Rundskriv V-23b-02

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Kultur- og kirkedepartementet

Endringer i forskrift til gravferdsloven (11.12.2002)

Kirkelige fellesråd
menighetsrådene
kommunene

sokneprestene
bispedømmerådene
fylkesmennene

Nr.

Vår ref

Dato

V-23/2002 B

2002/0124 KI tmr

11.12.2002

Endringer i forskrift til gravferdsloven

Forskrift til lov av 7. juni 1996 nr. 32 om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) ble fastsatt av departementet 10. januar 1997 i medhold av gravferdsloven §§ 2, 4, 25 og 26. Departementet har med virkning fra 1. januar 2003 foretatt enkelte endringer i forskriften. Disse er markert med kursiv i dette rundskrivet.

§ 2 første ledd skal lyde:

Kommunen skal sørge for at det er tilstrekkelig areal til kirkegård og at slikt areal reguleres etter kap. VII i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77. Regulert areal til ny kirkegård eller kirkegårdsutvidelse skal om mulig også omfatte en buffersone mellom kirkegårdsareal og naboskap, og det bør dessuten foretas hensiktsmessig støyskjerming. Bispedømmerådet skal som statlig fagmyndighet ha anledning til å uttale seg før kommunen gjør vedtak, jf. plan- og bygningsloven kap. VI og VII.

Merknad:

Det er mange steder betydelig press på arealene omkring kirkegårdene. For kirkegårder som ligger i tettbebyggelse og langs veger er støy et tiltagende problem. Enkelte steder kan det også være aktuelt med visuell skjerming. En buffersone vil kunne styrke kirkegården som en verdig gravplass og et skjermet minnested. Areal til buffersone og eventuelt til skjerming skal derfor om mulig sikres når det reguleres areal til ny kirkegård eller til utvidelse av kirkegård. Vi gjør oppmerksom på at tiltak som medfører inngrep i automatisk fredet kirkegård i utgangspunktet vil kreve særskilt tillatelse etter kulturminneloven § 8, jf. § 3, selv om det foreligger tillatelse etter gravferdsloven.

§ 5 nytt annet ledd skal lyde:

Dersom hensynet til kirkegårdsdriften gjør det nødvendig, kan hele eller deler av kirkegård stenges midlertidig for gravlegging. Berørte rettighetshavere skal så langt det er mulig varsles skriftlig i god tid og senest tre uker før slik stenging iverksettes. Bestemmelsen i § 11 første ledd gjelder tilsvarende ved midlertidig stenging.

Merknad:

Bestemmelsen har bakgrunn i at det i flere tilfeller har vist seg nødvendig å gjennomføre en midlertidig stenging for å ordne opp i forhold på kirkegården, f.eks. ved å utbedre dreneringssystemene. Varsel om stengning bør normalt gis til hver enkelt fester eller ansvarshavende, og det bør opplyses om hvor lang tid stengningen vil vare.

§ 6 skal lyde:

Ved anlegg og utvidelse av kirkegård kreves byggetillatelse og ferdigattest etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Godkjenning aveller uttalelse om kirkegårdsplanenfra bispedømmerådet skal følge byggesøknaden. Ferdig opparbeidet kirkegårdsareal skal godkjennes av bispedømmerådet før det tas i bruk. Bispedømmerådet skal påse at det foreligger kommunal ferdigattest og erklæring fra kirkelig fellesråd om at kirkegården er ferdigstilt i henhold til planene.

Merknad:

Etter siste revisjon av plan- og bygningslov skal det søkes byggetillatelse ved ett- eller totrinns søknad. Ved ettrinns søknad behandles kirkegårdsplanen som ferdig kirkegårdsplan. Ved totrinns søknad behandles planen første gang på et forprosjektstadium og andre gang ved byggestart. Begge søknadsformene må sikres uttalelse/godkjenning fra bispedømmerådet.

§ 12 tredje ledd skal lyde:

Tidligere benyttet grav kan bare brukes på nytt når det ikke finnes annet enn grove knokler og kisterester etter tidligere gravlegging. Slike rester skal graves ned i bunnen av graven før ny gravlegging. Verdigjenstander som er gravlagt med en avdød og som ikke er å regne som løse kulturminner etter lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 § 12, skal graves ned på tilsvarende måte.

Merknad:

Tilsvarende bestemmelse ble gitt i departementets rundskriv av 16. mars 1957. Det er hensiktsmessig å ta bestemmelsen inn i forskriften.

§ 19 annet ledd første punktum skal lyde:

Gravregister omfattes av lov av 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven), og retten til innsyn i registret reguleres i lovens § 18.

Merknad:

Endringen er rent redaksjonell, idet personregisterloven er opphevet og erstattet av personopplysningsloven.

§ 21 nytt annet ledd skal lyde:

Kirkelig fellesråd kan gi tillatelse til at navn på person påføres gravminne på en eksisterende grav et annet sted enn der vedkommende er gravlagt. Navnet må da fjernes fra det opprinnelige gravminnet.

Merknad:

Departementet har mottatt en rekke søknader om såkalt "symbolsk flytting" av grav, primært som en erstatningsløsning i saker hvor det ikke er gitt tillatelse til fysisk flytting, men også uten noen forutgående søknad om fysisk flytting. Det har enten vært søkt om å påføre et navn på et nytt eller eksisterende gravminne, eller å flytte et gravminne fra en grav til en annen. Vår praksis i slike saker har vært nokså liberal, og kirkelig fellesråds tilråding har blitt fulgt i de fleste tilfellene. Etter endringen i gravferdsloven i 2001 har fellesrådene myndighet til å avgjøre søknader om fysisk flytting, og det er vår vurdering at det bør være opp til det enkelte fellesråd å avgjøre om og i hvilken utstrekning man vil åpne for at gravminner kan påføres navn på personer som ikke er gravlagt i graven. Det er i tilfelle et vilkår at graven det skal flyttes til, er en eksisterende grav. Det kan således ikke opprettes nye, "tomme" graver. Videre må navnet straks fjernes fra den opprinnelige graven. Det følger av gravferdsloven at både den som har rådigheten over den opprinnelige og den nye graven må samtykke i flytting av navn eller gravminne.

Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.

§ 24 skal lyde :

Stående gravminne i stein skal festes til fundament i stein med to 15 cm lange og 12 mm tykke syrefaste bolter.

Fundament skal ha en form og en størrelse som forhindrer at gravminnet kan veltes og skal i bunnen ha en anleggsflate som er dobbelt så bred som gravminnets tykkelse. Gravminne som er mer enn 60 cm høyt skal ha en fundamentdybde som utgjør minst 20% av gravminnets høyde over bakken. Fundament skal ikke være synlig over bakken.

Når særlige grunner tilsier det, kan kirkelig fellesråd skjerpe eller lempe kravene etter denne paragrafen.

Merknad:

Formålet med bestemmelsen er primært å forebygge ulykker som følge av at gravminner velter. Standardkravene til sikring tar sikte på de mest vanlige gravminner. Når standardkravene ikke er tilpasset den belastning et gravminne kan bli utsatt for, bør kirkegårdsmyndigheten fastsettes særskilte krav. En slik vurdering bør alltid gjøres i forbindelse med godkjenning av et nytt gravminne, men kravene til sikring gjelder også for eksisterende gravminner.

§ 29 annet ledd skal lyde:

Kiste skal være forarbeidet av trevirke. Den skal ikke være lengre enn 230 cm, bredere enn 80 cm og høyere enn 60 cm inkludert håndtak og føtter. Det skal være minst fire føtter med høyde 5 cm.

Merknad:

Etter departementets syn er det ikke nødvendig å beholde den opplistingen av materialkrav bestemmelsen oppstiller i dag. Det sentrale er at en kiste skal være laget av trevirke, være lett nedbrytbar og kunne brennes i kremasjonsovn uten å avgi skadelige gasser eller gi skade på ovn. Dette innebærer blant annet forbud mot oljebaserte malinger og lakktyper som kan forårsake eksplosjonsartet tenning under innsetting i kremasjonsovn. Den maksimale kistestørrelsen er endret med fem cm i lengde og bredde.

§ 31 første ledd skal lyde:

Materialer til bruk i askeurne skal være nedbrytbare i jord innen den fredningstid som gjelder for kirkegården, og urnen skal være av slik kvalitet at den tåler vanlig håndtering og forsendelse i posten.

Merknad:

Endringen er begrunnet i at postens ordning med særpakke er opphørt.

§ 32 skal lyde:

I krematorium skal det bare kremeres lik etter mennesker. Bare ett lik skal kremeres av gangen med mindre særlige grunner tilsier noe annet. Uten særskilt tillatelse fra krematoriets daglige leder kan ikke andre enn krematoriets tilsatte være tilstede ved kremasjon.

Merknad:

Bestemmelsen er endret med sikte på å gi adgang til kremasjon av flere aborterte fostre om gangen med tanke på anonym gravlegging. Bestemmelsen er ikke til hinder for kremasjon av vev og organer som er tatt ut ved obduksjon.

§ 38 skal lyde:

Kirkelig fellesråds myndighet etter forskriftene kan delegeres til daglig leder av fellesrådets virksomhet.

Merknad:

Etter endringen vil det være opp til det enkelte fellesråd selv å vurdere i hvor stor utstrekning delegasjon bør finne sted. Bestemmelsene i forskriftenes §§ 12, 25 og 26 vil nok fortsatt være de mest aktuelle, men vi ser ingen grunn til å ha en bestemmelse som er til hinder for ytterligere delegasjon dersom rådet finner dette hensiktsmessig. En delegasjon vil kunne tas tilbake dersom den viser seg å ikke fungere ønskelig. Delegasjon skal fortsatt skje ved delegasjonsreglement fastsatt i henhold til Kirkemøtets "Regler om formene for menighetsrådets og kirkelig fellesråds virksomhet" § 10 nr. 2.

For oversiktens skyld vedlegges forskriften i sin helhet slik den lyder etter endringene.

Med hilsen

Ole H. Fisknes e.f.
ekspedisjonssjef

ss

Thom M. Rafoss
avdelingsdirektør

Vedlegg