Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.meld. nr. 38 (2006-2007)

Forsvaret og industrien – strategiske partnere— Strategi for de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser

Til innholdsfortegnelse

9 Næringspolitikken i andre land

Alle land vurderer samarbeidet mellom industrien og forsvaret som viktig og nødvendig. For å gi et bilde av hva industrien i Norge konkurrerer mot gis det nedenfor en kort beskrivelse av 6 lands politikk. Felles for de landene som omtales er at de er opptatt av å sikre nasjonal forsvarsindustri kompetanse til videre utvikling. Videre legges det stor vekt på å styrke samarbeidet mellom forsvar, industri og forsknings- og utviklingsmiljøene. De samme elementer som Norge legger vekt på i strategien, går stort sett også igjen hos disse landene.

9.1 Storbritannia

Det britiske forsvarsdepartementet etablerte i 2002 en næringspolitikk for forsvarsindustrien med utgangspunkt i forsvarets behov. Målet var å styrke konkurranseevnen og opprettholdelse av britisk forsvarsindustri innenfor rammen av en overordnet næringsstrategi. For å kunne støtte materiellarven i det britiske forsvaret og ta frem nye kapasiteter ble det slått fast at det er viktig å ha en industri som er kompetent og levedyktig. Næringspolitikken omhandler hvilke faktorer, utover konkurranse, som vil være kriterier ved anskaffelser, og åpner for tettere industrisamarbeid og partnering. Fra myndighetenes side legges det stor vekt på større åpenhet, og en forpliktelse til å opprettholde en tett dialog med industrien for å videreføre en helhetlig tilnærming og for å monitorere framgang og resultater.

For å implementere næringspolitikken ble det i 2005 etablert en strategi som skal dekke både forsvarets og industriens behov for informasjon med tanke på langsiktighet i planleggings- og beslutningsprosesser.

I 2006 ble det utarbeidet en strategi som omhandler hvordan man skal iverksette de teknologiske kompetanse- og satsningsområder. Strategien er utarbeidet i tett samarbeid mellom det britiske forsvarsdepartement, industrien og forskningsmiljøene, og skal sørge for at man klarer å opprettholde nasjonal kompetanse på forsvarsområdet.

9.2 Australia

I Australia har man lenge hatt en næringspolitikk for forsvarsindustrien. I 2006 ble det gjennomført en gjennomgang av næringspolitikken i samarbeid med industrien. Dette arbeidet resulterte i en revisjon, som blant annet beskriver hva nasjonal industri kan bidra med i forsvarets strategiske planlegging:

«To ensure that plans for industrial support for the Australian Defence Forces are robust and strategically driven, a Defence Industry Self-Reliance Plan will be developed that outlines the essential security role of industry in equipping, re-supplying and maintaining the Australian Defence Forces in peacetime and across a credible range of contingencies»

9.3 Sverige

I den svenske Riksdagens beslutning 2005 – 07, fremgår det at når det er kostnadseffektivt, bør forsvarsindustriell kompetanse i høyere grad utnyttes til systemintegrasjon (integrere delsystemer i et våpensystem) og vedlikehold. Riksdagen påpeker viktigheten av at forsvaret prøver ulike modeller for samarbeid med leverandører for å gjøre det mulig for næringslivet å ta et større ansvar for systemintegrasjon, vedlikehold og løpende drift.

I en proposisjon (2006/07:1 Utgiftsområde 6) fra den svenske regjering til Riksdagen, fremkommer det at;

«Materielförsörjningen kännetecknas av många och komplexa beroenden såsom t.ex. internationella samarbeten, försörjnings-säkerhet, industriell kompetens och infrastruktur för vidmakthållande. Vidare kännetecknas materielförsörjning av att den är långsiktigt syftande och att tiden från beslut till resultat vanligen är långa. Särskild uppmärksamhet bör riktas mot avvägningen mellan behoven av att tillfredsställa kortsiktiga behov av materiell tillförsel och behoven av kompetens, handlingsmöjligheter och förutsättningar för säker materielförsörjning på längre sikt.»

I januar 2007 utgav det svenske forsvaret Strategi för Försvarsmaktens materielförsörjning. Strategien er utarbeidet i et samarbeid mellom forsvaret, Forsvarets materiellverk (FMV) og Forsvarets forskningsinstitut (FOI), og gir retningslinjer for hvordan forsvaret internt skal forholde seg i arbeidet med materiellanskaffelser. Det legges vekt på å gi sivile leverandører større ansvar. Det kommer klart frem at det skal være forsvarets oppgaver og behov som skal være styrende for forsvarets materiellanskaffelser. Internasjonalt samarbeid er fokusert som et hovedalternativ ved utvikling, anskaffelse og vedlikehold, og det legges stor vekt på å analysere de muligheter og begrensninger som ligger i en slik tilnærming.

9.4 Nederland

Nederland legger stor vekt på industrielt samarbeid i forbindelse med forsvarsmateriellprosjekter. Dette gjelder både for utvikling, anskaffelser og bruk av materiellet.

Forsvarsindustrien omsetter for ca. 15 milliarder kroner. Eksporten utgjør ca. 45  %. Industrien består i hovedsak av små og mellomstore bedrifter, og utgjør i overkant av 10 000 arbeidsplasser. Nederland har alltid vektlagt gjenkjøp og internasjonalt samarbeid for å legge forholdene til rette for deltakelse av nederlandsk industri. Nederlenderne har en relativt lav grense for krav om gjenkjøp, omlag 40 millioner kroner. Det stilles også krav om at gjenkjøpskontrakten skal signeres før hovedkontrakten. I Nederland er myndigheter og industri godt samkjørt og omforente i forhold til hva de ønsker å oppnå av industrielle aktiviteter i forbindelse med fremtidige materiellanskaffelser.

9.5 Finland

En av grunnpilarene for Finlands forsvar er en nasjonal forsvarsindustri.

Statsministerens kontor i Finland har utgitt en rapport om Finnish Security and Defence Policy 2004 (Government report 6/2004). Denne redegjør for prinsippene og målene i Finlands forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Av rapporten fremgår det at målet er å øke konkurransedyktigheten til den finske forsvarsindustrien innenfor EUs rammeverket. Det er også et mål å opprettholde produksjonspotensialet til den nasjonale forsvarsindustrien og forskningsmiljøene gjennom langsiktige kontrakter og forsknings- og utviklingsprosjekter nasjonalt. Anskaffelsesprosessene legges opp slik industrien involveres allerede i planfasen av prosjekter. Målet er å opprettholde nasjonal kompetanse, samtidig med en konkurransedyktig produksjon og utnyttelse av innenlandsk flerbruksteknologi. Finland krever 100 % gjenkjøp for all kjøp av materiell i utlandet.

9.6 Spania

Det spanske forsvarsdepartementet fører en anskaffelsespolitikk som innebærer størst mulig utnyttelse av den kompetanse som spansk industri har, forutsatt konkurransedyktighet. Dersom materiell anskaffes fra utlandet, er det ønskelig å innlede bi- eller multilateralt samarbeid om frembringelse av materiellet. Et annet alternativ er å fremforhandle industrielle samarbeidsavtaler, dvs. gjenkjøpsavtaler. 

Det er tre hovedmål for den spanske næringspolitikken på forsvarssektoren: konsolidering av strategiske industrielle sektorer, størst mulig grad av nasjonal selvforsørgelse mht. vedlikehold og støtte over levetiden til det materiellet som anskaffes, og tilgang til eksportmarkeder ved hjelp av utvikling av en spansk konkurransedyktig forsvarsindustri.

Bevisst utnyttelse av forsvarsanskaffelser til utvikling av høyteknologisk industri de siste 25 år gjør at Spania nå foretrekker å anskaffe hovedmateriell gjennom multinasjonale konsortier, hvor spansk industri deltar som likeverdig og fullt ut konkurransedyktig partner.

Spania satser fortsatt på videreutvikling av den nasjonale forsvarsindustrien blant annet ved å beholde nasjonal styring på større anskaffelser. Spania har ikke sluttet seg til EUs Code of Conduct. Dette for å benytte muligheten til å stå friere med hensyn til å foreta strategiske valg med videreutvikling av nasjonal industri.

Til toppen
Til dokumentets forside