3 Bakgrunn
3.1 Grunnleggende forutsetninger
Forslaget om å etablere et regionalt skyte- og øvingsfelt for Hærens styrker på Østlandet står i nær sammenheng med gjennomføringen av vår nye forsvarsstruktur, slik retningslinjene er trukket opp av Stortinget. Forsvarsdepartementet viser til St meld nr 16 (1992-93) Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1994-98. Meldingen innvarsler overgang til ny forsvarsstruktur gjennom en omfattende omstillingsprosess. For Hærens vedkommende innebærer denne en betydelig kvantitativ reduksjon, samtidig som det legges vekt på investeringer i avansert materiell for å øke avdelingenes stridsevne. Meldingen legger derfor også stor vekt på utbygging av skyte- og øvingsfelt med nødvendig infrastruktur for å sikre større grad av realisme og effektivitet i den militære utdanning.
St meld nr 22 (1997-98) Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1999-2002, utdyper behovet for bedre og mer realistiske øvelser som grunnlag for et mer slagkraftig Forsvar, og peker på de svakheter spesielt Hæren vil få, hvis det ikke legges til rette for samøvinger mellom de våpen som brukes i strid. Disse forutsetninger for mer effektive øvelser følges opp av konkrete forslag i form av krav om opprettelse av skyte- og øvingsfelt som er store nok til å håndtere slike samøvelser i bataljonsforband.
Bakgrunnen for dette ligger blant annet i den militærfaglige utvikling, som gjennom flere tiår har ført til stadig økende mekanisering av Hærens avdelinger. Oppsetningene har etterhvert fått betydelige innslag av tunge hjul- og beltekjøretøyer, og dermed langt større muligheter for raske forflytninger langs vei og i terrenget. Det har samtidig vært en sterk utvikling av våpenteknologien. Aktuelle våpensystemer gir langt større rekkevidde, større ildkraft og bedre virkning i målet enn hva som var tilfelle for bare et par tiår siden.
De operative konsepter er omlagt i takt med mekaniseringen og den våpentekniske utvikling, fra mer statiske stridsformer til et mobilt operasjonskonsept med strid under stadig bevegelse. Forsvarsstriden kreves ført mer offensivt samtidig som mobilitet og utnyttelse av terrenget er en betingelse. Dette gir øket beskyttelse både for personell og materiell og bidrar til øket stridsevne. Evne til raske forflytninger og samvirkende bruk av moderne våpensystemer gir idag den eneste muligheten for å stoppe en tallmessig overlegen fiende. Forsvarsstriden må dermed føres mer offensivt, samtidig som mobilitet og utnyttelse av terrenget er en betingelse for å beskytte egne styrker.
Omstillingen i Hæren er under gjennomføring. Av viktige trekk nevnes at antallet brigader i Hæren er redusert fra 13 til 6. Mekaniseringen og moderniseringen av materiellet omfatter blant annet:
For infanteriet anskaffelse av et stort antall beltevogner, snøscootere og terrenggående motorsykler.
For kavaleriet anskaffelse av stormpanservogner og modernisering av Leopard stridsvogner.
For artilleriet anskaffelse av rakettartilleri (Multiple Launch Rocket System - MLRS) og modernisering av selvdrevet skyts med økt rekkevidde.
Pansrede spesialkjøretøy anskaffes til Hæren.
For å oppnå det krav til effektivisering som ligger til grunn for de store investeringene er det avgjørende å kunne benytte stridsmidlene på en måte som gir avdelingene så langt som mulig virkelighetstro øvinger både i angrep og forsvar. Nøkkelen til dette er adgang til egnede øvingsområder med særlig bruksrett for Forsvaret.
Behovet for større skyte- og øvingsfelt i Forsvarets hovedregioner ble tatt opp allerede i St prp nr 86 (1979-80) Om visse organisasjonsendringer m v i Forsvaret. Stortinget sluttet seg da til prinsippet om å søke opprettet et slikt felt i hver av Forsvarets tre hovedregioner, hvorav ett på Østlandet. Den militærfaglige utvikling i de senere år har forsterket de behovene som da lå til grunn, og linjene fremover peker i samme retning.
St meld nr 16 (1992-93) Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1994-98 omtaler konkrete muligheter for å realisere et regionalt felt for Østlandet, viser til pågående utredninger og varsler nødvendige initiativ for videre behandling og realisering. Det vises også til St prp nr 27 (1993-94) Om visse organisasjonsendringer m v i Forsvaret. Ved behandlingen av denne ga Stortinget sin tilslutning til i større grad å konsentrere Hærens fredsorganisasjon til Indre Troms og Østlandsområdet. Begrunnelsen var for Østlandsområdets vedkommende blant annet at Hærens våpenvise kompetansesentre ligger her, med våpeninspektorater, våpenskoler, befalsskoler og grunnleggende soldatutdanning.
3.2 Krav til utdanning av personell
Omstillingen til en mindre, men bedre hær har som forutsetning at de gjenværende avdelingers stridsevne styrkes. Det må sørges for samsvar mellom de store investeringer som gjøres i våpensystemer og materiell på den ene side, og opplæringen i bruk og utnyttelse på den annen side.
Nye våpensystemer og nye offensive konsepter krever således høyere egenferdigheter og avdelingsferdigheter. Aktuelle våpensystemer krever operatører med høyt kunnskaps- og ferdighetsnivå. Det stilles også skjerpede krav til samordnet bruk av systemer fra ulike våpenarter, i tid og rom. En betydelig del av de vernepliktige må derfor utdannes til spesialister på sine områder for å kunne utnytte systemene optimalt.
Den økede mobilitet innebærer at avdelingene vil operere i større bredde og dybde og med langt raskere forflytninger enn tidligere. Beslutninger må tas raskere og kan ha mer omfattende konsekvenser. Dette innebærer skjerpede krav, særlig til trening av befal i sammensatte operasjoner.
Noen viktige utfordringer kan skisseres slik:
Anskaffelse av moderne terrenggående våpensystemer/kjøretøy betinger manøver i realistisk øvingsterreng.
Anskaffelse av avanserte våpensystemer med lang rekkevidde betinger trening i treffsikker skyting på lange avstander.
Innføring av avanserte taktiske opplegg betinger samøvelser mellom ulike våpenarter. Styrkene må ha adgang til manøverrom som tar hensyn til de aktuelle våpensystemenes ytelser og det må legges vekt på oppnåelse av samlet våpenvirkning til rett tid og sted.
Arealsituasjonen for Hærens øvelser på Østlandet er i dag slik at disse utfordringene ikke kan møtes på en tilfredsstillende måte. Den alvorlige følgen av dette er at avdelingene ikke makter å føre sitt personell opp til det økte kompetanse- og effektiviseringsnivå som materiellet gir mulighet til, og som er nødvendig for å løse pålagte oppgaver i krise- og krigssituasjoner.
3.3 Krav til gjennomføring av øvelser
For å imøtekomme kravene til utdanning av enkeltpersoner og avdelinger, må det gis adgang til gjennomføring av realistiske øvelser under feltmessige forhold i egnet terreng. Den tekniske og taktiske utvikling stiller her nye krav til oppleggene. Det sentrale behov gjelder øvelser med flere bataljoner i samvirke mellom ulike våpenarter - infanteri, kavaleri, artilleri - og med koordinert våpenvirkning i form av skarpskyting mot et felles mål. Det understrekes at Hærens øvelser med dette tilføres en ny dimensjon, som ikke kan øves på tilfredsstillende måte innenfor de eksisterende skyte- og øvingsfelt i Sør-Norge. Det følger dels av de eksisterende feltenes begrensede størrelse, dels av terreng og andre ytre forhold og dels av sikkerhetsmessige forhold.
Andre sentrale behov omfatter tosidige taktiske øvelser uten skarpskyting med blant annet bruk av taktiske treningssystemer, rene skarpskytingsøvelser samt kontroll-, utviklings- og forsøksvirksomhet med de enkelte våpen- og ammunisjonstyper.
For de nevnte hovedtyper av øvelser og aktiviteter er det en forutsetning at de for den vesentlige del må foregå under feltmessige forhold. Bruk av simulatorsystemer har fra enkelte hold vært sterkt fremhevet som alternativ til å gjennomføre øvelser i felt. Det skal derfor understrekes at Forsvaret er kommet godt i gang med innføring av simulatorsystemer for utdanning av sitt personell. Simulatorer benyttes både i grunnleggende trening av materiell- og våpenbruk og i mer sammensatt trening av integrert strid.
Taktiske treningssystemer er allerede innført på troppsnivå for bruk ved tosidige øvelser. Det benyttes da laserteknikk som angir treff, og utviklingen av stridshandlingene kan følges av øvingsledelsen i en datasentral. En slik sentral og utstyr for øvelser opp til kompaninivå planlegges på Rødsmoen ved Rena leir i Åmot kommune.
Selve øvelsene med taktiske treningssystemer må likevel foregå ute i terrenget som før. Øvelsene foregår med avdelingene stridsgruppert på normale stridsavstander og skyteavstander. Bruk av terrenget med skjul og dekning samt rask og rettet «ildgivning» er fundamentale ferdigheter som må oppøves. Trening i simulatormiljøer vil likevel aldri kunne erstatte gjennomføring av fysisk og mentalt krevende operasjoner med skarp ammunisjon under vekslende vær- og terrengforhold i felten, men kan være et supplement i utdannelsen.
3.4 Krav til øvingsområder
Realistiske samvirkeøvelser og tosidige taktiske øvelser er betinget av tilstrekkelige arealer for operasjoner over tidsrom opp til fem - seks døgn, med styrker opp til fire bataljoner. Terreng, grunn og vegetasjon bør ha en viss variasjon og representere forhold man normalt finner i Sør-Norge. Det er behov for et system av veger og kjøreløyper for fremføring og manøvrering av rullende materiell. Terreng og vegsystem må gi avdelingene anledning til å utvikle i tilstrekkelig bredde og dybde.
Når de taktiske operasjonene går over i skarpskyting, må det finnes faste skyteanlegg med tilhørende mål- og nedslagsområder for de ulike våpen. Ved utprøving og kontroll av våpen og ammunisjon vil Hærens Forsyningskommando ha behov for et prøvefelt for spesialammunisjon.
Øvingsområdet må dimensjoneres ut fra de rom som kreves rent taktisk for gruppering, forflytning og angrep, ut fra oppdragets varighet, samt sikkerhetsavstander for de ulike våpen. Følgende normer kan angis for realistiske samvirkeøvelser med bruk av skarp ammunisjon:
Flere bataljoner, 12 x 20 km eller omkring 240 km2.
En bataljon, 10 x 15 km eller omkring 150 km2.
Kompani/eskadron/batteri, 8 x 12 km eller omkring 96 km2.
De angitte normene forutsetter at terrenget tillater en hensiktsmessig arrondering av arealer for bevegelige øvelser og at det kan oppnås høy utnyttelsesgrad gjennom flere fremrykningsakser i form av vegnett og kjøreløyper.
Den angitte normen på 240 km2 for flere bataljoner, vil i tillegg gi rom for faste skyteanlegg og målområder, med andre ord et samlet felt som dekker Hærens sentrale og tunge øvingsbehov. Artilleriet vil kunne skyte på korte og midlere avstander innenfor et slikt område. Videre må det forutsettes standplasser utenfor området for artilleriets skyting på lange avstander, 20 - 35 km, mot mål i feltet. Med ventet teknisk utvikling kan skyteavstander på opptil 50 km senere bli aktuelt.
En vesentlig faktor ved dimensjoneringer av baner og felt, er de sikkerhetssoner som er nødvendige under alle skarpskytingsøvelser under fredsforhold. Uvedkommende trafikk i disse soner når feltene er i bruk, reguleres og kontrolleres av brukende avdelinger avhengig av øvelsens- og skarpskytingens art.