7 Administrative og økonomiske konsekvenser

Koronasertifikatet bygger på de eksisterende løsningene på helsenorge.no, og på smittevernregistrene i Folkehelseinstituttet, herunder MSIS (Meldingssystem for smittsomme sykdommer) og SYSVAK (Nasjonalt vaksinasjonsregister). Hjemlene har i seg selv ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 202 S (2020–2021) ble det bevilget 138 mill. kroner til utvikling, drift og forvaltning av koronasertifikat for 2021. Det ble vist til at etableringen av koronasertifikatet vil være midlertidig. I Prop. 51 S (2021–2022) ble det bevilget 170 mill. kroner i beredskapskostnader til Folkehelseinstituttet til å håndtere pandemien første halvår, herav håndtering av koronasertifikatet ut juni 2022. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag om bevilgning til koronasertifikat ved behov.

Dersom koronasertifikat tas i bruk som erstatning for mer inngripende smitteverntiltak, kan de samfunnsøkonomisk gevinstene bli betydelige.