St.meld. nr. 55 (2000-2001)

Om samepolitikken

Til innholdsfortegnelse

Del 3
Mål, utfordringer og tiltak på sentrale samepolitiske områder

6 Sørsamer, østsamer/skoltesamer og lulesamer

6.1 Det samiske mangfoldet

Samisk kultur framtrer i ulike former avhengig av blant annet næring og om samene er bosatt ved kysten, fjorder, elver eller i innlandet. Foruten nordsamene, som er den største samiske gruppen, finnes det også mindre grupper blant samene i Norge. Det er sørsamer, østsamer/skoltesamer og lulesamer. Disse gruppene har egne dialekter som til dels er svært forskjellige fra nordsamisk. Det finnes også enkelte i Norge som har en pitesamisk tilhørighet.

Regjeringen mener at enkelte av de mindre gruppenes behov, bare kan bli møtt gjennom særtiltak, for eksempel når det gjelder språk, kultur og utdanning. Myndighetene legger derfor stor vekt på å bevare og utvikle sørsamisk, østsamisk/skoltesamisk og lulesamisk språk og kultur. En aktiv offentlig virkemiddelbruk, spesielt knyttet til de mindre samiske gruppene, vil bidra til å styrke det kulturelle mangfoldet i det samiske samfunnet.

6.2 Sørsamer

Det sørsamiske området på norsk side strekker seg fra Saltfjellet i nord til Engerdal kommune i Hedmark i sør. Området hører administrativt inn under fire fylker og 70 kommuner, og er delt inn i tre ulike reinbeitedistrikter. Den samiske bosettingen er spredt. De fleste samiske familiene i området er i stor grad tilknyttet reindriften. I følge reindriftsmanntallet for 1999 er det 110 driftsenheter i det sørsamiske området på norsk side. Duodji er også et sentralt kulturskapende og identitetsskapende element. Historisk har sørsamene hatt nære forbindelser med hverandre, uansett om de har bodd på norsk eller svensk side av grensen.

Sørsamene har ved flere anledninger ført saker for domstolene i forbindelse med sedvanemessig bruk av tradisjonelle beiteområder. Nyere saker er blant annet Korssjøfjell-, Aursund-, Tamnes- og Selbusaken. Sørsamene har tapt store beiteområder etter 2. verdenskrig i forbindelse med vassdragsreguleringer.

Det sørsamiske området har i dag to samiske kulturinstitusjoner – Saemien Sijte på Snåsa og Sijti Jarnge i Hattfjelldal. NRK Sámi Radio har lokalkontor på Snåsa og har to sørsamiske sendinger i uka.

Lange avstander og små språkmiljøer har gjort det vanskelig å opprettholde og utvikle sørsamisk språk. Enkelte barnehager i Hattfjelldal, Snåsa, Elgå, Brekken og Rørosområdet har etablert språkstimuleringstilbud. Det er en utfordring å gi et godt opplæringstilbud i sørsamisk. Undervisningstilbudet på grunnskolenivå er i hovedsak konsentrert til de to sameskolene i Hattfjelldal og Snåsa. På videregående nivå er det Mosjøen videregående skole som har ansvar for opplæringen i sørsamisk. Videre har Høgskolen i Nord-Trøndelag et særlig ansvar for å gi utdanningstilbud i sørsamisk språk og kultur. Høgskolen på Nesna har bidradd til etableringen av Forum for sørsamisk språk og kultur, som har sekretariat ved Mosjøen videregående skole. Det finnes noen få lærebøker på sørsamisk.

Sørsamisk tale- og skriftspråk er svært ulikt de øvrige samiske dialektene. Sametinget har utarbeidet en sørsamisk språkplan (1993) der det sies at språkarbeid skal styrkes og utvikles i alle språkregioner. Sametinget foreslår at det på sikt etableres samiske språksentra i områdene Rana og Røros. I Sametingets budsjett for 2001 er det avsatt midler til en sørsamisk fagstilling som er tenkt lagt til et eventuelt avdelingskontor for Sametinget på Snåsa.

Boks 6.7 Saemien Sijte og Sijti Jarnge

Saemien Sijte er et sørsamisk museum og kulturhus på Snåsa som har vært i drift siden 1980. Kulturhuset skal drive forskning, dokumentasjon, bevaring og formidling av samisk kulturhistorisk kunnskap. Hensikten med kulturhuset er å styrke den sørsamiske identiteten og fellesskapsfølelsen. Dette skal blant annet skje gjennom å utvikle den eksisterende museumsutstillingen samt ved å gi informasjon på internett. Saemien Sijte, med lokale kontorer, er blitt et møtested for samiske institusjoner og interesser: Duodjiinstituhtta, Reindriftsforvaltningen for Nord-Trøndelag, Sametingets Kultur- og næringsavdeling og Nord-Trøndelag Reinsamelag. Saemien Sijte ble i 1996 utpekt av Sametinget til nasjonal samisk kulturinstitusjon.

Sijti Jarnge (samisk kultursenter) ble bygget på 1980-tallet og ligger i Hattfjelldal. Senteret ønsker å legge vekt på den levende samiske kulturen blant dagens samer, og har som målsetting å etablere en større samisk basisutstilling som skal være ferdig i 2003. Senteret eier en samisk bokbuss som reiser rundt til både svenske og norske samer. Bokbussens virksomhet utgjør et viktig bidrag i styrkingen av sørsamisk identitet og språk.

6.3 Østsamer/skoltesamer

Østsamene/skoltesamene i Norge bor i Neiden i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Neiden/Njávdán er det gamle navnet på Neidensamenes siida (bruksområde), som ved grensedragningen mellom Norge og Russland i 1826 ble delt i to. Vel halvparten av den opprinnelige siidaen ligger i dag på finsk side av grensen. Østsamenes/skoltesamenes tradisjonelle levemåte har vært basert på bruk av områdets naturressurser: reindrift, fiske etter laks i Neidenelva og Munkelva, fiske i sjøen, jakt og fangst, bær- og mosesanking.

Østsamene/skoltesamene er i dag den minste gruppen blant samene, samtidig som den er en liten minoritet i sitt opprinnelige landområde. Østsamene/skoltesamene skiller seg fra den øvrige samiske folkegruppen når det gjelder språk og reli gion. I Sevettijärvi/—eavetjávri i Finland bor det flere østsamer/skoltesamer enn i Norge. Det er stort sett de eldre som snakker språket. En skole i området gir en viss opplæring på østsamisk/skoltesamisk.

I Norge finnes det i dag ingen opplæringstilbud i østsamisk/skoltesamisk og det foregår ingen utvikling av læremidler. Sametinget vil i fremtiden satse på tiltak rettet mot barn og unge i det østsamiske/skoltesamiske samfunnet for å styrke deres identitet. Sametinget ser behov for samarbeid med Finland om språkrevitalisering.

Nordisk Samisk Institutt i Kautokeino arbeider med språkforskning og har, som en del av et internasjonalt arbeid for truede språk, satt i gang et språkbadprosjekt i en barnehage i Sevettijärvi i Finland, med målsetting å revitalisere østsamisk/skoltesamisk språk. Eldre som kan språket er med som hjelpere i undervisningen, men ikke i det omfang som er ønsket. Det finnes få østsamiske/skoltesamiske bøker og mangelen på undervisningsmateriale er stor. Nordisk Samisk Institutt viderefører prosjektet i 2001/2002, med midler fra EU.

Østsamene/skoltesamene har siden de ble kristnet av russiske misjonærer på 1500-tallet, bekjent seg til den russisk-ortodokse tro. Det ble da bygd et ortodoks kapell i Neiden som står i skoltebyen og fortsatt er i bruk.

På slutten av 1970-tallet fremmet østsamene/skoltesamene krav om å få etablere reindriftsvirksomheten i sitt gamle område. Både Reindriftsforvaltningen og domstolene slo fast at de aktuelle østsamer/skoltesamer hadde rett til reindrift. I dag er situasjonen den at østsamene/skoltesamene har rett til reindrift, men de har i praksis ikke fått starte med reindrift fordi det ikke er ledige driftsenheter i området. Østsamene/skoltesamene drev tidligere et utstrakt kyst- og fjordfiske i Varanger. Dette fisket, sammen med laksefisket og reindriften, var grunnpilarene i næringsgrunnlaget.

Laksefisket i Neiden er i dag basert på turistfiske, og inntektene fordeles på de som er medlemmer av «Neidenelvas Fiskefellesskap». Det tidligere østsamiske/skoltesamiske kastenotfisket (livjelakfiske) er i stor grad overtatt av den øvrige innflyttede befolkningen, og er blitt et fellesfiske for de som eier og dyrker jord i Neidendalføret. Tilflytting, særlig fra Finland, fra midten av 1800-tallet, og det faktum at østsamene/skoltesamene i dag er en liten minoritet i Sør-Varanger kommune, har bidratt til at østsamene/skoltesamene har mistet mange av sine gamle rettigheter og er kommet i en meget vanskelig situasjon, både språklig og kulturelt.

Samerettsutvalget har i sin andre delinnstilling (NOU 1997: 4) behandlet en rekke forslag som er begrunnet i behovet for å bevare og utvikle den særegne østsamiske/skoltesamene kulturen. I det videre arbeidet med en ny lov om forvaltning av grunnen i Finnmark, vil utvalgets forslag mht. til reetablering av østsamenes/skolesamenes kultur og næringsgrunnlag, bli vurdert.

Finland har de siste femti årene prøvd å legge forholdene til rette for at den østsamiske/skoltesamiske befolkningen skal ha muligheter til å bevare sin egenart, levemåte og kultur. En ny skoltelov ble vedtatt i 1995. Skolteloven er en spesiallov som har til formål å forbedre østsamenes/skoltenes inntektsmuligheter og livsforhold generelt, samtidig som den skal bevare og fremme skoltekulturen. Loven er knyttet til naturnæringsutøverne i de nordlige delene av Finland.

De nordiske sameministrene og sametingspresidentene ble i fellesmøte 2. november 2000 enige om å vurdere grenseoverskridende tiltak og samarbeidsprosjekter som bidrar til å styrke og utvikle østsamenes/skoltesamenes språk og kulturgrunnlag.

Regjeringen ser behov for samarbeid, spesielt med Finland, for å bevare og utvikle den østsamiske/skoltesamiske kulturen. Østsamenes/skoltesamenes naturlige og historiske fellesskap vil kunne revitaliseres og utvikles ved ulike former for kulturelt og næringsmessig samarbeid mellom de landene hvor østsamer/skoltesamer bor.

I den forbindelse kan nevnes at Samisk kulturminneråd i 2–3 år har samarbeidet med Finland og Russland om registrering av østsamiske/skoltesamiske kulturminner.

Kommunal- og regionaldepartementet har i 2001 gitt støtte til to østsamiske/skoltesamiske prosjekter: De samiske samlingers prosjekt «Østsamiske tidsbilder i det nye tusenåret – kulturelle dialoger» er et dokumentasjonsprogram om østsamene/skoltesamene. Intensjonen er å synliggjøre aspekter ved situasjonen for østsamer/skoltesamer i dag ved å få frem mangfoldet i østsamisk/skoltesamisk identitetsuttrykk. Et prosjekt som er iverksatt av Tromsø museum skal dokumentere østsamenes/skoltesamenes bosetting, kultur og samtidshistorie i Norge, Finland og Russland. I tillegg skal det formidle eksakt informasjon om Neidenskoltenes situasjon i dag; deres kulturelle, sosiale, næringsmessige, religiøse og politiske situasjon.

I 2000 ble det vedtatt å frede Skoltebyen kulturminnevernområde i Neiden. Hovedmålsettingen med kulturminnevernområdet er at det skal legge til rette for og bidra til formidling, vedlikehold og utvikling av østsamisk/skoltesamisk kultur. Østsamene/skoltesamene selv, deres organisasjoner og Sametinget er aktivt med i arbeidet.

Boks 6.8 Østsamisk museum i Neiden

Sametinget har valgt Østsamisk museum i Neiden, Sør-Varanger, som samisk tusenårssted. Sametinget har anbefalt et areal på 1000 m2 og en kostnadsramme på 25 mill. kroner, inkludert 4 mill. kroner til utstillinger. Planene er vurdert av Statsbygg som anslår kostnadene til bygget til å ligge 4–9 mill. kroner over Sametingets anbefaling.

Prosjektet har vært drøftet i møter mellom Kulturdepartementet og Sametinget. Departementet har lagt til grunn at den videre bearbeidelse av prosjektet og organiseringen og finansieringen av det, skal ta utgangspunkt i nytt bygg slik det er skissert i rapporten «Prosjekt Østsamisk museum i Neiden», som ble utarbeidet i 1995 på oppdrag fra Sør-Varanger kommune.

De samiske samlinger i Karasjok igangsatte museumsvirksomheten i Neiden som et prosjekt med tilskudd i 1999 og 2000 på totalt 1,6 mill. kroner fra Kommunal- og regionaldepartementet, Sør-Varanger kommune og Sametinget. Markeringen av tusenårsstedet fant sted i august 2000. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Kulturdepartementet, Sametinget og Sør-Varanger kommune.

6.4 Lulesamer

Nord-Salten, kommunene Tysfjord, Hamarøy og Sørfold, er den sentrale delen av det lulesamiske området i Norge. Lulesamer snakker det samme språket, lulesamisk, på norsk og svensk side av grensen.

På 1700- og 1800-tallet ble leveforholdene vanskelige for lulesamene som bodde i grenseområdene mot Sverige. De ble tvunget til å flytte ut mot kysten. De samene som slo seg ned i de indre fjordområdene beholdt i større grad språket og tradisjonene enn samene i ytre deler av Salten og Ofoten, som ble sterkt fornorsket utover 1800-tallet. Bare enkelte ord og flere stedsnavn henger fortsatt igjen fra den opprinnelige «sjøsamiske» dialekten. Man regner med at det i dag er to-tre tusen lulesamer i Norge og Sverige.

Samene i Nord-Salten har tradisjonelt først og fremst vært fiskere. Tamreindrift har spilt en stor rolle for lulesamisk kultur på svensk side av grensen. Villreinen ble utryddet i området langs Lulevassdraget i løpet av 17- og 1800-tallet, trolig på grunn av for stor beskatning, nedbeiting, rovdyr eller fleinår (langvarig barfrost og islag som hindret reinen i å beite). Enkelte lulesamer har også drevet med jordbruk og husdyrhold.

Det lulesamiske språket (julevsámegiella) brukes på norsk side i Ballangen, Tysfjord, Hamarøy og Folda, og i Jokkmokk og den sørlige del av Gällivare i Sverige. Lulesamene har manglet lærebøker og lærere som kunne språket. I 1983 startet Bodø lærerhøgskole undervisning i lulesamisk. I tillegg underviser enkelte grunnskoler og Hamarøy videregående skole i språket. Sametinget har en egen medarbeider som jobber med lulesamisk på Drag i Tysfjord.

6.4.1 Hellemoprosjektet

Blant annet på grunn av at de indre fjordområdene i Tysfjord, tidlig på 60-tallet ble erklært som fraflyttingsområder, er det i dag kun i Musken at det er fast bosetting i Hellemofjorden.

Hellemoprosjektet er et stedsutviklingsprosjekt i Musken. Prosjektet, som er en del av handlingsplanen for Hellemofjorden, er utarbeidet av lokalmiljøet i samarbeid med Tysfjord kommune. Kommunal- og regionaldepartementet bidro til prosjektet ved å styrke Samisk utviklingsfond med 1 mill kr pr. år, som en ekstraordinær bevilgning i årene 1997–1999.

Det ble i årene 1997–98 bevilget støtte fra Samisk utviklingsfond til innkjøp av 3 kystfiskefartøyer til Musken. Husbanken har gjeninnført utlån for finansiering av ny boligbygging på stedet. Stedets skole som over lengre tid har vært truet med nedleggelse, har fortsatt et lavt, men stabilt elevgrunnlag. Skolens lokaliteter har i tillegg blitt benyttet til voksenopplæring, spesielt innen doudji (samisk brukskunst/håndverk). Det mangler imidlertid fortsatt etablering av næringsvirksomhet som kan gi et mer stabilt næringsgrunnlag til stedet. Fortsatt bosetting i Musken er meget viktig for bevaring av lulesamisk kultur. Grunnet stedets geografiske beliggenhet, er fiskeoppdrett ansett for å være en relevant næring å satse på som grunnlag for sysselsetting.

Som et ledd i et vernearbeid for Tysfjord-Hellemobotn har regjeringen igangsatt et arbeid med å utforme et konsekvensutredningsprogram, som bl.a. skal beskrive befolkningsutviklingen og bosettingsmønsteret i området. Videre skal fortsatt bruk av området utredes.

Boks 6.9 Árran lulesamiske senter

Árran lulesamisk senter på Drag i Tysfjord kommune, etablert 30. juli 1994, har som primær oppgave å forvalte lulesamisk språk og kulturarv. Etableringen av Árran lulesamisk senter har bidradd til positive ringvirkninger i området. Senteret inneholder bibliotek, språk- og studiesenter, museum og barnehage. Sametinget og Høgskolen i Bodø leier lokaler i senteret. Omtrent 40 personer arbeider ved Árran.

6.5 Tiltak

  • Regjeringen vil, i tilknytning til Samerettsutvalgets videre arbeid, sørge for at lule- og sørsamiske sedvaner og rettsoppfatninger blir utredet.

  • Regjeringen vil bidra til at det utvikles læremidler på sørsamisk, østsamisk/skoltesamisk og lulesamisk.

  • Regjeringen vil fortløpende vurdere grenseoverskridende tiltak og samarbeidsprosjekter som kan bidra til å styrke og utvikle østsamenes/skoltesamenes språk-, kultur- og næringsgrunnlag.

7 Samisk språk

De fleste av verdens språk er små, i den forstand at det er et forholdsvis lite antall mennesker som snakker dem. Mindre enn 5 pst. av verdens språk (noe over 200) kan kalles store språk, dvs. at språket har over 1 mill. brukere. Halvparten av verdens talespråk har mindre enn 10 000 brukere, og en fjerdedel mindre enn 1000 brukere. Små språk som bare snakkes i ett land er blant de mest utsatte i verden. Til og med de mest optimistiske beregningene viser at bare halvparten av dagens talespråk vil være livskraftige i år 2100. Når språk forsvinner, forsvinner også de kunnskapene som er lagret i språket.

Europarådet og EU har erklært 2001 som Det europeiske språkåret. Målet er å skape mer bevissthet om det språklige mangfoldet i Europa.

Samisk snakkes i fire land, og det er 10 ulike hoveddialekter/språk. Figur 7.1 viser hvor disse språkene/dialektene er/var i bruk. I Norge, Sverige og Finland er nordsamisk mest utbredt. I Sverige og Norge er for øvrig sørsamisk og lulesamisk i bruk. Antallet ume- og pitesamiskstalende er svært beskjedent, og språkene snakkes bare i Sverige. I Finland snakkes det enaresamisk og skoltesamisk, i tillegg til nordsamisk. I Russland er kildinsamisk mest utbredt, mens en svært liten andel eldre samer fortsatt snakker tersamisk. Akkalasamisk, som ble brukt i samme område som Kildin, er nærmest utdødd.

Figur 7.1 Kart over de samiske dialektenes tradisjonelle utbredelse

Figur 7.1 Kart over de samiske dialektenes tradisjonelle utbredelse

Samisk språk og kultur har de siste årene vært – og er i dag – i en revitaliseringsfase etter lang tid med undertrykkelse og fornorskning. Aktiv og utvidet bruk av samisk språk er et svært viktig element i den videre utviklingen av samisk kultur. Flere undersøkelser utført av Samisk språkråd, og en undersøkelse utført av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) for Kommunal- og regionaldepartementet (se boks 7.1), viser imidlertid at samelovens språkregler ikke følges opp i tilstrekkelig grad.

Det er svært mange med samisk bakgrunn som har mistet språket eller som ikke har hatt mulighet til å lære å lese og skrive eget språk. Befolkningen har fremdeles liten reell valgmulighet når det gjelder bruk av samisk eller norsk i kontakt med både statlige, regionale og kommunale offentlige etater. Selv om det er ti år siden samisk ble likestilt med norsk, må det enda gjøres mye for å øke bevisstheten rundt bruken av samisk språk i Norge. Det må også tilrettelegges bedre for voksenopplæring i samisk (se kapittel 10). Retten til å bruke, og få opplæring i eget språk, er en av de grunnleggende og viktigste rettighetene som er etablert for den samiske befolkningen.

Mer enn 10 000 personer som kan snakke eller forstå samisk, kan ikke lese og skrive språket. Tilbud om lese- og skriveopplæring for dem som kan snakke samisk er én utfordring. En annen utfordring er språkopplæringstilbud for alle dem med samisk bakgrunn som verken kan lese, skrive eller snakke samisk.

Boks 7.10 Samisk språkråds språkbruksundersøkelse om situasjonen for samisk språk

Samisk språkråd la i oktober 2000 fram en rapport om bruken av samisk språk. Rapporten bygger på en språkbruksundersøkelse gjennomført i løpet av 1999 og 2000 i Finnmark og utvalgte kommuner i Troms, Nordland, begge Trøndelagsfylkene og Hedmark. Undersøkelsen omhandler bruken av samisk språk blant privatpersoner, offentlige institusjoner, samiske organisasjoner og samiske bedrifter. Resultatene av undersøkelsen viser at det i de områdene undersøkelsen er foretatt er 17 pst. samiskspråklige, dvs. at ca. 25 000 personer er samiskspråklige, i den forstand at de kan følge med i en samtale på samisk. 53 pst. av de samiskspråklige både snakker, leser og skriver samisk. Det vil si at mer enn 10 000 samiskspråklige ikke kan lese og skrive samisk. I Karasjok og Kautokeino er andelen samiskspråklige henholdsvis 94 og 96 pst, Nesseby 75 pst., Tana 53 pst., og Porsanger 35 pst. I følge undersøkelsen er noe over 20 pst. av befolkningen i Finnmark samiskspråklige, mens andelen synker jo lenger sør man kommer, men i Kåfjord kommune i Troms er det 46 pst. samiskspråklige.

Rapporten viser at undervisningen i samisk i grunnskolen har blitt utvidet, og tallet på barnehager med samiskspråklige tilbud har økt. Likevel er det et meget stort behov for å gi tilbud til dem som ønsker å lære å lese og skrive samisk. Rapporten foreslår tiltak i den forbindelse, blant annet språkutviklingsprogram.

7.1 Internasjonale forpliktelser

Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk ble vedtatt av Europarådet 5. november 1992. Til nå har 14 land ratifisert pakten, deriblant Norge, Sverige, Finland og Danmark. Samtykke til ratifikasjon ble for Norges del gitt ved kgl. res. av 1. oktober 1993. Pakten trådte først i kraft 1. mars 1998. Det følger av ot. prp. nr. 60 (1989–90) at språkreglene i sameloven blant annet bygger på utkastet til pakten som da allerede forelå. Da Norge ratifiserte pakten, anså man de plikter som pakten medførte for allerede å være oppfylt, først og fremst ved samelovens språkregler. Det er bare paktens del III som legger konkrete plikter på myndighetene. Norge ratifiserte paktens del III bare for samisk. Formålet med pakten er å verne om minoritetsspråk, for på den måten å bevare en sammensatt og mangeartet europeisk kultur.

Paktens artikkel 15 etablerer et rapporteringssystem som innebærer at statene periodevis skal legge fram en rapport om den politikken som er ført, og de tiltak som er gjort, på området pakten dekker. Norge la fram sin første rapport i 1999. Rapporten gjennomgås og granskes av en ekspertkomité fra Europarådet. Komitéen besøkte Norge i 2000 og møtte representanter for samene, nasjonale minoriteter og myndighetene. Komitéen legger frem en rapport til Europarådets ministerkomité om Norges oppfølging av pakten.

7.2 Nasjonale forpliktelser

Reglene om samisk språk er prinsipielt og praktisk viktige for å ivareta samisk kultur. Språk, kultur og livsform er vevd sammen på en slik måte at vern om språket må sies å utgjøre en stor del av det samlede vernet om samisk kultur.

Fram til 1960-tallet var samisk kun et hjelpespråk i skolen. Det fantes ingen læreplaner og omtrent ingen bøker eller annet skolemateriell på samisk. Det var mange steder knyttet sanksjoner til å vise samiskhet offentlig. Selv om det ikke var direkte forbudt å bruke samisk i det offentlige rom, var det svært begrensede muligheter for dette. Se for øvrig kapitlene 2 og 8.

7.2.1 Samelovens språkkapittel

Reglene i samelovens kapittel 3 bygger på et grunnsyn om at samisk og norsk er likeverdige språk og skal være likestilte i nærmere angitte områder, jf. ot. prp. nr. 60 (1989–90). Formålet er å legge forholdene til rette for videreutvikling og økt bruk av samisk. Loven skal videre sikre innbyggerne grunnleggende rettigheter vedrørende bruk av samisk. Det er gitt en generell redegjørelse for språkreglene i bl.a. St.meld. nr. 52 (1992–93) Om norsk samepolitikk.

Forvaltningsområdet for samisk språk omfatter kommunene Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger og Tana i Finnmark og Kåfjord kommune i Troms. Bakgrunnen for opprettelsen av et forvaltningsområde for samisk språk er ønsket om å gjøre særlige regler om bruk av samisk gjeldende i områder der det samiske språket står sterkest. Til grunn for dette lå et krav om at samisk språk måtte være forankret i et kjerneområde dersom det skulle ha muligheter for å bestå. Kulturdepartementet understreket likevel at opprettelsen av forvaltningsområdet ikke betydde at det samiske språket ikke skulle styrkes i kommuner utenfor området.

De fleste bestemmelsene i samelovens språkkapittel er begrenset til forvaltningsområdet for samisk språk, mens andre ikke har slike geografiske begrensinger. Enkelte bestemmelser retter seg særlig mot kommunene, mens andre gjelder også statlige og regionale myndigheter. Også statlige og regionale offentlige organer er forpliktet, for eksempel er det utvidet rett til bruk av samisk i rettsvesenet, og lover og forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkningen skal oversettes til samisk.

Det er viktig å merke seg at bestemmelsene i samelovens språkkapittel er minimumskrav. Dette innebærer at alle offentlige organer oppfordres til å ta hensyn til brukere av samisk språk, også utover lovens regler.

Regjeringen vil sette i verk informasjonstiltak med sikte på å bedre kunnskapen om regelverket knyttet til samisk språk og om språklikestilling i offentlige organer (se også kapittel 7.4).

Samelovens § 3–11 slår fast at dersom et offentlig organ ikke følger bestemmelsene i kapittel 3, kan det rettes klage mot nærmeste overordnede organ eller fylkesmannen når klagen angår kommunale og fylkeskommunale organer. Til nå er det registrert relativt få klager. Fylkesmannen i Finnmark har imidlertid mottatt en sak vedrørende lovlighetskontroll. Dette gjaldt Tana kommunes ansettelsesreglement, der det var satt krav til kunnskaper både i samisk og i norsk ved ansettelse i kommunale stillinger. Saken ble vurdert av Justisdepartementet som mente at bestemmelsene i ansettelsesreglementet ikke er i strid med arbeidsmiljølovens § 55 A, 2. ledd.

7.2.2 Opplæring i samisk

I henhold til samelovens § 3–8 har enhver rett til opplæring i samisk. Samelovens § 3–7 gir rett til permisjon med lønn for tilsatte i et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet. Det er en forutsetning at organet har behov for slik kunnskap. Det kan dermed synes enkelt for tilsatte i offentlige etater å få permisjon med lønn for samiskopplæring. Det er likevel mye som tyder på at disse bestemmelsene ikke fungerer etter lovens intensjon. Sametinget mener at § 3–8 og dens forskrifter kun gjelder for nordsamisk, for enkelte samiskkurs og for opplæringsorganisasjonene. Det må settes i gang tiltak som gjør at lovens intensjon om at enhver har rett til opplæring i samisk, oppfylles. Det må tilrettelegges bedre for at voksne kan få opplæring i samisk. Det er Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet som har forskriftsmyndighet på dette området.

7.3 Tospråklighet i kommuner og fylkeskommuner

Beslutninger fattet på kommunalt og fylkeskommunalt nivå har stor betydning for mulighetene til å opprettholde og utvikle samisk kultur. Om de sentrale linjene i samepolitikken skal kunne få ønsket gjennomslag og effekt, avhenger i stor grad av om overordnede mål får tilstrekkelig forankring i lokal og regional politikkutvikling. Et eksempel på dette er at samelovens språkregler og opplæringsloven forplikter kommunene ut fra nasjonale standarder for samisk språkpolitikk. Det er imidlertid av stor betydning hvilken vekt kommunen selv legger på å prioritere styrking og utvikling av samisk språk og kultur (se også kapittel 5).

Det går fram av Språkrådets undersøkelse (boks 7.1) at samisk først og fremst blir brukt i de nære omgivelsene, og i liten grad overfor offentlige institusjoner. I følge samelovens § 3–3, har den som henvender seg til et lokalt offentlig kontor i forvaltningsområdet rett til svar på samisk. Likevel svarer bare 40 pst. av de kommunale institusjonene at man vil få svar på samisk ved skriftlige henvendelser. Bare 11 pst. bruker samisk i kontakt med helsevesenet. Det er først og fremst her samiskspråklige savner å kunne bruke samisk mer. Sa-misk brukes mer i kommunale institusjoner enn i fylkeskommunale og statlige institusjoner.

Tospråklighet medfører ekstra utgifter. Det finnes i dag ulike tilskuddsordninger som er ment å dekke merutgifter til tospråklighet. Det ble i 1985 etablert en tilskuddsordning til samisk tolketjeneste og tospråklighet innenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Sametinget har forvaltet ordningen siden 1993. I løpet av de siste årene har søknader om tospråklighetsmidler fra kommuner og fylkeskommuner beløpt seg til nesten det dobbelte av rammen. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet gir et tilskudd som skal styrke kommunenes økonomiske evne til å gi opplæring i og på samisk i grunnskolen (jf. kap. 10). Det gis et eget tilskudd til barnehager som har vedtektsfestet at de bygger på samisk språk og kultur (jf. kap. 9). Sosial- og helsedepartementet/Sametinget har siden 1997 fordelt midler til oppfølging av NOU 1995:6 Samisk helse- og sosialplan (jf. kap. 11). Fylkesmannen i Finnmark har siden 1995 anbefalt tilskudd til kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk som har merutgifter knyttet til to-språklighet. Kåfjord kommune fikk slikt tilskudd første gang i 2001. Skjønnstilskuddet til kommuner som ikke får dekket sine faktiske utgifter knyttet til tospråklighet gjennom øvrige ordninger ble økt fra 1,9 mill. kr i 2000 til 10,2 mill. kr i 2001.

Kommunene og fylkeskommunene mener likevel at de ikke har tilstrekkelig midler til å møte kravene i sameloven, og at det ikke er mulig å prioritere for eksempel tilstrekkelig opplæring for sine ansatte, eller nok informasjon til befolkningen på samisk. Det meldes også at det ikke er ressurser til å gi det tilbudet som er ønskelig i grunnskolen.

Kommunal- og regionaldepartementet varslet i St.prp. nr. 1 (2000–2001) at problemstillingene rundt merutgifter knyttet til tospråklighet vil bli fulgt opp i et samarbeid med kommunene og fylkeskommunene. Det ble i januar 2001 opprettet en arbeidsgruppe for å følge opp dette. Kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk, Troms og Finnmark fylkeskommune, Sametinget, Statens utdanningskontor i Finnmark og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har deltatt i arbeidsgruppen.

Arbeidsgruppen har tatt for seg kommunenes og fylkeskommunenes situasjon i forhold til arbeid med tospråklighet, og setter fokus på om kommunene/fylkeskommunene a) får dekket de utgiftene de i dag har til tospråklighet, b) har ressurser til å fylle de kravene som stilles i lovbestemmelsene som omtaler tospråklighet, og c) hva som må til for å oppnå målet om likestilling mellom språkene. Arbeidsgruppen avslutter sitt arbeid i løpet av 2001.

Regjeringens oppfatning er at merutgifter på grunn av tospråklighet er en permanent tilstand for kommuner og fylkeskommuner med et tospråklig tilbud. Regjeringen er enig med arbeidsgruppen i at det ikke er en varig løsning å finansiere utgifter knyttet til tospråklighet via skjønnstilskudd. Dette ivaretar ikke den nødvendige forutsigbarhet kommunene må ha i planleggingen av sin økonomi. Regjeringen varslet derfor i kommuneproposisjonen for 2002 (St.prp. nr. 82 (2000–2001)) at de 10,2 mill. kr som i 2001 er gitt som skjønnstilskudd, overføres til Sametinget som fordeler midlene til kommunene og fylkeskommunene. Dette ble fulgt opp av Stortinget. Kommunal- og regionaldepartementet vil følge opp problemstillingene for å sikre at det gis kompensasjon for kommunenes og fylkeskommunenes utgifter til tospråklighet.

Kongen i Statsråd har fastsatt tospråklige navn (samisk og norsk) på fem av de seks kommunene innenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Kommunal- og regionaldepartementet har til behandling tilsvarende søknad fra den siste av disse kommunene (Porsanger), med tillegg av den kvenske navneformen.

Etter initiativ fra Finnmark fylkesting har Arbeids- og administrasjonsdepartementet foreslått tospråklig navn på Finnmark fylke (norsk og samisk). Denne saken er for tiden på høring og vil eventuelt bli lagt frem for Stortinget i løpet av høsten 2001 i form av et forslag om endring av inndelingsnavneloven.

7.4 Sametingets arbeid for samisk språk

Sametinget la ned Samisk språkråd fra 31.12.2000, og opprettet et språkstyre med fem medlemmer. Sametingets språkavdeling er sekretariat for politisk ledelse, utfører språkfaglige tiltak og språkavdelingens administrative oppgaver.

Sametinget har utarbeidet språkplaner for områdene utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. I 2000 avsatte Sametinget ca. 3 mill. kr til styrking av samisk språk i sørsamisk område, lulesamisk område, Ofoten og Sør-Troms og kyst- og fjordområder. I 2001 vil Sametinget styrke sin fagkompetanse administrativt innen det sør- og lulesamiske språkområdet.

I tillegg til å føre tilsyn med at offentlige institusjoner følger bestemmelsene som gjelder samisk språk, informerer Sametinget om hvilke rettigheter enkeltpersoner har til bruk av og opplæring i samisk språk. Også terminologiutvikling er en viktig del av Sametingets arbeid. Forutsetningen for at samisk skal kunne brukes i faglige sammenhenger, er at det finnes fagterminologi og fagbegreper på samisk som dekker behovet i alle situasjoner. Det er nødvendig med felles nordiske løsninger for terminologi, normering- og rettskrivningsspørsmål i forhold til ulike språkgrupper.

7.5 Samiske språksentre

Språksentrene har en svært viktig funksjon i arbeidet med å bevare, styrke og utvikle samisk språk. Det fins i dag samiske språksentre i Porsanger, Kåfjord, Tysfjord og Evenes. Språksentrene legger til rette for arenaer hvor det er naturlig å snakke samisk, og ivaretar og utvikler på denne måten språket som kulturbærer innenfor ulike dialektområder.

For å skape forutsigbarhet i språksentrenes arbeid med samisk språk, har Sametinget fra 2001 opprettet en ny ordning med direkte grunntilskudd til de fire samiske språksentrene. Grunntilskuddet, som er 400 000 kr årlig, skal sikre den nødvendige driften. Språksentrene må selv sørge for finansiering til den øvrige virksomheten. Bortsett fra språksenteret ved Árran lulesamiske senter i Tysfjord, er disse språksentrene kommunale.

Boks 7.11 Læremiddelutvikling ved Árran språk- og studiesenter

Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Samernas Utbildingscentrum, Jokkmokk og Árran lulesamisk språk- og studiesenter er det utviklet et lulesamisk språkkurs «Sámásta». Dette er et nybegynnerkurs, og består av 2 sett bøker – Sámásta 1 og 2 m/arbeidsbøker på lulesamisk-norsk og lulesamisk-svensk. Totalt har prosjektet kostet 2,4 mill. kr og er et Interreg II-prosjekt. Dette er et viktig arbeid, siden det lulesamiske samfunnet i dag har ganske få læremidler og relativt få brukere. Begge sidene av riksgrensen er derfor avhengig av hverandre for å kunne opprettholde og utvikle det lulesamiske samfunnet, og utnytte de faglige ressursene som finnes.

Boks 7.12 Prisen European Label 2000 til Samisk språksenter i Porsanger

Som et eksempel på det utmerkede arbeidet som gjøres av språksentrene, kan det nevnes at Samisk språksenter i Porsanger i 2000 ble tildelt prisen European Label for bruk av nye og utradisjonelle metoder i arbeidet for å styrke kunnskapen om samisk kultur og språk. Samisk språksenter bruker den kunnskapen de eldre har om det tradisjonelle samiske arbeidet. Flere generasjoner samles over arbeidsoppgaver, og det samiske språket brukes i arbeidssituasjonen – en helt annen situasjon enn i det vanlige klasserommet. Språksenteret i Porsanger gjør på denne måten en viktig jobb for å viderebringe den sjøsamiske kulturen og språket til de unge – og til voksne som ikke har hatt muligheten til å lære samisk.

7.6 Stadnamnlova

Lov av 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn trådte i kraft 1. juli 1991. Loven gjelder fastsetting av skrivemåte for norske, samiske og finske stedsnavn. I forskrift av 4. juli 1991 er det gitt nærmere regler om bruk av stedsnavn i flerspråklige områder.

En arbeidsgruppe nedsatt av Kulturdepartementet har levert en rapport om erfaringer med hvordan regelverket har virket i de ti årene etter loven trådte i kraft. Rapporten inneholder også endringsforslag som særlig tar sikte på forenkling av saksgang og saksbehandling, endring av bestemmelsene som har vist seg å være uhensiktsmessige, og klarere definisjoner. Rapporten er sendt på høring til berørte instanser med uttalefrist 1. september 2001. Kulturdepartementet vil etter avsluttet høringsrunde ta stilling til den videre behandlingen av saken. Resultatet av en spørreundersøkelse i forkant av evalueringsrapporten viste at det er mange sider ved regelverket som ikke fungerer etter forutsetningene, eller som er unødig tids- og ressurskrevende. Lov og forskrift var også i mange tilfeller lite kjent i kommunene. Det er derfor behov for mer effektiv informasjon, både overfor statlige, regionale og kommunale organer, om lov om stadnamn, slik at lovens intensjoner kan oppfylles.

7.6.1 Navnekonsulenttjenesten for samiske og finske stedsnavn

Alle navnekonsulenttjenestene for samisk og finsk administreres av Norsk språkråd, som likevel ikke har noen oppgaver i forbindelse med navnesakene. Navnekonsulenttjenesten holder til i Kautokeino. Konsulenttjenestens hovedoppgave er å gi faglige råd om skrivemåten av stedsnavn i offentlig bruk, men kan også bidra med råd på andre områder, f.eks. ved valg av stedsnavn. Konsulenttjenesten arbeider f.eks. med revisjon av stedsnavn på kart etter oppdrag fra Statens Kartverk. For å få inn nye stedsnavn i kart må det foretas en kontinuerlig innsamling av samiske og finske stedsnavn. Konsulentene har ikke selv ressurser til innsamling av stedsnavn. Noe innsamlingsarbeid skjer lokalt. Konsulentene kvalitetssikrer innsamlede stedsnavn dersom de blir kontaktet.

7.7 Offentlig informasjon på samisk

Myndighetene har klare forpliktelser, i henhold til sameloven og internasjonale avtaler som Norge har tiltrådt, til å betjene den samiske befolkningen på samisk. Tilgang til informasjon om rettigheter og generell samfunnsinformasjon er en forutsetning for demokratiet og for den enkeltes mulighet til å ivareta sine private rettigheter og sine rettigheter som samfunnsborger. For den samisktalende befolkningen er det av stor betydning, for eksempel når det gjelder egen rettssikkerhet, at statlig informasjon som angår dem, produseres og presenteres på samisk samt at den gjøres lett tilgjengelig. Allmenn og fri tilgang til – og forståelse av – rettighets- og samfunnsinformasjon, er avgjørende for kvaliteten av den offentlige samtale, og for den enkeltes følelse av livskvalitet og likeverd. Brukerne har ulike behov og forutsetninger for å finne og forstå informasjon. Dette må være utgangspunkt for all informasjonsutarbeidelse og -formidling.

Den statlige informasjonspolitikken har tre mål for hvordan statlige virksomheter skal informere og kommunisere, og legger føringer på hvordan informasjons- og kommunikasjonsvirksomheten i staten bør utøves. Borgere, næringsliv og organisasjoner skal

  • ha lik og alminnelig tilgang til å delta aktivt i den demokratiske prosessen

  • få informasjon om sine rettigheter, plikter og muligheter

  • ha reell tilgang til informasjon om det offentliges aktiviteter

Disse tre målene gjelder for samiskspråklige borgere som for befolkningen for øvrig.

7.7.1 Kartlegging av offentlige samiske informasjonstjenester

På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet, har Nordisk Samisk Institutt i 2001 foretatt en kartlegging av offentlige samiske informasjonstjenester – hvilken offentlig informasjon som eksisterer på samisk, hva det er behov for og hvem som har ansvar for at informasjonen gis. Målet med prosjektet var å få et beslutningsgrunnlag for utvikling av offentlige samiske informasjonstjenester på samisk og om samiske forhold. Utgangspunkt for arbeidet var de kravene som ligger i samelovens språkregler om at visse typer offentlig informasjon skal foreligge på samisk. Kartleggingen viser at mengden offentlig samisk språklig informasjonsmateriell er relativt liten. Det er få lover, forskrifter og skjemaer som er oversatt. Kortfattet offentlig informasjonsmateriale på norsk om samiske forhold er nærmest fraværende. Slik informasjon må i hovedsak hentes fra offentlige saksdokumenter. Internett er foreløpig tatt lite i bruk. Prosjektet foreslår flere oppfølgingstiltak, blant annet bedre rutiner i offentlige instanser mht. oversettelse, utgivelse, distribusjon samt innhold og kvalitetssikring av offentlig informasjon på samisk.

Kommunal- og regionaldepartementet har i tillegg foretatt en kartlegging av hvordan informasjon fra statlige myndigheter til samene og om samene fungerer, og har undersøkt hvordan slik informasjon bør organiseres i framtiden. Hensikten med denne kartleggingen er på sikt å få etablert bedre informasjonsrutiner i statlig forvaltning i forhold til den samiske befolkningen. Regjeringen vil øke bevisstheten i forvaltningen om hva slags informasjon som bør oversettes, og hvordan informasjonsformidlingen bør foregå. Det er et mål at offentlig forvaltning innarbeider rutiner for å vurdere om lover, forskrifter, skjemaer, brosjyrer, rundskriv, kunngjøringer m.m. bør oversettes til samisk.

Resultatene fra kartleggingen viser at de fleste departementene/underliggende etater har noe materiell på samisk, men variasjonene er store. De fleste departementene ser et behov for å oversette skjemaer, lover, forskrifter, informasjonsbrosjyrer m.m. Stort sett eksisterer det ikke faste rutiner for oversettelse. Distribusjon av samisk informasjon skjer gjennom samiske aviser, kommuner (spesielt innenfor forvaltningsområdet for samisk språk), fylkeskommuner, gjennom egen etat, organisasjoner e.l. – avhengig av informasjonens karakter. De fleste er avhengige av å bruke ekstern oversetter.

Kommunal- og regionaldepartementet vil ansette en samisk språk- og informasjonskonsulent i 2001. Gjennom denne vil man bl.a. kunne utvikle informasjonsstrategier og bistå andre departementer med råd/veiledning i spørsmål knyttet til informasjon på samisk og om forhold som berører samene spesielt.

7.8 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

Det er regjeringens mål at samisk språk skal kunne brukes i all IKT-sammenheng. IKT gir nye muligheter for minoritetsspråk i en situasjon med stadig økende globalisering. Gjennom internett åpnes muligheten for formidling av tekster på samisk til brukere over hele verden.

Barn og unge benytter ofte «nye» medier, for eksempel internett, for å hente informasjon og kunnskap. Også mobiltelefoner blir mye benyttet av barn og unge. Det er viktig at det er mulig å bruke samisk i slike sammenhenger, slik at samisk språk forblir et levende språk også i informasjonssamfunnet. Det er regjeringens syn at ny informasjonsteknologi aktivt må tas i bruk overfor barn og ungdom, blant annet for å formidle informasjon og for å gi kunnskaper som motvirker fordommer. Barn og ungdom må selv tas med i utformingen av informasjonstilbudet på disse områdene.

7.8.1 Bruk av samiske tegn i IKT-sammenheng

Det nordsamiske alfabetet har syv bokstaver som ikke finnes i det norske alfabetet. Disse er á, č, đ, ŋ, š, ŧ og ž. Hittil har spesialprogrammer blitt brukt for å kunne skrive med samiske tegn på datamaskiner. Disse spesialprogrammene har både vært kostbare og teknisk sett problematiske for samiske databrukere. Løsningene har hittil heller ikke vært tilfredsstillende for utveksling av data mellom programmer og ulike brukere. De har forutsatt at mottakere av samiskspråklig elektroniske dokumenter har hatt de samme spesialprogrammene installert. Det har inntil nylig ikke vært mulig å bruke samisk på internett eller i e-post.

Skriftspråk som inneholder bokstaver som ikke er i det engelske alfabetet, har hatt problemer helt siden skrivemaskinen ble tatt i bruk, problemer som ikke forsvant med innføringen av EDB. Årsaken er at det ikke har vært teknisk mulig å implementere alle europeiske bokstaver og tegn i en standard. Man har måttet operere med like standarder for ulike språk, noe som har gjort situasjonen vanskelig for små språk med egne tegn/bokstaver.

For å løse dette har The International Organization for Standardization (ISO) utviklet en ny standard, kalt Unicode 10646. ISO er en verdensomspennende organisasjon av standardiseringsorganer med medlemmer fra 130 land, et fra hvert land. Dette betyr at standarden Unicode ikke er tilknyttet et enkelt kommersielt firma, men er en standard som alle kan bruke.

Alle tegn som benyttes i det samiske alfabetet ligger inne i Unicode. Unicode er nå implementert i de mest utbredte programvarene. Dette betyr at man i utgangspunktet skal kunne kommunisere med samiske tegn uten problemer. Det vil ta en viss tid før Unicode er fullt utbredt. Det vil derfor fortsatt kunne oppstå problemer med samiske tegnsett, spesielt i forhold til gammelt datamateriale og gamle program.

Den teknologiske utviklingen innen IT-bransjen er av en slik art at problemene med samisk tegnsett og IT muligens vil løse seg på sikt uten statlig medvirkning.

7.8.2 Offentlig bruk av samisk språk i IKT-sammenheng – «eNorge» og «ODIN»

«eNorge» er regjeringens samlede plan for å legge grunnlaget for utviklingen av informasjons- og kunnskapssamfunnet Norge. Målsettinger i planen er bl.a.:

  • offentlige rom skal tas i bruk slik at alle får tilgang til informasjons- og kommunikasjonsteknologi, uavhengig av bosted, alder, økonomi og utdanning

  • IKT skal utnyttes for å effektivisere tilgangen til de kunnskaps- og opplevelsesressursene som forvaltes av våre kulturinstitusjoner og massemedier

  • det skal utformes en helhetlig politikk for et bærekraftig kunnskapssamfunn, basert på miljøinformasjon, økt bruk av telekommunikasjon til erstatning for transport, en grønn produktpolitikk og grønne offentlige innkjøp.

Flere og flere tjenester blir digitalt tilgjengelige. For at flest mulig skal kunne nyttiggjøre seg teknologien, må det sikres kompetansetilbud i nærmiljøet, og utviklingen av nye produkter må påvirkes slik at de blir enkle og brukervennlige. Nye sosiale skillelinjer mellom dem som har og dem som ikke har tilgang til teknologien må unngås. Det er dermed også viktig at det utvikles et samiskspråklig tilbud.

Regjeringen har et særskilt ansvar for å legge til rette for at samisk språk bevares og utvikles. I IKT-sammenheng møter det samiske språket utfordringer, men også nye muligheter. Det er nødvendig med en samordnet innsats for å sikre at samisk blir et funksjonelt språk i digitale medier. Det kreves et spesielt fokus på problemene som det samiske tegnsettet skaper ved bruk i programvare.

Kommunal- og regionaldepartementet meldte i St.prp. nr. 1 (2000–2001) at det skulle nedsettes en arbeidsgruppe, som med utgangspunkt i eNorge skulle kartlegge behov, problemer og hindringer i anvendelsen av samisk tegnsett i IT-sammenheng.

Arbeidsgruppen har sett nærmere på statlige myndigheters egen bruk av samisk i IKT-sammenheng. Et sentralt problem er bruk av samisk i offentlige registre, for eksempel Brønnøysundregistrene. Når skrivemåten av et stedsnavn er fastsatt etter stadnamnlova og innført i stedsnavnregisteret, skal skrivemåten brukes av alle offentlige organer. Når dette tidligere ikke har vært gjort, er det på grunn av tekniske hindre.

Arbeidsgruppen anbefaler at det i statlige innkjøpsavtaler med programvareleverandører innføres krav om at programvare skal støtte Unicode. Gjennom utbredelsen av Unicode er det ikke lenger tekniske hindre for at offentlige organer skal kunne bruke samiske tegn, i for eksempel registre. Videre anbefaler gruppen at det på regjeringens internettsider, ODIN, etableres et samisk språkvalg, slik at stortingsmeldinger, proposisjoner, lover, forskrifter og andre dokumenter som er publisert på samisk gjøres tilgjengelig på internett. Arbeidsgruppens forslag vil bli innarbeidet i eNorge-planen.

Regjeringen vil følge opp arbeidsgruppens forslag om å etablere et samisk språkvalg på ODIN. Det er regjeringens mål at statlige organer tar i bruk samiske tegn så snart som mulig, og gjør samiskspråklig offentlig informasjon, regelverk etc. tilgjengelig på internett.

En felles webløsning for fylkesmannsembetene, Fylkesmannen.no, lanseres i 2001. Det tas der sikte på å legge ut informasjon også på samisk.

7.8.3 Bredbåndkommunikasjon

Regjeringen går inn for at alle skal kunne delta i kunnskapssamfunnet. I dette ligger det at alle, herunder samiske områder, skal ha tilgang til bredbåndskommunikasjon.

Regjeringen vil fremme en rask utbygging av bredbånd til hele landet. Regjeringens mål er å sikre grunn- og videregående skoler, folkebibliotek, sykehus og kommuneadministrasjoner tilbud om tilkobling til bredbåndnett innen utløpet av 2002. Befolkningens mulighet for tilknytning til bredbåndnett skal sikres innen utløpet av 2004. Regjeringen vil videre utvikle et infrastrukturprogram for å vurdere tiltak for å dekke områder i landet eller grupper i befolkningen som ikke vil kunne etterspørre bredbånd på et kommersielt grunnlag. Det er uvisst hvorvidt spredtbygde områder i Nord-Norge vil kunne bli dekket på et slikt grunnlag. For de samiske områdene vil det for fremtiden blant annet være interessant med bredbåndkommunikasjon til samiske områder i andre land.

7.9 Tiltak

  • Regjeringen vil bidra til å sette i verk tiltak som kan sikre at flere samisktalende kan lære å lese og skrive samisk. De som ikke behersker språket, skal kunne skaffe seg de nødvendige basiskunnskapene.

  • Regjeringen vil sette i verk informasjonstiltak om samelovens språkregler.

  • Forvaltningen av de midlene som i dag gis som skjønnsmidler til kommuner som har merutgifter pga. tospråklighet overføres til Sametinget.

  • Kommunene og fylkeskommunene skal gis kompensasjon for utgifter til tospråklighet.

  • Regjeringen vil, som en del av oppfølgingen av evaluering av stadnamnlova, vurdere tiltak for samiske stedsnavn i forbindelse med gjennomgang av regelverk og konsulenttjeneste.

  • Statlige etater skal ta i bruk programvare som muliggjør bruk av samisk tegnsett

  • På regjeringens internettsider, ODIN, skal det etableres et eget samisk språkvalg.

8 Holdninger og informasjon

Artikkel 31 i ILO-konvensjonen nr. 169 av 27. juni 1989 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, sier at det skal settes i verk informasjonstiltak i alle sektorer av samfunnet, og særlig blant de grupper som er mest i direkte kontakt med vedkommende folk, for å fjerne fordommer som måtte eksistere mot disse folk. For å oppnå dette, skal det i følge ILO-konvensjonen settes inn ressurser for å sikre at lærebøker i historie og læremidler for øvrig gir et rettferdig, korrekt og informativt bilde av disse folks samfunn og kultur.

På bakgrunn av språkproblemer og andre forhold hadde mange samer problemer med å oppnå de samme samfunnsgodene som den øvrige befolkningen. Det kunne også være vanskelig å få jobb hvis man hadde samisk tonefall. Samisk kultur, bosettingsmønster og ressursbruk ble ofte sett ned på.

Samekomitéens innstilling av 1959 understreket betydningen av at folkegruppene respekterte hverandre. 1960- og 70-tallet var en periode da samene begynte arbeidet for å få tilbake noe av det tapte. Mange ønsket et nytt og kulturelt likeverdig samfunn for samene, og det var en politisk og kulturell oppblomstring. Flere mente imidlertid at samisk kultur alt var dødsdømt og til hinder for videre utvikling.

Fornorskningspolitikken er nå et forlatt stadium, og målsettingen er likeverdighet mellom norsk og samisk kultur. Selv om det nå er en positiv utvikling når det gjelder forståelsen for samisk kultur, er det enda en del holdninger som henger igjen fra fortida.

Regjeringen tar gjenværende negative holdninger overfor kultur svært alvorlig. For å fjerne fordommer mot samisk kultur vil Regjeringen iverksette kortsiktige og langsiktige tiltak. I den forbindelse er informasjon et sentralt element.

Regjeringen mener derfor det er behov for en informasjonssatsing om samer og om samiske forhold. Blant annet i forbindelse med Samerettsutvalgets arbeid har det fremkommet negative holdninger til samer og det samiske i den offentlige debatten. Når et nytt samerettsutvalg skal arbeide med rettighetsspørsmål i områdene sør for Finnmark med samisk befolkning, vil det være av stor betydning å få frem målrettet og saklig informasjon om hva dette arbeidet dreier seg om. Slik informasjon vil være viktig for å unngå misforståelser og grobunn for negative holdninger. Regjeringen anser barnehager og skoler som viktige arenaer for å formidle informasjon om samiske forhold til barn og ungdom.

Informasjon, dokumentasjon og nettverksbygging vil være sentrale arbeidsoppgaver for kompetansesenteret for urfolks rettigheter, jf. kap. 3.

Regjeringen mener det er nødvendig å nedsette en tverrdepartemental arbeidsgruppe, med deltakelse fra Sametinget, som skal utarbeide forslag til informasjonstiltak om flerkulturelle og samiske forhold.

På bakgrunn av tidligere tiders politikk, der man bevisst gikk inn for å bli kvitt den samiske kulturen, utviklet det seg mange negative holdninger overfor samene.

Boks 8.13 Etnisk diskriminering mot samer i Sverige

I 1998 undersøkte Centrum for innvandringsforskning (CEIFO), på oppdrag fra den svenske Ombudsmannen mot etnisk diskriminering, opplevd etnisk diskriminering blant svenske samer. Nærmere 75 pst. av de spurte mener at Sverige, til en viss grad, er et samefiendtlig og rasistisk samfunn. I følge undersøkelsen har hver tredje same i Sverige blitt utsatt for nedsettende bemerkninger og hver femte same har blitt trakassert på sin arbeidsplass. Samer som er bosatt innenfor det tradisjonelle samiske bosettingsområdet, opplever problemene som størst og tendensen er spesielt tydelig blant ungdom. Relativt få samer har opplevd diskriminering i form av å ikke få arbeid eller lån, eller blitt nektet adgang til varer eller tjenester fordi de er samer. Ingen av de 372 som deltok i undersøkelsen hadde anmeldt diskriminering til politiet.

Boks 8.14 Svensk informasjonskampanje om samene som urfolk og deres kultur

I forbindelse med en rapport om mulig svensk ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 169, «Samene – et urfolk i Sverige», ble det foreslått en informasjonssatsing om urfolk i Sverige. Den svenske regjeringen har i 2001 avsatt 6 mill. kr til en slik informasjonssatsing om samene som urfolk i Sverige og om deres kultur.

Det tas sikte på en bred og langsiktig innsats for å øke kunnskapen om, og forståelsen for, samene og den samiske kulturen. Det er nedsatt en prosjektkomité som i 2001 skal lede informasjonssatsingen. Komitéen skal utarbeide en strategiplan samt komme med forslag for gjennomføring av informasjonssatsingen fra 2002 til 2005.

Målet for kampanjen er å øke kunnskapen om samene som Sveriges urfolk og om samenes kultur i hele landet. Det er også viktig å få en økt og langsiktig tillit mellom samer og ikke-samer, og å kunne forebygge og motvirke diskriminering.

8.1 Dagens situasjon

De fleste unge samer har i dag et mye mer positivt selvbilde og en helt annen erfaringsbakgrunn enn tidligere generasjoner har hatt. Samisk ungdom og ungdom fra majoritetsbefolkningen snakker ikke lenger bare om hverandre, men de snakker også med hverandre og til hverandre. For mange unge samer er det sannsynligvis ikke noe problem å være både samisk og norsk.

Det har også skjedd en positiv utvikling når det gjelder majoritetens holdninger til samer og det samiske. Mange norske er antakelig interessert i å lære mer om samer og om samiske forhold, og ser på den kulturelle og språklige revitaliseringen blant samer som noe positivt. Samene møter en helt annen aksept i dag enn for bare 20–30 år siden. Den samiske befolkningen har de siste årene deltatt mer aktivt i samfunnslivet generelt, bl.a. i media, politikk og nye næringsveier. Samiske kunstnere og samiske kultursentre har i betydelig grad medvirket til positive holdninger til det samiske, både i nasjonal og internasjonal sammenheng.

På den andre siden blir samisk språk og kultur fortsatt ikke fullt ut respektert. Mer enn hundre år med fornorskningspolitikk lar seg ikke så lett viske ut. Blant majoritetsbefolkningen finner man ofte stereotype oppfatninger av samer. I tillegg har mange samer opplevd at det samiske blir oppfattet som om det ikke er noe verd. Mange ønsker ikke å vise sin samiske bakgrunn, verken i form av språk, klesdrakt eller andre kulturelle uttrykksformer.

For noen blir valget av etnisk identitet et stort problem. Mange finner det vanskelig å velge om man skal være norsk eller same. Kombinasjonen både same og norsk er vanskelig for enkelte. I den pågående debatten rundt en eventuell utvidelse av forvaltningsområdet for samisk språk, har det blant annet fremkommet at enkelte er redde for å bli mobbet hvis de blir boende i en kommune som også er en «samekommune».

Negative holdninger og intoleranse i forhold til samer har gjerne kommet til uttrykk i forbindelse med debatter rundt:

  • Samerettsutvalgets innstilling og samiske rettigheter til land og vann

  • Innføring av samisk læreplanverk for den 10-årige grunnskolen i de seks kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk (L97S) medførte bl.a. til motaksjoner av ulike slag

  • Sameloven og lovens språkregler

  • Stadnamnlova og bruk av samiske stednavn

  • Samiske barnehager

  • Sametingsvalget

Det har i noen tilfeller forekommet diskriminerende aksjoner mot samer og rasistisk motivert hærverk. Ett eksempel er konflikten om skilting på samisk og norsk. Veiskilt på samisk har i enkelte tilfeller blitt beskutt og ødelagt.

Blant samene selv finnes det også negative holdninger og intoleranse, for eksempel i spørsmålet om hvem som er «mest» same, kystsamer eller reindriftssamer. Det foregår med andre ord en rangering av «samiskhet». Blant annet har det eksistert en oppfatning om at man ikke er fullgod same hvis man ikke er reineier. Det er fortsatt et stykke igjen før det blir fullt ut akseptert at det å være samisk ikke nødvendigvis har sammenheng med bestemte kulturelle kriterier, for eksempel språk, næringer, yrke eller en bestemt politisk tilhørighet.

På en ungdomskonferanse om rasisme og diskriminering, som ble arrangert av Sametinget i 2001, kom det frem at holdninger samer i mellom fører til at enkelte ungdommer ikke tør å snakke samisk. Sjøsamisk ungdom som står frem som samer blir til tider beskyldt for å være «super-samer» ved kysten, og i Indre Finnmark godtas de ikke som fullverdige samer.

8.1.1 Holdningsundersøkelser

Holdninger til samer og samiske rettigheter

På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet, har Senter for samiske studier (SESAM) ved Universitetet i Tromsø i 2001 utført en undersøkelse om holdninger til den samiske befolkningen, kulturen og språket slik de kommer til uttrykk i de fem avisene Aftenposten, Nordlys (Tromsø), Finnmark Dagblad (Hammerfest), Altaposten (Alta) og Finnmarken (Vadsø). Rapporten er begrenset til tidsrommet 1996–2000. Undersøkelsen omfatter reportasjer, redaksjonelle kommentarer, kronikker, debattinnlegg og NTB-artikler. Målet med prosjektet var å gi et inntrykk av hvilke holdninger som kommer til uttrykk i et utvalg aviser når det gjelder samer og det samiske, og på den måten gi myndighetene et grunnlag for å utforme informasjonsstrategier og holdningsskapende ar-beid omkring samiske spørsmål.

Undersøkelsen viser at interessen for samiske spørsmål er større jo lenger nord man kommer, og størst i Finnmark. Mest positiv omtale får kategorien «språk og skole», mens reindriften, i følge rapporten, blir påfallende negativt omtalt i alle avisene undersøkelsen omfatter.

Holdningsundersøkelse – tospråklig offentlig service (NIBR, 2000: 17)

På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet, utførte Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) i 1999 og 2000 en undersøkelse i forvaltningsområdet for samisk språk om tospråklig offentlig service (samisk og norsk), jf. kap. 7. Undersøkelsen omfattet også spørsmål om holdninger til bruk av samisk språk. Også informantenes reaksjoner på undersøkelsen ga indikasjoner på hvilke holdninger som knytter seg til temaet tospråklighet.

Nærmere 60 pst. av de som har svart mener at det er viktig å fylle de kommunale stillingene med tospråklige ansatte og følgelig at de med slik kompetanse bør foretrekkes hvis søkerne ellers står likt.

Rundt 70 pst. av respondentene fra Karasjok og Kautokeino svarer at samisk skal være obligatorisk opplæringsfag i grunnskolen, mens i kommunene Tana, Porsanger og Kåfjord svarer mellom 25 og 49 pst. nei på dette spørsmålet.

Godt over halvparten av respondentene svarer at det er svært viktig eller viktig at offentlige kontorer bruker både samisk og norsk på ulike områder, som for eksempel i muntlig kontakt med publikum, rettledning til selvangivelse og søknadsskjema om trygd.

Det er store forskjeller i holdninger mellom de seks kommunene i undersøkelsen. Jevnt over er respondentene i Karasjok og Kautokeino mer positive til bruk av samisk språk enn innbyggerne i de andre kommunene. Informantene under 50 år har gjennomgående mer positive holdninger enn de over 50.

Boks 8.15 Kommunal- og regionaldepartementets tilskudd til samiske formål

Kommunal- og regionaldepartementet forvalter en tilskuddsordning til samiske formål (statsbudsjettets kap 541, post 70 Tilskudd til samiske formål). Formålet med ordningen er å støtte aktiviteter som kan bidra til å bevare, utvikle og fremme kunnskap om samisk identitet, kultur og samfunnsliv. Tilskudd kan gis til institusjoner, organisasjoner og kommunale virksomheter. I 2001 har departementet prioritert søknader som gjelder språk- og informasjonstiltak på samisk og om samiske forhold. I tillegg er tiltak som styrker sørsamiske, lulesamiske, østsamiske/skoltesamiske og sjøsamiske samfunn prioritert.

8.2 Hva kan gjøres?

Erfaringer fra annet holdningsskapende arbeid viser at fordommer og intoleranse ofte kan skyldes usikkerhet og mangel på informasjon. Mangel på respekt og aksept fra majoritetsbefolkningen samt marginalisering og utestenging fra storsamfunnet, kan føre til mangel på selvrespekt, psykiske og sosiale problemer hos dem som blir utsatt for dette. Myter og «vandrehistorier» må avsannes med saklig og korrekt informasjon.

Kultur- og språksentre der samisk språk og kultur kan utøves, synliggjøres og formidles ser ut til å ha positive effekter, både i lokalsamfunnene og for den enkeltes selvfølelse og selvrespekt, jf. kap. 12.1.

Fra flere kommuner er det påpekt behov for en ordning for lokalsamfunn som ønsker å utarbeide undervisningsmateriell om områdets flerkulturelle historie. Grunnskolen har fått utvidet informasjonsplikt om samer og samiske forhold i forbindelse med innføringen av nye læreplaner for grunnskolen. Alle barn i Norge skal nå lære om samenes historie og kultur.

Barn og ungdom er viktige målgrupper når det gjelder å forme holdninger. Holdningsskapende informasjonsarbeid kan foregå ved å spille på eksisterende sosiale nettverk, spesielt gjennom barne- og ungdomsorganisasjoner, i tillegg til produksjon av skriftlig informasjonsmateriale.

Boks 8.16 Sametingsvalget i 1989

I forbindelse med det første sametingsvalget i 1989 ble det sendt ut et manntallsskjema fra Kommunaldepartementet til alle stemmeberettigede i de fem nordligste fylkene. Departementet mottok i den sammenhengen en del henvendelser fra personer som hadde mottatt dette skjemaet for innskriving i samemanntallet:

«Dette er det frekkeste. Hva i all verden mener De med dette? Vi bor riktignok nord for Sinsenkrysset, men det er ikke bare samer som bor der. Dette vil vi ha en forklaring på! Er klar over at intelligensen i departementet er lav, men nu er Dere kommet ut på minussiden. Hvor har De det fra at kona er same?»

«I min alder av 75 år er dette det frekkeste skriv jeg noen gang har mottatt. Vel er jeg født og oppvokst i Nord- Norge, men ikke har jeg sameblod i mine årer ei heller same-aner, så dette vil jeg ha meg frabedt. Jeg er heller ikke oppdratt til kontakt med samene.»

8.3 Tiltak

  • Regjeringen vil iverksette en holdnings-/informasjonssatsing om samer og om samiske forhold.

  • Regjeringen vil nedsette en tverrdepartemental arbeidsgruppe, med deltakelse fra Sametinget, som skal utarbeide forslag til informasjonstiltak på samisk/norsk og som gjelder samer og samiske forhold

  • Regjeringen vil utarbeide undervisningsmateriale, både i grunnskolen og i videregående opplæring, som er utformet med tanke på å skape gjensidig respekt, toleranse og forståelse mellom samer og nordmenn.

  • Regjeringen vil sette i gang FOU-virksomhet for å avdekke nærmere noen av årsakene til ulike holdninger til samer og samiske forhold

  • Kompetansesenteret for urfolks rettigheter i Kautokeino vil ha dokumentasjon og kunnskapsformidling og informasjon om samers og andre urfolks rettigheter som en sentral oppgave

9 Samiske barn og unges oppvekstvilkår

De raske samfunnsmessige endringene og en oppvekstsituasjon som innebærer kulturelle spenninger og identitetsmessige valg, setter samiske barn og ungdom i en situasjon – med hensyn til valg av språk og kultur – som majoritetsbefolkningens barn og ungdom ikke opplever. Samiske barn og unges oppvekst foregår i dag i spenningsfeltet mellom tradisjon og modernisering; mellom på den ene siden det samiske samfunns bevisste forhold til sin egen tradisjon, og på den andre siden det moderne samfunns innflytelse og krav om omstillinger på alle livsområder.

Samiske barn og unge har i dag, på en helt annen måte enn tidligere, kontakt med det øvrige norske samfunnet. Mange har tilpasset seg storsamfunnets krav og forventninger og likevel tatt rike kulturelle tradisjoner med seg. Samtidig finnes fremdeles uvitenhet, negative holdninger og likegyldighet overfor samer. Samiske barn og unge velger forskjellige strategier i møte med gamle fordommer og uvitenhet. Noen velger å tone ned sin samiske tilhørighet for å slippe ubehageligheter, andre igjen velger å kjempe åpent mot disse. Mange samiske barn og unge i dag er slektsmessig flerkulturelle. Mange verken kan eller ønsker å bli kategorisert som bare same eller bare norsk. De fleste vil si: «Vi er samer, men vi er også norske.»

I kommunene er det varierende bevissthet om samiske barn og unges behov og interesser, og ivaretakelse av disse i utformingen av de kommunale tilbudene.

9.1 En helhetlig og samordnet barne- og ungdomspolitikk

9.1.1 FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter bygger på en grunnleggende erkjennelse av barns behov for spesiell beskyttelse og omhandler sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Regjeringen arbeider aktivt for at barns rettigheter fremmes i henhold til konvensjonen.

Konvensjonen tar bl.a. hensyn til den betydning hver enkelt folkegruppes tradisjoner og kulturelle verdier har for barnets vern og for dets harmoniske utvikling. Enkelte artikler har spesiell relevans for samiske barns rettigheter. Artikkel 30 gir følgende generelle prinsipp:

«I land hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter eller urfolk, skal et barn som tilhører en slik minoritet eller urfolk, ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe å nyte godt av sin kultur, å bekjenne seg til og utøve sin religion eller til å bruke sitt eget språk.».

De internasjonale forpliktelser som her er nedfelt får betydning for norske myndigheters politikk på en rekke områder som berører samiske barns oppvekstvilkår. Det vil gjelde felt som barnehage, grunnskole, videregående skole, media og andre områder av livet der offentlige myndigheter er definert å ha et ansvar. Kommunene har et spesielt ansvar for å sikre samiske barn og unge en oppvekst hvor de får styrket sin identitet og sin tilhørighet til det samiske samfunnet.

9.1.2 Barneombudet

Barneombudet mangler i dag samisk språk- og kulturkompetanse, noe også Sametinget har påpekt og mener Barneombudet må skaffe seg. Sametinget mener videre at det i fremtiden må opprettes et eget samisk barneombud.

Regjeringen mener det er mest hensiktsmessig å ha ett barneombud i Norge. Barneombudet skal selvsagt ivareta samiske barn. Regjeringen er derfor enig i at Barneombudet bør ha samisk språk- og kulturkompetanse og kompetanse om samiske barn og ungdom. Dette er viktig for å kunne ta i mot henvendelser fra samiske barn og ungdom og for i større grad å sette fokus på og synliggjøre samiske barn og ungdom. Regjeringen viser til at Barneombudet er pålagt i lovs form å ha et nasjonalt ansvar for alle barn i Norge.

Regjeringen vil sikre at Barneombudet får kompetanse i samisk språk og kultur.

9.1.3 Kommunal barne- og ungdomspolitikk

Når samisk språk og kultur er lite synlig og tilgjengelig i familieliv, oppvekstinstitusjoner, nærmiljø, kommunale tilbud og media, er det vanskelig å utvikle en samisk identitet og tilhørighet. Påvirkning fra storsamfunnets kultur må møtes gjennom hele oppveksten med innhold fra samisk kultur. Utforming og oppfølging av barne- og ungdomspolitikk for samisk barn og ungdom må ha som mål å skape oppvekstmiljøer for barn der samisk og norsk kultur i størst mulig grad har samme status og oppleves som likeverdige.

Samisk barn og ungdom er ingen ensartet gruppe, hverken med hensyn til bosted eller til erfaringsbakgrunn. Det er veldig ulike vilkår for samisk kulturutfoldelse avhengig av hvor barna bor. Noen steder er samer i flertall og dermed synlige i samfunnet, mens andre steder er samene i mindretall og fremdeles mindre synlige i offentlige sammenhenger.

I følge rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, skal kommunene foreta en samlet vurdering av barn og unges oppvekstmiljø for å innarbeide mål og tiltak i kommuneplanarbeidet. Hva som er nødvendig å gjøre for å styrke samiske barn og unges identitet og tilhørighet til det samiske samfunnet, vil variere fra kommune til kommune. I noen kommuner er det tilbud om opplæring i samisk språk og muligheter for videreføring av samiske kulturtradisjoner som kan være det mest presserende. I andre kommuner handler det om å få i gang en samisk barnehage og et samisk skoletilbud. I de kommunene som tradisjonelt blir sett på som samiske kan det være framtidsutsiktene til ungdom, utdanning og framtidige arbeidsmuligheter som er det viktigste innsatsområdet.

Barne- og familiedepartementet og Sametinget vil i løpet av 2001 utgi et hefte som vil gi oversikt over ulike tilbud til samiske barn og ungdom. Eksemplene fra forskjellige kommuner skal stimulere andre kommuner til sterkere innsats overfor samiske barn og ungdom. Heftet vil omhandle rettigheter i lover og konvensjoner, eksempler fra kommunal planlegging for og med samisk barn og ungdom, og deretter eksempler på tilbud som gis fra barn er små på helsestasjon og i barnehage, via skole- og fritidstilbud, til ungdom i utdanning og ungdomsinformasjon og muligheter til nordisk og internasjonalt samarbeid.

9.1.4 Spesielle innsatsområder

Å styrke barn og ungdoms innflytelse er et sentralt mål for regjeringen. I følge rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen skal kommunene organisere planprosessen slik at synspunkter som gjelder barn som berørt part, kommer fram, og at ulike grupper barn og unge selv gis anledning til å delta. FNs konvensjon om barnets rettigheter slår også fast at barn har rett til å uttale seg i saker som angår dem og at deres meninger skal tillegges vekt.

I løpet av 2001 vil over halvparten av landets kommuner ha etablert et barne- og ungdomsråd eller lignende innflytelsesorgan for barn og ungdom. I kommuner med samisk befolkning vil et slikt organ være viktig for å få synliggjort samiske barn og ungdoms egne interesser og behov. Barne- og familiedepartementet vil fortsatt stimulere til idé- og erfaringsutveksling og arbeide for å sikre at alle grupper av barn og ungdom får delta i kommunale plan- og beslutningsprosesser og vil samarbeide med Sametinget om eksempler fra kommuner med samiske barn og ungdom.

Som et ledd i arbeidet med å bedre oppvekst- og levekårene for barn og ungdom har regjeringen igangsatt et utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet. Programmet startet i 1998 og vil strekke seg over flere år. Målet er å styrke og videreutvikle de lokale oppvekstmiljøene gjennom et bredt samarbeid mellom offentlige og frivillige krefter. Å bedre barn og ungdom sine muligheter til deltakelse, medvirkning og mestring står sentralt. Samtidig skal innsatsen mot vold, mobbing, rus, kriminalitet og rasisme i barne- og ungdomsmiljøene styrkes.

Tana kommune/Deanu gielda var en av de ti første kommunene som var med i utviklingsprogrammet for styrking av oppvekstmiljøet. I løpet av 2001 skal det velges 10 nye kommuner. Det vil være aktuelt å velge en kommune innenfor forvaltningsområdet for samisk språk.

9.1.5 Samiske barne- og ungdomsorganisasjoner

Barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige for utviklingen av et dynamisk og demokratisk samfunn. Organisasjonenes arbeid er også viktig for å engasjere barn og ungdom i utformingen av samfunnet ut fra egne premisser og på forskjellig ideologisk grunnlag. Regjeringen vil derfor fortsatt støtte mangfoldet av de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonenes virksomhet. Et av disse støttetiltakene er å gi driftstilskudd til organisasjonene.

Samiske ungdomsorganisasjoner, som NSRs ungdomsutvalg og Davvi Nuorra, har fått tilskudd til drift, prosjekter og internasjonale aktiviteter. Det stilles krav til organisasjonenes størrelse og utbredelse, men det er tatt hensyn til de forhold og muligheter som gjelder samiske organisasjoner. Det er behov for å gjøre en positiv diskriminering i tråd med norsk samepolitikk.

De samiske ungdomsorganisasjonene vil spille en sentral rolle i utviklingen av ungdomssamarbeidet i Barentsregionen. Barents Regional Youth Forum (BRYF) har representanter fra urfolksungdom. Forumet vil få en rolle som pådriver og initiativtaker til videre utvikling av samarbeid i regionen.

9.2 Barnehageområdet

Regjeringen har som mål å legge til rette for en oppvekst hvor to språk og to kulturer kan være en berikelse for samiske barn. Barnehagen skal være med på å gi barn en trygg forankring i egen kultur og har en sentral rolle som arena for å utvikle språk og identitet. Det samiske språkets stilling er forskjellig i ulike områder og bruken av samisk språk i barnehagen avhenger derfor av om barnehagen har samisk eller norsk som hovedspråk. Variasjonen i hva slags barnehagetilbud som gis til samiske barn er stor; fra samiske barn som har tilbud i samiske barnehager med samisk som hovedspråk til norskspråklige samebarn som får tilbud i norske barnehager. Man finner også eksempler på at foreldre uten samisk bakgrunn ønsker at barna skal få et samisk kultur- og språktilbud i barnehagen. Rammeplanen for barnehagen fastslår at hvert enkelt barn må få et barnehagetilbud som er tilpasset barnets språksituasjon.

I lov om barnehager er kommunens ansvar for å tilrettelegge tilbud for samiske barn presisert: «Barnehager for samiske barn i samiske distrikt skal bygge på samisk språk og kultur (§ 7, tredje ledd).» Barne- og familiedepartementet er positive til å innlede et samarbeid med Sametinget for å vurdere muligheten for at Sametinget kan gis myndighet til å gi forskrifter med hjemmel i Lov om barnehager. Det må utredes nærmere hvilke bestemmelser i barnehageloven som kan være aktuelle i denne sammenhengen.

Det har vært en markant økning i antall samiske barnehager det seneste tiåret. Dette er en kombinasjon av bedret barnehageutbygging generelt og en oppfølging av et sterkere ønske fra samiske foreldre om at barna deres skal få tilbud i en barnehage som bygger på samisk språk og kultur. I 1999 var det 56 samiske barnehager som ga tilbud til i overkant av 1000 barn. Disse finner man i fylkene Finnmark, Troms, Nordland, Sør-Trøndelag, Hedmark og Oslo.

9.2.1 Særskilt tilskudd til samiske barnehager

Det gis et eget tilskudd til barnehager som har vedtektsfestet at de bygger på samisk språk og kultur. Intensjonen med tilskuddet er å dekke de ekstrautgifter som et samisk barnehagetilbud medfører og derigjennom sikre barn i disse barnehagene får utviklet og styrket sitt samiske språk og sin kulturbakgrunn. Det særskilte tilskuddet til samiske barnehager ble overført til Sametinget 1. januar 2001. Sametinget skal utarbeide nye retningslinjer for tilskuddsordningen i løpet av 2001.

En rapport fra Norsk institutt for by- og regionforskning (Eikeland/Krogh: Samiske barnehager, NIBR:1999) viser at det er betydelige forskjeller mellom kommuner og barnehager når det gjelder bruken av tilskuddet. Dette gjelder særlig i forholdet mellom de mest markante samiske områdene, og områder som kjennetegnes ved at de er i en revitaliseringsprosess. Forutsetningen for å utvikle barnas identitet som samer er avhengig av hvilken stilling samisk språk har i barnehagens lokalsamfunn.

Det er stort behov for statistisk informasjon om samiske barnehager. Barne- og familiedepartementet vil vurdere om opplysninger om samiske barnehager kan innarbeides i årsmeldingsskjema for barnehagen. Departementet vil videre, i samarbeid med Sametinget, vurdere en eventuell undersøkelse om barnehagebehovet blant samiske foreldre. Særlig vil det være behov for dette i områder utenfor de samiske kjerneområdene.

9.2.2 Personalet i samiske barnehager

Personalets kunnskaper i samisk språk og kultur vil være avgjørende forutsetninger for at barn i samiske barnehager skal få styrket og utviklet sitt språk og sin identitet. Det er en utfordring å sikre rekruttering av personale med samiskspråklig kompetanse, særlig pedagogisk personale, men også assistenter. Det er videre viktig å beholde dem som allerede er i sektoren. Det er stort behov for etter- og videreutdanning. Særlig oppmerksomhet må rettes mot behovet utenfor det samiske forvaltningsområdet. Rapporten fra NIBR viser at det er et betydelig behov for språklig kompetanseoppbygging i de samiske barnehagene.

Kommunene har ansvar for at personalet i barnehagene har den nødvendige kompetansen. Flere kommuner har ansatt egne språkmedarbeidere i samisk som veileder barnehager og skoler i utviklingen av det samiske innholdet i rammeplan og læreplan. Karasjok kommune har utviklet en tospråklighetsplan for sine barnehager og skoler. Det er i den forbindelse utarbeidet etterutdanningsplaner for barnehagepersonalet som utgangspunkt for å utvikle egnede organiseringsformer, metoder (for eksempel språkbad) og strategier for pedagogisk utvikling i et tospråklig perspektiv.

Samisk høgskole i Kautokeino er den eneste høgskolen som utdanner førskolelærere med samiskspråklig kompetanse. Samisk høgskole har enkelte år ikke hatt stort nok søkergrunnlag til å igangsette studiet. En av årsakene er mangel på studiekompetanse hos søkerne. Samisk høgskole arbeider med ulike strategier for å møte behovet om generell studiekompetanse. I tillegg vurderes ulike modeller for desentraliserte tilbud for førskolelærerutdanning og ulike etterutdanningstilbud for barnehagepersonalet.

Enkelte kommuner har gitt stipend til samiske studenter som tar førskolelærerutdanning mot at de binder seg til å arbeide i kommunen en viss periode. Utvalget som har sett på den samiske lærerutdanningen (NOU 2000: 3 Samisk lærerutdanning), foreslår at det etableres særlige stipendordninger for å øke rekrutteringen til samisk lærerutdanning. Det er grunn til å tro at en stipendordning vil motivere flere unge til å søke førskolelærerutdanning. Barne- og familiedepartementet vil, i samarbeid med Sametinget, utrede spørsmålet om stipend for studenter som tar samisk førskolelærerutdanning.

For å tilføre, beholde og videreutvikle kompetansen i samiske barnehager, er det nødvendig å iverksette ulike typer etter- og videreutdanningstiltak. I NOU 2000: 3 Samisk lærerutdanning, foreslås det å utvikle et studietilbud i kulturfag med hovedvekt på tradisjonskunnskap. I tillegg til å være en del av både allmennlærer- og førskolelærerutdanningen, bør deler av faget kunne tilbys som etter- og videreutdanningstilbud. Det er viktig å bygge opp slik kompetanse hos barnehagepersonalet i de samiske barnehagene i alle de tre samiske språkområdene. Særlig nødvendig er det å stimulere til tiltak i kommuner som ligger utenfor samisk forvaltningsområde og som er i en revitaliseringsprosess. Barne- og familiedepartementet vil utrede behovet for etter- og videreutdanningstiltak, i samarbeid med Sametinget og berørte fylkesmenn.

Tiltakene som er nevnt ovenfor vil blant annet bli sett i sammenheng med Barne- og familiedepartementets treårige kvalitetssatsing i barnehagesektoren (2001–2003).

9.2.3 Veilednings-, forsøks- og utviklingsarbeid

Undersøkelsen fra NIBR viser at samiske barnehager har et stort behov for veiledning, informasjon og erfaringsutveksling. Det bør stimuleres til mer aktivt veilednings- og utviklingsarbeid i den samiske barnehagesektoren. Videre blir det viktig å bygge nettverk mellom samiske barnehager for informasjons- og erfaringsutveksling.

Det er fortsatt stort behov for å utvikle pedagogisk materiell til bruk i de samiske barnehagene. Opplæringsavdelingen i Sametinget har dette som et viktig satsingsområde. Sametinget styrkes med midler fra Barne- og familiedepartementet til utvikling av pedagogisk materiell til bruk i samiske barnehager og til forsøks- og utviklingsarbeid.

Kommunen som barnehageeier og barnehagemyndighet har ansvar for å stimulere utviklingsarbeid og nettverksbygging. Også interkommunalt samarbeid vil være viktig for å spre erfaringer, knytte kontakter, for motivasjon og inspirasjon. Opplæringsavdelingen i Sametinget og fylkesmennene i Finnmark og Troms har arrangert konferanser for ansatte i samiske barnehager. Det er viktig og nødvendig å tilrettelegge møteplasser for de ansatte i samiske barnehager. I arbeidet rettet mot kommunene, utgjør fylkesmennene, særlig i Finnmark og Troms, en viktig ressurs og samarbeidspart for Sametinget i utviklingen av den samiske barnehagesektoren.

9.3 Barnevernet

NOU 1995: 6 Plan for helse- og sosialtjenester for den samiske befolkning i Norge gav et bilde av en barneverntjeneste som kan bli bedre tilpasset brukerne, deres språk, kultur og det lokalsamfunn de er en del av. Enkelte nyere studier viser til at barnevernet ved gjennomføring av barnevernloven i samiske områder har behov for å kunne mer om samisk lokal kultur og tenkemåte, samiske tradisjoner og oppdragelsesformer for å kunne yte riktig hjelp til riktig tid til samiske barns og ungdoms beste. I forbindelse med oppfølging av NOU 1995: 6 har Barne- og familiedepartementet gitt støtte til tiltak som tar sikte på å styrke det samiske perspektivet og kompetansen i barnevernet.

Barne- og familiedepartementet har gjennom «Program for foreldreveiledning» utviklet materiell til foreldre og til bruk på helsestasjoner som skal gi støtte til foreldre i omsorgs- og oppdragerrollen. Det er også utviklet materiell til bruk i skolen. Barne- og familiedepartementet vil sikre at alt relevant materiell oversettes til samisk.

Når det gjelder kompetanseutvikling om et flerkulturelt barnevern for øvrig, kanaliserer Barne- og familiedepartementet i hovedsak sine tilskudd til Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge i form av driftstilskudd. Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge skal ivareta spørsmål knyttet til samiske barn og unge. En viktig oppgave for senteret er å bidra til utvikling av et barnevern som tar hensyn til den samiske befolkningens kultur. Hovedområdene for forskningen på senteret er barnevernets møte med det kulturelle mangfoldet i Nord-Norge med hovedvekt på samisk barnevern, barnevernets møte med familier og barn, institusjons- og organisasjonsutvikling innenfor barnevernet i Nord-Norge, nettverksbygging, kompetanse og tiltaksutvikling.

Med bakgrunn i et ønske om å styrke og integrere det samiske perspektivet i barnevernet, og som et ledd i arbeidet med å gjøre den samiske kompetansen i og om barnevernet mer tilgjengelig, bad Barne- og familiedepartementet Barnevernets utviklingssenter om å kartlegge i hvilken grad det finnes fagmiljøer og fagpersoner som har barnevernsfaglig kompetanse i tillegg til samisk språk- og/eller kulturkompetanse. Resultatene av kartleggingen er publisert i form av et kompetansehefte som inneholder en oversikt over fagpersoner og fagmiljøer som barneverntjenesten og andre kan kontakte for råd og veiledning m.m. når det gjelder samiske barnevernsaker.

9.3.1 Hovedmål og nye perspektiver

Regjeringens mål om et barnevern til barnets beste, innebærer et barnevern til samiske barns beste der også samisk språk og kultur oppleves som viktig og likeverdig. Ideelt sett betyr dette at barneverntjenesten i kommuner med samisk befolkning har kunnskap om og tar hensyn til det samiske kulturelle perspektivet i samhandling med klienten, i sine beslutningsprosesser og i sine avgjørelser/tiltak.

Kunnskapsinnhenting og dokumentasjon bør ligge til grunn for en målrettet innsats og for framtidige strategier og tiltak for å øke den kulturelle og språklige kompetansen i det kommunale og det fylkeskommunale barnevernet. Dette gjelder også tiltak i kommuner/områder utenfor forvaltningsområdet for samisk språk.

9.3.2 Framtidige utfordringer og strategier

Det er fortsatt behov for å styrke og integrere det samiske perspektivet og kompetansen i barnevernet. På bakgrunn av erfaringer med bruk av kompetanseheftet, vil Barne- og familiedepartementet vurdere om det er behov for å etablere andre ordninger som kan ivareta behovet for utveksling av kunnskap, og for veiledning og bistand. Interkommunalt samarbeid er et tiltak som kan bidra til at flere kommuner får kjennskap til og kan ta i bruk det samiske kulturelle aspektet i barnevernarbeidet og til å høyne kvaliteten på det faglige arbeidet. Det kan bidra til bedre utnyttelse av kompetanse og kapasitet og til at kommunene/regionen beholder fagfolk. Barne- og familiedepartementet ønsker å være i dialog med Sametinget om fremtidige strategier.

Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge vil også framover arbeide med kunnskap om barnevernet for den samiske befolkningen. Senteret er en av fire nasjonale utviklingssentre for barnevernet og det pågår nå en evaluering av sentrene som skal være avsluttet første halvår 2001.

Boks 9.17 Mestring hos samiske barn og unge

Prosjektet Mestring hos samiske barn og unge – kartlegging og evaluering helse- og sosialtjenester for den samiske befolkningen i et spesialpedagogisk perspektiv pågikk fra 1996–2000 og undersøkte hvilke typer tiltak og ordninger som fremmer kulturell og etnisk mestring blant samiske barn og unge. Nordisk Samisk Institutt var faglig ansvarlig. Prosjektet har hatt som et formål å fremheve barn og unge som satsingsfelt i urfolkstiåret og har fokusert på tiltak og ordninger som fungerer positivt for den samiske folkegruppen. Det er foretatt en undersøkelse av planverk innenfor helse- og sosialsektoren i Finnmark Fylkeskommune og kommunene Karasjok, Nordkapp og Sør-Varanger. Det er også gjennomført en spørreundersøkelse der 230 elever i 9. og 10. klasse i de tre kommunene er med. Undersøkelsen retter søkelyset mot hva som fører til en positiv ladet identitet hos ungdommene, og dette gjøres ved å finne frem til mestringsgrunnlaget deres. Man har undersøkt hverdagslivssituasjoner, hva de liker å holde på med, hvordan de selv mener at de har det, samt hvordan de opplever offentlig tjenesteyting. Samisk ungdom er definert ut fra om de har en verdimessig tilknytning til samiske forhold i samfunnet, som samisk språk, primærsamfunnsaktiviteter osv.

Det er i undersøkelsen fremkommet resultater som tyder på forskjeller mellom de med samisk tilknytning og de som ikke har det, når det gjelder tilbud om hjelp fra offentlige instanser. Det er også påvist store forskjeller mellom kommunene når det gjelder innholdet i planverk, og store forskjeller mellom statlig planverk og planverk fra Sametinget på den ene siden, og kommunalt og fylkeskommunalt planverk på den annen side. Dette med unntak av Karasjok kommune som ligger i forvaltningsområdet for samisk språk. Dette kan ha relevans for utforming av tjenestene og det kulturelle innholdet de representerer.

9.4 Tiltak

  • Regjeringen vil sikre at Barneombudet får kompetanse i samisk språk og kultur.

  • Barne- og familiedepartementet og Sametinget vil i løpet av 2001 utgi et hefte som vil gi oversikt over ulike tilbud til samiske barn og ungdom.

  • Ved valg av 10 nye kommuner til deltakelse i utviklingsprogrammet for styrking av oppvekstmiljøet, vil det være aktuelt å velge en kommune innenfor forvaltningsområdet for samisk språk.

  • Regjeringen vil samarbeide med Sametinget om en videre utvikling av en samisk barne- og ungdomspolitikk og rutiner for innspill fra samiske barn og ungdom til dette arbeidet.

  • Regjeringen vil, i samarbeid med Sametinget, vurdere en undersøkelse om barnehagebehovet blant samiske foreldre. Særlig vil det være behov for dette i områder utenfor de samiske kjerneområdene.

  • Regjeringen vil, i samarbeid med Sametinget, utrede spørsmålet om stipend for studenter som tar samisk førskolelærerutdanning.

  • Regjeringen vil utrede behovet for etter- og videreutdanningstiltak på barnehagesektoren i samarbeid med Sametinget og berørte fylkesmenn.

10 Utdanning

Skolen spiller en viktig rolle i arbeidet med å styrke og utvikle samisk kultur og samfunnsliv. Gjennom en opplæring bygget på samisk språk og kultur, vil samiske elever få en sikker forankring i det samiske samfunnet, og utvikle en positiv kulturell identitet.

Skolen i samiske områder er en del av fellesskolen, og gir samiske elever del i det felles kunnskapsgrunnlaget som gjelder for alle norske elever. Regjeringens mål er å videreutvikle en flerkulturell forståelse, og bidra til positive holdninger og kunnskaper som kommer de samiske lokalsamfunnene, så vel som det norske samfunnet, til gode.

Utdanning for samer med utgangspunkt i samisk språk og kultur er en viktig forutsetning for levedyktige samiske samfunn. Samenes innflytelse på innholdet i skolen er et viktig redskap i bevaring og utvikling av samisk språk, kultur og samfunnsliv. Sametinget har derfor et ansvar for skolens rolle i utviklingen av samiske lokalsamfunn og samisk identitet hos samiske barn og unge.

Det samiske samfunnet er også en del av det norske storsamfunnet. Utgangspunktet for opplæringen for samiske elever skal være reelt likeverd. Derfor er det viktig at opplæringen for samiske elever skjer innenfor rammen av fellesskolen. Funksjonell tospråklighet og tokulturell kompetanse er en forutsetning for samers aktive deltakelse i samfunnet. For den samiske eleven er det viktig at elevens utdanning foregår under slike betingelser at det på et kollektivt grunnlag ikke kan stilles spørsmål om elevens kvalifikasjoner i det norske samfunnet.

10.1 Sametingets syn på organiseringen av utdanningssektoren

Sametinget, Samisk utdanningsråd og Samisk språkråd har utarbeidet en rapport om «Organisering av Sametingets arbeid med språk- og opplæringssaker». Arbeidsutvalget som har avgitt rapporten, foreslår å overføre oppgaver til Sametinget utover dem som følger av bestemmelsene i opplæringsloven. Til Sametingets plenumssamling i juni 2000 hadde Sametingsrådet en utdanningspolitisk redegjørelse. Disse dokumentene presenterer Sametingets syn på hvilken rolle Sametinget bør ha i forhold til utdanning i tillegg til de oppgavene Sametinget får gjennom opplæringsloven.

10.2 Det rettslige grunnlaget

Norsk lovgivning, som alltid har vært gjenstand for revisjoner etter endrede behov i samfunnet, gir grunnlag for å bygge opp en kulturbevarende og utviklende opplæring for den samiske befolkningen. Internasjonale konvensjoner, anbefalinger og erklæringer fastsetter verdenssamfunnets minimumsnormer for urfolks rettigheter. Med sine generelle bestemmelser og fleksibilitet inspirerer disse internasjonale dokumentene også til en levende debatt i samfunnet om samiske spørsmål (jf. kap 3).

Det norske skoleverket er regulert av en rekke lover og forskrifter. De fleste tiltakene overfor den samiske befolkningen iverksettes innenfor rammene av den ordinære lovgivningen. På noen områder har det vært nødvendig med spesielle bestemmelser for å imøtekomme behov i den samiske befolkningen.

10.2.1 Ny opplæringslov

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova) trådte i kraft 1. august 1999 sammen med forskriftene til loven.

Betegnelsen same, samisk og samisk distrikt blir definert i Opplæringsloven. Rettighetsbestemmelsene, som i loven er knyttet til disse betegnelsene, er dermed blitt mer presise.

Alle elever i grunnskolen i samisk distrikt har rett til opplæring i og på samisk. Den individuelle retten til opplæring i samisk gjelder nå for samiske elever, både i grunnskolen og i videregående opplæring i hele landet. I samisk distrikt kan kommunen gi forskift om at alle i grunnskolealder skal ha opplæring i samisk språk.

Utenfor samisk distrikt har minst ti elever som ønsker opplæring i og på samisk i en kommune, rett til slik opplæring så lenge det er minst seks elever (samer og ikke samer) igjen i gruppa. Kommunene kan gi opplæring i samisk til mindre grupper, men er ikke pålagt å gjøre det i følge opplæringsloven.

Sametinget har fått myndighet til å fastsette det samiske innholdet i de nasjonale læreplanene, læreplaner i samiske språkfag, og i de spesielt samiske fagene i videregående opplæring (doudji og reindrift). For å sikre Sametinget reell innflytelse, også over opplæringen i de øvrige fagene for elever som får opplæring etter særskilt samisk læreplan, har Sametinget fått ansvar for utarbeidelse av planene, mens Kirke-, utdannings og forskningsdepartementet beholder sin myndighet til å fastsette planene. Denne rollefordelingen gir et godt utgangspunkt for et nært samarbeid i utarbeidelsesprosessen.

10.3 Økonomiske, administrative og pedagogiske tiltak

Opplæringstilbudet for samer administreres og iverksettes gjennom det ordinære utdanningssystemet. På noen områder er det likevel nødvendig å sette inn spesielle tiltak i form av administrative enheter, institusjoner, drift av bygninger og tilskuddsordninger.

De overordnede målene for opplæringen framgår av læreplan for grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring – generell del. Her omtales samisk språk og kultur som en del av den «felles arv som det er et særlig ansvar for Norge og Norden å hegne om. Denne arven må gis rom for videre utvikling i skoler med samiske elever, slik at den styrker samisk identitet og vår felles kunnskap om samisk kultur» (L97, s .19).

En skole med forankring i samisk språk og kultur er et viktig virkemiddel i arbeidet med å styrke samisk identitet. Opplæringen for samiske elever skal ha et innhold og en kvalitet som gir grunnleggende kunnskaper og bidrar til å levendegjøre den samiske kulturarven, slik at elevene skal bli inspirert til å delta i det lokale kulturlivet som aktive medlemmer av det samiske og det norske samfunnet.

Samene er en del av Norges befolkning. Kunnskaper om samisk historie og kultur vil være av stor betydning for å utvikle positive holdninger til den samiske folkegruppen. Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97) legger vekt på at alle elever i norsk skole skal opparbeide grunnleggende kunnskap om ulike sider ved samisk språk, kultur og samfunnsliv.

10.3.1 Sametingets opplæringsavdeling

For å gi Sametinget administrativ kapasitet og pedagogisk kompetanse til de nye oppgavene, i henhold til Opplæringsloven, overførte departementet det tidligere Samisk utdanningsråds sekretariat til Sametinget i januar 2000. Med denne overføringen overtok også Sametinget ansvaret for sekretariatets oppgaver i forhold til samisk utdanning.

10.3.2 Utvikling av samiske læremidler

Samisk utdanningsråd (nå Opplæringsavdelingen i Sametinget) fikk en betydelig styrking av 98-budsjettet for læremiddelproduksjonen. Dette nivået er holdt siden for den samlede læremiddelutviklingen for barnehager, grunnskole, videregående skole og for spesialpedagogiske formål. Det er etablert et nordisk samarbeid for å utarbeide programmer for læremiddelutvikling, og et videre internasjonalt samarbeid om utviklingsarbeidet.

Som et ledd i den nasjonale satsingen på IKT i utdanningen forsterkes arbeidet med utvikling av digitale læremidler også på samisk. Med finansiering fra Læringssenteret går det nå egne prosjekter for utvikling av nettbasert fjernundervisning i nordsamisk og sørsamisk. Se kap. 10.6.3 om tilsvarende satsing for lulesamisk.

10.3.3 Nye spesialpedagogiske tiltak

Fra august 2000 ble det satt i gang en del tiltak for å styrke samisk spesialpedagogikk. Det gjelder administrasjonen ved Opplæringsavdelingen i Sametinget, kompetanseheving i skolen og styrking av Samisk høgskole.

Et prosjekt for kartleggingsprøver i leseferdighet på samisk vil bli sluttført i 2001. Da vil det foreligge prøver med veiledningsmateriell for 2., 3., 5., 7. og 9. klasse.

10.4 Grunnskolen

10.4.1 Innføringen av Det samiske læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97S)

Det Samiske læreplanverket for den 10- årige grunnskolen er omtalt i St.meld. nr. 18 (1997–98)) Tillegg til St.meld. nr. 41 (1996–97) Om norsk samepolitikk, pkt. 9.4.1. Som en del av arbeidet med innføringen av læreplanverket, ble det utarbeidet planer for etterutdanning og veiledninger knyttet til L97 Samisk. Fag som det er utarbeidet egne læreplaner for i L97 Samisk ble prioritert. I andre fag tok arbeidet med kompetanseutvikling utgangspunkt i planer for etterutdanning og veiledninger knyttet til L97.

Dessuten er det utarbeidet en veiledning i det lokale arbeidet med L97 Samisk – Fellesskap og tilpasning. Dette heftet vil foreligge fra Læringssenteret første halvår i 2001.

Samisk høgskole har fått i oppdrag å evaluere innføringen av L97 samisk. Rapportene vil foreligge i perioden desember 2001 – juni 2003. Prosjektet legger vekt på å belyse samenes situasjon som minoritetsbefolkning.

10.4.2 Grunnskoletiltak i det sørsamiske området

De sørsamiske gruppene bor spredt over et stort geografisk område (jf. kap. 6). For å ivareta språkets og kulturens egenart, er det opprettet to internatskoler. Sameskolen i Snåsa er en kommunal internatskole, som er 100 pst. statsfinansiert. Sameskolen for Midt-Norge i Hattfjelldal er en statlig eid internatskole.

Det pågår nå et arbeid med målsetting om å lage et helhetlig opplæringsopplegg for sørsamiske elever ved hjemstedsskolene basert på alternative metoder. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet regner med at prosjektet kan fullføres i løpet av skoleåret 2002/2003.

Etter en utbygging og renovering ved Sameskolen i Snåsa, ble 1–10 skolen tatt i bruk i januar 2001. Internatdelen vil stå ferdig renovert ved skolestart høsten 2001. Se Kap. 10.6.3 om satsing i det lulesamiske området.

Boks 10.18 Internatskole i Troms

Sameskolen i Målselv i Troms er en kommunal internatskole hvor drifts- og investeringsutgiftene dekkes av staten. Ny skolebygning med internat ble tatt i bruk ved skolestart 1997/98.

10.5 Den videregående opplæringen

10.5.1 Språktiltak i videregående opplæring

Det gis tilskudd til ekstra språkopplæring i samisk for elever og lærlinger i videregående opplæring. Tilskuddet gis for samiske elever/lærlinger som får undervisning i samisk ved andre enn de samiske videregående skolene.

10.5.2 Om innholdet i videregående opplæring

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har godkjent reindrift som nytt lærefag. Sametinget, departementet og partene i arbeidslivet er nå i ferd med forarbeidet for å iverksette vedtaket.

Det er opprettet et eget opplæringsråd for faget duodji. Rådet er rådgivende organ innenfor sitt faglige virkefelt overfor Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

I løpet av år 2000 kom det tre evalueringsrapporter:

  • Samisk videregående opplæring – rettigheter og innhold (Nordisk samisk institutt)

  • Samisk videregående opplæring under reform 94 (NIBR)

  • sammendraget Evaluering av samisk videregående opplæring under Reform 94 laget av AGENDA.

Departementet har sendt evalueringsrapportene til Læringssenteret for videre behandling.

10.5.3 Støttepunktfunksjoner

I Finnmark

Ved de fylkeskommunale videregående skolene i Finnmark, får alle elever som velger det, opplæring i samisk.

Samisk videregående skole i Karasjok og Samisk videregående skole og reindriftskole i Kautokeino er statlige skoler som gir opplæring på videregående nivå.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil vurdere tiltak for å styrke disse skolenes framtid. I dette arbeidet må en ha oppmerksomhet rettet både mot skolenes organisatoriske tilhørighet og samarbeidsforhold. En hovedmålsetting bør være å opprettholde og utvikle skolenes faglige kompetanse og å sikre en akseptabel ressursutnyttelse over tid.

Utenfor Finnmark

For å ivareta fjernundervisning i lulesamisk område, har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet de senere årene satset betydelig på stiftelsen Árran og grunnskolen i Musken i Tysfjord kommune. Hensikten er å styrke det pedagogiske utviklingsarbeidet med fjernundervisning i lulesamisk språk og kultur. I grunnskolen i Tysfjord er det for eksempel nå opprettet egne klasser for opplæring i og på samisk, i hht. opplæringslovens § 6-2, andre ledd.

I Troms skal Nordreisa videregående skole stå for fjernundervisning i samisk fra skoleåret 2001/2002. I Nordland er det to skoler som har ansvaret for samisk i videregående opplæring. Hamarøy videregående skole har ansvar for lulesamisk og Mosjøen videregående har ansvar for tilbudet i sørsamisk. Grong videregående skole koordinerer all samisk opplæring ved de videregående skolene i Nord-Trøndelag. I Sør-Trøndelag har Røros og Oppdal videregående skoler opplæring i samisk. En gruppe lokaltilknyttede ressurspersoner har i 2001 orientert Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om at de vil bidra med en plan for forbedringer av tilbudet i videregående opplæring for lulesamisk ungdom. Departementet ser positivt på dette initiativet, som kan gi et verdifullt supplement til de nevnte rapportene om samisk videregående opplæring, jf. kap. 10.6.2.

10.6 Høyere utdanning

Samisk utdanning og forskning har en nøkkelfunksjon i å bevare og videreutvikle samisk kultur, språk og tradisjoner, og for å bidra til en bærekraftig utvikling.

Regjeringen mener at det er behov for å se sa-misk høyere utdanning og forskning i sammenheng.

Nergård-utvalgets innstilling, NOU 2000: 3 Sa-misk lærerutdanning – mellom ulike kunnskapstradisjoner, foreslår en rekke tiltak, blant annet når det gjelder organiseringen av, og innholdet i, samisk lærerutdanning. Nergård-utvalget og Mjøs-utvalget (NOU 2000: 14 Frihet med ansvar) foreslår begge at Samisk høgskole får status som vitenskapelig høgskole, der man har både samisk forskning og høyere utdanning.

Kirke-, utdannings- og forskingsdepartementet vil vurdere forslagene i NOU 2000: 3 i et eget kapittel i lærerutdanningsmeldingen i 2002, jf. St.meld. nr. 27 (2000–2001) Gjør din plikt – krev din rett.

Det er likevel også behov for å se utvalgenes forslag i et helhetlig perspektiv. Regjeringen varslet en bred gjennomgang av samisk utdanning og forskning i St.meld. nr. 27 (2000–2001).

Regjeringen ønsker, i tråd med Stortingets innstilling, å foreta en bred gjennomgang av samisk utdanning og forskning, både ved Samisk høyskole og ved andre institusjoner på ulike nivåer. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil komme nærmere tilbake til Stortinget med dette i en egnet form.

Behovet for en slik gjennomgang må også sees i lys av at Nordisk Samisk Institutt og Samisk høgskole er i gang med å formalisere sitt samarbeid.

10.6.1 Samisk høgskole

Samisk høgskole ble etablert i 1989 for å ivareta det samiske samfunnets utvikling og behov for kompetanse og forskning. Samisk utdanning og forskning er høgskolens særegne faglige profil og skolens hovedspråk er samisk. Høgskolen har kontinuerlig i gang et vitenskapelig og faglig utviklingsarbeid av høyere utdanningstilbud på samisk. I dette arbeidet inngår det en løpende utvikling av det samiske innholdet, urfolksperspektivet og det samiskspråklige begrepsapparatet som innpasses i fagene og utdanningstilbudene. All utdanning er rettet mot behovene i det samiske samfunnet og omgivelsene. Høgskolens oppgave er å utvikle nasjonal spisskompetanse innen samisk høyere utdanning og drive forskning som fremmer utviklingen av høgskolens egne fag og utdanninger, og som tjener utviklingen av samisk nærings- og kulturliv og de vitenskapsbaserte behovene i samfunnet.

Utdanningstilbudet ved Samisk høgskole er det sentrale virkemiddelet for å sikre godt kvalifisert personell til barnehager og skoleverk i de samiske områdene. Utdanningstilbudet har basis i samisk kultur, bl.a. ved at undervisningen foregår på samisk. Utdanningen gir samme kvalifikasjon som norsk lærerutdanning. Oppgaven til samiske lærere er blant annet å føre tradisjonell samisk viten og kunnskap videre til kommende generasjoner, samtidig som de er med på å utvikle ny viten og kunnskap.

Høgskolens hovedoppgave er lærerutdanning. For å øke rekrutteringen, er det en utfordring å gjøre lærerutdanningen mer fleksibel og attraktiv for søkerne. Et aktuelt tiltak er å gi desentraliserte tilbud. Høgskolen er også i ferd med å organisere lærerutdanningstilbudet som fjernundervisning. For å effektivisere ressursbruken ved institusjonen, er høgskolen i ferd med å legge til rette for prosjekt og temaorganisert undervisning på tvers av førskole- og allmennlærerutdanningen der opplæringa er lagt i bolker. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har i en 4-års periode støttet høgskolen særskilt for å styrke fagpersonalets IKT-kompetanse. Hensikten er blant annet å utvide lærerutdanningens arbeidsmåter, for eksempel ved å legge til rette for mer egenaktivitet hos studentene. Det vil bli lagt vekt på at lærerutdanningstilbudet ved Samisk høgskole blir fleksibelt og attraktivt for flere studenter.

Samisk høgskole har, med sin status som den eneste samiskspråklige høyere utdanningsinstitusjonen, et særlig samfunnsansvar for aktivt å bevare og utvikle det samiske språket, jf. høgskolens strategiplan 1999–2005. Samisk språk anvendes i den daglige virksomheten, undervisningen og FOU-arbeidet. Høgskolen har samisk språk som et studiefag på grunnfags- og mellomfagsnivå. Samisk grunnfag tilbys årlig, mens mellomfaget tilbys år om annet. I tillegg har høgskolen studietilbud, med forskningsbasert undervisning, i samisk semesteremne og samisk begynneropplæring for voksne.

Høgskolen har også utviklet videreutdanningstilbud og andre utdanningstilbud spesielt tilpasset det samiske samfunnet. Høgskolen har studietilbud på grunnfagsnivå i tospråklighetspedagogikk, flerkulturell forståelse, duodji, spesialpedagogikk, joik og fortellerkunst og praktisk-pedagogisk utdanning for duodji og kunstutøvere. Tilgang på faglige og økonomiske ressurser og studentgrunnlag avgjør om de ulike studiene kan tilbys årlig. Enkelte utdanningstilbud tilbys også som desentraliserte tilbud.

Ordningen med realkompetanse ved opptak til høyere utdanning, vil også kunne gjøre det mer aktuelt for nye studentgrupper å studere ved Samisk høgskole. Det blir viktig for høgskolen å arbeide for å nå denne målgruppen. Høgskolen rekrutterer også studenter fra Sverige, Finland og Russland.

Høgskolen har siden 2000 tilbudt 2-årig journalistutdanning på deltid over 3 år. Dette tilbudet rekrutterte svært godt. Fra høsten 2000 er det også etablert et spesialpedagogisk tyngdepunkt for samiske brukere. Senteret skal bygges opp til tre årsverk i 2003, og skal administreres av styret for Statlig spesialpedagogisk støttesystem.

Samisk høgskole rekrutterer i utgangspunktet samiskspråklige til sine studietilbud. Samtidig er det klart at det er et meget stort antall samer/samiskættede, som ikke behersker samisk verken muntlig eller skriftlig. Dette stiller høgskolen, og andre utdanningsinstitusjoner, overfor spesielle ut-fordringer når det gjelder rekruttering. Dette er noe som bør vies stor oppmerksomhet. En eventuell omlegging av rekrutteringspolitikken vil innebære en stor prinsipiell endring. Det dreier seg om helt grunnleggende forhold – nemlig ikke-samiskspråklige samers rett og mulighet til å få tilbud som gir dem adgang til det viktige samiske kulturfellesskapet som finnes innen forskning og høyere utdanning.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har mottatt planer om et nytt bygg for Samisk høgskole, som i tillegg skal romme Nordisk Samisk Institutt, Samisk arkiv og Navnekonsulenttjenesten for samiske og finske stedsnavn. Det er også ønske om at samisk spesialpedagogisk tyngdepunkt innen det statlige pedagogiske støttesystemet, og kompetansesenteret for urfolks rettigheter, skal gis plass i dette fellesbygget. En samlokalisering av de ulike institusjonenes faglige arbeid, samiskspråklige oppgaver og vitenskapelige virksomhet, vil trolig styrke og effektivisere miljøet. Det vil være naturlig at et slikt fellesbygg plasseres på prioritetslisten over bygg i universitets- og høgskolesektoren. Dette er en av de mange virksomhetene som må prioriteres og det må vurderes i hvert enkelt års budsjett hvor høy prioritering dette bygget vil få.

10.6.2 Universitetet i Tromsø

Universitetet i Tromsø har et særskilt ansvar for forskning, utdanning og formidling med særlig relevans for Nord-Norge, herunder det samiske feltet. Her er det undervisning på en rekke fagområder opp til hovedfagsnivå, og forskningsaktivitet på disse områdene. Det er etablert et Senter for samiske studier som blant annet skal bidra til økt forskning og undervisning om samiske forhold ved universitetet, styrket rekruttering til slik forskning samt informasjon og kontakt vedrørende samiske forhold nasjonalt og internasjonalt.

10.6.3 Andre utdanningstilbud

Reindriftsundervisningen ved Norges landbrukshøgskole blir gitt som et 2-vekttalls frivillig kurs i reindrift. Omlag 600 studenter har gjennomført kurset. Det er et mål å gjøre studentene kjent med næringen slik at de senere kan se denne i sammenheng med sine ulike engasjementer innen naturforvaltning. Kurset har generert mange spesialoppgaver og hovedoppgaver innen reindrift.

Høgskolen i Nord-Trøndelag ble i 1987 tildelt hovedansvar for sørsamisk språk og kultur. Høgskolen i Bodø gir tilbud i lulesamisk språk og kultur/samfunnsfag. Tilbudene ved de to høgskolene er avhengige av at det melder seg nok søkere, og de blir ikke gitt årlig. Søkergrunnlaget tilsier ikke at det blir utviklet en egen lærerutdanning i sørsamisk og lulesamisk etter tilsvarende modell som ved Samisk høgskole ved høgskolene i Bodø og Nord-Trøndelag.

Høgskolene i Finnmark har også tilbud som tar utgangspunkt i det samiske perspektivet, blant annet sykepleierutdanning.

10.6.4 Rekruttering til høyere utdanning og etterutdanning

En viktig forutsetning for et sterkt og bærekraftig samisk samfunn er at det samiske folk besitter kompetanse på flest mulig samfunnsområder. Det har over tid vært lagt vekt på særskilte tiltak for å bedre rekrutteringen av samiske søkere til høyere utdanning.

Kvoteordninger

Ved høgskole- og universitetsutdanninger er det fastsatt særskilt kvoteordning for samiske søkere. Ved sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Finnmark, er inntil 10 pst. av plassene i regional kvote forbeholdt samiske søkere. Ved Universitetet i Bergen, medisinstudiet, er inntil 2 studieplasser for samisktalende. Ved Universitetet i Tromsø har de fleste utdanninger i det samordna opptaket kvoter av ulik størrelse. I det samordna opptaket er det også kvoter for samiske søkere ved veterinærstudiet ved Norges veterinærhøgskole, medieteknikk ved høgskolene i Lillehammer og Stavanger og ortopediigeniør, reseptas og tannteknikk ved Høgskolen i Oslo.

Studiepermisjon med lønn

Siden 1979 har det vært gitt tilskudd til kommuner i Nordland, Troms og Finnmark som har gitt lærere permisjon med lønn for å ta videreutdanning i samisk. Forutsetningen er at læreren forplikter seg til å undervise i språkblandingsdistrikt. Denne bindingstiden ble endret fra 5 til 2 år i 1998. For årene 1998- 2000 ble det i Nordland, Troms og Finnmark innvilget studiepermisjoner med lønn tilsvarende 12 helårsstudier. Fra 2002 vil Statens utdanningskontor i Nord-Trøndelag få to tilsvarende studiehjemler per år. Disse skal tildeles lærere for videreutdanning i sørsamisk, med bindingstid ved skoler der det gis opplæring i sørsamisk.

Nedskrivning av studielån

Lånetakere i Statens lånekasse for utdanning som bor og arbeider i Finnmark, eller i en av de syv virkemiddelkommunene i Nord-Troms, får nedskrevet lånet sitt med 10 pst. av opprinnelig lånebeløp, maksimalt kr 16 500 for hvert år de har opphold og arbeid i virkeområdet.

Stipend

Utdanningsstøtte gis i samsvar med lov om utdanningsstøtte til elever og studenter. Det gis særskilte stipender til borteboende elever i videregående opplæring fra Nord- Troms og Finnmark. Sametinget har en stipendordning for alle elever som har samisk som fag i videregående skole. Antall elever er økende fra år til år.

10.7 Samisk forskning

10.7.1 Status og strategier

Forskning innen humaniora og samfunnsvitenskap har tradisjonelt vært, og er fortsatt, dominerende innen samisk forskning. Det er fortsatt også behov for rettsforskning om samiske sedvaner og om relasjonen mellom statssamfunnet og samene opp gjennom tiden. Det er viktig å få kartlagt og dokumentert samefolkets tradisjonelle kunnskaper om natur, økologi og bruksformer i samiske områder. Forskningen bør også ha fokus mot å frambringe kunnskap om dagens situasjon. Den bør rettes mot samiske samfunnsforhold, forholdet mellom storsamfunnet og det samiske samfunnet, ivareta kjønnsperspektivet og bringe fram mer kunnskap om kvinners situasjon i samfunnet. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ønsker ikke at deres forskningsrådsmidler knyttes til spesifikke føringer, men at disse midlene går til grunnforskning på bredt grunnlag.

Det samiske forskningsmiljøet er lite og sårbart. Det er behov for å rekruttere flere samer til den samiske forskningen, for videre oppbygging av kompetanse og for kommunikasjon mellom forskere på feltet. Høy samisk kompetanse innenfor ulike fagområder er av avgjørende betydning for å sikre samisk språk, kultur og samfunnsliv for fremtiden. Det er også viktig at det samiske språket brukes mer i forskning og forskningsformidling. Terminologiutvikling innen de ulike disiplinene står her sentralt.

Den samiske forskningen foregår særlig ved Universitetet i Tromsø, Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt, og disse har også etablert et nettverk for urfolksforskning. Høgskolen i Nord-Trøndelag har et særskilt ansvar for sørsamisk språk og kultur. Høgskolen i Bodø har ansvar for lulesamisk. Reindriftens Utviklingsfond (RUF) får bevilget 5 mill. kroner til forskning og forskningsformidling over årlig reindriftsavtale mellom staten og Norges Reindriftsamers Landsforbund. Det vises også til forskningsarbeid initiert av Arktisk råd, jf. kap. 16.

I St.meld. nr. 36 (1992–93) Forskning for fellesskapet, ble Norges Forskningsråd og Sametinget bedt om å «vurdere hvordan man skal gå fram for å skaffe den nødvendige kompetanse innen samisk forskning» og «peke ut hvilke områder de mener bør prioriteres». St.meld. nr. 52 (1992–93) Om norsk samepolitikk, gjentok oppfordringen med følgende tilføyelse: «Det bør gjøres en prinsipiell vurdering av samisk forskning og hvordan Norges Forskningsråd best kan ivareta samiske interesser». Sametingets del av utredningsarbeidet ble ferdig i 1996 og konsentrerte seg om rammevilkår for og organisering av samisk forskning. Forskningsrådets utredning forelå i 1998 og beskriver hovedtrekk og behov bl.a. om kunnskapstilfang, rekruttering og faglige nettverk.

St.meld. nr. 39 (1998–99) Forskning ved et tidsskille, legger vekt på behovet for videre oppbygging av kompetanse innenfor samisk forskning. Det understrekes at institusjonene selv må ta aktivt ansvar for rekruttering til feltet. Likeledes oppfordres Norges forskningsråd til å se på hvordan rekrutteringen til samisk forskning kan forbedres. I meldingen sies det også at Forskningsrådet bør ta initiativ innenfor samisk forskning på alle sine områder, og at Forskningsrådet bør være bevisst på at samiske interesser og kompetanse er representert i rådets organer.

Sametinget mener at det er behov for en samisk forskningspolitikk og forskningspolitiske styringsorganer som kan ivareta det samiske samfunnets behov for og innflytelse på samisk forskning. Tingets målsetting er at det etableres et nordisk samisk forskningsråd som omfatter hele det samiske bosettingsområdet (jf. Sametingets årsmelding 1999).

10.7.2 Samisk forskning gjennom Norges forskningsråd

Forskningsrådet vedtok høsten 2000 en handlingsplan for samisk forskning. Denne bygger på henstillingene i St.meld. nr. 52 (1992–93) Om norsk samepolitikk og st. meld nr. 39 (1998–99) Forskning ved et tidsskille, og på utredningene som ble gjort av Sametinget og forskningsrådet i 1996 og 1998. Handlingsplanen inneholder følgende tiltak innenfor samisk forskning:

  • kartlegging av kunnskapsstatus

  • arbeid med etiske problemstillinger

  • synliggjøring og inkludering i Forskningsrådets programmer og tiltak

  • representasjon av samiske interesser og kompetanse i Forskningsrådets organer

  • regelmessig kontakt med Sametinget

  • samisk forskningsprogram

Det samiske forskningsprogrammet er et av de viktigste elementene i handlingsplanen. Programmets hovedmål er å stimulere til forskning som kan gi ny forståelse, nye perspektiver og tverrfaglig samarbeid. Programmet skal ivareta og utvikle fagfelt, forskningsområder og miljøer som til dels har svakere forskningstradisjoner enn de tradisjonelle og etablerte forskningsdisiplinene og –miljøene ved universitetene. Samtidig skal programmet bidra til å bygge et kunnskapsgrunnlag som kan være til nytte både for samiske og norske beslutningstakere.

Programmet løper i perioden 2001–2005 med oppstart av de konkrete prosjektene i 2002. Det er oppnevnt et programstyre som også skal være et rådgivende organ i samiske spørsmål innen Forskningsrådet. Programmet har foreløpig et budsjett på 4 mill kr pr. år.

10.7.3 Nordisk Samisk Institutt

Nordisk Samisk Institutt i Kautokeino er en fellesnordisk institusjon under Nordisk Ministerråd, opprettet i 1973. Instituttet har som formål, gjennom forskning, å styrke og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv.

Nordisk Samisk Institutt har i de senere årene gjennomgått administrative og organisatoriske endringer som har bidratt til å styrke instituttets forskningsmessige profil. Forskningsinnsatsen dekker emneområdene samisk samfunnsforskning med fokus på endringsprosesser i samfunnet, samisk språkforskning med erverv av ny kunnskap for anvendelse i språkrøkt, og rettsforskning med erverv av kunnskap om vilkår for å sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur og en bærekraftig utvikling for samene.

Instituttet er, gjennom den någjeldende budsjettavtalen med Nordisk Ministerråd, pålagt å formalisere samarbeidet med Samisk høgskole med tanke på en rasjonell forvaltning av institusjonenes ressurser, eventuelt med sikte på en samlokalisering av virksomheten.

10.7.4 Reindriftens utviklingsfond

Reindriftens utviklingsfond (RUF) får årlige bevilgninger til forskning og formidling over reindriftsavtalen mellom staten og Norges Reindriftssamers Landsforbund (NRL). For avtaleperioden 2000–2001 var bevilgningen på 5 mill. kroner. Reindriftsforvaltningen i Alta er sekretariat for fondet som har et eget styre. Den reindriftsforskningen som utføres med midler fra RUF skal bidra til at det fremskaffes næringsrettet kunnskap som er anvendbar for reindriftsnæringen, forvaltningen, politikere og samfunnet. En ny strategiplan for perioden 2002–2005 er utarbeidet og sendt på høring.

10.8 Opplæringstiltak for voksne

10.8.1 Språkkurs

Institusjonen FB Fjernundervisning har tilbud om to kursrekker i samisk som fjernundervisning: Davvin 1- 4 og Sámás 1–3. Kursene er fullfinansiert av staten og er gratis for deltakerne under forutsetning av fullføring av kurs. Samordningsutvalget for Finnmark Utdanningsregion delfinansierte også lese- og skrivekurs for voksne i de samiske områdene.

10.8.2 Samiske studieforbund

Det er to samiske studieforbund, Norske Samers Riksforbund, der studievirksomheten er ivaretatt av Samisk Studieutvalg (SOL) og Samenes Landsforbund (SLF). For 1999 rapporterte SOL 10 253 studietimer med lærer og 2 218 studietimer uten lærer. SLF rapporterte i 1999 50 studietimer med lærer og 213 studietimer uten lærer.

10.8.3 Grunnskoleopplæringen for voksne samer

Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97) ble innført i grunnskoleopplæringen for voksne skoleåret 1999/2000. Fra samme tidspunkt gjaldt Det samiske læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97S) i grunnskoleopplæring av voksne samer i det samiske læreplanverkets virkeområde.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil utvikle en veiledning i grunnskoleopplæring for voksne tilpasset L97. Veiledningen skal inneholde et kapittel som omtaler tilpasning til opplæring av samiske voksne basert på Det samiske læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Arbeidet utføres i et samarbeid mellom departementet og Sametingets opplæringsavdeling.

10.9 Tiltak

  • Som et ledd i den nasjonale satsingen på IKT i utdanningen forsterkes arbeidet med utvikling av digitale læremidler.

  • Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil få en offentlig institusjon med nødvendig kompetanse til å styre skoleverkets satsing på IKT i samisk opplæring.

  • Prosjektet Kartleggingsprøve i leseferdighet på samisk vil bli sluttført i 2001.

  • Regjeringen vil vurdere tiltak for å styrke framtida til de samiske videregående skolene. I dette arbeidet må en ha oppmerksomhet rettet både mot skolenes organisatoriske tilhørighet og samarbeidforhold.

  • Det videre arbeidet med oppfølging av evalueringen av Reform 94 vil bli gjennomført i et samarbeid mellom Sametinget og Læringssenteret.

  • Regjeringen ønsker å foreta en bred gjennomgang av samisk utdanning og forskning, både ved Samisk høgskole og ved andre institusjoner på ulike nivåer.

  • Spørsmål som gjelder samisk lærerutdanning og som er foreslått i NOU 2000: 3, vil bli behandlet i et eget kapittel i lærerutdanningsmeldingen i 2002.

  • Fra 2002 vil Statens utdanningskontor i Nord-Trøndelag få to studiehjemler per år, som tildeles lærere for videreutdanning i sørsamisk med bindingstid ved skoler der det gis opplæring i sørsamisk.

  • Regjeringen vil bidra til å få fram kunnskap som kan styrke, bevare og utvikle det samiske samfunnet og vil arbeide for en bedre samordning mellom departementenes FoU-innsats på det samiske området.

  • Regjeringen legger vekt på at kunnskaper om kvinners rolle og posisjon i det samiske samfunnet blir belyst, og at samenes tradisjonelle kunnskaper kartlegges og dokumenteres.

  • Regjeringen vil, sammen med Norges forskningsråd, Sametinget og samiske forskningsmiljøer, arbeide for mer samordning av samisk forskning i nordisk sammenheng.

11 Helse- og sosialsektoren

11.1 Tiltak for likeverdige tilbud i helse- og sosialsektoren

Regjeringen har som mål at alle skal ha likeverdige helse- og sosialtjenester uavhengig av språklig og kulturell bakgrunn. Dette forutsetter en aktiv politikk for å innarbeide et samiskspråklig og kulturelt perspektiv i tjenestene.

Sosial- og helsedepartementet har siden 1997 fordelt midler til oppfølging av NOU 1995:6 Samisk helse- og sosialplan. Innen rammen av disse midlene har Sametinget siden 1999 forvaltet tilskuddsmidler til opplærings- og utviklingstiltak i helse- og sosialsektoren. Midlene anvendes i hovedsak til utviklingstiltak for tilpassing av tjenestetilbudene til samiske brukeres behov, opplæring av personell i samisk språk og kulturforståelse, og tolketjeneste. Sametinget har dreid fordelingen av midlene mer i retning av utviklingstiltak. Kommunale og fylkeskommunale helse- og sosialtjenester mottar størstedelen av tilskuddsmidlene. For 2001 er beløpet som overføres til Sametinget 4,7 mill. kr, inklusive midler øremerket til stipend for samiskspråklige som utdanner seg i rehabiliteringsrelaterte fag. Sosial- og helsedepartementet og Sametinget har blitt enige om å forlenge perioden med tilskuddsmidler med ett år. Etter en evaluering vil regjeringen ta stilling til om Sametingets tilskuddsforvaltning fra 2003 skal fortsette som en permanent ordning, eller om formålet med ordningen bør ivaretas på annen måte. Det er ikke aktuelt å trappe ned innsatsen.

Sosial- og helsedepartementet har siden 1989 gitt tilskudd til Finnmark fylkeskommune til fagstillinger innen somatiske og psykiatriske spesialisthelsetjenester lokalisert i Karasjok og Lakselv. Dette var opprinnelig en del av helse- og ulikhetsprogrammet, og har som formål å bedre tjenestetilbudet i det samiske forvaltningsområdet i fylket. Tilskuddet er for tiden på 2,8 mill. kr årlig.

Finnmark fylkeskommune har under utarbeiding en plan for sin oppfølging av St.meld. nr. 25 (1996–97) Åpenhet og helhet – om psykiske lidelser og tjenestetilbudene. Oppfølgingsplanen vil bl.a. omhandle etablering av en familiebehandlingsenhet ved Barne- og ungdomspsykitarisk poliklinikk (BUP) i Karasjok, og utvikling av BUP Karasjok og Distriktspsykiatrisk senter i Lakselv til nasjonale kompetansebaser for psykisk helsetilbud for den samiske befolkningen. Dette innebærer at midlene som Sosial- og helsedepartementet setter av til formålet (inntil 20 mill. kr i årlige driftsutgifter) også skal dekke tilbud om veiledning og hospitering overfor andre fylkeskommuner og kommuner, samt eventuelle stillinger i andre samiske regioner knyttet til kompetansefunksjonen.

Vinteren 2001 iverksatte Sosial- og helsedepartementet og Rikstrygdeverket en stor informasjonskampanje i forbindelse med innføring av fastlegeordningen. Informasjon til alle voksne over 16 år ble sendt ut på både norsk og samisk i det samiske forvaltningsområdet. Samisk informasjon var tilgjengelig ved trygdekontor også utenfor området.

I 2001 etableres et senter for samisk helseforskning knyttet til Universitetet i Tromsø, geografisk lokalisert i Karasjok. Senteret vil ha oppgaver knyttet til dokumentasjon og forskning i helse- og sosialsektoren. Bakgrunnen er bl.a. at kunnskapsgrunnlaget om den samiske befolkningens helse og levekår og deres behov for tilpasninger av tjenestetilbudet er for svakt. Samtidig reflekteres den eksisterende kompetansen i for liten grad i undervisningen i helse- og sosialfaglig utdanning. Senteret vil kunne bli et knutepunkt mellom samiske fagmiljøer, utdanningsinstitusjonene, Sametinget og helsemyndighetene. Senteret vil også kunne spille en rolle i det internasjonale faglige samarbeidet om urfolksspørsmål i regi av World Health Organisation. Norge var medforslagsstiller til en resolusjon som ble vedtatt på Verdens helseforsamling i 2001, som vektlegger behovet for datainnsamling om urfolks helse. Regjeringen merker seg for øvrig at Sametinget ønsker å løfte internasjonale helse- og sosialspørsmål til behandling i Samisk parlamentarisk råd.

Det har etter hvert blitt en bedre geografisk spredning på forsøksvirksomheter som Sametinget gir tilskudd til. Likevel foregår fortsatt en stor del av virksomheten i forvaltningsområdet for samisk språk. Utenfor dette området er tilgangen på samiskspråklige tjenestetilbud marginal. I store områder, særlig i sørsamiske strøk, er det vanskelig å få til en radikal bedring av språksituasjonen i helsesektoren. Tolketjeneste er derfor et nødvendig supplement for å ivareta de forsvarlighetskrav og krav til brukermedvirkning/informert samtykke som inngår i helseretten. Det er ofte enklere å gjøre tjenestetilbudet mer tilpasset samiske brukeres kulturelle bakgrunn. For mange samer kan dette oppleves som vel så viktig som muligheten for å bli betjent på samisk språk.

11.2 Samisk innflytelse over helsetjenester til den samiske befolkningen

Regjeringen viser til at Sametinget og samiske fagfolk ønsker en formalisert samisk innflytelse over spesialisttjenestene i Indre Finnmark og andre tjenestetilbud som har et særskilt ansvar for den samiske befolkningen. Stortingets vedtak om statlig overtakelse av spesialisthelsetjenestene (jf. odelstingsproposisjon nr. 66 (2000–2001) innebærer at sykehus og annen spesialisthelsetjeneste organiseres i ulike statlige driftsforetak forankret i regionale helseforetak med bestilleransvar. Sosial- og helsedepartementet har bedt Sametinget om forslag til personer som kan sitte i foretaksstyrene. Regjeringen vil også vurdere hvordan hensynet til den samiske befolkningen kan ivaretas i styringsdialogen mellom Sosial- og helsedepartementet og de regionale helseforetakene, jamfør behovene som påpekes i Sametingets årsmelding, pkt. 2.5. Forslag framlagt i revidert nasjonalbudsjett for 2001 om omorganisering av den sentrale helseforvaltningen, innebærer blant annet at fylkeslegene innlemmes i fylkesmannsembetet, og at det nåværende Statens helsetilsyn også får ansvar for tilsyn etter lov om sosiale tjenester. Tilsyn med helse- og sosialtjenester kan dermed drøftes samlet i dialogen mellom fylkesmennene og Sametinget, jf. kap. 5.

11.3 Videre utvikling av tjenestetilbudene, forskning og utdanning

Senter for samisk helseforskning vil prioritere å utarbeide dokumentasjon av eksisterende kompetanse i sektoren. Samtidig er det behov for en større samisk helse- og levekårsundersøkelse. Denne er nå under planlegging, og vil bli gjennomført i samarbeid med Statens helseundersøkelser i forbindelse med helseundersøkelsen for Troms og Finnmark. Det er også behov for undersøkelser om samiske brukeres tilfredshet med helse- og sosialtjenestene. Det neste steget vil være å få utdanningsinstitusjonene og beslutningstakere til å anvende denne kunnskapen.

Sametinget ønsker midler til et eget forskningsprogram for slike formål. Regjeringen legger til grunn at finansieringen av virksomheten ved Senter for samisk helseforskning har forskningsressurser knyttet til stillingene. Prosjekter som beskrevet over vil bli finansiert gjennom særskilte midler knyttet til oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet. Utover dette må senteret søke Norges forskningsråd om midler til forskningsprosjekter.

Det er hittil bare innen psykisk helsevern at Sosial- og helsedepartementet har lagt til rette for nasjonale funksjoner i tjenestetilbudet til den samiske befolkningen. De faktiske behovene for overføring av kompetanse fra fagmiljøer, særlig i Indre Finnmark, til andre geografiske områder er også til stede innen andre tjenester. Departementet vil i første omgang vurdere om det somatiske spesialistlegesenteret skal ha noe av den samme rollen innen somatiske helsetjenester. Dette må i så fall ses i sammenheng med utviklingen av et nasjonalt elektronisk helsenett med tilrettelegging for telemedisinske tjenester.

Sosial- og helsedepartementet arbeider med løsninger for en nasjonal tolketjeneste og tolkeutdanning i sektoren, samt etablering av en informasjonstjeneste for samiske brukere av helse- og sosialtjenester. Retningslinjene for desentralisert sykepleierutdanning forutsetter at høgskolene prioriterer tilbud i kommunene med størst sykepleiermangel. Dette innebærer at det ikke blir påbegynt noen ny samiskspråklig sykepleierklasse ved Samisk høgskole i Kautokeino. Imidlertid er Karasjok en av de kommunene som vil bli prioritert ved opprettelse av nye veiledningsgrupper, og høgskolen i Finnmark vil bygge på erfaringene fra det samiskspråklige tilbudet. Sosial- og helsedepartementet oppfordrer universitetene til å fastholde og videreutvikle kvoteordningene for samiske studenter på de aktuelle studiene. Medisinsk fakultet ved universitetet i Tromsø har intensjoner om å ta et nordisk ansvar for medisinerutdanning med samisk profil, noe de-partementet ser svært positivt på.

11.4 Regjeringens handlingsplan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen

Regjeringen vil høsten 2001 legge frem en handlingsplan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge, jf. regjeringens høringsutkast av november 1999. Hovedprinsippet for tiltak for den samiske befolkningen er at tiltakene ytes innenfor de etablerte tjenestene, i tråd med prinsippet om individuell tilpasning. Dette er hjemlet i helselovgivningen.

Først og fremst er regjeringens handlingsplan en strategi for kunnskapsoppbygging, kompetanseheving hos helse- og sosialpersonell og en bevisstgjøring på forvaltningsnivå. Staten tar ansvar for å utvikle forskningsbasert kompetanse om helse- og levekårsforhold i den samiske befolkningen, og deres behov for ivaretakelse av samisk språk og kultur i helse- og sosialtjenestene. Utvikling av slik spisskompetanse vil ha betydning for undervisning om samiske forhold i helse- og sosialfaglig utdanning. Det er kommuners og fylkeskommuner/helseforetaks ansvar å følge opp denne strategien i de lokale tjenestene. Sametinget har vært kritisk til høringsutkastet til handlingsplan, på grunn av manglende tidsangivelser og økonomiske rammer for tiltakene, foruten store forsinkelser, jamfør årsmeldingens kap. 1.3. Regjeringen understreker at tempoet i gjennomføringen av tiltakene avhenger av de årlige budsjettvedtakene.

11.5 Tiltak

  • Regjeringen vil finansiere en helse- og levekårsundersøkelse i samiske områder.

  • Regjeringen vil høsten 2001 legge frem en handlingsplan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge.

12 Kultur og kirke

12.1 Samiske kulturbygg

Samiske kulturhus er et sammensatt begrep. Det omfatter et vidt spekter av bygg, fra lokale kulturhus som i større eller mindre grad er tilpasset og blir brukt til samiske kulturformål, f.eks. Miljøbygget i Kautokeino, Miljøbygget i Tana og Kulturhuset i Karasjok, til samiske kultursentra som Lulesamisk Senter i Tysfjord og Sijti Jarnge i Hattfjelldal. De fleste av disse er også hus som benyttes av alle i lokalsamfunnene i forbindelse med kulturarrangementer. I samme kategori finnes også samiske museer som De Samiske Samlinger i Karasjok, Varanger Samiske Museum i Nesseby, og Saemien Sijte i Snåsa. Også et samisk kunstgalleri, som Saviomuseet i Kirkenes, må regnes med her.

12.1.1 Samlet plan for samiske kulturhus – ny prioritering

Samlet plan for samiske kulturhus fra 1995 er omtalt i St.meld. nr. 41 (1996–97) Om norsk samepolitikk. Kulturdepartementet fastslo at Sametinget med denne planen hadde tatt et meget positivt initiativ. Planen vil være et styringsverktøy for ivaretakelse og utforming av en langsiktig politikk på området. Kulturdepartementet støttet prinsippet om å sikre driftsfinansieringen av eksisterende kulturinstitusjoner før nye byggeprosjekter igangsettes. Departementet la til grunn at kulturhusene må finansieres av kommunen, fylkeskommunen og private, i tillegg til statlig tilskudd. I sin behandling av meldingen sa Stortinget seg enig i departementets syn og vurderinger, jf. Innst. S. nr. 145 (1997–98).

På dette grunnlaget behandlet Sametinget i juni 1999 Samlet plan for samiske kulturhus – ny prioritering. Sametinget understreket at arenaer for kultur- og språkutøvelse bør opprettes som et ledd i styrkingen av samisk språk og kultur. Sametinget viste til statens, fylkeskommunenes og kommunenes ansvar for finansiering av investering og drift. Sametinget vedtok at eksisterende institusjoner skal sikres tilfredsstillende driftsfinansiering før nye investeringer foretas. Dette gjelder følgende institusjoner (i prioritert rekkefølge): Saemien Sijte, Snåsa, Várjat Sámi Musea/Varanger Samiske Museum, Nesseby, Ája Samisk Senter, Kåfjord, Sijti Jarnge, Hattfjelldal, Samisk Kunstnersenter, Karasjok, Várdobáiki, Sør-Troms og Ofoten.

Sametinget la vekt på at driftsfinansieringen for eksisterende institusjoner og planlagte prosjekter må være avklart før Sametinget kan anbefale finansiering av investeringskostnader i forbindelse med utvidelse, kjøp av bygninger og oppføring av nybygg. Av nye investeringsprosjekter prioriterte Sametinget utbygging av Ája Samisk Senter i Kåfjord og dernest Várdobáiki i Sør-Troms og Ofoten.

Gjennom særskilte vedtak har Sametinget prioritert Østsamisk museumsanlegg i Neiden som samisk tusenårssted og Samisk Kunstmuseum i Karasjok. Sametinget ser ikke bort fra at andre prosjekter også kan gjennomføres dersom de er sikret driftsfinansiering og ellers er realistiske og realiserbare. Sametinget vil fortløpende ta stilling til slike prosjekter blant annet gjennom forslag til bevilgninger over statsbudsjettet.

12.1.2 Kulturdepartementets tilskudd til investeringer i kulturbygg

I St.meld. nr. 22 (1999–2000) Kjelder til kunnskap og oppleving, er det redegjort for Kulturdepartementets virkemidler ved finansieringen av investeringer til kulturbygg generelt og drift av museer, om foreliggende behov, planer, prosjekt og prioriteringer. Kulturdepartementets ordninger for investeringer i kulturbygg framkommer av tabell 12.1.

Tabell 12.1 Kulturdepartementets ordninger for investeringer i kulturbygg

Kap./postBenevnelseInnhold
320/50Norsk kulturfondLokale og regionale spesielle kulturbygg som museum, konserthus, teaterbygg, kunstgalleri og lokaler for prosjektbasert kunst.
320/60Lokale og regionale kulturbyggLokale kulturbygg, dvs. samfunnshus, grendehus, allaktivitetshus, bydelshus, og lignende. Regionale kulturhus som i funksjon og størrelse tar sikte på å dekke behov over kommunegrenser.
320/73Nasjonale kulturbyggKulturbygg som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon.
320/73 og 320/76Nasjonale kulturbygg Markering av tusenårsskiftetSamisk tusenårssted, fylkesvise tusenårssteder.

Kulturdepartementet vil utarbeide en investeringsplan for nasjonale kulturbygg og tusenårssteder og legge denne fram for Stortinget i budsjettet for 2002.

Boks 12.19 Ája Samisk Senter

Ája samisk senter i Kåfjord i Troms er et kystsamisk nærings-, kultur- og utdanningssenter som skal dokumentere, ta vare på og formidle samisk språk, kultur og samfunnsliv. Et første byggetrinn til 4,2 mill. kroner er alt realisert. Dette gir bl.a. plass for NRK Sameradioen, Samisk språksenter, museumskontor, arkiv og administrasjonslokale. Senteret står foran en planlagt utvidelse. Kulturdepartementet bevilget 0,5 mill. kr til planlegging av prosjektet i 1998. Det er lagt til grunn at driften finansieres av brukerne, i tillegg til tilskudd fra Sametinget. Kulturdepartementet har forutsatt at Kåfjord kommune og Troms fylkeskommune gir betydelige investeringstilskudd til utvidelsen.

Boks 12.20 Samisk kunstmuseum

Det foreligger en samling med 600 kunstverk med tilknytning til samiske områder. Formålet med et samisk kunstmuseum er å øke interessen for, og kunnskapen om, bildende kunst og kunsthåndverk innenfor og utenfor det samiske samfunnet. Sametinget vedtok i 1996 at det er en viktig nasjonal samisk oppgave å ha en samling av samisk billedkunst og kunsthåndverk som gjøres tilgjengelig for publikum. Det er lagt til grunn at tiltaket bør organiseres som en integrert del av De Samiske Samlinger i Karasjok.

12.2 Museer

De samiske samlinger i Karasjok er det største samiske museet i Norge. Museet har status som et nasjonalt museum for samisk kultur, og mottar driftstilskudd fra Kulturdepartementet.

I tillegg får flere samiske muséer driftstilskudd over den såkalte museumstilskuddsordningen, som fungerer som et «spleiselag» mellom staten, fylkeskommunen og kommunen. Fordelingen av midlene er delegert til fylkeskommunen. Blant de muséene som mottar statlig driftstilskudd gjennom denne ordningen kan nevnes Kautokeino bygdetun, Tana Museum, Varanger Samiske Museum, Àrran lulesamisk senter, Tysfjord og De Sørsamiske Samlinger, Snåsa.

De største samiske gjenstandssamlinger forvaltes av Norsk Folkemuseum, Tromsø Museum og Vitenskapsmuseet ved NTNU i Trondheim.

De siste årene er det gjort mye for å gi den samiske kulturarven en fortjent plass i formidlingen av de historiske utviklingslinjene i Norge. Det er bl.a. gjort betydelige investeringer i samiske museumsbygninger og utstillinger. Sametinget har utpekt Østsamisk museum i Neiden som samisk tusenårssted.

Etter regjeringens vurdering er det nødvendig med en generell oppgradering av de samiske muséene. Behovet for sikring og teknisk konservering av samlingene bør kartlegges. Kulturdepartementet vil drøfte organiseringen og forvaltningen av de samiske muséene med Sametinget og de involverte fylkeskommunene og kommunene. Utgangspunktet vil være ønsket fra Sametinget om å få seg tillagt det samlede forvaltningsansvaret for de samiske muséene.

12.3 Biblioteker

12.3.1 Samisk spesialbibliotek

Samisk spesialbibliotek (SSB) er den sentrale samiske bibliotektjenesten med oppgaver knyttet til innkjøp, registrering, lagring og utlån av materiale på samisk og om samiske forhold. Fra 1983 har Samisk spesialbibliotek vært fullt ut statlig finansiert. Fra 1. januar 2000 overtok Sametinget ansvaret for, og forvaltningen av, Samisk spesialbibliotek.

Biblioteket flyttet i 2000 inn i nybygget for Sametinget og har fått tilleggsoppgaver i form av informasjonstjeneste og forvaltningsbibliotek for Sametinget. I budsjettet for 2000 ble det lagt inn en betydelig økning av statstilskuddet til biblioteket, slik at flyttingen til de nye lokalene kunne gjennomføres som planlagt. Ordningen med statlig tilskudd til SSB fra Kulturdepartementet vil bli videreført.

12.3.2 Andre biblioteker

Både i Árran lulesamisk senter i Tysfjord og Sijti Jarnge i Hattfjelldal er det biblioteker for samisk litteratur. Samlingene er ikke omfattende og tilfredsstiller ikke de behovene som finnes. Kulturdepartementet vil, sammen med Statens bibliotektilsyn, drøfte forholdene med de to bibliotekene og Sametinget med sikte på et økt litteraturtilbud.

Troms fylkesbibliotek, Universitetsbiblioteket i Tromsø og bibliotekene ved Nordisk Samisk Institutt og Samisk høyskole, begge lokalisert i Kautokeino, er også av sentral betydning for samiske bibliotekspørsmål.

12.3.3 Samiske bokbusser

Stortinget vedtok våren 2000 i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 62 (1999–2000) Om kommuneøkonomien 2001 m.v. å legge tilskuddet til mobile bibliotektjenester inn i tilskuddsordningen for kommunene. Stortinget uttalte imidlertid at det var særlig behov for å sikre den mobile bibliotektjenesten i samiske kommuner på grunn av de store avstandene, behovet for å øke leseferdighetene i samisk og det etablerte grenseoverskridende samarbeidet på dette feltet med Sverige og Finland. Stortinget vedtok derfor at driftstilskudd til bokbusser i samiske områder på 3 mill. kr ikke skulle innlemmes i rammetilskuddet, men opprettholdes som tilskudd på Kulturdepartementets budsjett (Innst. S. nr. 252, 1999–2000). Departementet vil vurdere videre behovet for investeringstilskudd.

12.3.4 Samisk bibliografi

Mangelen på generelle oversikter over det som er skrevet om samiske forhold har i årtier vært en hindring for alle som har drevet forskning innenfor dette feltet. I årenes løp er det produsert en rekke bibliografier over ulike samiske emner, men de har vært avgrenset både faglig, geografisk og på andre måter. Dette var blant annet utgangspunktet for at arbeidet med en samisk bibliografi i 1979 ble tatt opp av Universitetsbiblioteket i Trondheim med støtte av NAVF.

Nasjonalbibliotekavdelinga i Rana er ansvarsbibliotek for samisk bibliografi over samiskspråklig og samiskrelevant litteratur utgitt i Norge. Totalt blir ca 280 tidsskrifter og årbøker analysert årlig. Det arbeides med å utvide bibliografien til å dekke andre materialtyper enn bare papirbaserte tekster. Videre tar Nasjonalbiblioteket sikte på å utvikle et grensesnitt mot publikum som kan gjengi samisk tegnsett fullt ut slik dette er benyttet i selve basen. Det arbeides også med en samisk nasjonalbibliografi som dekker alle de nordiske landene. Prosjektet er bl.a. støttet av Nordisk Råd.

Begrunnelsen for valget av Nasjonalbibliotekavdelinga i Rana som ansvarsbibliotek for Samisk bibliografi bygget på flere forhold, men det var viktig at biblioteket tilfredsstiller en rekke sentrale krav.

12.4 Arkiv

Samisk arkiv i Kautokeino er en stiftelse som ble etablert med permanent drift i 1995. Institusjonen arbeider med å ta vare på og gjøre tilgjengelig samiske privatarkiver, muntlig tradisjonsmateriale og annet materiale som dokumenterer samisk språk og kultur. Med samiske privatarkiver menes arkiver etter privatpersoner, organisasjoner, foreninger og andre virksomheter med samisk tilknytning. Samisk arkiv oppbevarer og betjener dessuten Kautokeino kommunes historiske arkiv.

Det foreligger planer om å utvikle et samisk arkiv-, informasjons- og dokumentasjonssenter med utgangspunkt i det som i dag er Samisk arkiv. Kulturdepartementet har i St.meld. nr. 22 (1999–2000) Kjelder til kunnskap og oppleving, varslet at man i samråd med involverte parter vil gjøre en samlet analyse av situasjonen for Samisk arkiv og aktuelle utviklingsplaner, for å klargjøre grunnlaget for framtidige tiltak i grenselandet mellom arkiv- og biblioteksektoren. I den forbindelse har Kulturdepartementet sendt de aktuelle utviklingsplanene på høring til en rekke berørte instanser. Den ordinære høringsfristen gikk ut 1. oktober 2000, og det er i alt kommet inn 14 uttalelser. Sametinget fikk oversendt høringsuttalelsene og la disse til grunn for sin uttalelse. Sametingets merknad forutsatte et grundigere utredningsarbeid, der fremtidig ansvar, rolle og oppgaver for samisk arkiv under Sametinget avklares. Dessuten mente Sametinget at samarbeidende institusjoner, både i norsk og nordisk sammenheng, må defineres, og at de ressursmessige behovene må utredes. Sametingets høringsuttalelse er oversendt til Samisk arkiv for kommentarer.

I en uttalelse fra Sametinget i tilknytning til Stortingets behandling av stortingsmeldingen, er Samisk arkiv nevnt blant flere tiltak som Sametinget ønsker å få overført ansvaret for. I Innst. S. nr. 46 (2000–2001) uttalte Familie-, kultur- og administrasjonskomitéen at den fant det vanskelig å ta stilling til de ulike henstillingene fra Sametinget på bakgrunn av at det dreide seg om problemstillinger som krevde nærmere utredning. Det var imidlertid komitéens oppfatning at flere av problemstillingene var viktige med tanke på bevaring og videreutvikling av den samiske kulturen. Komitéen ba derfor regjeringen foreta en samlet vurdering av de foreslåtte tiltakene.

De spørsmålene som reiser seg i tilknytning til institusjonen Samisk arkiv og de aktuelle utviklingsplanene, er til behandling i Kulturdepartementet som ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 22 (1999–2000) Kjelder til kunnskap og oppleving.

12.5 Teater og festivaler

Institusjonaliseringen av et eget samisk teater, Beaivvás, har betydd svært mye for samisk teater, språk og kultur. Eksistensen av et livskraftig samisk teater har stor betydning for formidlingen av samisk språk og kultur.

Samisk musikk er et område hvor enkelte grupper og artister har nådd et høyt nivå av profesjonalitet og kvalitet, på tross av at institusjonaliseringen av samisk musikkliv er lite utviklet.

12.5.1 Beaivvás Sámi Teáhter

Beaivvás Sámi Teáhter ble etablert i 1981 og har fått driftstilskudd fra staten siden 1987. Teatret er en av fem nasjonale teaterinstitusjoner og får 100 pst. av det offentlige tilskuddet fra staten. Beaivvás Sámi Teáhter har fast scene i Kautokeino, men en vesentlig del av virksomheten skjer på turne i de samiske kjerneområdene i Finnmark, Sverige og Finland. I 2000 produserte teatret 5 oppsetninger med i alt 65 forestillinger. Det samlede publikumsbesøket for all aktivitet var 8 707 personer.

Beaivvás Sámi Teáhter spiller på samisk, noe som gjør teatret avhengig av oversatt dramatikk og produksjon av ny samisk dramatikk. Teatret er derfor en sentral aktør i arbeidet for utvikling av dramatikk i samisk språkdrakt og teatret har en sentral rolle som kulturbærer gjennom dramatisering av samiske eventyr og sagn.

12.5.2 Samisk musikkfestival

Samisk musikkfestival arrangeres årlig i Kautokeino i tilknytning til den samiske kulturfestivalen «Påskefestivalen». Festivalen arrangeres i et samarbeid mellom Kautokeino sameforening, Kautokeino kommune og Beaivvás Sámi Teáhter. Målet med festivalen er å bidra til presentasjon og utvikling av joik og nyere samisk musikk. Sami Grand prix inngår i festivalen. Festivalen har i 2001 mottatt kr 206 000 i statlig tilskudd fra Norsk kulturråd.

12.5.3 Riddu Riu festivalen

Riddu Riu ble arrangert for tiende gang sommeren 2001. Festivalen arrangeres årlig i Kåfjord i Troms. Festivalens målsetting er å presentere bredden i samisk kultur og samiske artister og være et møtested for ungdom på Nordkalotten. Riddu Riu har videre som formål å presentere samisk kultur som del av en internasjonal urfolkskultur med vekt på urfolk- og minoritetskultur i de nordlige områdene av verden. For 2001 har festivalen mottatt 200 000 kroner i statstilskudd fra Norsk Kulturråd, en økning på 120 000 kroner i forhold til 2000.

12.5.4 Kunstnerstipend

Minst fire arbeidsstipend skal gå til samiske kunstnere, jf. St.prp. nr. 1 (2000–2001) for Kulturdepartementet. Av de samiske kunstnere som nå har arbeidsstipend, er det tre kvinner og tre menn. To samiske kunstnere har stipend fra ordningen «arbeidsstipend for yngre nyetablerte kunstnere». Stipend til samiske kunstnere blir tildelt av Utvalget for statens stipend og garantiinntekter etter innstilling fra stipendkomitéen for samiske kunstnere, og i henhold til Forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere, dvs. på samme måte som andre kunstnerstipend. De samiske kunstnerorganisasjonene oppnevner komitéen.

12.6 Media

12.6.1 Presse

Samiske aviser har vært, og vil fortsatt være, i en særstilling i forhold til andre aviser. Ikke minst er dette knyttet til at samene utgjør en minoritet i Norge som har et spesielt behov for aviser om samiske forhold, både på samisk og på norsk. Avisene står dessuten sentralt i samisk språkrøkt og er mer enn en informasjonskilde. Avisene er viktige for å spre kunnskap om gjeldende rettskrivning og den fellesnordiske skriftform.

Lese- og skrivekunnskapen i samisk språk er begrenset, jf. kap. 7 og 10. På bakgrunn av dette er grunnlaget for svakt til at markedet alene kan finansiere samisk avisdrift. Det er dessuten vesentlig dyrere å produsere samiskspråklige publikasjoner enn norskspråklige, såvel mht. investeringer i teknisk utstyr som kostnadene forbundet med oversettelse av stoffet. Det er derfor nødvendig med statlig støtte for å opprettholde en samisk presse. Støtten til de samiske avisene begrunnes ut fra avisenes kulturelle verdi og det offentliges ansvar for økonomiske rammer som sikrer en levedyktig samisk presse. Støtten ytes i dag som et fast grunntilskudd og et variabelt tilskudd. Grunntilskuddet skal være like stort for alle avisene i ordningen og skal samlet utgjøre 2/3 av bevilgningen til samiske aviser. Det variable tilskuddet skal beregnes i henhold til avisenes utgivelseshyppighet og med differensierte satser for sider produsert på norsk og samisk. Den høyere satsen for samisk språk skal bl.a. ivareta hensynet til merkostnader ved avisproduksjon på samisk. I tillegg mottar avisene distribusjonstilskudd som beregnes ut fra abonnementsopplag sendt via Postverket og gjelder alle avisene i Finnmark.

Dagspresseutvalget (NOU 2000: 15 Pressepolitikk ved et tusenårsskifte) foreslo at den kvenske avisen Ruijan Kaiku gis støtte over samme post og at støtten til de fem avisene under denne posten økes til 9 mill. kroner. I statsbudsjettet for 2001 er tilskuddet til samiske aviser økt til 10 mill. kroner. Dette er en økning på 2 mill. kroner i forhold til 2000.

12.6.2 Film

Det har årlig blitt bevilget kr 250 000 til prosjektet «samisk språk på film» ved Norsk filminstitutt. Arbeidet er rettet mot teksting av kinofilm og video, lydversjonering til samisk av barnefilm og enkelte undervisningsfilmer, støtte til kommersiell videodistribusjon av samiske tekster og støtte til lansering av samiske filmprosjekter. Det er utgitt en egen katalog over filmene. Katalogen er distribuert særlig til samisktalende områder.

Som en prøveordning over en treårs periode ble det avsatt midler til støtte av samisk filmproduksjon. Støtten er kanalisert via Nordnorsk filmsenter AS. Erfaringene med ordningen har vært positive. Fra og med år 2000 er ordningen derfor gjort permanent.

12.6.3 Kringkasting

Det samiske kringkastingstilbudet domineres fremdeles av NRK Sámi Radio. I tillegg finnes det et lite antall private samiske nærradiostasjoner. Disse drives imidlertid stort sett uten tilskudd fra staten, idet det er en forutsetning at annen kringkastingsvirksomhet enn Norsk rikskringkasting skal drives uten statlige tilskudd.

Lokalradioer med program på samisk kan imidlertid få tilskudd fra Audiovisuelt produksjonsfond. Ved tildeling av midler til nærradioformål skal det etter retningslinjene for dette fondet særlig tas hensyn til søknader fra etniske og språklige minoriteter. Fra 2002 vil denne tilskuddsordningen forvaltes av Statens medieforvaltning.

NRK Sámi Radios posisjon er styrket i det samiske samfunnet, og de samiske sendingene har blitt en viktig arena, både for politisk meningsutveksling og for den samepolitiske debatten. Utbygging av Sámi Radio til et fullverdig analogt samisk radio- og fjernsynstilbud fortsetter i 2001, med opprettelsen av samiske nyhetssendinger på fjernsyn. Dette var opprinnelig planlagt som et fellesprosjekt mellom NRK, SVT i Sverige og YLE i Finland. YLE har imidlertid inntil videre trukket seg fra prosjektet, men sendingene vil starte opp som et samarbeid mellom NRK Sámi Radio og SVTs sameradio i Sverige.

De nordiske sameradioene har gått sammen om etableringen av Saami Web som ble åpnet i forbindelse med det nordiske kulturministermøtet i København 5. mars 1999. Hensikten med Saami Web er først og fremst å gjøre nyheter og kulturstoff om og fra samisk miljø tilgjengelig på Internett.

12.7 Idrett

Denne idretten er organisert i egne idrettsforbund med tilsluttede lag og medlemmer i Norge, Sverige og Finland. Disse er igjen organisert i en fellesnordisk organisasjon, Nordisk Samisk Idrettsforbund. Samisk Idrettsforbund Norge (SVL-N) har 46 tilsluttede lag i seks fylker med omlag 2000 medlemmer.

Kulturdepartementet er for tiden inne i en dialog med SVL-N, Norges Idrettsforbund og Olympiske Komite (NIF) og Sametinget, med sikte på å finne fram til en samarbeidsform som kan bidra til videre utvikling av sameidretten i Norge.

12.8 Kulturminneforvaltningen

Utviklingen av en egen samisk kulturminneforvaltning har vært et viktig satsingsområde på 1990-tallet. Fra 1. september 1994 har Samisk kulturminneråd fungert som forvaltningsorgan for samiske kulturminner og kulturmiljøer parallelt med fylkeskommunen som regionalt forvaltningsorgan for den øvrige kulturminneforvaltningen. Målsettingen har vært å verne samiske kulturminner og kulturmiljøer på en måte som bidrar til å styrke og videreføre samisk kultur.

Fra 1. januar 2001 er Samisk kulturminneråd nedlagt som eget organ og arbeidsfeltet er lagt direkte inn under Sametinget (jf. kap. 4.5.1). Samarbeidet mellom den samiske kulturminneforvaltningen og naturforvaltningen må styrkes ved etablering av vern etter naturvernloven og forvaltning av naturvernområder. Det er også viktig at situasjonen for den samiske kulturminneforvaltningen, og samarbeidet med den regionale kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen, ivaretas i den videre utviklingen av kulturminnearbeidet på regionalt og lokalt nivå.

12.9 Samisk byggeskikk

Husbanken har ansvaret for det statlige byggeskikkarbeidet. Dette arbeidet foregår både på sentralt hold i Husbanken og ved avdelingskontorene, blant annet i Hammerfest. Avdelingskontorene har styrket kontakten og videreutviklet faglige nettverk til kommuner, fylkeskommuner og byggebransjen. I tillegg er det arbeidet med å øke den generelle bevisstheten om den lokalt og regionalt forankrede byggeskikken, for eksempel gjennom synliggjøring i media. Husbanken gir også konkret veiledning og oppfølging av prosjekter. Dette blir positivt mottatt i Nord-Troms og Finnmark, hvor det er særlig viktig å samordne og utnytte fagressursene best mulig. Det kan gis særskilte tilskudd til god byggeskikk, til klimatilpassing og til energiøkonomisering. Husbanken har også muligheter for å bidra til finansiering av prøveprosjekter, for eksempel for å utvikle særskilte samiske hustyper.

I Finnmark og Nord-Troms er det bygd mange standardiserte typehus. En viktig årsak til dette er nedbrenningen under 2. verdenskrig. Resultatet er ikke alltid like godt og praktisk for brukerne.

I den senere tid er det gjort en del forsøk på å reise samisk inspirerte bygg. Det er ikke åpenbart at det finnes noen spesiell byggeskikk eller formuttrykk som kan kalles samisk i den eksisterende boligmassen i dag. I primærnæringssammenheng er det heller snakk om en egen boform som krever andre typer planløsninger enn de vanlige typehusene. Det etterlyses bl.a. mer funksjonelle løsninger som gjenspeiler de årtidsavhengige arbeidsaktivitetene for folk som er tilknyttet primærnæringer. I praksis kan det bety at det er behov for grovkjøkken og stort kjøkken/arbeidsrom.

Klimaet gir også spesielle utfordringer, bl.a. med ekstremt store temperaturforskjeller mellom sommer og vinter, og det tar også lang tid før noe gror til. Det er derfor behov for å tenke på energiøkonomisering ved utformingen av bygningene, og å ta særskilte hensyn i byggeprosessen for å sikre mot unødige skader i vegetasjon og terreng.

Når det gjelder stedsutvikling, tomtevalg og boligønsker har Kautokeino kommune sett på flyttsamenes situasjon i boligområdene. De har behov for større tomter, mer lagringsplass og muligheter for transport av arbeidsredskap.

12.9.1 Bokollektiv for aldersdemente i Karasjok

Med utgangspunkt i behovet for å skape trygghet og et gjenkjennelig miljø for de demente, er dette prosjektet inspirert av boformer i lavvo og gamme. Til sammen 16 boenheter i smågrupper er fordelt på tre bygg i tilknytning til et helsesenter. I lavvoen og gammen er det et ildsted i midten og de eldre sover i ytterkanten. I bokollektivet er kjøkkenet plassert i midten og boenhetene rundt i U-form. Overlyset fra røykåpningen i lavvoen og gammen er illustrert ved at fellesrommet har takvinduer og større høyde enn boenhetene. Bygget bæres av skråstilte søyler.

Boks 12.21 Seminar om samisk boform og boskikk

Husbankens avdelingskontor i Hammerfest inviterte byggebransjen, kommunene, institusjoner, skoler og andre interesserte til et åpent seminar om samiske boformer og tradisjoner i oktober 2000. Intensjonene med seminaret var å gi deltakerne idéer om hvilke særegne trekk og behov som er spesielle for samiske miljøer, hva en bør ta vare på og hva Husbanken kan tilrå i samiske områder. Seminaret var en del av et toårig program som setter søkelys på samisk boform og byggeskikk.

12.10 Tiltak – kultur

  • Kulturdepartementet vurderer ytterligere overføring av kulturtiltak til Sametinget. Vurderingene skjer i samarbeid med Sametinget og berørte organisasjoner/institusjoner.

  • Regjeringen planlegger en oppfølging av arbeidet med samisk byggeskikk i 2002–2003, bl.a. i form av et Nord-Skandinavisk samarbeid, der også samer fra sørsameområdet bør medvirke.

12.11 Kirken i de samiske områdene

Hovedtyngden av tiltak spesielt rettet mot den samiske befolkningen skjer fortsatt i de nordsamiske områdene. Tiltakene er i hovedsak kanalisert gjennom Samisk Kirkeråd, men også fra Nord-Hålogaland bispedømmekontor og fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er det iverksatt tiltak.

12.11.1 Kirkens tiltak for samisk språk

Samelovens språkregler stiller krav til den kirkelige virksomheten, særlig innen forvaltningsområdet for samisk språk. De prestegjeld som omfattes av språkreglene ligger alle i Nord-Hålogaland bispedømme. For tilsetting i prestestilling i de prestegjeld som ligger i dette området kreves at man behersker samisk, eventuelt at man gjennomfører samisk språkopplæring. Prester i forvaltningsområdet for samisk språk skal kunne forrette gudstjenesten og kirkelige handlinger på samisk. Samelovens språkregler omfatter også annet kirkelig personell i forvaltningsområdet. Opplæring i samisk språk i den kirkelige utdanningen er et viktig satsingsområde i de flerspråklige områdene. Det er blant annet lagt til rette for språkopplæring i samisk for prester og andre kirkelige ansatte i samarbeid med Universitetet i Tromsø. Opprettelsen av stillinger som statlig tilsatte kirketolker har hatt stor betydning for formidling av kirkens budskap på nordsamisk. En egen stiftskapellan i Nord-Hålogaland bispedømme har særskilt ansvar for den kirkelige betjeningen av spredtboende samer. Det er også satt i verk enkelte tiltak i sør- og lulesamiske områder, men disse er mindre omfattende enn for de nordsamiske områdene. I Nidaros bispedømme har en kapellan et særskilt ansvar for de samiske områdene.

Samisk kirkeliv skal være en naturlig og integrert del av det øvrige kirkelivet i Norge. Arbeidet med oversettelse av bibeltekster og annet materiell til samisk vil være et viktig bidrag for å realisere denne målsettingen. Det gis årlige tilskudd til Det norske bibelselskap for arbeidet med en ny nordsamisk bibeloversettelse. Prosjektet er et samarbeid mellom bibelselskapene i Norge, Finland og Sverige. Da oversettelsen av Det nye testamentet til nordsamisk var ferdig i 1998, startet oversettelsen av Det gamle testamentet. Dette oversettelsesarbeidet ventes å vare i ti år. Bibelselskapet har også stått for oversettelse av Markusevangeliet til sørsamisk. Arbeidet med lulesamiske bibeltekster er et annet viktig satsingsområde.

12.11.2 Samisk kirkeråd

Lov om Den norske kirke (kirkeloven) krever at det skal være samisk representasjon i de tre nordligste bispedømmerådene, henholdsvis et nord-, lule-, og sørsamisk medlem. Loven utvider dessuten antallet representanter på Kirkemøtet slik at man skal være sikret representasjon fra Samisk Kirkeråd dersom Kirkerådet selv gjør vedtak om det.

Samisk Kirkeråd er oppnevnt i 1992 etter vedtak i Kirkemøtet, og rapporterer til Kirkemøtet. Rådet har som hovedoppgave å samordne kirkens innsats blant samer, og arbeide for å bedre folks kjennskap til samisk kirkeliv. Stillingen som daglig leder av rådet finansieres over statsbudsjettet. Fra 1. august 2000 er det stilt midler til disposisjon for en ny, fast stilling som samisk språkkonsulent i Kirkerådet. Intensjonene er blant annet å styrke arbeidet med oversettelse av sentrale kirkelige dokumenter til samisk. Språkkonsulenten er tilknyttet Samisk kirkeråd, som har sekretariat sammen med Kirkerådet i Oslo. Det er et mål for regjeringen å legge til rette for å styrke samisk kirkeliv i Den norske kirke, med Samisk kirkeråd som en sentral aktør.

Med opprettelsen av Samisk kirkeråd har den Norske kirke fått et representativt organ som kan fremme og følge opp tiltak for samisk kirkeliv. Kirkemøtet har vedtatt at samisk kirkeliv skal være et satsingsområde. Kirkemøtets strategidokument for 1999–2002 skisserer noen av hovedsatsingsområdene for Samisk Kirkeråd i tiden framover. For at samisk kirkeliv skal være en integrert og likeverdig del av det øvrig kirkelivet, er det blant annet viktig å videreføre arbeidet med tilpasning av kirkens liturgier til samisk språk og musikk, og utvikling av mer materiell på samisk, særlig i de lule- og sørsamiske språkområdene.

Til dokumentets forside