St.meld. nr. 4 (2001-2002)

Om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2000-2001

Til innholdsfortegnelse

3 Anmodningsvedtak stortingssesjonen 1999-2000

I Innst. S. nr. 156 (2000-2001) gav Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttrykk for at dersom det i den første meldingen som fremmes etter at vedtak er gjort, opplyses at regjeringen senere vil følge opp vedtaket, må det i den neste meldingen gis nærmere opplysninger om dette. Slike opplysninger er inntatt i dette kapittel. Under hvert vedtakspunkt er først det gamle anmodningsvedtaket gjengitt, deretter departementets svar i St.meld. nr. 4 (2000-2001) og til slutt departementets tilleggsopplysninger.

Vedtak nr. 6, 6. oktober 1999:

«Stortinget ber Regjeringa arbeide vidare med styrking av rettleiingstenesta og ber om snarlege framlegg og tiltak.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«Departementet ser iverksetjing av prosjektet delt rådgivingsteneste òg som ledd i å kartleggja andre moglege tiltak og behov for skolering, særleg innafor utdannings- og yrkesrettleiinga. Departementet vil følgje utviklinga av prosjektet nøye, med anna gjennom tilstandsrapportane og gjennom særskilde evalueringar. I samband med dette vil departementet vurdera eventuelle ytterlegare styrkingstiltak av rettleiingstenesta.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Vi viser til at svar er gitt 4. juli 2001: Spørsmål til skriftlig besvarelse om styrking av rådgivningstjenesten. Spørsmål nr. 520. Dokument nr. 15 (2000-2001).»

Vedtak nr. 7, 6. oktober 1999:

«Stortinget ber Regjeringa vurdere om det let seg gjere å auke timetalet i kroppsøving i vidaregåande skule.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«Ved innføring av Reform 94 fekk alle elevar i alle skuleløp på alle nivå i vidaregåande opplæring 2 timar kroppsøving.

Våren 2000 arrangerte departementet seminar og møte for å drøfte ulike sider ved kroppsøvingsfaget i vidaregåande skule slik faget fungerer i dag både med omsyn til omfang og innhald. Deltakarar på desse arrangementa var representantar for ulike partar og organisasjonar som har engasjert seg sterkt med tanke på å få til auka fysisk aktivitet i vidaregåande skule.

Ein eventuell auke av timetalet i kroppsøving vil gjelde både studieførebuande og yrkesførebuande studieretningar. Eit dokument med m.a. gjennomgang av strukturen i studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag og spørsmål om auka timetal i kroppsøving er nå på høyring med høyringsfrist i november. På bakgrunn av denne høyringa vil departementet ta stilling til spørsmålet om auka timetal i kroppsøving.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet vil ta stilling til spørsmålet om auka timetal i kroppsøving hausten 2001.»

Vedtak nr. 65, 2. desember 1999:

«Stortinget ber Regjeringen orientere Stortinget om hvordan kommunene følger opp intensjonen i Dokument nr. 8:69 (1998-1999) og presiseringene i Sosial- og helsedepartementets rundskriv av 8. november 1999. Praksis må innebære at omsorgstrengende mennesker som flytter til en kommune, sikres samme adgang til sykehjemsplass eller omsorgsbolig som kommunens øvrige innbyggere.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«Sosial- og helsedepartementet sendte i mai i år en forespørsel til landets fylkesmenn og fylkesleger hvor disse ble bedt om å innhente informasjon fra kommunene og foreta en vurdering av hvordan kommunene følger opp intensjonen i Dokument nr. 8:69 (1998-1999) og presiseringene i rundskriv I-43/99.

Departementet har mottatt svar fra 16 fylkesmenn og 13 fylkesleger. Konklusjonen fra disse er at de fleste kommunene synes å følge opp presiseringene i rundskriv I-43/99. Tilbakemeldingene viser at det er stor variasjon kommunene imellom når det gjelder i hvilken grad disse blir berørt av problemstillinger knyttet til pleie- og omsorgstjenester til sterkt pleietrengende ved flytting mellom kommuner. Flere kommuner oppgir at de ikke har mottatt søknad om tjenester fra sterkt pleietrengende som ønsker å flytte til kommunen mens andre kommuner jevnlig mottar slike søknader.

Ingen fylkesmenn, fylkesleger eller kommuner tar til orde for at det bør legges begrensninger på pleie- og omsorgstrengendes mulighet til å flytte. I de tilfellene innholdet i rundskrivet problematiseres er det særlig to forhold som enkelte påpeker kan være med på å vanskeliggjøre oppfølgingen av presiseringene i rundskrivet. Knapphet på pleie- og omsorgstjenester gjør det vanskelig for enkelte kommuner å imøtekomme søknader fra personer som ønsker å flytte til kommunen. Flere peker på de vanskelige prioriteringene kommunene i disse tilfellene må foreta og problematiserer de økonomiske følgene som tilflytting av sterkt pleietrengende til kommunen medfører. Enkelte kommuner tar til orde for en refusjonsordning mellom ny og gammel oppholdskommune for å skjerme tilflyttingskommunen. Noen kommuner praktiserer også slike ordninger selv om dette ikke følger av regelverket.

I denne sammenheng understreker departementet at kommunene etter hvert vil få kompensasjon for utgifter knyttet til de sterkt pleietrengende personene gjennom de objektive kriteriene i inntektssystemet. De aktuelle personene vil også bli vurdert i forbindelse med kompensasjonsordningen for særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester, jf. St. prp. nr. 62 (1999-2000) Om kommuneøkonomien 2001 mv.

I de tilfellene kommuner er usikre på forståelsen av rundskrivet eller ikke følger presiseringene i dette, oppgir flere fylkesmenn/fylkesleger at de allerede er i kontakt med kommunene for å veilede disse. Ingen fylkesmenn eller fylkesleger har opplyst at de har behandlet klagesaker der problemstillingene i rundskrivet blir berørt.

Det har gått kort tid siden rundskrivet ble sendt ut. På bakgrunn av opplysningene fra fylkesmennene og fylkeslegene er det etter Sosial- og helsedepartementets vurdering i dag ikke behov for ytterligere tiltak i forhold til regelverket for å sikre at kommunene følger opp intensjonen i Dokument nr. 8:69 (1998-1999) og presiseringene i rundskriv I-43/99. Departementet vil imidlertid innhente ny informasjon om kommunenes praksis på området i løpet av neste år.

Svaret er utarbeidet etter samråd med Kommunal- og regionaldepartementet.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Sosial- og helsedepartementet har også i 2001 innhentet informasjon om kommunenes praksis og vil vurdere om resultatet gir grunn til en supplerende orientering til Stortinget.»

Vedtak nr. 78, 7. desember 1999:

«Stortinget ber Regjeringen om nærmere å undersøke og redegjøre for kreftfaren for ansatte i bygg- og anleggssektoren og i silisiumkarbid-industrien i forbindelse med den store grad av eksponering av støv disse arbeidstakere utsettes for. Regjeringen bes komme med forslag for å minske kreftrisikoen for de som arbeider innenfor virksomheter i de nevnte bransjer.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev datert 23. august 2000:

«Arbeidstilsynet gjennomfører i perioden 1999 - 2000 en særskilt kampanje rettet mot bygg- og anleggssektoren. Mange ansatte i bygg- og anleggsbransjen eksponeres for store mengder støv i arbeidet, og noe av dette støvet kan være kreftfremkallende. Kampanjen fokuserer derfor sterkt på kjemisk helserisiko og på systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Arbeid med kreftfremkallende støv vil derfor være viktige sjekkpunker i kampanjen. For å redusere støvmengden vil etaten bl.a. gi pålegg om gode arbeidsrutiner, god ventilasjon, gode rutiner for renhold og bruk av personlig verneutstyr ved eksponering for kreftfremkallende støv.

På bakgrunn av en mistanke om overhyppighet av krefttilfeller blant ansatte i silisiumkarbidsmelteverkene (Norton Arendal, Norton Lillesand og Orkla Exogon) startet smelteverkene en undersøkelse i 1998, koordinert av Smelteverkenes Miljøsekretariat. Kreftregisteret utførte undersøkelsen, som viste økt kreftrisiko, spesielt i lunge, øvre luftvei og mage, samt økt dødelighet av kreft og kroniske luftveissykdommer. Arbeidstilsynets utgangspunkt er at for å minske kreftrisikoen ved silisiumkarbidverkene, må eksponeringen for støv og fiber reduseres. Etaten avholdt derfor i mai i år et møte med Smelteverkenes Miljøsekretariat, Kjemisk forbund, Kreftregisteret og Statens arbeidsmiljøinsititutt for å bli orientert om saken og diskutere hva som kan gjøres for å redusere støveksponeringen. Det er virksomhetenes ansvar å forholde seg til den påviste risiko og å treffe nødvendige tiltak. Arbeidstilsynet har fulgt og følger opp virksomhetene med inspeksjoner og pålegg. Etaten vurderer også om forholdene slik de er dokumentert i Kreftregisterets undersøkelse kan være en følge av alvorlige brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser, slik at politianmeldelse er aktuelt. På bakgrunn av den påviste overdødelighet og kreftrisiko vil Arbeidstilsynet fastsette administrative normer spesifikt for støv/fibre i silisiumkarbidindustrien, ved bruk av prosedyrer som er fastsatt av etatens styre. Arbeidstilsynet har merket seg at forurensningsnivået i denne industrien har vært høyt i flere tiår til tross for jevnlige tilsynsbesøk. Etaten vil derfor undersøke hvorfor tilsynet har hatt så liten gjennomslagskraft, for ev. å kunne forbedre og effektivisere fremtidig virkemiddelbruk.

Statens arbeidsmiljøinsitutt (STAMI) har også lenge vist faglig interesse for silisiumkarbidindustrien. Instituttet planlegger nå (i perioden 2000 - 2003) å gjennomføre et større prosjekt i samarbeid med Kreftregisteret og norsk silisiumkarbidindustri for å kunne gi en bredere dokumentasjon på den helserisiko som foreligger i bransjen. Dette prosjektet vil også kunne bidra til økt kunnskap om sammenheng mellom spesifikk støveksponering (aktuelle støvkomponenter/fiber) og sykdom blant arbeidstakerne. Dette vil kunne representere et viktig underlag for gjennomføring av målrettede tiltak for å redusere den helseskadelige støveksponeringen i silisiumkarbidindustrien.»

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 8. august 2001:

«Statens arbeidsmiljøinstitutt er nå i gang med et større prosjekt (for perioden 2000-2004) i samarbeid med Kreftregisteret, Smelteverksindustriens miljøsekretariat (SIMS) og norsk silisiumkarbidindustri som skal gi en bredere dokumentasjon på den helserisiko som foreligger i bransjen. I samarbeid med SIMS og den nystartede internasjonale organisasjonen av silisiumkarbidprodusenter SiCMa (Silicon Carbide Manufacturers) har instituttet tatt initiativ til en internasjonal Workshop som skal arrangeres i Oslo 30.-31. august 2001.

Temaet her er: «Occupational Helalth in the SiC Industry - Scientific evidence and needs for further research.»»

Vedtak nr. 96, 9. desember 1999:

«Stortinget ber Regjeringen avsette midler til flerårige tiltakspakker for bekjempelse av Gyrodactylus salaris.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 5. september 2000:

«Det vil i budsjettet for 2001 bli avsatt særskilte midler for bekjempelse av Gyrodactylus salaris.

Et nytt utkast til handlingsplan for tiltak mot Gyrodactylus salaris utarbeidet av Direktoratet for naturforvaltning og Statens dyrehelsetilsyn ble lagt fram i august 2000. Planforslaget har et langsiktig perspektiv og omfatter systematiske tiltak på en rekke områder. Det framtidige bekjempelsesarbeidet vil bli lagt opp i samsvar med resultatene av behandlingen av planen. Regjeringen vil presentere sin oppfølging i budsjettproposisjonen for 2002. Arbeidet vil for øvrig bli fulgt opp i de årlige budsjettproposisjonene.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Stortingets vedtak er fulgt opp i St.prp. nr. 84 (2000-2001), og vil for øvrig bli fulgt opp i de årlige budsjettproposisjoner.»

Vedtak nr. 107, 13. desember 1999:

«Stortinget ber Regjeringen iverksette at ingen lokalradio skal fratas sendetid i konsesjonsperioden, med unntak av særskilte tilfeller.»

Kulturdepartementet uttaler i brev datert 29. august 2000:

«Stortinget har fattet to plenarvedtak om sendetidsfordeling i lokalradio, henholdsvis 13. juni 1995 og 13. desember 1999. Vedtaket av 13. juni 1995 lyder:

Alle nærradioar med konsesjon skal ha høve til å sende program mellom kl. 06.00 og kl. 18.00, også i område med berre ein frekvens.

Vedtaket av 13. desember 1999 lyder:

Stortinget ber Regjeringen iverksette at ingen lokalradio skal fratas sendetid i konsesjonsperioden, med unntak av særskilte tilfeller.

Departementet anser plenarvedtaket fra 13. desember 1999 som en presisering av plenarvedtaket av 13. juni 1995.

Sendetidsfordelingen på en radiofrekvens fastsettes i første rekke av konsesjonærene på frekvensen. Konsesjonærene har adgang til å bringe sendetidstvister inn for Statens medieforvaltning og påklage sendetidsvedtak. I saker om sendetidsfordeling i lokalradio legger myndighetene vekt på å sikre lokalradioene stabile rammer for driften. Konsesjonæren har imidlertid ikke automatisk krav på å beholde sendetiden uendret fra en konsesjonsperiode til den neste. Konsesjonærene må være innstilt på å justere sendetiden noe ved starten av en ny konsesjonsperiode, bl.a. fordi det må være mulig for nyetablerte konsesjonærer å starte opp lokalradiovirksomhet.

Departementet anser Stortingets plenarvedtak av 13. juni 1995 som et uttrykk for at alle konsesjonærer som ønsker det, skal ha en viss sendetid i den perioden i døgnet som oppfattes som mest attraktiv. Plenarvedtaket av 13. desember 1999 innebærer at konsesjonærene samtidig skal ha mest mulig stabile og forutsigbare rammebetingelser innenfor en konsesjonsperiode. Hvis en konsesjonær ønsker å benytte tvisteløsnings- eller klageordningen, kan imidlertid ikke sendetiden for konsesjonsperioden anses som fastsatt før det gjennom klagebehandlingen er tatt stilling til sendetidsfordelingen.

Departementet sendte 5. juni i år på høring et forslag til endring av sendetidsbestemmelsene i kringkastingsforskriften i tråd med disse hensynene. Høringsfristen utløp 14. august, og departementet vil på bakgrunn av høringssvarene fastsette en ny bestemmelse om fordeling av sendetid i forskriften i samsvar med de to plenarvedtakene.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 12. juli 2001:

«I brev til Statsministerens kontor av 29. august 2000 varslet Kulturdepartementet at forslag til endring av sendetidsbestemmelsene i kringkastingsforskriften var sendt på høring som ledd i etterkommelse av anmodningsvedtaket.

Den varslede forskriftsendringen ble fastsatt 1. juni 2001.»

Vedtak nr. 109, 14. desember 1999:

«Stortinget ber Regjeringen vurdere å oppheve tak på tolketimer for døve, døvblinde og døvblindblitte.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«Da det er mangel på godkjente tolker i Norge, vil en oppheving av taket på tolketimer ikke uten videre føre til at hørselshemmede får tilgang på flere tolketimer. Det er allerede i dag slik at det ikke finnes tilstrekkelig med tolker tilgjengelig til å dekke behovet etter dagens ordning. En oppheving av taket vil kunne føre til en skjevfordeling blant brukerne av tolketjeneste.

Sosial- og helsedepartementet vil på denne bakgrunn på nåværende tidspunktet ikke foreslå å oppheve taket.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Det er studieplasser i Norge til å utdanne 40 tolker per år. Det er 20 plasser ved Universitetet i Oslo og 20 plasser i Sør-Trøndelag. Universitetene gir 2-årig døvetolkutdanning. Universitetet i Oslo gir grunnfag i tegnspråk for de som ikke har tegnspråk som morsmål. Høgskolen i Sør-Trøndelag gir tilsvarende 20 vekttallsenhet.

Etter de opplysningene Sosial- og helsedepartementet har er ikke alle studieplassene benyttet de siste årene. Det har videre vært en økning i antall tolkestillinger helt siden tjenesten ble opprettet. I 1994 ble det bevilget midler til 30 stillinger i trygdeetaten, per i dag er det ca. 140 stillinger i trygdeetaten (hjelpemiddelsentralene).

Mangel på faste stillinger etter endt studie kan være årsak til ledige plasser på studie. Noen tolker arbeider frilans og får refusjon av folketrygden for oppdrag som utføres. De kan også få betalt fra andre oppdragsgivere.

Helt til for ett år siden måtte man kunne tegnspråk for å komme inn på studiet. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har imidlertid rettet på dette nå og laget en grunnutdanning som gjør studenter kvalifisert til å begynne på tolkeutdanningen. Sosial- og helsedepartementet har tro på at dette tiltaket vil kunne øke søkingen til tolkestudiet.

På denne bakgrunn vil Sosial- og helsedepartementet ikke nå anbefale å oppheve taket.»

Vedtak nr. 110, 14. desember 1999:

«Stortinget ber Regjeringen opprettholde eget statstilskudd til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon for 2000.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«En arbeidsgruppe, blant annet med representanter fra paraplyorganisasjoner av funksjonshemmede, ble bedt om å komme med en tilråding om framtidige ordninger med tilskudd til slike organisasjoner. Arbeidsgruppa kom ikke til enighet, men foreslo i stedet at hele ordningen med tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner gjøres til gjenstand for en bred gjennomgang. Om kort tid vil departementet sette ned et utvalg til å foreta gjennomgangen. Funksjonshemmedes organisasjoner vil være tungt representert i utvalget. Utvalgets utredning skal foreligge høsten 2001, og vil bli sendt på høring. Departementet vil komme tilbake til saken i statsbudsjett for 2003. Inntil da tar en sikte på at ordningen med eget tilskudd til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon vil bli opprettholdt.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Angitt fremdriftsplan følges og arbeidsgruppen har avgitt sin rapport 31. august 2001.»

Vedtak nr. 127, 14. desember 1999:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til særskilt bevillingsordning som bør knyttes til både serverings- og skjenkebevilling, og begrenses til utskjenking på steder der tilvirking, servering og skjenking skal skje.

Den særskilte bevillingsordningen som omfatter lokale tradisjonsdrikker av typen øl, vin og sider, bør være lite byråkratisk og på et akseptabelt kostnadsnivå.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«Sosial- og helsedepartementet vil høsten 2000 sende ut et høringsnotat hvor det foreslås en forenklet bevillingsordning for tilvirkning av øl og vin for skjenking i egen virksomhet. Et forslag om endringer i alkoholloven vil bli lagt fram våren 2001.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Vedtaket er fulgt opp som omtalt i St.meld. nr. 4 (2000-2001).»

Vedtak nr. 138, 15. desember 1999:

«Stortinget ber Regjeringen snarest legge fram en sak om forholdet mellom vertskommunene, utdanningsinstitusjonene og studentsamskipnadene.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«I tråd med vedtak Budsjett-innst. S. nr. 12 (1996-97) oppnevnte Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet en arbeidsgruppe for å se på vertskommunenes ansvar for studentene. Arbeidsgruppen har sett på tilrettelegging av boliger, tomtegrunn for studenter, barnehageplasser for studenter, rettigheter til sosialhjelp, helsetjeneste, tilrettelegging av kollektive transportmidler og ansvar for velferdstiltak som kulturtilbud. I tillegg har arbeidsgruppen diskutert problemstillinger knyttet til studenters mulighet for politisk deltakelse. Rapporten fra vertskommuneutvalget vil foreligge i nær framtid. Departementet vil vurdere den videre oppfølging av rapporten.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet satte høsten 1998 ned en arbeidsgruppe for å utrede forholdet mellom utdanningsinstitusjon, studentsamskipnad og vertskommune når det gjelder ansvaret for studenters velferdstilbud, og med spesiell vekt på vertskommunenes ansvar. Arbeidsgruppa leverte sin rapport med tilrådinger i desember 2000.

Rapporten ble sendt på høring til institusjoner, samskipnader, berørte kommuner, studentorganisasjoner og funksjonshemmedes organisasjoner. Høringsrunden viser at mange vertskommuner støtter hovedelementene i rapporten, samtidig som det vises til at flere av forslagene i hovedsak er en videreføring eller utvidelse av allerede eksisterende ordninger. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil likevel i løpet av høsten 2001 vurdere behovet for en ytterligere oppfølging av rapporten i forhold til kommuner og berørte departementer. Enkelte forslag er imidlertid allerede fulgt opp. Det vises til:

  • at § 3 i lov om kommunal forkjøpsrett til leiegårder ble våren 2001 endret slik at loven nå også omfatter studentboliger. Dette innebærer at utvalgets forslag på dette punkt er fulgt opp

  • at utvalget foreslo tiltak som skulle bedre forholdene for funksjonshemmede studenter herunder også en bedret tilrettelegging av transport for bevegelseshemmede studenter til og fra studiestedet. Fra 1. august 2001 er det etablert en landsdekkende forsøksordning knyttet til transport for funksjonshemmede studenter og arbeidstakere, jf. St.prp. nr. 84 (2000-2001) og Innst. S. nr. 325 (2000-2001). Formålet med dette forsøket er å sikre funksjonshemmedes muligheter for deltakelse i arbeidsliv og utdanning. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil her tilføye at tiltak rettet inn mot funksjonshemmede studenter og høgre utdanning generelt sett er et viktig satsingsområde, noe som også ble presisert i St.meld. nr. 27 (2000-2001).

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil ellers vise til at utvalgets rapport med forslag om studentboliger og tomteproblematikk er omtalt i departementets Handlingsplan for studentboliger utgitt i april 2001. I handlingsplanen heter det at «... departementet vil ta med seg høringsuttalelsene i det videre arbeidet med studentboligbygging.»»

Vedtak nr. 139, 15. desember 1999:

«Stortinget ber Regjeringa om å gje Statsbygg oppdrag slik at det planlagde idrettsanlegget ved Høgskolen i Telemark blir ein realitet snarast.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«Departementet har gitt Statsbygg i oppdrag å utarbeide et grunnlag for prosjektering av idrettsanlegg ved Høgskolen i Telemark. Departementet legger opp til i samarbeid med høgskolen og Statsbygg å fastsette nærmere rammer for prosjektet på grunnlag av materialet fra Statsbygg.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Departementet har gitt Statsbygg i oppdrag å utarbeide et grunnlag for prosjektering av idrettsanlegg ved Høgskolen i Telemark. Departementet legger opp til i samarbeid med høgskolen og Statsbygg å fastsette nærmere rammer for prosjektet på grunnlag av materialet fra Statsbygg. Statsbygg er inne i en avsluttende fase i prosjekteringsarbeidet.»

Vedtak nr. 141, 15. desember 1999:

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for etablering av en ordning med fullstipendiering for elever i videregående skole.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«Det offentlige utvalget som vurderte ordningen med studiefinansiering gjennom Lånekassen, Aamodtutvalget, avga sin innstilling like før jul 1999. Innstillingen har vært på høring våren 2000 og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet arbeider med oppfølging av innstillingen. Et av utvalgets forslag var at elever i videregående opplæring skal finansiere utdanningen kun med stipend. Forslaget vil bli behandlet i oppfølgingen og Stortinget vil få anledning til å vurdere spørsmålet.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«I St.meld. nr. 4 (1999-2000) rapporterte Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet at Aamodt-utvalgets forslag om fullstipendiering for elever i videregående opplæring skulle behandles i oppfølgingen av utvalgets utredning. St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett ble viet kvalitetsreformen av høyere utdanning, herunder studiefinansiering for det utdanningsnivået.

I meldingen ble opplyst at departementet vil komme tilbake med forslag om en ny støtteordning for rettighetsbasert videregående opplæring. Departementet tar sikte på å legge fram en sak om studiefinansiering for unge i videregående opplæring i stortingssesjonen 2001-2002.»

Vedtak nr. 144, 15. desember 1999:

«Stortinget ber Regjeringen vurdere tiltak for å sikre hovedkontorfunksjoner og industriell kompetanse i Norge. Statens rolle som eier, og som sikkerhet for nasjonalt eierskap, eventuelt gjennom investeringsselskap der staten går sammen med private, skal i denne sammenheng utredes.»

Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 4. september 2000:

«Det er en rekke faktorer som påvirker lokaliseringen av bedriftenes hovedkontorfunksjoner og videreutviklingen av industriell kompetanse.

De viktigste faktorene for utviklingen av et dynamisk næringsliv er de generelle rammebetingelsene som skatter og avgifter, infrastruktur, utdanningsnivå og makroøkonomiske forhold. For bedrifter som står overfor valget om de skal etablere seg i Norge eller utlandet, vil disse forholdene ha avgjørende betydning. Dette gjelder også for selskaper som skal velge sted for hovedkontor. Når det gjelder lokalisering av produksjonsenheter vil naturlig nok naturgitte forhold også ha stor betydning for virksomhetenes valg.

Staten er i dag en betydelig eier i norsk næringsliv. Begrunnelsen for de ulike eierandelene varierer innenfor de forskjellige sektorene. Mye av eierskapet er imidlertid historisk betinget. Flere av de statlige engasjementene er med på å sikre nasjonalt eierskap. Dette kan også bidra til at industriell kompetanse forblir i Norge.

Mange norskforankrede foretak er små i internasjonal sammenheng. For å bidra til at norsk næringsliv kan håndtere strukturendringer og forbli internasjonalt konkurransedyktige vil det være viktig med sterke norske kapitalmiljøer som kan sikre tilgangen til egenkapital. Dette forutsetter at en tilstrekkelig del av den samlede sparing gjøres tilgjengelig for norsk næringsliv. I Norge skjer en betydelig del av sparingen på statens hånd. Det er derfor naturlig at en del av den statlige sparingen benyttes til å styrke norske kapitalmiljøer. En avledet virkning av dette kan bli at hovedkontorfunksjoner og industriell kompetanse bygges opp og forblir i Norge. Det vises i denne sammenheng til St.prp. nr. 1 (2000-2001) for Nærings- og handelsdepartementet, hvor det foreslås opprettet et statlig/privat investeringsselskap med en samlet kapitalbase på 5 mrd. kroner.»

Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 30. august 2001:

«I tråd med Stortingets vedtak er Nærings- og handelsdepartementet, i samarbeid med Kommunal- og arbeidsdepartementet, SND og SIVA i ferd med å etablere et statlig investeringsselskap. Det vil bli nærmere redegjort for dette i St.prp. nr. 1 (2001-2002).»

Vedtak nr. 148, 16. desember 1999:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i lov av 29. mai 1964 nr. 1 om personnamn (navneloven), for å gi adgang til å inneha to slektsnavn.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«Justis- og politidepartementet tar sikte på å fremme lovendringsforslag så snart som mulig. Arbeidet vil imidlertid kunne ta noe tid da en slik reform griper dypt inn i navnelovgivningen. Det reiser seg bl.a. spørsmål i forhold til mellomnavnsordningen, om hvor mange slektsnavn det skal være mulig å ta, for eksempel når foreldre med hvert sitt doble slektsnavn får barn, og om hva som skal være navnelovens subsidiære ordning i tilfelle hvor barnets slektsnavn ikke meldes innen 6 måneder etter fødselen. Dessuten reiser reformen registreringsmessige spørsmål som må avklares. Reformen vil bl.a. ha konsekvenser for folkeregistrenes arbeidsbyrde.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 3. september 2001:

«På bakgrunn av anmodningen samt utredningen NOU 2001:1 Lov om personnavn - tradisjon, liberalisering og forenkling - vil det høsten 2001 bli fremmet en odelstingsproposisjon om en ny navnelov.»

Vedtak nr. 173, 20. desember 1999:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om tiltak for å øke kapasiteten til legeutdanningen og legge de nye studieplassene til Bergen, Trondheim og Tromsø.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«Økt kapasitet til medisinerutdanningen vurderes i forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet for 2001.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Økt kapasitet til medisinerutdanningen vurderes i forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet for 2002.»

Vedtak nr. 178, 20. desember 1999:

«Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide forskrift og kommerisiell virksomhet for go-kart. Følgende legges til grunn:

  • Aldersgrensene for kjøring med go-kart på lukkede baner og haller utenom organisert motorsport senkes.

  • Det fastsettes et regelverk for godkjenning av slike baner og haller.

  • Punktene 1 og 2 iverksettes fra 1. juni 2000.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«Regjeringen har som følge av Stortingets anmodning tatt initiativ til endringer i regelverk og aldersgrense for kjøring med go-kart. Vegdirektoratet har på denne bakgrunn utarbeidet et forslag til nytt regelverk for kommersiell utleie av go-kart, og forslaget har vært på høring. Saken ligger nå til behandling i Samferdselsdepartementet. For å få et tilstrekkelig grundig forskriftsarbeid har man brukt lengre tid på utarbeidelsen enn Stortinget har ønsket. Det tas imidlertid sikte på å fastsette nytt regelverk for denne virksomheten i samsvar med Stortingets vedtak av 20. desember 1999 så snart som mulig.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 30. august 2001:

«Regjeringen har som følge av Stortingets anmodningsvedtak endret regelverket for bruk av gokart. Punkt 1 i vedtaket - senket aldersgrense for kjøring med gokart på lukkede baner og haller utenom organisert motorsport - er gjennomført ved «Forskrift om motorsport på lukket bane eller annet avsperret område og om annen bruk av gokart», fastsatt av Vegdirektoratet 15. januar 2001. Etter forskriften § 5 er aldersgrensen for bruk av gokart ved kommersiell utleie 15 år. Forskriften trådte i kraft 15. januar 2001.

Regelverk for godkjenning av baner/haller som brukes til kommersiell utleie av gokart, jf. anmodningsvedtakets punkt 2, er tatt inn i Kommunal- og regionaldepartementets forskrift 15. mai 1992 til lov om godkjenning og drift av innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker (tivoliloven). Myndighet til å godkjenne de nevnte innretninger er av departementet delegert til Statens bygningstekniske etat. Denne myndigheten kan i henhold til forskriften kapittel 1.2 igjen delegeres til offentlige eller private sakkyndige for et begrenset tidsrom. Det kan for godkjenning stilles vilkår som er nødvendige for at innretningen skal tilfredsstille de sikkerhetsmessige krav som følger av regelverket. Endringene i sistnevnte forskrift vil tre i kraft 1. september 2001.»

Vedtak nr. 206, 21. desember 1999:

«Stortinget ber Regjeringen fremlegge for Stortinget en evaluering av ordningen med registrering av fritids- og småbåter etter båtsesongen 2001, slik at Stortinget får anledning til å evaluere ordningen, senest i vårsesjonen 2002.»

Finansdepartementet uttaler i brev datert 11. september 2000:

«Finansdepartementet vil gi en fyldig omtale om fordeler ordningen medfører for båteierne og kostnader knyttet til driften av småbåtregisteret i St.prp. nr. 1 (2000-2001). Det tas videre sikte på å legge fram en evaluering av ordningen med registrering av fritids- og småbåter etter båtsesongen 2001 i St.prp. nr. 1 (2001-2002).»

Finansdepartementet uttaler i brev 3. september 2001:

«Evaluering av ordningen med registrering av fritids- og småbåter, skal i tråd med Stortingets anmodningsvedtak foretas etter båtsesongen i 2001. Den vil dermed ikke kunne bli fremlagt i St.prp. nr. 1 (2001-2002), men vil bli lagt frem i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002.»

Vedtak nr. 212, 15. februar 2000:

«Stortinget ber Regjeringen nedsette et eget lovutvalg med formål å komme fram til en lovregel om forholdet mellom reguleringsplan og ekspropriasjonserstatning, som på en klarest mulig måte foretar de nødvendige rettslige grensedragningene.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev datert 31. august 2000:

«Regjeringen vil sørge for at det blir nedsatt et lovutvalg med formål å komme fram til en lovregel om forholdet mellom reguleringsplan og ekspropriasjonserstatning, som på en klarest mulig måte foretar de nødvendige rettslige grensedragningene.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 3. september 2001:

«Ved kongelig resolusjon 16. mars 2001 ble det oppnevnt et lovutvalg for å vurdere arealplaners betydning for ekspropriasjonserstatningsutmålingen. Utvalget ledes av høyesterettsdommer Jens Edvin Andreassen Skoghøy. Utvalget er bedt om å avgi sin utredning til Justis- og politidepartementet innen 1. januar 2003.»

Vedtak nr. 216, 17. februar 2000:

«Stortinget ber Regjeringen foreslå tiltak for å bedre likestillingen innenfor forskning og høyere utdanning.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«I brev fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 21. februar 2000 er Norges forskningsråd bedt om å lage en utredning om kvinner i forskning. Utredningen skal bedre det generelle kunnskapsgrunnlaget, og det forventes at Forskningsrådet foretar en bred gjennomgang av likestillingssituasjonen i norsk forskning, med særlig vekt på en analyse av de tiltak som er satt i verk. Som grunnlag for å målrette framtidige tiltak er rådet bedt om å kartlegge hvilke tiltak som har vært vellykkede og hvilke ikke. Denne utredningen, samt en egen konferanse om kvinner i akademia som ble arrangert i september 2000, vil være viktige hjelpemidler for departementet til å finne fram til egnede tiltak. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag på bakgrunn av dette.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har oppfordret universiteter og høgskoler til å lage handlingsplaner for likestilling, spesielt for å øke andelen kvinner i faste vitenskapelige stillinger. Handlingsplanene bør omfatte måltall for de ulike stillingskategorier og strategier og tiltak for å nå målene. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet mottar rapporter om arbeidet, og planene tas opp til drøfting i styringsdialogen mellom departementet og universiteter og høgskoler. Institusjonene blir også oppfordret til å bruke stipendiat- og postdoktor-stillinger mer aktivt for å kvalifisere flere kvinner til høyere vitenskapelige stillinger. Det vil bli vurdert å sette av egne midler til postdoktorstillinger for kvinner på Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett. Det vises for øvrig til St.prp. nr. 1 (2000-2001).»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«På Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett for 2001 er det opprettet 20 nye professorstillinger og 40 nye post-doc-stillinger forbeholdt kvinner. I tillegg har departementet bevilget midler til utbygging og ferdigstilling av KILDENs forskerbase - en database over kvinnelige forskere i Norge, fritt tilgjengelig over Internett.

For øvrig har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i brev av 21. februar 2000 bedt Norges forskningsråd lage en utredning om kvinner i forskning. Utredningen skal bedre det generelle kunnskapsgrunnlaget om kvinner i akademia, og det forventes at Forskningsrådet foretar en bred gjennomgang av likestillingssituasjonen i norsk forskning med særlig vekt på en analyse av de tiltak som er satt i verk. Som grunnlag for å målrette framtidige tiltak er rådet bedt om å kartlegge hvilke tiltak som har vært vellykkede og hvilke ikke. Utredningen er ventet ferdig innen utgangen av 2001, og Regjeringen vil på denne bakgrunn vurdere egnede tiltak for å bedre likestillingen innenfor forskning og høyere utdanning.»

Vedtak nr. 228, 22. februar 2000:

«Stortinget ber Regjeringen fremme en stortingsmelding om sykefravær og uførepensjonering, herunder vurdering av virkemidler, kunnskap, kompetanse og ressurser, samarbeid mellom etater, som trygdeetat, arbeidsmarkedsetat, sosialtjeneste og helsetjeneste, arbeidsplass og den sykemeldte mv.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«Regjeringen vil se vedtaket i sammenheng med oppfølgingen av Sandman-utvalgets innstilling. Utvalgets mandat er å utrede årsaker til den sterke veksten i sykefravær og nye uførepensjonister. Videre skal det foreslå tiltak for å redusere sykefraværet og uføretilgangen. Utvalget skal avgi innstilling 15. september. Innstillingen vil deretter bli sendt på 3 måneders høring.

Oppfølgingen av Stortingets vedtak og utvalgets innstilling forutsetter et nært samarbeid med andre berørte departementer (Administrasjons- og arbeidsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet). Sosial- og helsedepartementet arbeider med sikte på at det legges fram en sak for Stortinget i løpet av våren 2001.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 27. september 2001:

«Oppfølging av Sandman-utvalgets innstilling omtales i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Folketrygden.»

Vedtak nr. 242, 2. mars 2000:

«Stortinget ber Regjeringen med bakgrunn i bl.a. forsøkene med ulike tildelingsmodeller komme tilbake til Stortinget med forslag om timeressurs til hver skole.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 220 (1999-2000), jf. St.prp. nr. 61 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000, at forsøket med ressursnorm som alternativ til klassedelingsregler skal settes i gang fra skoleåret 2000-2001. Departementet vil komme tilbake til igangsettelsen i St.prp. nr. 1 (2000-2001).»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Forsøk med ulike timetildelingsmodeller er i gang. Når resultatene fra forsøkene foreligger vil Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vurdere om det skal foreslås timeressurs til hver skole.»

Vedtak nr. 251, 7. mars 2000:

«Stortinget ber Regjeringen foreta en samlet gjennomgang av nasjonale og internasjonale tiltak som kan styrke voldsofrenes situasjon, og legge frem konkrete tiltak senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2001.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 31. august 2000:

«Stortinget ba 7. mars 2000 Regjeringen om å foreta en samlet gjennomgang av nasjonale og internasjonale tiltak som kan styrke voldsofrenes situasjon, og legge fram konkrete tiltak senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2001, jf. Innst. S. nr. 113 (1999-2000).

13. mars 2000 sendte Justis- og politidepartementet på høring et utkast til lov om voldsoffererstatning fra staten. Lovforslaget tar sikte på å avløse forskrift om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling gitt ved kongelig resolusjon 23. januar 1981.

Regjeringen vil omtrent samtidig med budsjettproposisjonen for 2001 fremme en odelstingsproposisjon der lovforslaget vil bli fremmet samtidig som Stortingets ønske om en samlet gjennomgang av tiltak som kan styrke voldsofrenes situasjon vil bli imøtekommet. Regjeringens syn på opprettelsen av et volds-kriminalitetsofferfond vil også bli omhandlet her.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev av 3. september 2001:

«Anmodningsvedtaket er fulgt opp i Ot.prp. nr. 4 (2000-2001), Om lov om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m. (voldsoffererstatningsloven), fremlagt 6. oktober 2000.»

Vedtak nr. 256, 9. mars 2000:

«Stortinget ber Regjeringen snarest treffe tiltak for omgjøring av vilkårene i de tildelte utslippstillatelser for gasskraftverk. Behandlingen av omgjøringssakene og eventuelle utslippssøknader for nye gasskraftverk forutsettes å skje innenfor forurensningslovens rammer, og slik at følgende retningslinje legges til grunn:

Inntil et system for omsetning av utslippskvoter er lovregulert og satt i kraft stilles ikke strengere utslippskrav for klimagasser enn det som i dag er vanlig for gasskraftprodusenter i andre EØS-land.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 30. august 2000:

«Regjeringen har i tilleggsmelding til St.meld. nr. 8 (1999-2000) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (St.meld. nr. 33 1999-2000) orientert Stortinget om oppfølging av Stortingets vedtak om omgjøring av Naturkrafts utslippstillatelser for gasskraftverkene på Kollsnes og Kårstø. Status i saken er at omgjøringsbegjæringen fra Naturkraft A/S ble sendt på høring 26. juni i år med høringsfrist 20. august, og at enkelte høringsinstanser etter anmodning har fått utsatt høringsfrist til 10. september. Miljøverndepartementet tar sikte på å treffe vedtak i saken raskt etter utløpet av høringsfristen.

Når det gjelder Stortingets vedtak om behandling av eventuelle utslippssøknader for nye gasskraftverk etter forurensningsloven, har Regjeringen oppfylt Stortingets vedtak ved Miljøverndepartementets brev til Statens forurensningstilsyn (SFT) av 23. juni 2000. Brevet gir SFT retningslinjer for behandling av eventuelle nye gasskraftverk etter de retningslinjer som framgår av Innst. S. nr. 122 (1999-2000), innstillingens tilråding romertall I og II.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Miljøverndepartementet fattet 6. oktober 2000 vedtak om omgjøring av konsesjoner for utslipp fra Naturkraft AS to gasskraftverk, planlagt på Kollsnes og Kårstø i tråd med stortingsflertallets vedtak. Fellesaksjonen mot gasskraftverk, Natur og Ungdom, Norges Naturvernforbund og Miljøstiftelsen Bellona påklaget Miljøverndepartementets omgjøringsvedtak. Kongen i Statsråd stadfestet 6. juli 2001 Miljøverndepartementets vedtak.»

Vedtak nr. 259, 9. mars 2000:

«Stortinget ber Regjeringen vurdere ulike ordninger for å drive fram ny renseteknologi for gasskraft, og legge fram konkrete forslag for Stortinget.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«Olje- og energidepartementet arbeider nå med å vurdere ulike ordninger for å drive fram CO2-fri gasskraft. Arbeidet omfatter både en vurdering av dagens ordninger på området og av hva som er kritiske faktorer for å komme videre når det gjelder kommersiell utvikling av slike anlegg. Departementet vil i denne prosessen ha kontakt med relevante forskingsmiljøer og leverandørindustrien. Regjeringen vil komme tilbake til når og hvordan arbeidet skal følges opp.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 3. september 2001:

«Regjeringen presenterte en strategi for arbeidet med forskning og utvikling knyttet til CO2-fri gasskraft i Klimameldingen (St.meld. nr. 54 (2000-2001)) som ble lagt fram juni 2001. Det vil bli tatt nærmere stilling til konkretiseringen av dette i forbindelse med de årlige budsjetter.»

Vedtak nr. 260, 9. mars 2000:

«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en helhetlig strategi for bruk av naturgass i Norge.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«Olje- og energidepartementet arbeider for tiden med spørsmålet og tar sikte på å komme nærmere tilbake til problemstillingen i statsbudsjettet for 2001.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 3. september 2001:

«Regjeringen la fram en strategi for innenlands bruk av gass i St.prp. nr. 1 (2000-2001). Regjeringen ble i Innst. S. nr. 9 (2000-2001) bedt om å legge fram en egen stortingsmelding om en helhetlig strategi for bruk av gass i Norge. Regjeringen tar sikte på å legge fram en stortingsmelding våren 2002.»

Vedtak nr. 261, 9. mars 2000:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om incentiver slik at det store potensialet av utbedring og opprustning av eksisterende vannkraftverk kan utløses, samt incentiver som kan øke energigjenvinningen i industrien.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«Forslag om incentiver slik at det store potensialet av utbedring og opprustning av eksisterende vannkraft kan utløses:

For å stimulere til økte investeringer i vannkraftproduksjon ble det fra 1. juli gitt fritak for investeringsavgift på 7 prosent. Fritaket gjelder for nye anlegg og for vedlikehold, utbedring og opprustning av eksisterende vannkraftanlegg. Avgiftsfritaket vil også gi positive ringvirkninger for tilhørende leverandør-industri.

Incentiver som kan øke energigjenvinning i industrien:

Analyser utført av NVE viser at det eksisterer et stort potensiale for energibesparelser i industrien som kan bli utløst uten store investeringskostnader. Industrien har selv incentiver til å utnytte dette potensialet fordi det er lønnsomt for dem. De har imidlertid ofte hatt liten oversikt over mulighetene. NVE har utviklet en modell som bedriftene kan bruke for å få oversikt over dette potensialet.

Energigjenvinning- og spillvarmeprosjekter kan i dag få støtte gjennom varmeanleggsordningen. Virkemidler for å fremme energigjenvinning i industrien vil i framtiden sortere under det planlagte forvaltningsorganet for energiforbruk og -produksjon.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 3. september 2001:

«Regjeringen vil komme nærmere tilbake til problemstillingen i statsbudsjettet for 2002.»

Vedtak nr. 273, 23. mars 2000:

«Stortinget ber Regjeringa legge fram et verdiskapningsprogram for havbruksnæringa.»

Fiskeridepartementet uttaler i brev 5. september 2000:

«Med bakgrunn i det betydelige verdiskapningspotensialet som eksisterer i havbruksnæringen, fremheves havbruksnæringen av flere forskningsinstitusjoner som en av bærebjelkene i den framtidige nasjonale økonomi. Fiskeridepartementets hovedoppgave er å bidra til å legge forholdene best mulig til rette for at verdiskapningspotensialet blir utløst.

I behandlingen av St. meld. nr. 51 (1997-98) Perspektiver på utvikling av norsk fiskerinæring, gjorde Stortinget følgende vedtak, jf. Innst. S. nr. 93 (1998-99):

«Stortinget ber Regjeringa utarbeide langsiktige nasjonale strategiar for norsk oppdrettsnæring, der formålet er å sikra dei næringspolitiske rammevilkåra næringa treng for å kunne utvikle seg i Noreg. Det må særleg leggjast vekt på å betre marknadstilgangen for norsk oppdrettsfisk i dei ulike marknadene.»

I debatten om Regjeringen Stoltenbergs tiltredelseserklæring i Stortinget 23. mars 2000, vedtok Stortinget følgende anmodning til Regjeringen:

«Stortinget ber Regjeringa legge fram et verdiskapingsprogram for havbruksnæringa»

Under henvisning til disse vedtakene vil fiskeriministeren på vegne av Regjeringen gi Stortinget en tilbakemelding i form av en næringspolitisk redegjørelse om havbruk i løpet av høsten 2000. Det vises til omtale av dette i Fiskeridepartementets budsjettproposisjon for 2001.»

Fiskeridepartementet uttaler i brev 27. september 2001:

«Dette ble fulgt opp og omtalt i Fiskeridepartementets St.prp. nr. 1 (2000-2001) der det het:

«Under henvisning til disse vedtakene, vil fiskeriministeren på vegne av Regjeringen gi Stortinget en tilbakemelding i form av en næringspolitisk redegjørelse om havbruk i løpet av høsten 2000.»

Med henvisning til dette vedtaket holdt fiskeriministeren en havbrukspolitisk redegjørelse i Stortinget 23. januar 2001.

For øvrig vises det til omtalen i St.prp. nr. 1 (2001-2002).»

Vedtak nr. 301, 13. april 2000:

«Stortinget ber Regjeringen vurdere alternative forslag til erstatningsordninger som en kompensasjon for de lidelser norske statsborgere ble påført på grunn av opphold i japansk fangenskap under 2. verdenskrig.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 31. august 2000:

«Justis- og politidepartementet arbeider med å utrede spørsmålet om alternative forslag til erstatningsordninger som en kompensasjon til nordmenn som satt i japansk fangenskap under 2. verdenskrig. Departementet tar sikte på at Regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med en vurdering og konklusjon så snart det er praktisk mulig.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 3. september 2001:

«Anmodningsvedtaket er fulgt opp i St.prp. nr. 67 (2000 - 2001), Erstatning til norske statsborgere som satt i japansk fangenskap under 2. verdenskrig, som ble lagt frem for Stortinget 6. april 2001.»

Vedtak nr. 334, 18. mai 2000:

«Stortinget ber Regjeringen som grunnlag for en diskusjon legge fram en egen sak om de viktigste organisatoriske og pedagogiske utviklingsprosjekter som er i gang i skolen (grunnskolen og videregående skole).»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«Departementet vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2000-2001).»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Vi viser til at svar er gitt 29. mai 2001: Spørsmål til skriftlig besvarelse om viktige organisatoriske og pedagogiske utviklingsprosjekter i grunnskolen og videregående opplæring. Spørsmål nr. 414. Dokument nr. 15 (2000-2001).»

Vedtak nr. 335, 18. mai 2000:

«Stortinget ber Regjeringen i løpet av høsten 2000 å fremme forslag om å lovfeste arbeidsmiljøbestemmelser for elever og studenter.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 20. september 2000:

«Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil vurdere nye bestemmelser for å sikre arbeidsmiljøet for elever og studenter. Forskjellen i blant annet gjeldende lovgivning, ansvarsforhold og faktisk situasjon gjør at reglene ikke nødvendigvis bør være de samme for elever og studenter. Spesielt gjelder spørsmålet om brukermedvirkning. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med saken.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 1. oktober 2001:

«Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har sendt utkast til ny lovregel i opplæringsloven på offentlig høring med svarfrist 15. august 2001. Når det gjelder studentenes situasjon, vises det til at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i høringsforslag til endringer i lov om universiteter og høgskoler, § 44 har foreslått egne bestemmelser om arbeidsmiljø for studenter.»

Vedtak nr. 380, 9. juni 2000:

«Stortinget ber Regjeringen om å igangsette forsøk med trygdemodellen i inntil tre kommuner, jf. Innst. S. nr. 200 (1997-1998) og kontantstøtteavtalen mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«I forbindelse med stortingsdebatten om St.meld. nr. 27 (1999-2000) Barnehager til beste for barn og foreldre, vedtok Stortinget at det skal settes i gang et forsøk med trygdemodellen i inntil tre kommuner. Dette er en oppfølging av et flertallsvedtak fattet da Stortinget behandlet St.prp. nr. 53 (1997-98) Innføring av kontantstøtte til småbarnsforeldre.

I dette vedtaket ligger et forbehold om at forsøket ikke skal igangsettes før det er oppnådd større grad av likeverdighet i rammevilkårene for private og kommunale barnehager. Dette vilkåret er ikke oppfylt slik barnehagesektoren er i dag, og det er derfor urealistisk å sette i gang noe forsøk nå.

Barne- og familiedepartementet mener også det er viktig at man finner en form som gir et mest mulig realistisk bilde av effekten av trygdemodellen som finansieringsordning. Departementet vil derfor i løpet av 2001 se nærmere på hvordan en utredning om trygdemodellen som finansieringsordning best kan legges opp, og vil komme tilbake til den praktiske gjennomføringen i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2002.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 27. september 2001:

«Barne- og familiedepartementet har i St.meld. nr. 4 (2000-2001) svart at vi vil komme tilbake til saken (forsøk med trygdemodellen som finansieringsordning for barnehager) i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2002.»

Vedtak nr. 382, 13. juni 2000:

«Stortinget ber Regjeringen legge fram en stortingsmelding om en helhetlig ungdomspolitikk.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 31. august 2000:

«Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om oppvekst- og levekår for barn og ungdom i vårsesjonen 2001.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 27. september 2001:

«Stortingsmeldingen om oppvekst- og levekår for barn og ungdom var bebudet sommeren 2001. Det tas sikte på legge fram meldingen i 2002.»

Vedtak nr. 383, 13. juni 2000:

«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig fremme forslag til tiltak som kan bidra til kompetanseheving i det kommunale barnevernet.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 31. august 2000.

«Et regjeringsoppnevnt utvalg, Befringutvalget, oppnevnt ved kongelig resolusjon 29. januar 1999, avga sin innstilling 1. mai 2000. I denne offentlige utredningen, NOU 2000:12, er det foretatt en gjennomgang av barnevernet i Norge med vekt på tilstandsvurderinger, nye perspektiver og forslag til reformer. Utredningen er sendt på høring, med høringsfrist 15. oktober i år. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med nærmere omtale av de ulike områdene som tas opp i utredningen. Herunder også en vurdering vedrørende kompetansespørsmål knyttet til barnevernet i Norge.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 27. september 2001:

«Kompetansebehovet i barnevernet og tiltak som kan bidra til å heve kompetansen i det kommunale barnevernet vil bli drøftet i stortingsmeldingen om barnevernet, som Regjeringen skal fremme ved årsskiftet 2001/2002.»

Vedtak nr. 386, 13. juni 2000:

«Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stortinget innen oktober 2000 en egen sak om problemet med og tiltak knyttet til utenlandske statsborgere som skal utvises/bortvises, men der dette blir hindret av hjemlandet/mottakerlandet.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 31. august 2000:

«Regjeringen vil legge fram en egen stortingsmelding om den aktuelle problemstillingen. Stortingsmeldingen vil bli lagt fram i løpet av oktober 2000.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 3. september 2001:

«Anmodningsvedtaket er fulgt opp i St.meld. nr. 6 (2000-2001), Om utlendingssaker - tilbakemeldinger til Stortinget, som ble lagt frem for Stortinget 20. oktober 2000.»

Vedtak nr. 388, 13. juni 2000:

«Stortinget ber Regjeringen vurdere å heve strafferammen i alkoholloven § 10-1 tredje ledd til 10 år.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«En slik endring ville gjøre det mulig å ta i bruk ulike ekstraordinære etterforskningsmetoder i saker om produksjon, salg og smugling av sprit. Anmodningsvedtaket reiser til dels prinsipielle spørsmål av straffe- og straffeprosessrettslig art i tillegg til at det reiser alkoholpolitiske spørsmål. Anmodningsvedtaket vil derfor bli vurdert av Justis- og politidepartementet og Sosial- og helsedepartementet.

Svaret er utarbeidet etter samråd med Justis- og politidepartementet.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Anmodningsvedtaket blir vurdert av Justis- og politidepartementet og Sosial- og helsedepartementet da det reiser prinsipielle spørsmål av straffe- og straffeprosessrettslig art i tillegg til at det reiser alkoholpolitiske spørsmål. Det tas sikte på at en vurdering vil bli lagt fram for Stortinget i løpet av inneværende år.»

Vedtak nr. 389, 13. juni 2000:

«Stortinget ber Regjeringen evaluere tomtefesteloven § 15 og dens praktiske virkning etter 2 år fra ikrafttredelse. Resultatet av evalueringen legges fram for Stortinget som egen sak.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 31. august 2000:

«Justis- og politidepartementet vil vurdere hvordan tomtefesteloven § 15 og dens praktiske virkning lar seg evaluere mest hensiktsmessig. Regjeringen tar sikte på å følge opp stortingsvedtaket»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 3. september 2001:

«Tomtefesteloven er satt i kraft med virkning fra 1. januar 2002. Regjeringen tar sikte på å følge opp stortingsvedtaket.»

Vedtak nr. 390, 13. juni 2000:

«Stortinget ber Regjeringen ved en egnet anledning framlegge for Stortinget en vurdering av tiltak som kan føre til økt innsats for å avdekke bilførere som er påvirket av narkotiske stoffer og andre stoffer som innebærer en alvorlig svekkelse av kjøreevnen.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«Gjennom samarbeid mellom politi og legemyndigheter er det etablert et systematisk opplegg for avdekking av førere påvirket av andre rusmidler enn alkohol. På bakgrunn av dette avdekkes og straffes flere slike tilfeller i Norge enn i f.eks. Danmark, Sverige og Finland. Regjeringen er opptatt av at innsatsen mot kjøring under påvirkning av andre rusmidler enn alkohol videreføres. Statens rettstoksikologiske institutt deltar blant annet i en arbeidsgruppe i EU vedrørende førers påvirkning av andre rusmidler enn alkohol. I dette arbeidet vurderes muligheten for å sette faste grenser for narkotiske stoffer, og det utføres forsøk med utvikling av tester som kan avdekke bruk av slike stoffer. Regjeringen vil nøye følge utviklingen på området og vil i samsvar med Stortingets anmodning ved en egnet anledning framlegge en vurdering av tiltak som kan føre til økt innsats for å avdekke bilførere som er påvirket av narkotiske stoffer og andre stoffer som innebærer en alvorlig svekkelse av kjøreevnen.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 30. august 2001:

«Kjøring under påvirkning av andre rusmidler enn alkohol, alene eller i kombinasjon med alkohol synes å være økende. Slik påvirket kjøring utgjør et trafikksikkerhetsproblem.

I samsvar med Justiskomitéens tilråding i Innst. O. nr. 69 (1999-2000) og Stortingets anmodningsvedtak nr. 390 vurderer Samferdselsdepartementet tiltak som kan føre til økt innsats for å avdekke bilførere som er påvirket av narkotiske stoffer og andre stoffer som innebærer en alvorlig svekkelse av kjøreevnen, jf. omtale i St.meld. nr. 4 (2000-2001).

Samferdselsdepartementet har bl.a. sett nærmere på den svenske lovendringen fra juli 1999 om nullgrense for bruk av narkotiske stoffer i vegtrafikken. I Sverige knyttes straffeansvar for slik ruspåvirket kjøring til et objektivt kriterium i loven, tilsvarende promillegrensen for alkohol. En sikker påvisning av rusmiddel i blod gir da grunnlag for straff uavhengig av om individet er påvirket eller ikke. Målet er å begrense muligheten til å føre motorvogn under påvirkning av stoffer som generelt sett ansees for å være uforenlig med krav til trafikksikkerhet. Samtidig blir det fremhevet at reguleringen er utformet slik at den i minst mulig grad straffer tilfeller som har liten eller ingen straffverdighet. På et slikt grunnlag er det i Sverige unntak for førere som tar legale narkotikaklassifiserte legemidler i samsvar med resept fra lege, tannlege eller annen med rekvireringsrett.

Departementet arbeider med en vurdering av hensiktsmessigheten av å eventuelt lovfeste faste grenser for enkelte stoffer og/eller en nullgrense for forbudte stoffer på linje med svensk lovgivning og vil komme tilbake til Stortinget med en omtale av dette og eventuelle andre aktuelle tiltak.»

Vedtak nr. 399, 14. juni 2000:

«Stortinget ber Regjeringen legge fram en handlingsplan som følger opp utjamningsmeldinga og Stortingets behandling av denne, i løpet av våren 2001.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«Regjeringen vil våren 2001 legge fram en handlingsplan for oppfølging av utjamningsmeldinga.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Regjeringen har våren 2001 i forbindelse med Langtidsprogrammet 2002 - 2005, lagt fram en egen handlingsplan for sosial og økonomisk trygghet. Med de foreslåtte tiltakene skal de vanskeligst stilte i samfunnet gis et løft med særlig vekt på å bedre situasjonen for grupper som har lav inntekt og levekårsproblemer over tid. Handlingsplanen vil bli fulgt opp i statsbudsjettet for 2002.»

Vedtak nr. 400, 14. juni 2000:

«Stortinget ber Regjeringen medvirke til at bruk av hospits som boligløsning for barnefamilier og enslige barn og ungdom opphører.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 12. september 2000:

«Barne- og familiedepartementet tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om barn og ungdoms oppvekst og levekår våren 2001. Det vil i den sammenheng være aktuelt å se nærmere på boligspørsmål i forhold til barn og unge i et levekårsperspektiv.

Sosial- og helsedepartementet har videre igangsatt et flerårig utviklingsarbeid, der boligpolitiske virkemidler knyttes til aktuelle helse- og sosiale tjenester for å sikre at bostedsløse får et helhetlig hjelpetilbud. Dette utviklingsarbeidet må sees i sammenheng med den generelle innsatsen mot bostedsløshet som følger av Utjamningsmeldinga, og som bl.a. omfatter etablering av såkalte «straksbo-løsninger» og alternative boløsninger til hospits, samt å bedre oppfølgingen av personer som bor på hospits, herunder barnefamilier».»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Sosial- og helsedepartementet har i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet og Husbanken i 2000, igangsatt et 4-årig utviklingsarbeid i de 5 største byene med sikte på å bedre situasjonen for bostedsløse. Dette arbeidet er trappet opp i 2001 og vil bli videreført som en del av Handlingsplan for sosial og økonomisk trygghet.»

Vedtak nr. 403, 14. juni 2000:

«Stortinget ber Regjeringen legge fram en stortingsmelding om fordeling av levekår for barn og unge i Norge.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 31. august 2000:

«Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om oppvekst- og levekår for barn og ungdom i vårsesjonen 2001.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 27. september 2001:

«Stortingsmeldingen om oppvekst- og levekår for barn og ungdom var bebudet sommeren 2001. Meldingen planlegges lagt fram i 2002, jf. også svar på vedtak nr. 382.»

Vedtak nr. 444, 14. juni 2000:

«Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag som sikrer funksjonshemmede dekning av transportutgifter til arbeidsreiser, når vedkommende ikke kan benytte kollektivtransport, når slikt tilbud ikke er tilgjengelig eller funksjonshemming i seg selv gjør egentransport umulig.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«Det tas sikte på å omtale spørsmålet om dekning av funksjonshemmedes transportutgifter til arbeidsreiser i stortingsmeldingen om «Nasjonal transportplan 2002-2011» som skal legges frem høsten 2000.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Det vises til svar under anmodningsvedtak nr. 188 (2000-2001)»

Vedtak nr. 451, 15. juni 2000:

«Stortinget ber Regjeringen videreføre eldrereformen uten innskrenkninger av godkjenninger av nye prosjekter inntil Stortinget har behandlet St.meld. nr. 34 (1999-2000) og tatt stilling til om planen skal utvides.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«Stortinget vedtok den 15. juni 2000 å anmode Regjeringen om å videreføre eldrereformen uten innskrenkninger av nye prosjekter inntil Stortinget har behandlet St.meld. nr. 34 (1999-2000). Sosialministeren redegjorde allerede samme dag for Stortinget om at handlingsplanens samlede investeringsmidler derfor ikke blir fordelt mellom kommunene slik som foreslått i St.meld. nr. 34 (1999-2000). Søknader om tilskudd til sykehjem og omsorgsboliger behandles etter gjeldene retningslinjer på vanlig måte i Husbanken.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Det vises til svar under anmodningsvedtak nr. 208 (2000-2001)»

Vedtak nr. 459, 15. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av år 2000 utrede og fremme forslag om innlemming av funksjonshemming i arbeidsmiljøloven § 55 a andre ledd.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«Kommunal- og regionaldepartementet vil innen utgangen av år 2000 utrede og fremme forslag om innlemming av funksjonshemming i arbeidsmiljøloven § 55 a andre ledd.»

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 20. juni 2001:

«Ved lovendring av 4. mai 2001 ble arbeidsmiljøloven § 55 A endret slik at det er forbudt å diskriminere funksjonshemmede ved ansettelse. I tillegg ble det fastsatt bestemmelser om opplysningsplikt for arbeidsgiver, delt bevisbyrde og erstatning ved usaklig forskjellsbehandling. Sanksjonsbestemmelsene gjelder ikke bare for funksjonshemmede, men også for de andre gruppene som allerede er omfattet av arbeidsmiljøloven § 55 A annet ledd. Lovendringen trådte i kraft 1. juli 2001.»

Vedtak nr. 554, 16. juni 2000:

«Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag til endringer i lov om fylkeskommunale sykehusselskaper slik at tilknytningsformen fylkeskommunalt sykehusselskap også kan benyttes for sykehus som har to eller flere fylkeskommuner som eiere.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«Sosial- og helsedepartementet tar sikte på å fremme en odelstingsproposisjon for Stortinget i vårsesjonen 2001.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«I Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) fremmet Regjeringen forslag om å oppheve lov 8. september 2000 nr. 77 Om fylkeskommunale sykehusselskaper (sykehusselskapsloven). Stortinget har opphevet loven, jf. lov 16. juni 2001 nr. 93, lov om helseforetak m.m., § 53 nr. 17.

Det er etter dette ikke aktuelt å følge opp dette anmodningsvedtaket ytterligere.»

Vedtak nr. 556, 16. juni 2000:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at overgrep mot barn som hovedregel skal føre til tap av stilling som innebærer kontakt med barn.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 31. august 2000:

«Som Stortingets sosialkomité påpekte i Innst. S. nr. 194 (1999-2000), reiser problemstillingen vanskelige avgrensningsspørsmål, som for eksempel hvilke stillingstyper som skal omfattes, om regelen også bør gjelde tillitsverv, og om andre former for alvorlige forbrytelser skal kvalifisere for stillingstap, for eksempel grov voldsutøvelse.

Etter Justis- og politidepartementets syn bør problemstillingen ses i sammenheng med den mer generelle problemstillingen om hvordan barn best kan beskyttes mot seksuelle overgrep fra voksne som gjennom sitt arbeid kommer i kontakt med dem. Særlig er det et spørsmål om det er andre måter å hindre uskikkede personer i å arbeide med barn, for eksempel ved å begrense adgangen til å ansette dem i stillinger som innebærer kontakt med barn. Vi viser til at enkelte lover i dag har krav til vandelsattest for dem som skal inneha visse stillinger, for eksempel lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager § 20 for ansatte i barnehager og opplæringslova 17. juli 1998 nr. 61 § 10-9 om ansettelse i grunnskolen.

Justis- og politidepartementet mener på dette grunnlag at tiden er moden for å foreta en samlet vurdering av spørsmålet om hvordan barn kan beskyttes mot seksuelle overgrep fra voksne. Som følge av at problemstillingen er kompleks, og fordi et forslag må sendes på høring, er det foreløpig vanskelig å si når et lovforslag kan legges fram for Stortinget.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 3. september 2001:

«Politiregisterutvalget vurderer i sitt pågående utredningsarbeid bruk av politiattester generelt. Bruk av politiattester er et sentralt virkemiddel for å forhindre at personer som har begått overgrep mot barn, innehar en stilling som innebærer kontakt med barn. Etter Justis- og politidepartementets syn bør derfor en samlet vurdering av spørsmålet om hvordan barn kan beskyttes mot seksuelle overgrep fra voksne foretas når utvalget har avgitt sin utredning neste år.»

Vedtak nr. 557, 16. juni 2000:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om forbud mot i ervervsøyemed offentlig å stille ut nakenbilder eller kjønnslige skildringer, som er egnet til å vekke anstøt.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 31. august 2000:

«Justis- og politidepartementet har foretatt en foreløpig vurdering av lovforslaget og de ulike problemstillinger det reiser. Forslaget reiser vanskelige avgrensningsspørsmål. Mens Seksuallovbruddutvalgets forslag til utstillingsforbud følger dagens grense for tillatt pornografi, krever Stortingets forslag at det utarbeides en ny grense for hva slags bilder det skal være forbudt å stille ut. Forslaget vil følgelig innføre en ny rettslig standard på et område der man må anta at folks oppfatninger er svært sprikende. En annen side ved lovforslaget som må utredes, er om forbudet skal være medienøytralt slik at også for eksempel TV og internett skal omfattes. Også andre spørsmål må vurderes nærmere.

Når spørsmålet om å innføre et utstillingsforbud er ferdig utredet, må det sendes på høring. Den videre oppfølgningen vil bl.a. bero på hvilke synspunkter som kommer fram under høringen. Derfor er det foreløpig for tidlig å si noe om når saken kan forelegges for Stortinget.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 3. september 2001:

«Justis- og politidepartementet har påbegynt arbeidet med en utredning av spørsmålet. Departementet tar sikte på å legge saken frem for Stortinget etter at utredningen har vært på høring og de aktuelle spørsmål er vurdert i lys av høringsinstansenes synspunkter.»

Vedtak nr. 560, 16. juni 2000:

«Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak der en drøfter årsakene til og konsekvensene av skolenedleggelse. I denne saken bør det fremmes tiltak for å støtte opp under grendeskolen i livskraftige lokalmiljø.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«Departementet vil gi en omtale av saken i St.prp. nr. 1 (2000-2001).»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Endringer i skolestrukturen, med nedleggelser av skoler og opprettelser av andre har foregått i alle år. I tilstandsrapportene fra statens utdanningskontorer vurderes hvert år konsekvensene av nedleggelser for de berørte elevene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en egen sak om skolenedleggelser og grendeskoler.»

Til dokumentets forside