Innledning
Norge står i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. Den nye langtidsplanen for forsvarssektoren legges frem mot et dystert bakteppe. Det er nødvendig å prioritere mer ressurser til forsvar, sikkerhet og beredskap. Denne langtidsplanen er et historisk forsvarsløft som styrker vår forsvarsevne og gjør at Norge tar større ansvar for egen og alliertes sikkerhet.
Norges sikkerhetspolitiske omgivelser er varig endret. Krig i Europa og i Midtøsten, og tilspisset global konkurranse om militær, politisk, økonomisk og teknologisk makt preger landet vårt. Vi står i en rivalisering om verdier og verdenssyn. Denne nye situasjonen vil være med oss i lang tid og har ligget til grunn for de veivalg regjeringen har tatt.
Vi må regne med at Norge skal leve med et farligere og mer uforutsigbart Russland i mange år. Forholdet til Russland vil i lang tid fremover være krevende, og på mange måter definerende for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.
Nordområdene er Norges viktigste strategiske interesseområde, og blir militært enda viktigere for Russland og for våre allierte. Ivaretakelse av norske interesser og bidrag til mest mulig stabilitet i våre nærområder vil kreve mer av Norge, politisk og militært. Med store havområder, en av de lengste kystlinjene i verden, og som naboland til Russland, er Norge avhengig av å bevare stabilitet og nasjonalt handlingsrom. Overfor Russland har vår evne til å kombinere avskrekking, beroligelse, forutsigbarhet og langsiktighet vært viktige bidrag til regional stabilitet. Det skal vi fortsette med.
Klimaendringene bidrar til økt spenning og utvidede operasjonsområder i Arktis. De økonomiske mulighetene som følger av nedsmelting av havisen i Arktis gjør området interessant for stadig flere aktører, og særlig Kina viser økende interesse for nordområdene. Disse faktorene gjør norsk evne til å påvirke utviklingen i nordområdene enda viktigere.
NATO er viktig for Norge. Forsvaret av Norge er basert på erkjennelsen av at sikkerhetsutfordringene overgår det Norge vil være i stand til å håndtere alene. 75 år i verdens sterkeste militære og politiske allianse har sikret fred og vært Norges sikkerhetsgaranti. Det har gitt oss trygghet og større sikkerhetspolitisk handlingsrom. Styrkingen av Forsvaret skal understøtte tett og integrert alliert samvirke og NATO som en troverdig og effektiv garantist for norsk og alliert sikkerhet.
Et samlet Norden i NATO er historisk. Finsk og svensk NATO-medlemskap styrker vår sikkerhet. En ny militær geografi er under etablering i vår region. Norge og våre nærområder knyttes mer direkte til Østersjøregionen. Norges rolle som mottaksland av allierte forsterkninger blir viktigere for å bidra til å forsvare NATO-landene Sverige og Finland.
Norge står overfor et mer sammensatt trusselbilde enn tidligere. Som et åpent og digitalisert samfunn er Norge sårbart for trusselaktører som kan true norske interesser gjennom virkemidler som ligger under terskelen for militær konflikt.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen innebærer at aktørene i totalforsvaret må være mer aktive i det daglige for sammen å avverge og håndtere trusler i overgangene mellom fred, krise og krig. Totalforsvarets viktigste oppgave er å fungere i krig og det må derfor trene og øve i fred. Dette styrker også samfunnets totale motstandskraft og utholdenhet for sammensatte trusler og annen sikkerhetstruende virksomhet.
Norge må og skal ta mer ansvar for egen og alliert sikkerhet. Vi må bruke mer av fellesskapets ressurser på forsvar, sikkerhet og beredskap, også i sivil sektor. Norges sikkerhet må forsvares hver dag, på og utenfor norsk territorium. Kontinuerlig aktivitet forebygger marginalisering. Norsk innflytelse og handlingsrom er størst før en krise eller konflikt inntreffer.
Forsvaret skal forebygge og motvirke konflikt i kontinuerlig og tett samvirke med våre allierte. Regjeringen legger vekt på at vi skal styrke Forsvaret på en måte som gir oss innflytelse og økt nasjonalt handlingsrom for å påvirke våre omgivelser. Slik ivaretar vi stabilitet i våre nærområder. Forsvaret skal øve og trene mer, med større kapasitet og økt tilgjengelighet. Hvis konflikt inntreffer skal Forsvaret kunne reagere rettidig, med relevante maktmidler, sammen med allierte.
Forsvaret har økt både operativ aktivitet, tilstedeværelse i prioriterte områder og etablert god situasjonsforståelse de siste årene. Et høyt operasjonstempo over tid har medført stor belastning på strukturen som helhet og har på enkelte områder medført slitasje på ansatte, og større behov for vedlikehold av materiell. Materiellet i Forsvaret skiftes ut. Overgangen mellom det materiellet vi har og det nye som skal komme på plass utfordrer til tider Forsvarets evne til å gjennomføre planlagt aktivitet.
Kritiske mangler og sårbarheter må utbedres for å tilrettelegge for satsingene regjeringen foreslår i forsvarsløftet. Det er et gap mellom der vi er og der gjeldende planer forutsatte at vi skulle være. Norge har tatt vare på en bredde i forsvarsstrukturen, og investert i et moderne forsvar. Å få det Forsvaret vi har til å virke er regjeringens første prioritet i denne langtidsplanen. Vi skal anskaffe mer ammunisjon, reservedeler, drivstoff og materiell for å bedre beredskapen og øke utholdenheten. Forsvarssektoren skal vedlikeholde og utbedre viktig infrastruktur og byggene i Forsvaret, samt øke kapasiteten til å ta imot allierte styrker. Forsvaret må lykkes med å rekruttere og beholde folk med riktig kompetanse.
Regjeringen foreslår å gjennomføre en kraftfull satsing på Forsvaret. For å lykkes med dette må flere tiltak gjennomføres samtidig. Sjøforsvaret styrkes betydelig ved å anskaffe minimum fem nye fregatter med anti-ubåt helikoptre. Det anskaffes minimum fem ubåter, og det skal utvikles og anskaffes en standardisert fartøysklasse i to størrelser. Regjeringen foreslår at Hæren utvikles fra én til tre brigader og styrkes med langtrekkende presisjonsild, flere kampvogner, luftvern og helikoptre for landstyrkene. Spesialstyrkene tilføres nye helikoptre. Heimevernets størrelse skal øke til totalt 45 000 soldater, og HV skal utrustes bedre, og øve og trene mer. Norges beskyttelse mot lufttrusler styrkes betydelig. Radarsystemene oppgraderes, og flere luftvernbatterier skal bidra til at vi kan beskytte flere områder samtidig. Denne regjeringen vil anskaffe langtrekkende luftvern for økt beskyttelse mot ballistiske missiler – en kapasitet vi i dag ikke har i Norge. For å tilrettelegge for at alle øvrige satsinger skal gi effekt i Forsvaret styrkes sentrale felleskapasiteter innenfor etterretning, i verdensrommet, i det digitale rom, og innenfor ledelse, kommando og kontroll.
Regjeringen vil satse på folkene i Forsvaret gjennom et stort personell- og kompetanseløft. Sektoren skal styrkes med flere tusen ansatte, vernepliktige og reservister. Regjeringen vil ta flere grep for å gjøre personell- og kompetanseløftet mulig. Det skal utdannes flere offiserer og befal, innsatsen for å beholde personell skal styrkes, flere vernepliktige skal gjennomføre førstegangstjeneste og vi skal øke bruken av reservister, som har sitt daglige virke utenfor Forsvaret.
For at forsvarssektoren skal vokse må det skaffes til veie mer materiell, IKT og infrastruktur til rett tid og med tilstrekkelig volum. For å få til dette foreslår regjeringen at mulighetene for ulike måter å fremskaffe nye kapasiteter utnyttes, for å få materiellet på plass raskere. Flere anskaffelser skal gjøres i samarbeid med allierte nasjoner, og det skal anskaffes mer hyllevare og likt materiell som våre allierte. Klima- og miljøkrav skal også følges opp i forsvarssektorens anskaffelser.
Forsvaret skal tilby gode bo- og arbeidsforhold til sine vernepliktige og ansatte. Dette er viktig for å tiltrekke seg og beholde folk, og for å tilrettelegge for ansatte som flytter eller pendler for å kunne utføre viktige oppgaver. Regjeringen vil etablere tilstrekkelig med boliger, kvarter og kaserner av god kvalitet.
Klimaendringer, teknologisk utvikling og et mer sammensatt trusselbilde endrer hva som skal til for å forsvare Norge og hvem som må samarbeide for å gjøre det. Regjeringen vil bidra til en mer fremtidsrettet forsvarssektor ved å styrke satsingen på forskning og utvikling, vektlegge innovasjon i større grad og styrke arbeidet med utslippsreduksjon og klimaomstilling.
For å finansiere planen legger regjeringen opp til en opptrapping med et samlet økonomisk omfang på 600 milliarder kroner over en periode på tolv år. Opptrappingen nås særlig gjennom tre markante økonomiske løft. Det samsvarer med forsvarskommisjonens tenkning. Hvert av de tre løftene er på 15 milliarder kroner. Det første løftet skjer allerede i 2024-2025 for å hente inn etterslep, få dagens forsvar til å virke og for å øke investeringene. Det neste løftet kommer i 2028 for å legge til rette for den maritime satsingen. Det siste løftet skjer i 2032 for å kunne realisere de siste delene av Forsvarets struktur og et høyere driftsnivå. I tillegg legges det opp til en jevnest mulig opptrapping mellom de tre løftene, som da vil utgjøre om lag 4 milliarder kroner i årene mellom løftene.
Denne langtidsplanen er en plan for styrking av Forsvaret som vil kreve store ressurser, flere ansatte, omfattende investeringer og god planlegging. Regjeringen legger derfor et tolvårsperspektiv til grunn. Det forplikter denne og kommende regjeringer og storting over tid, og vil gi forsvarssektoren forutsigbarhet til å komme i mål med det betydelige løftet.
De fire årene siden forrige langtidsplan ble vedtatt viser at både de sikkerhetspolitiske omgivelsene og de teknologiske forutsetningene kan endre seg raskt. Derfor legger denne planen ikke bare vekt på forutsigbarhet, men også nødvendig fleksibilitet. Det er tatt tydelige valg der det er størst sikkerhet om effekten og der hvor tiltakene vil stå seg over tid og i møte med endringer. På områder med større usikkerhet er det lagt opp til handlingsrom og mulighet for tilpasning.
En betydelig bruk av fellesskapets ressurser på forsvar stiller krav til at de brukes forsvarlig og i tråd med Stortingets vedtak. Regjeringen gjør derfor omfattende endringer i styringen av forsvarssektoren, og styrker kontrollen for å sikre at opptrappingen resulterer i økt forsvarsevne.
Vi står i et sikkerhetspolitisk tidsskille. En utvikling som truer vår handlefrihet og den internasjonale rettsorden krever tydelige politiske svar og prioriteringer. Denne langtidsplanen er den viktigste for utviklingen av vår forsvarsevne på mange tiår. Regjeringen legger med dette fram Forsvarsløftet – for Norges trygghet.