene knyttet til både fremtidige materiellanskaffelser og driften av disse systemene, og vil måtte hensyntas innenfor forsvarssektorens samlede økonomiske ramme.

6.3.3 Valutakursendringer

Forsvarssektoren er eksponert for risiko knyttet til valutaendringer. Statens tilnærming til valutarisiko følger selvassurandørprinsippet. Det ble med virkning fra og med 2022-budsjettet innført en ordning for forsvarsbudsjettet som innebærer valutajustering av alle investeringer med kostnadsramme høyere enn 1 mrd. kroner i de årlige budsjettprosessene. Dette har vært et velfungerende risikoreduserende tiltak for forsvarssektoren, og har bidratt til økt forutsigbarhet, spesielt i en periode med stadig svekket kronekurs. Ordningen har samlet sett gitt en ekstraordinær kompensasjon av forsvarsbudsjettet med 5 mrd. kroner i perioden 2021–2024. Fravær av en ordning som dette ville medført redusert kjøpekraft, ubalanse i planen og dertil konsekvenser for forsvarsevnen. Ved en styrking av kronekursen, legger ordningen opp til en tilsvarende reduksjon av forsvarsrammen. Hensikten er opprettholdelse av forsvarssektorens kjøpekraft over tid, uavhengig av svingninger i kursen på norske kroner sett mot annen relevant valuta. Regjeringen viderefører dagens valutajusteringsordning.

Ordningen omfatter ikke investeringer med kostnadsramme under 1 mrd. kroner eller driftsposter. I 2024 er om lag 6 mrd. kroner av Forsvarets driftsutgifter eksponert mot annen valuta. Med denne langtidsplanen forventer regjeringen at en økende andel av Forsvarets driftsbudsjett vil være valutaeksponert gjennom blant annet drifts- og vedlikeholdsavtaler med utenlandske leverandører. Disse avtalene er en integrert del av større anskaffelser av militært materiell som eksempelvis fly og helikoptre. Eventuelle utgifter som følge av valutasvingninger ut over dagens valutajusteringsordning for større investeringer forutsettes håndtert innenfor forsvarssektorens samlede økonomiske ramme.

Fotnoter

1.

Over saldert budsjett for 2024 og uten Nansen-programmet.

Til forsiden