Forsvarsdepartementet har lenge hatt en egen særavtale om økonomiske vilkår for personell som tjenestegjør ved stasjoner, NATO-staber og andre enheter i utlandet (NATO-avtalen). Avtalen har vært fremforhandlet med arbeidstakerorganisasjonene i forsvarssektoren, men i stor grad med likelydende bestemmelser som i særavtalen til UD. Dette har likevel medført enkelte utilsiktede ulikheter mellom avtalene, både i form av etablering av særskilte enkelttillegg og i nivå.

Partene i forsvarssektoren er derfor nå enig om å si opp dagens Særavtale om økonomiske vilkår for personell som tjenestegjør ved stasjoner, NATO-staber og andre enheter i utlandet (NATO-avtalen) til bortfall, med virkning fra 1. januar 2027. Fra samme tidspunkt vil utsendte fra forsvarssektoren som tjenestegjør ved stasjoner, NATO-staber og andre enheter i utlandet, være omfattet av de tillegg, ytelser og godtgjørelser som gjelder for øvrige utsendte i staten, gjennom Særavtalen om tillegg, ytelser og godtgjørelser i utenrikstjenesten (UD-avtalen) i sin helhet.

Partene har, i forbindelse med overgangen fra NATO-avtalen til UD-avtalen, likevel valgt å videreføre noen enkelttillegg i en egen tilpasningsavtale som blir gjeldende for utsendte i forsvarssektoren med samme virkningstidspunkt. Tilpasningsavtalen er begrenset i omfang, og omfatter først og fremst tillegg knyttet til de særegenhetene som gjør seg gjeldede for utsendte i forsvarssektoren.

Frem til endringene trer i kraft 1. januar 2027, vil tillegg, ytelser og godtgjørelser i NATO-avtalen videreføres uendret for de utsendte som er omfattet av særavtalen i dag. Partene er likevel enig om at foreldrebetalingen for barnehage som heldagstilbud skal være lik gjeldende sats i UD-avtalen med virkning fra 1. juni 2026.

Her hos UD ligger Særavtale om tillegg, ytelser og godtgjørelser i utenrikstjenesten (2026-2028) - regjeringen.no