St.meld. nr. 44 (2002-2003)

Om digitalt bakkenett for fjernsyn

Til innholdsfortegnelse

1 Utviklingen av digitale bakkenett for fjernsyn i andre land

Sverige

Sverige startet sendinger i det digitale bakkenettet i april 1999. Det er tildelt konsesjon for fem signalpakker (multiplekser). Fire av signalpakkene dekker ca. 90 prosent av befolkningen, mens det femte dekker ca. 50 prosent. Nettet tilbyr 21 riksdekkende kanaler samt en regional kanal. Riksdagen har vedtatt at nettet skal bygges ut til å bli riksdekkende.

I Sverige ble konsesjon for digitale bakkesendinger etter kunngjøring tildelt kringkasterne. Det er ikke gitt særskilt konsesjon for operatørfunksjonen.

Publikum kan se Sveriges Televisjons kanaler uten programkort mot at man skaffer seg mottaker selv. For 149 SEK per måned og en årlig avgift på 295 SEK (395 SEK første året) får man tilgang til ytterligere 13 kanaler. I tillegg kan man abonnere på kanalene til Canal + for 219 SEK per måned og Nollettan for 149 SEK per år. Omlag 140 000 husstander har skaffet seg dekoder for å motta de digitale bakkesendingene.

I Sverige har Riksdagen bevilget midlene til å bygge ut nettet. Utbyggeren av det digitale bakkenettet er Teracom, et statlig selskap som bl.a. også har ansvaret for distribusjonen av de analoge bakkesendingene. Det koster omlag 300 millioner SEK per digital frekvenskanal for riksdekkende utbygning, dvs. 98 pst befolkningsdekning. Dersom nettet skal bygges ut til full husholdsdekning, tilsvarende dagens analoge sendinger fra SVT på 99,8 pst, vil regningen bli fordoblet. Teracom har stadig fått tilført statlige midler for å fortsette utbygging og drift, senest en statlig garanti på 2 mrd svenske kroner.

En regjeringsoppnevnt komité som skulle vurdere tiltak for å framskynde utviklingen av fjernsyn i bakkenettet la fram en innstilling i november 2001 (SOU 2001: 90). Denne ble fulgt opp av en regjeringsproposisjon i mars 2003 (Prop 2002/03:72). I proposisjonen foreslås det bl.a. at:

  • Minst to av signalpakkene skal bygges ut til en dekning mellom 98 og 99 prosent av befolkningen. Disse signalpakkene skal i første rekke benyttes av Sveriges Radio (SVT) og andre konsesjonærer som opererer under allmennkringkastervilkår. Ytterligere dekning bør først og fremst skje gjennom mottak av satellittsendinger og utbygging i satellittskyggeområder. De øvrige frekvensene bygges ut så langt som det er teknisk og kommersielt mulig.

  • Kanaler som ikke tar særskilt betalt skal sendes ukryptert. Dette innebærer at seerne ikke må ha programkort for å motta disse sendingene.

  • Bakkenettet skal benytte felles system for adgangskontroll og DVB-MHP som operativsystem for mottakere med innebygget interaktivitet.

I proposisjonen foreslås det at de analoge bakkesendingene opphører senest oktober 2007. Dette skal skje etappevis. Slokningen kan først starte når lovgivningen om formidlingsplikt i kabelnett er tilpasset en situasjon der alle bakkesendinger er digitale. En særskilt kommisjon skal forberede overgangen fra analoge til digitale bakkesendinger og samordne nødvendig informasjonsvirksomhet. Ved behandlingen i Riksdagen ble datoen for slokking av analoge signaler forlenget til 1. februar 2008. Samtidig forutsatte flertallet i Riksdagen at overgangen til digitale sendinger må skje etter grundige vurderinger hvor konsekvensene både for seerne og fjernsynsselskapene blir belyst. Regjeringen ble på denne bakgrunn bedt om å komme tilbake med nye forslag om utbygging av de digitale nettene, de digitale sendingenes tilgjengelighet og om tildelingen av lisenser.

Finland

Finland innledet digitale bakkesendinger i august 2001. Den finske modellen innebar opprinnelig at det ble tildelt konsesjon kun til innholdsleverandører, og ikke til nettoperatør. Det er tildelt konsesjon for kringkasting i tre signalpakker. Én signalpakke er reservert allmennkringkasteren YLE, mens de to andre er tildelt private selskaper. Den tredje signalpakken vil inneholde betalingsfjernsyn. Disse kanalene har så langt ikke startet sendinger. Nettet dekker i dag 72 pst av befolkningen, men er planlagt utvidet til 94 prosent innen august 2004. Regjeringen har som mål at nettet skal være riksdekkende innen utgangen av 2006 slik at analog fjernsynsvirksomhet kan avvikles når nåværende analoge fjernsynskonsesjoner løper ut. Det er solgt få dekodere (anslått til ca. 30 000 enheter ved utgangen av september 2002). Årsaken antas å være at mottakere som følger den vedtatte standarden MHP først ventes å bli tilgjengelige i volum av betydning i løpet av 2003. Det har åpenbart vært uheldig at lanseringen skjedde før mottakere var allment tilgjengelig.

For å gjøre det digitale bakkenettet mer attraktivt utlyste den finske regjeringen i juni 2002 konsesjoner i bakkenettet på nytt. Denne gangen ble det i tillegg til kringkastingskonsesjoner i de to signalpakkene som er tildelt private selskaper, også utlyst konsesjoner til nettoperatører. Nettoperatørene blir forpliktet til å formidle sendingene til YLE og de private selskapene som får kringkastingskonsesjon. Utlysningen av nettoperatørkonsesjoner synes å være en følge av at lanseringen av digitalt fjernsyn over bakkenettet i Finland har lidd under svak koordinering og markedsføring av tilbudet. Det var fire søkere til nettoperatørkonsesjonene og i desember 2002 ble den nåværende utbyggeren av bakkenettet, Digita, tildelt konsesjon for alle tre signalpakkene. Riksdagen har nylig anmodet den finske regjeringen om en hurtig utredning av tiltak for å påskynde overgangen til digitalt fjernsyn.

Danmark

Danmark har gjennomført lovendringer som legger til rette for auksjonering av en konsesjon for et digitalt bakkenett for fjernsyn. I oktober 2002 sendte den danske regjeringen et forslag til modell for utbygging av digitalt bakkenett for fjernsyn på høring. Den inneholdt bl.a. følgende forslag:

  • En signalpakke stilles til rådighet for allmennkringkasterne DR og TV 2s sendinger.

  • Konsesjon til å disponere to signalpakker samt ledig kapasitet i signalpakke en lyses ut og tildeles ved auksjon. Ytterligere en signalpakke er planlagt. Konsesjonen omfatter alle sider ved drift av nettet, inkludert markedsføring og drift av EPG, adgangskontrollsystemer, kundekontakt m.v. Myndighetene forutsetter så tett samarbeid med DR/TV 2 at signalpakkene fremstår som én plattform.

  • Konsesjonæren skal bygge ut nettet til en befolkningsmessig dekning på 99,9 pst innen 1 år etter at konsesjonen er gitt.

  • Det vil ikke bli gitt offentlige tilskudd eller lån til etablering eller drift av konsesjonærens sendernett.

  • Sendingene skal være av en slik kvalitet at de som i dag kan ta inn sendingene ved hjelp av en innendørs antenne i all hovedsak ikke skal tvinges til å anskaffe takantenne.

  • Konsesjonæren forplikter seg til å formidle minimum 6 fjernsynskanaler i beste sendetid

  • Kapasiteten som ikke brukes til fjernsynssendinger kan brukes til andre tjenester, f.eks. nye interaktive tjenester.

  • Konsesjon kan ikke gis DR, TV 2 og TDC Kabel. Canal Digital og Viasat kan ikke gis konsesjonen i fellesskap.

Høringen er avsluttet og kunngjøring av auksjonen var planlagt i løpet av våren 2003.

Ifølge medieavtalen for 2002–2006 var utgangspunktet at analoge fjernsynssignaler skal opphøre innen utgangen av 2007. Nærmere tidspunkt for slokning av analoge sendinger skulle bl.a. bero på hensynet til:

  • om konsesjonærens forretningsplan forutsetter et visst tidspunkt for slokning

  • at seerne må få rimelig tid til å anskaffe seg digitalt mottakerutstyr på rimelige økonomiske vilkår, som er overkommelig for den enkelte husstand.

I april 2003 besluttet imidlertid den danske regjering sammen med Dansk Folkeparti å gå inn for en langt mindre omfattende utbygging av det digitale sendernettet. Dette innebærer blant annet at det kun er signalpakken som skal stilles til rådighet til DR og TV2 som skal bygges ut. Videre utbygging stilles i bero inntil det viser seg om andre lands digitale bakkenett er levedyktige. DR og TV2 får mulighet og plikt til å formidle sine allmenkringkastingssendinger både analogt og digitalt. Samtidig får de mulighet til å tilby nye digitale tjenester i nær tilknytning til allmennkringkastingssendingene. En konsekvens av beslutningen er at hele befolkningen får tilgang til DR2 under den forutsetning at de kjøper seg en dekoder. Beslutningen innebærer også at tidspunktet for slokning av de analoge sendingene utsettes på ubestemt tid.

Storbritannia

Storbritannia startet digitale fjernsynssendinger over bakkenettet i november 1998. ITVDigital, som var plattformoperatør for 3 av Storbritannias 6 DTT-signalpakker, gikk konkurs våren 2002. Selskapets konsesjon ble umiddelbart lyst ut på nytt og allerede 4. juli 2002 ble BBC og nettoperatøren Crown & Castle tildelt konsesjon for henholdsvis en og to signalpakker hver. Aktørene i bakkenettet har gått sammen om å opprette Freeview, som i motsetning til ITVDigital utelukkende skal markedsføre gratis fjernsynskanaler (og radio). Satellittoperatøren BSkyB deltar med tre kanaler, men er av konkurransemessige hensyn avskåret fra å delta på operatørsiden. Konsesjonen inneholder bl.a. følgende sentrale vilkår:

  • Crown & Castle/BBC må tilby innholdsleverandører tilgang til nettet på rettferdige, rimelige og ikke-diskriminerende vilkår

  • Endringer i innholdstilbudet eller innføring av betalingsfjernsyn forutsetter godkjennelse av myndighetene

  • Alle tekniske forhold ved utbyggingen av senderanlegg og dekoderspesifikasjoner skal behandles av et særskilt organ, slik at man bl.a. unngår at tekniske spesifikasjoner brukes for å kontrollere tilgangen.

En rekke økonomiske og konkurransemessige forhold har vært angitt som årsak til at ITVDigital gikk konkurs, bl.a. kjøp av dyre og lite attraktive fotballrettigheter, for svakt kanalutvalg sammenlignet med kabel/satellitt, priskrig med BSkyB på mottakere, dårlig beskyttelse mot «piratkort» og en generell nedgang i reklamemarkedet. Et teknisk forhold som særlig bidro i negativ retning var de valgte parametrene for signaloverføring. Det viste seg at den tekniske kvaliteten på signalene var langt dårligere enn forutsatt. Mange kunne ikke ta inn sendingene på sine gamle antenner og ønsket derfor ikke å fornye sine abonnement ved forfall.

Så langt synes relanseringen av det digitale bakkenettet gjennom Freeview å ha vært vellykket. Det anslås at ca. 1,7 mill. husstander per mai 2003 har tilgang til sendingene. Salget av dekodere har ligget på ca. 100 000 i måneden siden januar 2003. Optimistiske anslag går ut på at 3 mill. husstander vil kunne motta sendingene innen utgangen av 2003.

Britiske myndigheter fokuserer nå i økende grad på stenging av analoge sendinger og gjenbruk av frigjorte frekvensressurser. Målet er at avvikling skal finne sted mellom 2006 og 2010. Så langt har omlag 1/3 av befolkningen tilgang til digitalt fjernsyn. Regjeringen har forutsatt at de som i dag har tilgang til analoge gratiskanaler først må sikres tilgang til disse også digitalt før avviklingen av de analoge sendingene (dvs. en samlet digital dekning på 99,4 pst uavhengig av plattform). Det forutsettes dessuten at prisen skal være overkommelig (95 pst av befolkningen må ha tilgang til digitale mottakere).

Tyskland

I Tyskland har myndighetene satset på en regional utbygging av et digitalt bakkenett med start i Berlin-Potsdam høsten 2002. Avvikling av de analoge bakkesendingene i nevnte region skjer i to faser. Første fase som involverte de private fjernsynsstasjonene ble gjennomført 28. februar 2003. Denne overgangen til digitale sendinger ble karakterisert som en teknisk og organisatorisk suksess. Det var lagt stor vekt på informasjonsarbeidet til de ca. 2 millioner husstandene i regionen, bl.a. gjennom pressen. Hovedårsaken til at den regionale utbyggingen startet i Berlin-Potsdam var den høye kabeldekningen på rundt 90 prosent, hvilket innebar at forholdsvis få husstander ville bli berørt av slokningen av de analoge signalene i bakkenettet. De som fortsatt ønsket å motta sine sendinger via bakkenettet måtte kjøpe digitale dekodere til priser fra 169 euro (ca. 1500 NOK). Det påløper ingen abonnementsavgifter mv. ut over det. Så langt er det solgt ca. 140 000 slike dekodere. Andre fase av overgangen til digitale sendinger vil skje i august 2003 da de statlige kringkasterne skrur av sine analoge bakkesendinger. Overgangen til digitale sendinger i Berlin-Potsdam er verdens første lansering av et digitalt bakkenett for fjernsyn basert på fastsatte datoer for slokning av de analoge signalene.

Det er klargjort frekvenser for seks signalpakker i Berlin-Potsdam, som foreløpig tilbyr 24 fjernsynskanaler. Utbyggingen er et samarbeidsprosjekt mellom bl.a. de lokale myndighetene og de regionale kringkasterne. På bakgrunn av de positive erfaringene fra Berlin-Potsdam så langt, vil myndighetene gå videre med sine planer om tilsvarende overgang til digitale sendinger innen sommeren 2004 i regionene Køln/Bonn/ Dusseldorf med ca. 7 millioner seere og Hannover/Hamburg/Braunschweig med ca. 5 millioner seere. Ytterligere tre til fire regioner forventes å gå over til digitale sendinger innen begynnelsen av 2005.

Spania

Spania startet sendinger i det digitale bakkenettet i 1999. Plattformoperatøren for det digitale bakkenettet, Quiero, disponerte tre og en halv signalpakke med kapasitet til 14 kanaler. Plattformen var basert på betalingsfjernsyn. Quiero havnet i økonomiske problemer vinteren 2002 og ble uten hell forsøkt solgt. Den spanske regjeringen fremmet etter dette forslag om en plattform med 20 til 30 gratis kanaler, lignende den modell man har valgt i Storbritannia. Den statlige kringkasteren RTVE er tiltenkt en ledende rolle på denne plattformen. Samtidig tas det sikte på en slokning av de analoge signalene mellom 2007 og 2009.

En rekke mulige årsaker til at Quiero-prosjektet mislyktes har vært angitt, bl.a. at innholdet som ble tilbudt var for svakt til å kunne konkurrere med kabel og satellitt, uenighet om strategi mellom aksjonærene, det faktum at en av aksjonærene hadde eierinteresser i den konkurrerende plattformen kabel-tv, samt myndighetenes skepsis til å la andre eksisterende medieaktører gå inn i selskapet. Ingen store fjernsynsselskaper var med på eiersiden. I tillegg satset Quiero mye på å tilby Internett, men med for liten kapasitet til å være noe konkurransedyktig alternativ til andre bredbåndstilbud. Videre påla myndighetene fjernsynsselskapene å starte sendinger før det var et tilstrekkelig tilbud av dekodere på markedet. Spanske myndigheter har som mål å kunne avvikle de analoge bakkesendingene i 2012.

Frankrike

I likhet med Sverige og Finland har Frankrike basert seg på en modell hvor man lyser ut og tildeler konsesjoner i det digitale bakkenettet til kringkastere og ikke til en plattformoperatør som disponerer kapasiteten i nettet. Det forutsettes at konsesjonærene velger en utbygger og blir enige om drift av nettet. Konsesjoner for seks signalpakker ble kunngjort i mars 2002. En del av kapasiteten er reservert eksisterende allmenn- og lokalkringkastere. I oktober 2002 ble det tildelt konsesjoner til 19 gratis fjernsynskanaler og 15 betalingsfjernsynskanaler.

Basert blant annet på erfaringer fra andre land, har imidlertid franske myndigheter nå besluttet å utrede rammene for bakkenettet ytterligere. En utredning som bl.a. skal ta for seg frekvensfordeling, endringer i reklameregler og reguleringen av lokalkringkasting samt eventuell dato for avvikling av analoge sendinger er under utarbeidelse. Anbefalingene fra utredningen vil sannsynligvis foreligge i 2004.

Andre land

I Benelux dekker kabelnett rundt 90 pst av husholdningene. Dette har likevel ikke forhindret en satsing på digitalt bakkenett, i første rekke med tanke på mobilt mottak. Nederland har kommet lengst. I Nederland er konsesjon tildelt Digitenne – et konsortium bestående av allmennkringkastere og kommersielle fjernsynsselskaper og en sendernettoperatør. Ut over det som følger av formidlingsplikten har konsesjonæren ansvaret for å sette sammen innholdet på plattformen. Nettet lanseres våren 2003, med full dekning i 2005. Digitenne vil tilby 25 fjernsynskanaler og 16 radiostasjoner for en tilknytningsavgift på ¤ 30 og en månedlig avgift på ¤ 8.95, dvs. litt lavere enn kabelnettenes tilbud. Siden bare omlag 5 pst av befolkningen mottar fjernsynssendinger via det analoge bakkenettet forventes det en etappevis avvikling av sendingene innen 2006.

I Portugal ble konsesjon i 2001 tildelt et konsortium bestående av bl.a. statlige allmennkringkastere, private fjernsynskanaler og en sendernettoperatør. Ut over det som følger av formidlingsplikt har konsesjonæren ansvaret for å sette sammen innholdet på plattformen. Nettet skal bygges ut til å bli riksdekkende innen 5 år. Konsesjonæren har imidlertid ikke kommet i gang med sendinger innen de fastsatte tidsfrister, og den portugisiske regjeringen tilbakekalte konsesjonen i april 2003. Det er foreløpig uklart hva som skal skje med de aktuelle frekvensene.

Også i mange av EUs kandidatland foreligger det planer om etablering av digitale bakkenett. I Latvia og Litauen planlegges det regional utbygging med start i de største byene. I Litauen er det planlagt utlysning av nettkonsesjon for hovedstadsområdet i løpet av kort tid. I Tsjekkia er det gitt konsesjoner til prøvesendinger, mens man vurderer tildelingsmodell for kommersielle sendinger. I Slovenia har den statlige allmennkringkasteren startet prøvesendinger og har planer om å starte mer omfattende og permanente sendinger i 2004.

I USA har Federal Communication Commission (FCC) tildelt frekvenser for digitale sendinger over bakkenett til alle fjernsynsselskaper som nå sender i det analoge bakkenettet. Ett av vilkårene er at frekvensene som brukes til analoge sendinger skal leveres tilbake til FCC når overgangen til digitale fjernsynssendinger er gjennomført. Selskapene skal tilby minst én kanal som ikke er betalingsfjernsyn, men stilles forøvrig fritt til å anvende tildelte frekvenser til f.eks. interaktive tjenester. 90 pst av de 1300 kommersielle fjernsynsselskapene er tildelt frekvenser, og per januar 2003 var 643 av disse i gang med sendinger i bakkenettet. Canada følger stort sett samme modell som USA for utbygging av digitalt bakkenett.

I Australia startet man med digitale sendinger over bakkenettet i januar 2001 i de fem største storbyområdene. Den videre utbyggingen skjer regionalt og etappevis. Nettet forventes å stå ferdig i 2004. Det fokuseres i større grad på bedre bildekvalitet og tilleggstjenester enn et bredere programtilbud. I Australia har man foretrukket de europeiske standardene DVB og MHP framfor amerikanske standarder.

Til forsiden