Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 99 L (2018–2019)

Lov om forbud mot hold av pelsdyr

Til innholdsfortegnelse

7 Forslag til kompensasjonsordning

7.1 Departementets forslag

Forslaget om en kompensasjonsordning ble i høringsnotatet begrunnet med at avviklingsperioden ikke i seg selv i tilstrekkelig grad avdemper de negative virkninger et forbud mot hold av pelsdyr har for oppdretterne. Det ble vist til at avviklingsperioden som foreslås har en begrenset varighet, og at vedtakelsen av et forbud mot pelsdyroppdrett i seg selv kan føre til at det i praksis verken er mulig eller lønnsomt å utnytte hele avviklingsperioden. Det ble også pekt på at forbudet kan bidra til at det er vanskeligere for pelsdyroppdrettere å finansiere nødvendige tiltak eller utstyr som er nødvendig i driften.

Videre mente departementet at det er ønskelig å lette overgangen til ny virksomhet for dem som berøres direkte av forbudet. Det ble pekt på at for en del oppdrettere kan omstilling være vanskelig, og ordningen bør også kunne ha et element som tar hensyn til dette. Ytterligere et element i begrunnelsen for en kompensasjonsordning var å bidra til å dekke kostnader ved opprydning etter pelsdyrvirksomheten.

Departementet viste til at en hjemmel for å gi regler om økonomisk kompensasjon må ta høyde for flere forhold. For det første er det behov for å kunne stille krav til hvilke opplysninger en søknad skal inneholde for å fastsette kompensasjon, og hvordan disse skal dokumenteres. For det andre må forvaltningen kunne kontrollere virksomheten med hensyn til forhold som gjelder kompensasjonen, og oppdretterne bør i den sammenheng ha opplysnings- og bistandsplikt. For eksempel bør forvaltningen kunne kreve fremlagt relevante opplysninger om bokførte verdier eller annet for å kunne vurdere søknader om kompensasjon, og dernest eventuelle krav om tilbakebetaling. Forskriften bør også kunne presisere når utbetalt kompensasjon skal kunne kreves tilbake, for eksempel der oppdretteren har gitt uriktige opplysninger, og at foreldelsesfristen for et eventuelt tilbakebetalingskrav først begynner å løpe fra tidspunktet det er fattet et vedtak om tilbakebetaling.

Departementet la vekt på at ordningen bør være enkel å administrere og ikke generere unødvendige konflikter. Videre må utgiftene ved ordningen være relativt forutsigbare. Departementet pekte på at belastningen ved et forbud regelmessig vil være mindre for oppdrettere med et gammelt pelsdyranlegg enn for oppdrettere som nylig har investert. Kompensasjonsordningen må ta hensyn til dette.

Hovedtrekkene i en kompensasjonsordning som er basert på disse kriteriene, ble beskrevet slik:

«Kompensasjonsordningen skal bare gjelde eksisterende næringsutøvere pr. 15. januar 2018, det vil si på det tidspunkt intensjonen om å avvikle pelsdyrnæringen, slik det er beskrevet i Jeløya-plattformen, ble kjent. Det utelukker at man kan etablere seg som pelsdyroppdretter på et senere tidspunkt for å komme i posisjon til å motta kompensasjon. Departementet vil likevel kunne vurdere nærmere om det vil være riktig å gi kompensasjon til oppdrettere som har hatt et midlertidig opphold i driften som følge av sykdomssanering i farmen eller liknende.
Kompensasjonsordningen skal bare omfatte produsenter som har avviklet pelsdyrholdet etter at et forbud mot hold av pelsdyr er vedtatt. For det første innebærer dette at tilsagn om kompensasjon forutsetter at pelsdyrholdet er avviklet. Kravet om at forbudet må være vedtatt, motvirker at pelsdyroppdrettere legger ned driften ut fra en forventning om å få kompensasjon, men uten at det er klart at forbudet blir vedtatt. En motsatt løsning ville også gi en tilfeldig fordel til oppdrettere som avvikler av andre grunner allerede før et forbud er vedtatt.
Departementet foreslår at det gis individuell kompensasjon basert på en beregnet verdi av ikke-realiserbar kapitalbeholdning brukt i pelsdyrvirksomheten etter følgende prinsipper:
I beregningen inngår drifts- og anleggskapital som er brukt i pelsdyrvirksomheten per 15. januar 2018. Dette omfatter bygninger som benyttes til pelsdyroppdrett, bur og annet inventar, fôrmaskiner, utstyr til avliving og pelsing og annet løsøre som er til bruk i pelsdyrvirksomheten. Annen fast eiendom og løsøre som kan brukes utenfor pelsdyrvirksomhet faller utenfor.
Beregningen tar utgangspunkt i bokført verdi av kapitalbeholdningen ved utgangen av ligningsåret 2017 (fordi intensjonen om avvikling ble lagt frem 14. januar 2018). Etter dette beregnes en fremskrevet verdi på avviklingstidspunktet, der det legges til grunn avskrivning med 7 prosent i året fra 2017 til og med det siste året med pelsdyrproduksjon ved virksomheten.
I tillegg foreslår departementet at det gis en standardisert kompensasjon for kostnader til avvikling og rydding etter driften. Departementet vil vurdere om denne skal utmåles etter antall tisper i produksjonen, eventuelt kombinert med en maksimalbegrensning tilsvarende dokumenterte kostnader. Beregningen bør i så fall gjøres ut fra antall tisper i 2017 eller gjennomsnittlig antall i årene 2014–2017, slik at senere tilpasninger til en slik kompensasjonsordning unngås. Det bør også gis et ulikt beløp for minktisper og revetisper. Departementet foreslår at den totale rammen for en slik standardisert kompensasjon settes til inntil 50 millioner kroner fordelt på oppdretterne.
I tillegg foreslår departementet en omstillingspakke på 50 millioner kroner som øremerkes omstilling til annen landbruksvirksomhet på gården. Det kan være aktuelt at denne pakken forvaltes som investeringstilskudd med formål som kan sammenliknes med de eksisterende midlene til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midler) som kanaliseres via Innovasjon Norge. Departementet vil komme tilbake til dette.»

7.2 Høringsinstansenes syn

En rekke høringsinstanser har hatt merknader til departementets forslag til kompensasjonsordning. De aller fleste av disse mener at den foreslåtte kompensasjonsordningen gir for lav kompensasjon til pelsdyroppdretterne.

7.2.1 Merknader om rettslig regulering av kompensasjonsordningen

Norges Pelsdyrslag understreker at deres prinsipale standpunkt er at de mener det ikke er rettslig adgang til å innføre et forbud mot pelsdyrproduksjon i Norge. Dernest mener de at en eventuell erstatnings-/kompensasjonsordning må inngå som en integrert del av lovforslaget. De mener det er flere grunner til dette. For det første «er det en så nær sammenheng mellom et forbud mot pelsdyrhold og det økonomiske tapet som eksisterende næringsutøvere påføres, at de to spørsmålene må gis en felles behandling.» For det andre «innebærer den foreslåtte løsningen med etterfølgende fastsettelse av en kompensasjonsordning i forskrifts form en ikke ubetydelig risiko for forsinkelser, med de uheldige konsekvenser dette måtte medføre for dem som rammes av forbudet.» For det tredje «er et forbud et så sterkt inngrep i pelsdyrbøndenes livsgrunnlag at det foreligger en berettiget forventning om at lovgiver selv tar stilling til innholdet i kompensasjonsordningen.» For det fjerde «er det stor risiko for at pelsdyrprodusentene ikke får sitt fulle økonomiske tap dekket dersom kompensasjonsordningen begrenses til fordeling av en ‘pakke’, uavhengig av den enkelte produsents økonomiske tap, jfr. prinsippene om full erstatning i Grunnloven § 105.»

7.2.2 Merknader om hvem som omfattes av kompensasjonsordningen

Norges Bondelag peker på at regjeringserklæringen legger opp til at kompensasjonsordningen skal omfatte eksisterende næringsutøvere pr. 15. januar 2018, mens departementets høringsforslag ikke er i samsvar med dette, ved at det foreslås at kompensasjonsordningen skal omfatte dem som holder pelsdyr ved lovens ikrafttreden.

Norges Pelsdyralslag mener at en slik avgrensning kan sette en rekke produsenter i en vanskelig situasjon. De mener også det må klargjøres nærmere hva som ligger i begrepet «eksisterende» næringsutøvere fordi etablering av næringsvirksomhet «alltid vil være en prosess, og det kan ikke utelukkes at det vil kunne oppstå tvilsomme grensetilfeller.»

Karlsvarden AS fremholder at en rekke pelsdyrfarmer hadde midlertidig opphold i driften 15. januar 2018, og at de har forblitt stengt «utelukkende som følge av den lammende effekten Jeløya-plattformen har hatt på næringens aktører.» De peker på at pelsdyroppdretterne har klare forventninger om at det må bli slått fast at samtlige eksisterende utøvere pr. 15. januar 2018 blir ansett som berettiget til kompensasjon, og at begrepet «eksisterende næringsutøvere» må omfatte alle oppdrettere som hadde et intakt produksjonsanlegg på denne datoen.

Gjøvik kommune peker på at det bør åpnes for kompensasjon for dem som ikke har dyr når loven vedtas, enten det skyldes sanering etter dyresykdom eller at eier selv har vært eller er syk.

Dyrevernalliansen mener det er viktig med tidlig avvikling og omstilling, både for dyrevelferden og pelsdyroppdretterne. De mener at også oppdrettere som avvikler før Stortinget har behandlet saken, bør få kompensasjon, og de anbefaler at det avsettes budsjettmidler til dette allerede i 2019. Også NOAH – for dyrs rettigheter mener at kompensasjonsordningen bør omfatte dem som avvikler før loven er vedtatt.

Flere høringsinstanser etterlyser en kompensasjonsordning for fôrkjøkken og pelsingssentraler.

Midt-Norsk Fòr SA mener at dersom det blir fattet et vedtak om forbud mot pelsdyrhold, må både de som rammes direkte og de som rammes indirekte av forbudet kompenseres. De fremholder at de blir indirekte rammet og at medlemmenes/pelsdyrprodusentenes investeringer blir verdiløse.

Rogaland Pelsdyrfôrlag SA peker på at deres prosessanlegg er skreddersydd for den typen fôrproduksjon de driver, og at det er mye som tyder på at det vil være billigere å investere i et helt nytt anlegg dersom de skulle omstille seg til for eksempel alternativ dyremat-produksjon. De peker videre på at anlegget er dimensjonert for store volum, og at selv mindre reduksjoner i volum vil gjøre det vanskelig å produsere pelsdyrfôr til konkurransedyktige priser. Det vil derfor bli svært krevende driftsøkonomisk å håndtere en usikker nedtrapping av pelsdyrvirksomheten frem mot 2025. Pelsdyrfôrlaget forutsetter at de blir kompensert for tap som påløper som følge av nedtrapping av driften og kostnader som følger av avvikling eller omstilling av virksomheten.

Også Pelsdyrfôr Hamar SA mener fôrkjøkken bør tas med i erstatningsgrunnlaget dersom næringen blir avviklet, og peker på at det er viktig med en rask avklaring. De sier: «Skal det være mulighet for omstilling, vil det koste både tid og penger. Det er da nødvendig at signaler kommer fort, da usikkerheten blant ansatte er stor, noe som igjen kan forårsake turbulens og støy, som igjen kan føre til vanskeligheter i oppgaven med å produsere et trygt og helseriktig fôr.»

Trøndelag Pelsdyralslag mener den foreslåtte modellen for verdifastsettelse av bygg og utstyr vil føre til en rask avvikling og at dette vil føre til redusert fôretterspørsel og høyere fôrpriser. De mener derfor at fôrprisene bør subsidieres i avviklingsperioden.

Jæren Pelseri AS som er en ren pelseribedrift, peker på at driftsgrunnlaget for virksomheten bortfaller helt dersom pelsdyrhold forbys. De mener kompensasjonsordningen bør sikre at verditap på bygg, innredning og driftsutstyr samt kostnader til avvikling og opprydning kompenseres fullt ut.

Østlandske Pelsdyralslag fremhever også investeringer i utstyr for flåing, tørking og skraping av skinn. Det kreves særskilt kompetanse for å utføre disse oppgavene, og derfor er det noen enkeltprodusenter som har investert for å levere tjenestene også til andre produsenter.

7.2.3 Merknader om utforming av kompensasjonsordningen

Norges Bondelag mener at kompensasjonsordningen må utformes slik at den «sikrer at aktørene innenfor pelsdyrnæringen erstattes fullt ut for hele det økonomiske tapet som et eventuelt forbud medfører.» De anfører at dette må omfatte tap av fremtidig næringsinntekt, verdiforringelse av investert realkapital og opprydningskostnader. De peker på at kompensasjonen må utmåles individuelt, og at pelsdyrbøndene må få dekket utgifter til rådgivere for å sikre et korrekt oppgjør. De mener også at «[o]ppgjøret må sikre at pelsdyroppdretterne får tilstrekkelig kompensasjon til å håndtere sine gjeldsforpliktelser.»Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener at «[h]ver eneste pelsdyrbonde må få gjelden knyttet til pelsdyrvirksomheten sanert dersom forslaget om opphør av næringen blir gjennomført.» Norges Bondelag mener det vil være nødvendig med om lag 2 milliarder kroner til kompensasjonsordningen og viser til anslag fra Oslo Economics og Samfunnsøkonomisk Analyse.

Norges Pelsdyralslag uttaler at de «vil kreve full og rettferdig erstatning, basert på den enkelte pelsdyroppdretters konkrete tap.» De mener at pelsdyrbøndene bør kompenseres for kapitaltap, inntektstap, utgifter til riving og rydding og utgifter til omstilling.

Norges Pelsdyralslag mener at bokført verdi ikke er bygget på bedriftsøkonomiske betraktninger og derfor er uegnet som målestokk for økonomisk tap. De mener at bokført verdi ikke kan legges til grunn for kompensasjonen og fremholder at «[d]en reelle verdien settes i et marked ved salg, og den er knyttet til bruksverdi og fremtidig avkastning på investeringene.»

Norges Pelsdyralslag mener at alle pelsdyrprodusenter bør likestilles når det gjelder kompensasjon og at det ikke er riktig å redusere kompensasjonen med 7 prosent pr. år. Norges Pelsdyralslag mener det er viktig å sikre dem som ønsker å fortsette frem mot 2025 «rammebetingelser og en fornuftig infrastruktur, slik at muligheten til å drive ut omstillingsperioden blir reell.»

Norges Pelsdyralslag fremholder videre at «[t]ap av fremtidig inntekt i næringsvirksomhet er en typisk tapspost som følge av et eventuelt forbud, og det er klart at denne tapsposten må inngå som et selvsagt element i den samlede erstatningen som skal tilstås de pelsdyrbøndene som må avvikle sin virksomhet.» Pelsdyralslaget mener en beregning av fremtidig inntektstap også må omfatte effektene et forbud har for pelsdyrbøndenes pensjon.

Også Fylkesmannen i Trøndelag og Fylkesmannen i Rogaland mener den foreslåtte kompensasjonsordningen bør forbedres. Fylkesmannen i Trøndelag mener at «[t]akst, kostnad ved riving og opprydding, fremtidig inntektstap og omstilling, både for eier og ansatte, må inngå i kompensasjonsordningen.» Fylkesmannen i Rogaland mener at det i for liten grad blir tatt utgangspunkt i det enkelte pelsdyrforetakets situasjon og mener det bør gjennomføres en individuell kartlegging av situasjonen hos den enkelte oppdretter. Fylkesmannen mener blant annet at kompensasjonsordningen må utformes slik at oppdretterne ikke sitter igjen med restgjeld knyttet til pelsdyrforetaket etter avvikling. Det pekes også på at en lengre overgangsperiode kan gi bedre økonomisk utgang for enkelte produsenter.

Adnor Advokat AS har i en høringsuttalelse på vegne av tre pelsdyroppdrettere/-foretak uttalt: «Det fremlagte forslag gir ingen kompensasjon som medfører et individuelt og rettferdig oppgjør for oppdretterne. Det hensyntar ikke de individuelle forskjellene som eksisterer blant oppdrettere med hensyn på vesentlige forskjeller i størrelse på drift, geografisk plassering og endret produksjonsmulighet, saneringsbehov og deponering, størrelse og alder på investeringer, gjenbruk av driftsutstyr, andelskapital i fôrlaget, omstillingsmulighet og evne (bla. utdannelse og alder) og behov for etterutdanning.»

Flere andre høringsinstanser er også kritiske til å bruke bokført verdi som grunnlag for beregning av kompensasjonen.

Klepp Rekneskapslag har etter ønske fra pelsdyroppdretterne i Klepp kommune beregnet mulig kompensasjonsbeløp ut fra forslaget i høringsnotatet. De peker på at gjennomsnittlig kompensasjon blir langt lavere enn den gjennomsnittlige gjeldsbelastningen på pelsdyrgårdene og sier at «[s]vært mange av pelsdyrfarmene har låge bokførte verdier samtidig som de har en høy bruksverdi og følgelig en god takstverdi.» De peker på at en av årsakene til dette er at oppgraderinger som følge av nye forskriftskrav som oftest er gjort av pelsdyroppdretteren selv, av andre familiemedlemmer eller ansatte, og i stor grad er bokført som vedlikehold i regnskapene. Det at en del påkostninger er utgiftsført i det enkelte år og derfor ikke vil inngå i anleggets bokførte verdi, fremholdes også av blant andre Norges Pelsdyralslag, Landkreditt og en rekke kommuner.

Landkreditt og Klepp Rekneskapslag peker også på at anledning til å oppskrive statusverdier forsvant fra 1. januar 2014. Landkreditt sier at: «De fleste som overtok etter oppskrivningsadgangen forsvant, overtar bokførte, og ofte langt på vei nedskrevne verdier etter kontinuitetsprinsippet, selv om kjøpesum, verdi og gjeld kan være høyere.» Klepp Rekneskapslag har etter ønske fra pelsdyroppdretterne beregnet mulig erstatningsbeløp ut fra forslaget i høringsnotatet. De peker på at «[s]pesielt vil de unge som har overtatt en pelsdyrfarm etter oppskrivningsadgangen forsvant 01.01.2014 få en urimelig dårlig erstatning da de som oftest etter valg av kontinuitet (skatteloven 9–7.6) har måtte overta sine foreldres bokførte verdier, selv om kjøpesummen har vært betydelig høyere.»

Norges Pelsdyralslag viser til et eksempel med en pelsdyrprodusent som har festet grunn for etablering av pelsdyranlegg med en festekontrakt som varer i 50 år. Dersom et forbud blir vedtatt, må produsenten avvikle sin virksomhet, men blir sittende igjen med et økonomisk tap dersom ikke tomten kan benyttes på regningssvarende måte til annen virksomhet. Pelsdyralslaget peker på at det ikke er tatt høyde for slikt tap i den foreslåtte kompensasjonsordningen og mener at departementets forslag bør gjøres til gjenstand for ytterligere utredninger.

Pelsdyrprodusentene Gina og Magne Sørby omtaler blant annet konsekvensene av et forbud mot hold av pelsdyr for gårdsbrukets verdi og uttaler: «Det er også veldig bekymringsfullt at restverdien på gården vil falle markant da evnen til å være et bærekraftig gårdsbruk over tid faller bort.»

SpareBank 1 SR-Bank peker på at det er viktig med en rask avklaring når det gjelder kompensasjon. De anfører blant annet: «Etter Stortingsvedtaket i 2017 gav vi som bank ytterligere tilgang til kapital, og bøndene foretok langsiktige investeringer for å skape en fremtidsrettet næring. Jeløyaerklæringen fra januar 2018 gjorde at vi som bank ikke lenger kan ta økt risiko knyttet til denne produksjonen, og verdi på teknisk utstyr, innredning og bygg til pelsdyrproduksjon ble i hovedsak satt til kr. 0,-. Prisutvikling på pels i verdensmarkedet gjør at situasjonen nå er ekstra krevende. Historisk er pelsdyrbransjen og banker vant med store svingninger i pris på pels, som i praksis har medført at bøndene har fått avdragsfrihet og tilførsel av kapital i tider som vi er inne i nå. Pelsdyrbøndene har på den andre side foretatt ekstra nedbetaling av gjeld når prisene har vært høye. Etter Jeløyaerklæringen er nå situasjonen så usikker at bøndene ikke lenger får tilført nødvendig kapital og henstand som tidligere. Dette fører til at mange pelsdyrbønder nå sitter i en ‘gissel’ situasjon der de av økonomiske hensyn bør avvikle, men likevel må fortsette frem til det er gjort endelig vedtak knyttet til forbud og økonomisk kompensasjon. Vi vil derfor påpeke at det er viktig å få til en rask avklaring og vedtak, for å redusere de økonomiske tap, og skape mulighet for raskest mulig omstilling.»

Ugletveit Sylvrevgard v/Heine Ugletveit omtaler den store belastningen det har vært å arbeide i en næring som har hatt opinionen mot seg og uttrykker ønske om en snarlig avvikling der hver oppdretter får bestemme når han eller hun ønsker å avvikle. Det uttales: «Ei næring er død, og den er død allereide uavhengig av kva vedtak Stortinget kjem til å gjera. Det er ikkje meir å byggje på, gleda ved næringa er borte hjå svært mange som gjennom fleire generasjonar har drive som stolte pelsdyrbønder. No er det slutt. Før eit vedtak skal gjerast: vær sikker på at kompensasjonsplanane ikkje driv allereide pressa pelsdyrbønder opp i eit umogleg hjørne der dei ikkje ser ein utveg.»

Pelsdyroppdretter Inge Hetland peker på at produksjonskostnadene til fôr ventes å øke betydelig i avviklingsperioden etter hvert som volumet i fôrproduksjonen synker. Han peker på at «[a]vviklingsperioden vil dermed ikke ha noen avdempende effekt på oppdretternes økonomiske tap som følge av et forbud, kun på statens utgifter i forbindelse med utmåling av kompensasjon til den enkelte oppdretter. Det er derfor ønskelig at det i tilfelle lovforbud stimuleres til raskere avvikling, noe departementet på sett og vis synes prinsipielt enig i.»

Norsk Landbrukssamvirke mener at forslaget til økonomisk kompensasjon ikke er tilstrekkelig utredet og konkretisert og uttaler: «Norsk Landbrukssamvirke har ingen kommentar til nivået på den økonomiske kompensasjonen som er antydet i høringsforslaget. Det faglige grunnlaget er for dårlig. Vi oppfordrer Stortinget til å avvise forslaget om et næringsforbud. Sekundært oppfordrer vi Stortinget til å be regjeringen gjennomføre en grundig utredning som grunnlag for økonomisk kompensasjon.»

Dyrevernalliansen mener forslaget om kompensasjon og omstillingsstøtte i sum er generøst og godt egnet til å ivareta de gjenværende pelsdyroppdretterne.

NOAH – for dyrs rettigheter mener det er positivt at kompensasjonsordningen er foreslått innrettet slik at den ikke stimulerer oppdrettere til å utnytte hele avviklingsperioden, men belønner dem som slutter tidligere.

Også Nettverk for dyrs frihet mener det er positivt at den foreslåtte kompensasjonsordningen stimulerer til rask avvikling, men maner til grundig vurdering av hvor stor kompensasjon som skal gis. De anfører blant annet: «Mange oppdrettere får det knapt til å gå rundt, og en styrt avvikling med økonomisk kompensasjon vil være en gavepakke for disse. Det vil imidlertid være svært urimelig, og en uansvarlig bruk av statens ressurser, å komme med vesentlig støtte til oppdrettere som uavhengig av Stortingets vedtak ville ha måttet avvikle. Kompensasjonsordningen bør kun dekke forventede tap som faktisk er forårsaket av et forbud. Kompensasjonen som skal utbetales bør nødvendigvis beregnes selvstendig for hver enkelt oppdretter, og det bør da også kunne forventes at enkelte oppdrettere ikke mottar vesentlig økonomisk kompensasjon.»

Regelrådet mener at en utredning av alternative utforminger av kompensasjonsordningen ville ha styrket beslutningsgrunnlaget.

7.2.4 Merknader om kompensasjon for riving og opprydning

Flere høringsinstanser mener at den foreslåtte avsetningen på 50 millioner kroner til opprydningskostnader er for lav.

Norges Bondelag mener at utgifter til opprydning/sanering må dekkes fullt ut av staten, enten ved at brukeren gjør jobben selv og får kompensert etter avtale, eller ved at staten tar ansvar for saneringen. De viser til at et lokallag har beregnet opprydningskostnadene til om lag 1 100 kroner pr. minktispe og om lag 3 500 kroner pr. revetispe. Også Klepp Rekneskapslag viser til at det er mye som tyder på at opprydningskostnadene vil ligge i overkant av 1 000 kroner pr. minktispe. De peker i den forbindelse på at det er viktig å kunne utbetale et vederlag til dem som velger å gjøre mye av arbeidet selv.

Karlsvarden AS uttrykker det slik: «Summen er uforståelig lav, og vil kun dekke en brøkdel av det samlede beløp som riving, rydding, bortkjøring og tilbakeføring av areal vil kreve.»

Bergli pelsdyrfarm ANS og Artan Cenga peker på at de driver pelsdyroppdrett på et kommunalt fellesområde. Ett av vilkårene i leiekontrakten er at arealet skal ryddes for bygninger og andre innretninger ved opphør av driften. De mener at den foreslåtte avsetningen på totalt 50 millioner kroner til opprydningskostnader vil bli alt for liten, ut fra hva de mener vil bli kostnaden på deres anlegg.

Oppdal kommune angir at Norsk takstforum har beregnet rivings- og opprydningskostnadene for de 15 aktive farmene i kommunen til 32,8 millioner kroner, mens Klepp kommune nevner et eksempel der kostnadene til opprydning på et bruk vil beløpe seg til i underkant av 1,3 millioner kroner.

Det blir også pekt på at i noen kommuner, blant annet Oppdal, Agdenes og Meldal, er pelsdyrfarmene plassert på områder som er tilrettelagt av kommunen. Kommunene påregner her at de også vil få utgifter til opprydning av fellesareal, endret infrastruktur og kostnader til utarbeidelse av ny reguleringsplan for området.

Det blir påpekt også fra flere lokallag for politiske partier at beløpet som settes av til avvikling og opprydning, må økes.

Dyrevernalliansen mener imidlertid det er grunn til å tro at avviklingskostnadene blir lavere enn det som er anført i høringsnotatet. De har gjort beregninger som indikerer at kostnadene for innleie av bistand til riving, sortering og bortkjøring av standardskur som benyttes i pelsdyroppdrett, vil beløpe seg til 55 000–110 000 kroner pr. farm, noe som vil utgjøre mindre enn 20 millioner kroner totalt.

Nettverk for dyrs frihet fremholder at de gjennom sine «inspeksjoner» på norske pelsdyrgårder har erfart at mange oppdrettere har et betydelig større antall pelsdyrhus og bur enn de faktisk benytter. De sier at mange av disse bare står til forfall og mener at «[d]ersom departementet ønsker at staten skal kompensere for kostnader til rydding og avvikling av drift, vil det være rimelig at kun de kostnader som er forårsaket av forbudet dekkes.»

7.2.5 Merknader om omstillingsmidler

Norges Bondelag mener at en omstilling til andre næringer enn landbruk kan bli mer aktuelt og relevant enn omstilling til annen landbruksbasert produksjon. De mener derfor det bør være aktuelt å tilby en sluttpakke som kan gi grunnlag for høyere utdanning eller fagutdanning. Bondelaget mener en slik sluttpakke må være minst treårig og kompensere for tapt inntekt og kostnader til hybel i forbindelse med omskolering og utdanning.

Norges Pelsdyralslag mener forslaget om en «omstillingspakke» på 50 millioner kroner er mangelfullt utredet, blant annet mangler en analyse av hva det er realistisk å omstille til. De peker videre på at de mener beløpet er altfor lavt. Også Pelsdyralslaget peker på at det må stilles omstillingsmidler til rådighet for omskolering til aktivitet utenom landbruket. De mener også at for eldre pelsdyrbønder som nærmer seg pensjonsalder, er det vel så nærliggende å tilby et engangsbeløp eller en årlig kompensasjon frem til oppnådd pensjonsalder. Pelsdyralslaget mener videre at pelsdyrbønder som ikke har annet valg enn å avvikle, bør tilbys en fullstendig utkjøpsavtale for sine kapitalverdier der staten overtar hele eiendommen.

Trøndelag Pelsdyralslag peker på at høy alder og begrenset utdanning gir lave muligheter for omstilling eller annet arbeid. De sier at gjennomsnittsalderen på produsentene er 52 år og at 80 prosent av dem har bare grunnskole og videregående skole. Det etterlyses et eget fagutdanningsløp basert på arbeidsmarkedet i den enkelte kommune.

Fylkesmannen i Vestland, Fylkesmannen i Agder og Fylkesmannen i Møre og Romsdal støtter at det etableres en omstillingspakke som kan forvaltes av Innovasjon Norge. De mener det er viktig at det ikke legges for stramme begrensninger på bruken av midlene, blant annet fordi markedssituasjonen og lokale forhold begrenser muligheten for satsing innen tradisjonell landbruksdrift. Også Rogaland fylkeskommune mener øremerkede midler fra Innovasjon Norge til omstillingstiltak er aktuelt.

Regelrådet stiller spørsmål ved noen av forutsetningene som er lagt til grunn for den samfunnsøkonomiske analysen og analysen av tapet for næringen, og sier dette særlig gjelder forutsetningene om alternative sysselsettings- og inntektsmuligheter for dem som i dag er sysselsatt i pelsdyrnæringen.

Dyrenes Rett støtter den foreslåtte kompensasjonsordningen, men peker på at det har pågått en avvikling av pelsdyrnæringen over en årrekke uten at dette har fått dramatiske konsekvenser. De viser til en rapport fra NILF (nå del av NIBIO) der det fremkom at 96 prosent av pelsdyroppdretterne som sluttet i perioden 2004–2012, fortsatt bor på gården, og at de fleste har lønns- eller næringsinntekt. Dyrenes Rett peker videre på at det stadig nedlegges arbeidsplasser og at familier tvinges til å flytte og omstille seg. De sier: «Dette er det lite fokus på i forhold til at rundt 200 pelsdyroppdrettere med god kompensasjon må legge om produksjonen på gården.»

7.2.6 Andre innspill

Norges Bondelag peker på at det ikke er noen beskrivelse i høringsnotatet av hvordan utbetalt kompensasjon skal beskattes, men konstaterer at dersom kompensasjonen baseres på bokført verdi av ikke-realiserbare kapitalbeholdninger og kostnader ved avvikling, vil det ikke oppstå noen skattemessig gevinst. De mener imidlertid at kompensasjonsnivået må økes, og ber om at skattelovens bestemmelse om betinget skattefritak ved ufrivillig realisasjon av landbrukseiendom gjøres gjeldende for kompensasjon som utbetales ved avvikling av pelsdyrnæringen.

Bondelaget ber også om at det gjøres nødvendige presiseringer i regelverket, slik at eventuelle produsenter som tar bygninger i bruk til formål utenfor merverdiavgiftsloven, ikke må tilbakebetale tidligere fradragsført merverdiavgift.

NOAH – for dyrs rettigheter mener det i bestemmelsen som gir hjemmel for å gi forskrift om kompensasjon, bør gis hjemmel for å avkorte hele eller deler av kompensasjonen ved grov overtredelse av regelverket om dyrevelferd.

Dyrevernalliansen har påpekt at en rekke medlemmer i Pelsdyrnæringens Markedsutjevningsfond har penger til gode i fondet, og at Norges Pelsdyralslag og Norges Pelsdyralslags Gjensidige Pelsdyrtrygd har verdier som vil kunne komme medlemmene til gode etter avvikling av næringen.

7.3 Departementets vurdering og forslag

En rekke høringsinstanser tar til orde for en vesentlig høyere kompensasjon til pelsdyroppdretterne enn det som fremgikk av departementets forslag. Flere høringsinstanser mener fremtidig inntektstap bør kompenseres. Norges Pelsdyralslag har fått utarbeidet en vurdering fra Samfunnsøkonomisk analyse AS der det er beregnet at full kompensasjon for tapt inntekt frem til pensjonsalder for alle pelsdyroppdretterne vil utgjøre om lag 1,78 milliarder kroner, mens full kompensasjon for tapt inntekt i 10 år etter avvikling vil utgjøre om lag 1,05 milliarder kroner. Departementet vil bemerke at i denne analysen er det lagt til grunn høyere skinnpriser enn det som har vært langsiktig trendpris. Enkelte høringsinstanser mener også at kompensasjonsordningen bør utformes slik at pelsdyroppdretterne får sanert all gjeld de måtte ha knyttet til pelsdyrvirksomheten.

Departementet legger til grunn at det store flertall av pelsdyroppdrettere vil kunne finne annet inntektsgivende arbeid innen rimelig tid, og at samfunnets generelle ordninger vil komme til anvendelse der det er nødvendig. Det legges ikke opp til å kompensere for fremtidig inntektstap. I tillegg til avviklingsperioden vil imidlertid kompensasjonsordningen og ordningen med omstillingsmidler som foreslås etablert, kunne bidra til å lette overgangen for den enkelte.

Etter departementets vurdering bør kompensasjonsordningen gis en utforming som likebehandler oppdrettere uavhengig av deres personlige økonomiske situasjon. Det vil i en del tilfeller heller ikke være mulig å fastslå konkret hvor mye av den enkelte produsents gjeld som direkte kan henføres til pelsdyrvirksomheten.

7.3.1 Rettslig regulering av kompensasjonsordningen

Det er i høringen gitt uttrykk for at kompensasjonsordningen bør være en integrert del av loven. Departementet er enig i synspunktene som er fremmet om at det er en nær sammenheng mellom det foreslåtte lovforbudet og den kompensasjonsordningen som blir etablert, og at det derfor er hensiktsmessig at lovproposisjonen klargjør innholdet i kompensasjonsordningen og ordningen med omstillingsmidler. Reglene for økonomisk kompensasjon må imidlertid ta høyde for en rekke ulike forhold, blant annet regler for søknad, dokumentasjon, opplysnings- og bistandsplikt, offentlig kontroll, bestemmelser om når kompensasjon kan avkortes eller kreves tilbake og foreldelsesfrist mv. Departementet vurderer det som hensiktsmessig at disse bestemmelsene nedfelles i forskrift, både for å kunne ha fleksibilitet for nødvendige endringer underveis ut fra erfaring med forvaltning av ordningen, og for å kunne innhente synspunkter på disse reglene gjennom en ordinær høringsprosess.

For å bidra til nødvendig forutsigbarhet om hvilken kompensasjon den enkelte kan forvente å få som følge av forbudet mot pelsdyrhold, er innretningen av kompensasjonsordningen relativt detaljert beskrevet i det følgende.

Det er i høringen gitt uttrykk for at det ikke må oppstå noen unødig forsinkelse før kompensasjon kan utbetales til dem som rammes av forbudet. Departementet tar sikte på å sende forskriftsforslag om kompensasjonsordningen på høring kort tid etter at Stortinget eventuelt har vedtatt lovforslaget. Det legges opp til at kompensasjonsordningen skal administreres av Landbruksdirektoratet, og at vedtak i første instans fattes av fylkesmannen.

7.3.2 Hvem som omfattes av kompensasjonsordningen

Flere høringsinstanser tar til orde for at kompensasjonsordningen bør omfatte alle som har avviklet etter at Jeløya-plattformen ble lagt frem, og at retten til kompensasjon ikke bør avgrenses til dem som avvikler etter at et lovvedtak eventuelt er fattet. Noen høringsinstanser mener også at alle pelsdyroppdrettere som hadde et intakt produksjonsanlegg pr. 15. januar 2018, bør omfattes. Videre etterlyser flere høringsinstanser en kompensasjonsordning for fôrkjøkken og pelserier som mister sitt marked når næringen blir avviklet.

Departementet har merket seg at flere høringsinstanser fremholder at finansieringssituasjonen har blitt mer krevende for pelsdyroppdrettere etter at regjeringspartiene i Jeløya-plattformen signaliserte en ambisjon om å gjennomføre en styrt avvikling av pelsdyrnæringen. Det pekes på at bankene er vant med at skinnprisene varierer, og at de vanligvis – i en slik periode vi har sett de siste årene med lave skinnpriser – er villig til å gi avdragsfrihet og ekstra tilførsel av kapital. Den usikkerheten som er skapt gjennom planlagt avvikling av næringen, har gjort at bankenes risikovilje er redusert. Det pekes på at en del produsenter egentlig burde avvikle av økonomiske hensyn, men ikke gjør det av frykt for ikke å få økonomisk kompensasjon.

Departementet har derfor kommet til at kompensasjonsordningen bør utvides, slik at den også omfatter pelsdyroppdrettere som var i aktiv drift pr. 15. januar 2018, og som har avviklet etter denne datoen, men før loven er vedtatt, selv om det ikke er sikkert at avviklingen har en direkte sammenheng med at regjeringspartiene varslet at de ville fremme forslag om et forbud mot hold av pelsdyr. Basert på tall fra søknader om produksjonstilskudd var det en reduksjon på tre foretak med mink og tre foretak med rev fra 1. mars til 1. oktober i 2018.

Departementet finner det likevel riktig å presisere at det er den foreslåtte loven om forbud mot hold av pelsdyr som vil gi hjemmel til å etablere en kompensasjonsordning, og at det ikke vil bli utbetalt kompensasjon til noen pelsdyroppdrettere med mindre Stortinget vedtar lovforslaget.

Enkelte høringsinstanser har gitt uttrykk for at alle som hadde et intakt produksjonsanlegg for pelsdyr pr. 15. januar 2018, bør omfattes av kompensasjonsordningen. Departementet legger til grunn at kompensasjonsordningen bare skal omfatte produsenter som var aktive produsenter på denne datoen. I tillegg til dem som faktisk hadde dyr på denne datoen, mener departementet at også produsenter som hadde et midlertidig opphold på denne datoen som følge av deltakelse i et organisert opplegg for sanering av smittsom dyresykdom, på nærmere vilkår bør anses som aktive pelsdyroppdrettere. Det foreslås en hjemmel for å kunne gi nærmere forskrift om dette.

Departementet mener videre at kompensasjonsordningen bør begrenses til å omfatte produsenter som blir direkte omfattet av lovens forbud mot hold av pelsdyr, og at den ikke bør omfatte leverandører av varer og tjenester til pelsdyrnæringen, selv om enkelte av disse kun eller hovedsakelig har pelsdyroppdrettere som kunder.

7.3.3 Kompensasjon for ikke-realiserbar kapital

Flere høringsinstanser gir uttrykk for at bokført verdi er en regnskapsteknisk størrelse som ikke reflekterer den reelle verdien av investert realkapital, og også at bortfall av pelsdyrhold kan føre til at markedsverdien på en eiendom hvor det drives forskjellige typer landbruksvirksomhet kan falle betydelig, fordi det ikke lenger vil være mulig å drive bærekraftig næringsvirksomhet der. Det fremholdes på dette grunnlaget at bokført verdi ikke bør benyttes som grunnlag for en kompensasjon for ikke-realiserbar kapital brukt i pelsdyrvirksomheten. Det fremholdes blant annet at markedsverdi ved salg er en bedre målestokk på den reelle verdien. Departementet er enig i at markedspris er en god indikator på de reelle verdiene. Det har imidlertid vært svært begrenset omfang av salg av rene pelsdyrgårder i markedet de senere årene.

NIBIO har i en rapport utarbeidet på oppdrag fra departementet (NIBIO rapport 4 (136) 2018) laget en oppdatert foretaksøkonomisk beregning av lønnsomhet og verdi av norske pelsdyrbruk. NIBIO viser til opplysninger de har fått fra Norges Pelsdyralslag om at det gjennomsnittlige etableringsåret for pelsdyrbruk er 1993 for rev og 2004 for mink. Gjennomsnittlig investeringsår for inventar er 2008 for revebruk og 2011 for minkbruk. I rapporten har NIBIO gjort en verdiberegning basert på trendpris for skinn, trendpris for fôr og arbeidskraftkostnader basert på stipulert arbeidskraftforbruk og timepriser fra observasjoner i driftsgranskingene. Eiers arbeidsinnsats er verdsatt lik vederlaget i jordbruket generelt, og ligger derfor lavere enn i sysselsetting utenfor jordbruk. I denne modellberegningen konkluderer NIBIO med at den gjennomsnittlige nåverdien for et minkforetak med 1200 tisper og antatt 7,5 år gjenværende levetid er om lag 1,055 millioner kroner. For reveproduksjon er den kalkulerte nåverdien av fortsatt drift lik null.

Selv om det kan være svakheter ved en kompensasjon for ikke-realiserbar kapital som baserer seg på bokført verdi, vil pelsdyrbøndene på denne måten få kompensasjon for kostnader som ikke tidligere er utgiftsført. Kompensasjonen vil også regelmessig bli høyere til dem som nylig har investert større beløp enn til dem som har eldre anlegg.

Departementet fastholder derfor at den individuelt fastsatte kompensasjonen til pelsdyrbøndene for ikke-realiserbar kapital som brukes i pelsdyrvirksomheten, skal ta utgangspunkt i bokført verdi ved utgangen av regnskapsåret 2017 og reduseres med 7 prosent pr. år etter dette, noe som er lavere enn maksimal avskrivningssats etter skatteregelverket.

Flere høringsinstanser har imidlertid pekt på at mange pelsdyroppdrettere har gjennomført oppgraderinger og påkostninger de senere årene som er regnskapsført som vedlikehold, og dermed ikke er aktivert i balansen. Dette er kostnader som den enkelte løpende har fått fradragsført i de årlige regnskapene, og kostnader som det vil være svært krevende å identifisere og kartlegge i etterkant. Departementet ser det derfor ikke som praktisk mulig at kompensasjonsordningen kan ta høyde for konkrete individuelle vedlikeholdskostnader.

En annen problemstilling som er trukket frem i høringen, er at i forbindelse med bortfall av arveavgiften fra 1. januar 2014, bortfalt muligheten til å skrive opp aktivaverdier i forbindelse med generasjonsskifte i pelsdyrholdet. Dette har ført til at noen har betalt høyere pris for et pelsdyranlegg enn det som fremkommer som bokførte aktiva i virksomheten.

Departementet har derfor kommet til at det i tillegg til den foreslåtte kompensasjonen for ikke-realiserbare kapitalverdier basert på bokførte verdier, bør gis et standardisert tillegg for delvis å kompensere for forholdene nevnt ovenfor.

Et slikt tillegg vil bli knyttet til antall dyr (avlstisper) i dyreholdet og ta hensyn til at ifølge Håndbok for driftsplanlegging er investeringskostnaden til hus for rev 2–2,7 ganger så høy som for mink.

I forskrift om kompensasjon vil det bli innarbeidet en standardisert sats som kommer i tillegg til kompensasjon for ikke-realiserbar kapital basert på bokførte verdier, på 420 kroner pr. avlstispe av mink og 840 kroner pr. avlstispe av rev.

Kompensasjonen vil bli utmålt på grunnlag av gjennomsnittlig antall avlsdyr slik det fremkommer i godkjent søknad om produksjons- og avløsertilskudd i første og andre søknadsomgang for 2017. For produsenter som eventuelt ikke har søkt produksjons- og avløsertilskudd, vil annen dokumentasjon vurderes.

Det er i høringen fremholdt at enkelte produsenter foretok investeringer i pelsdyrdriften etter at Stortinget hadde behandlet Meld. St. 8 (2016–2017) i januar 2017, men før regjeringspartiene varslet intensjonen om å fremme forslag om et forbud mot hold av pelsdyr i Jeløy-plattformen i januar 2018. Departementet mener det vil være rimelig å gjøre en særskilt vurdering av slike tilfeller, og vil åpne for at det etter en individuell vurdering kan ytes høyere kompensasjon for ikke-realiserbar kapital enn det som fremgår ovenfor.

7.3.4 Kompensasjon for riving og opprydning

En rekke høringsinstanser har uttalt seg om forslaget til kompensasjon for riving og opprydning. De fleste peker på at den foreslåtte avsetningen på 50 millioner kroner til dette er for lav, og at staten bør ta et større ansvar for å dekke kostnadene til riving og opprydning.

Høringsinstansenes innspill om rivingskostnader spriker betydelig. I utredningen Oslo Economics gjorde for Norges Pelsdyralslag er det angitt at kostnader til opprydning i gjennomsnitt vil utgjøre 750 000 kroner pr. pelsdyrbruk. For øvrig varierer anslagene i høringsinnspillene fra i størrelsesorden 100 000 kroner pr. pelsdyrbruk til et gjennomsnitt over 2 millioner kroner pr. pelsdyrvirksomhet i Oppdal. De faktiske kostnadene vil trolig variere betydelig ut fra bygningsmessige, tekniske og lokale forhold. Noen bygg som i dag brukes til pelsdyrproduksjon, vil også kunne ha alternativ anvendelse. I slike tilfeller vil de direkte kostnadene forbundet med avvikling bli mindre.

Selv om det er riktig som det blir anført i høringen, at det allerede står en del nedlagte pelsdyranlegg og deler av pelsdyranlegg som ikke er i bruk rundt om i landet, mener departementet det er riktig at staten bidrar til delvis dekning av kostnader til riving av de pelsdyrhus som var i bruk da regjeringspartiene varslet sin plan om en styrt avvikling. Dermed kan også arealene frigjøres for eventuell annen bruk.

Det vil ikke være noen plikt til å rive og rydde opp etter pelsdyranlegg som var i bruk pr. 15. januar 2018 etter loven her. Øvrige elementer i kompensasjonsordningen er heller ikke avhengig av at det gjennomføres riving og opprydning. Pelsdyroppdrettere vil derfor kunne få kompensasjon for ikke-realiserbar kapitalbeholdning selv om de opprettholder intakte produksjonsanlegg som det etter loven vil være ulovlig å benytte til hold av pelsdyr.

Departementet viderefører forslaget fra høringen om at det settes av inntil 50 millioner kroner til kompensasjon for riving og opprydning. Kompensasjonen gis for dokumenterte kostnader, men begrenses oppad til et standardisert beløp på om lag 250 kroner pr. avlstispe av mink og om lag 500 kroner pr. avlstispe av rev. På samme måte som for det standardiserte tillegget til kompensasjonen for ikke-realiserbar kapital, legges det opp til at denne utmåles ut fra antall avlstisper slik det fremkommer i godkjent søknad om produksjons- og avløsertilskudd i første og andre søknadsomgang for 2017. For produsenter som eventuelt ikke har søkt produksjons- og avløsertilskudd, vil annen dokumentasjon vurderes.

Departementet har merket seg innspillet fra Norges Bondelag om at det bør legges til rette for at de pelsdyrbøndene som selv gjør hele eller deler av jobben med å rive og rydde bort, blir kompensert for dette. En slik mulighet til å bli kompensert for arbeidsinnsats etter at pelsdyrdriften er avviklet, vil også i noen grad kunne bidra til å avdempe de negative konsekvensene av forbudet for den enkelte. Departementet vil derfor åpne for at pelsdyrprodusenters egeninnsats kan inngå i dokumenterte kostnader til riving/opprydning. Eiers egeninnsats kan da verdsettes med tilsvarende satser som det som gjelder for erstatning etter pålagte tiltak i plante- og husdyrproduksjonen (ltr. 48 i statens regulativ).

7.3.5 Omstillingsmidler

Departementet har merket seg de innspillene som har kommet om begrensede muligheter for omstilling til annen landbruksbasert virksomhet for mange pelsdyrprodusenter. Det anføres ulike grunner til det; både markedssituasjonen for aktuelle alternative produksjoner, arealtilgang på det enkelte bruket, det faktum at bare om lag halvparten av pelsdyrprodusentene har annen landbruksproduksjon og at en del pelsdyrprodusenter driver sin virksomhet på leid areal.

Departementet har på bakgrunn av høringsinnspillene kommet til at det vil være riktig å utvide mandatet for den omstillingspakken som det legges opp til at skal forvaltes av Innovasjon Norge, slik at denne også kan brukes til omstilling til virksomhet utenfor landbruket. Det vil også bli lagt opp til en økning av den økonomiske rammen i omstillingspakken fra 50 til 100 millioner kroner.

7.3.6 Hjemmel for avkorting av kompensasjon

Det er i høringen spilt inn at bestemmelsen som gir hjemmel for å gi forskrift om kompensasjon, også bør gi hjemmel for å avkorte hele eller deler av kompensasjonen ved grov overtredelse av regelverket om dyrevelferd. Etter departementets vurdering bør eventuelle brudd på dyrevelferdsregelverket i avviklingsperioden primært håndheves med de sanksjonsmidler som følger av dyrevelferdsloven. Det kan likevel ikke utelukkes at det i alvorlige tilfeller vil kunne stride mot allmenn rettsoppfatning at dyreholderen mottar full kompensasjon fra staten etter avviklingen. Departementet foreslår derfor at det inntas en hjemmel til at forskrifter om kompensasjon også kan gi regler om avkorting av kompensasjon dersom pelsdyrprodusenten er ilagt aktivitetsforbud i medhold av lov om dyrevelferd.

7.3.7 Andre forhold som ble tatt opp i høringen

Med de endringer som foreslås i kompensasjonsordningen på bakgrunn av høringsinnspillene, vil kompensasjonen for ikke-realiserbar kapital kunne overstige de bokførte verdiene av pelsdyrvirksomheten. Pelsdyroppdrettere kan dermed i enkelte tilfeller oppnå en skattepliktig gevinst. Det ble i høringen uttrykt ønske om at det i så fall innføres en ordning med betinget skattefritak for slike gevinster. Regjeringen legger imidlertid ikke opp til å gjennomføre endringer i skatte- og avgiftsregelverket som følge av forslaget om forbud mot hold av pelsdyr.

Dyrevernalliansen har i vedlegg til sin høringsuttalelse vist til verdier i Pelsdyrnæringens Markedsutjevningsfond, Norges Pelsdyralslag og Norges Pelsdyralslags Gjensidige Pelsdyrtrygd.

Når det gjelder Pelsdyrnæringens Markedsutjevningsfond, viser årsrapporten for 2018 at kreditorene i fondet er pelsdyrfarmer, og at disse har til gode om lag 110 millioner kroner. Dette er verdier som tilhører de enkelte medlemmene i fondsordningen, og departementet mener derfor at dette ikke er relevant for kompensasjonsordningen.

Når det gjelder verdier i Norges Pelsdyralslag, viser årsregnskapet for 2017 en egenkapital på drøyt 60 millioner kroner som er ført i balansen. Den tilsvarende egenkapitalen for Norges Pelsdyralslags Gjensidige Pelsdyrtrygd er om lag 90 millioner kroner. Pelsdyrtrygdelaget har uttalt at det forutsetter videre drift, og at det er helt irrelevant å trekke dets kapital inn i en diskusjon om behovet for omstillingsmidler til pelsdyrbønder ved en eventuell avvikling av næringen. Norges Pelsdyralslag har uttalt at det er en selveiende forening, hvis kapital benyttes til å fremme foreningens formål i henhold til de til enhver tid gjeldende vedtekter, og at det er helt irrelevant å trekke disse midler inn i en diskusjon om behovet for omstillingsmidler ved en eventuell avvikling av næringen.

Departementet ser ikke bort fra at restmidler i Pelsdyrtrygdelaget og Norges Pelsdyralslag på sikt kan komme pelsdyroppdrettere til gode, for eksempel etter en eventuell oppløsning av disse institusjonene. Det er likevel usikkert om, og i hvert fall når, dette kan skje, hvor store beløp det da vil dreie seg om og hvilke tidligere oppdrettere som eventuelt vil motta slike midler. Opplysningene om disse verdiene er derfor ikke vektlagt ved utforming av kompensasjonsordningen.

7.3.8 Forholdet til regelverket om statsstøtte etter EØS-avtalen artikkel 61

Departementet legger til grunn at den foreslåtte kompensasjonsordningen ikke kommer i konflikt med EØS-avtalen artikkel 61 om statsstøtte. For at det skal foreligge statsstøtte etter artikkel 61, må det foreligge «støtte» som gis til «foretak». Med «foretak» menes en enhet som tilbyr varer og tjenester på et marked. Departementet vil i ordningen stille som vilkår at kompensasjon bare kan søkes av og tildeles virksomheter som har avsluttet sin pelsdyrproduksjon, og ikke lenger driver handel med pels. Dermed legger departementet til grunn at vilkåret om å være «foretak» ikke lenger er oppfylt når støtte søkes eller gis, og at kompensasjonsordningen derfor ikke vil utgjøre statsstøtte etter artikkel 61. Dette innebærer ikke et krav om at den juridiske enheten som drev pelsdyrvirksomheten også er avviklet.

Tilskudd til omstilling til annen landbruksvirksomhet faller utenfor EØS-avtalen og regelverket om statsstøtte. Når det gjelder omstillingsmidler til annen næringsvirksomhet, vil regelverket om statsstøtte kunne gi begrensinger i adgangen til å gi tilskudd. Tilskudd til økonomiske aktiviteter som er innenfor EØS-avtalens artikkel 61, må som hovedregel begrenses til såkalt bagatellmessig støtte. Det innebærer at foretaket ikke kan få over 200 000 euro over tre år, hvor all støtte under EØS-avtalen regnes med.

7.3.9 Oppsummering av departementets forslag

Med de endringer som er gjort på bakgrunn av høringen, kan departementets forslag oppsummeres slik:

  • 1. Kompensasjon til oppdrettere som avvikler før forbud mot hold av pelsdyr er vedtatt

    Departementet vil innarbeide en bestemmelse i forskrift om kompensasjon som åpner for at også oppdrettere som har avviklet etter 15. januar 2018, men før forbud mot hold av pelsdyr er vedtatt, kan få kompensasjon.

  • 2. Kompensasjon for ikke-realiserbar kapitalbeholdning

    Beregning av kompensasjon for ikke-realiserbar kapital suppleres med et tillegg basert på antall avlstisper slik det fremkommer i godkjent søknad om produksjons- og avløsertilskudd i første og andre søknadsomgang for 2017. For produsenter som eventuelt ikke har søkt produksjons- og avløsertilskudd, vil annen dokumentasjon vurderes. Det gis en kompensasjon på 420 kroner pr. avlstispe av mink og 840 kroner pr. avlstispe av rev.

    Kompensasjon for ikke-realiserbar kapitalbeholdning videreføres ellers som foreslått i høringen. Denne tar utgangspunkt i bokført verdi ved utgangen av ligningsåret 2017 for drifts- og anleggskapital som er brukt i pelsdyrvirksomheten pr. 15. januar 2018. Etter denne dato beregnes en fremskrevet verdi på avviklingstidspunktet, der det legges til grunn avskrivning med 7 prosent i året fra 2017 til og med det siste året med pelsdyrproduksjon ved virksomheten.

    Det kan etter individuell vurdering gis kompensasjon utover dette til produsenter som har gjort investeringer etter at Meld. St. 8 (2016–2017) ble behandlet i Stortinget, men før 15. januar 2018.

  • 3. Kompensasjon for riving/opprydning

    Forslaget om kompensasjon til delvis dekning av kostnader til riving/opprydning etter driften videreføres med inntil 50 millioner kroner totalt, som foreslått i høringen. Kompensasjonen gis for dokumenterte kostnader, men begrenses oppad til et standardisert beløp på om lag 250 kroner pr. avlstispe av mink og om lag 500 kroner pr. avlstispe av rev. Eiers egeninnsats kan inngå i dokumenterte kostnader, beregnet etter samme satser som det som gjelder ved pålagt sanering etter smittsomme sykdommer i plante- og husdyrproduksjonen (ltr. 48 i statens regulativ).

  • 4. Omstillingsmidler

    Den foreslåtte ordningen med en egen omstillingspakke for omstilling til annen landbruksvirksomhet utvides til også å omfatte omstilling til virksomhet utenfor landbruket.

    Totalrammen for omstillingspakken utvides til 100 millioner kroner.

Departementet tar sikte på å sende forslag til forskrift om økonomisk kompensasjon på høring kort tid etter at Stortinget eventuelt har vedtatt lovforslaget.

Til toppen
Til dokumentets forside