4 Annet tverrsektorielt samarbeid
4.1 Europeiske og internasjonale spørsmål
Den europeiske og internasjonale utvikling stiller store krav til Norden og det nordiske samarbeidet. På tross av dystre spådommer har de nordiske land konsekvent vist vilje til samarbeid selv om de har valgt forskjellig når det gjelder sentrale organisasjoner som EU og NATO. Sammen og hver for seg forsøker de nordiske land å oppnå forståelse og støtte på den europeiske og internasjonale agenda for nordiske verdier og holdninger. Det nordiske samarbeidet er et godt supplerende instrument i de nordiske lands europapolitikk, og de nordiske land legger stor vekt på å opprettholde det nordiske samarbeidet.
Ministerrådets arbeid med Europaspørsmål konsentrerer seg om spørsmål hvor de nordiske land har felles interesser. Det bygger også bro mellom de nordiske EU og EØS-medlemmer, og de nordiske land samarbeider aktivt om EU/EØS-saker for å ivareta fellesnordiske interesser i europapolitikken. Samarbeidet har i stor grad karakter av samråd og informasjonsutveksling. Forholdet til Europa/EU/EØS inngår som en integrert del av prioriteringene på Ministerrådets mange fagsektorer, og aktuelle EU/EØS-spørsmål står på dagsordenen i alle møter i Nordisk Ministerråd. Det samme gjelder for embetsmannskomitéer og arbeidsgrupper. Slike spørsmål inngår også som en del av dagsordenen for de nordiske statsminister- og utenriksministermøtene.
Det tradisjonelt nære nordiske samarbeidet på det bistandsmessige og humanitære området er videreført. De nordiske land etterstrever et nært nordisk samarbeid i internasjonale organisasjoner, især innen Verdensbanken og FN-systemet. Nordisk samråd omfatter også nordiske kandidater til internasjonale verv og oppdrag.
Vismannsgruppen gikk i sin rapport inn for at det skulle etableres formelle ministerråd for hhv. utenriks-, forsvars- og utviklingsministrene, men de nordiske land er samstemte i sin oppfatning om at dette samarbeidets karakter egner seg best for en uformell struktur. Vismannsgruppen foreslo også at de baltiske land blir fullverdige medlemmer av det nordiske samarbeidet i saker der hvor det er relevant, men hverken de baltiske eller nordiske land ser dette som formålstjenlig, blant annet tatt i betraktning forventningen om en østlig utvidelse av EU.
I likhet med Finland i 1999 får Sverige svært gode tilbakemeldinger for sitt formannskap i EU våren 2001. Danmark kommer til å inneha formannskapet høsten 2002. Disse formannskapene gir de nordiske land gode muligheter til å påvirke EUs agenda og skape oppmerksomhet om nordiske verdier og prioriteringer. Sverige la i sitt formannskap særlig vekt på utvidelsesprosessen, sysselsetting og miljø, noe som er gode norske og nordiske saksområder. Fra norsk side vil man da gjennom den nordiske kanalen søke å bidra til å gjøre våre synspunkter kjent og fremme norske interesser med henblikk på viktige prosesser i EU. Særlig viktig er utviklingen av EUs nordlige dimensjon, som også ble tillagt stor vekt av det finske og svenske EU-formannskapet. Norge vil fortsette å søke å bidra til EUs utvikling av den nordlige dimensjon.
Dialogen mellom de nordiske hovedstedene, EU og de nordiske EU-delegasjonene er god. Initiativ følges særlig opp på områder hvor de felles nordiske interesser i forhold til EU er viktige, slik som miljø, energi, utdanning, sysselsetting, regionalt samarbeid, forbrukerbeskyttelse og kultur. Nordisk Ministerråds Europa-aktivitet innebærer også samarbeid med EU-institusjonene i Brussel, EU-representasjonene/delegasjonene, Europarådet, EFTA-sekretariatet og en rekke frivillige interesseorganisasjoner. For å styrke kunnskapene om EU og Brussel-miljøet er det opprettet en hospitantordning for ansatte i Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd ved EU-representasjonene og delegasjonene i Brussel.
De nordiske samarbeidsministrene avholder årlig møte i Brussel med de nordiske EU-ambassadørene. Generalsekretæren i Nordisk Ministerråd og direktøren for Nordisk Råd deltar på de nordiske EU-ambassadørlunsjene en gang i halvåret. På disse møtene er samarbeid og informasjonsutveksling mellom de nordiske hovedstedene, Nordisk Ministerråd i København og de nordiske EU-representasjonene/delegasjonene et fast punkt på dagsordenen. Informasjonsutvekslingen skjer både i forberedelsesfasen, blant annet gjennom uformelle formøter i tilknytning til møter i EUs ministerråd, og i gjennomføringsfasen etter at de formelle vedtak er truffet. I dette samarbeidet veier ikke minst hensynet til nordisk rettslikhet tungt.
De nordiske land viderefører det såkalte tidlig varslingssystemet for konkrete EU/EØS-spørsmål. Hensikten er å sikre at saker til behandling i EU og EØS av fellesnordisk betydning drøftes i en nordisk ramme på et tidlig tidspunkt. I tillegg til å identifisere fellesinteresser er det viktig for å få rettet oppmerksomheten mot saker hvor man ikke har sammenfallende interesser. Viktige medspillere i denne prosess er bl.a. fagrådene i Brussel, som har systematisk kontakt også med de andre nordiske EU-delegasjonene.
Regjeringen ser det som en viktig oppgave å styrke de kontakter, den informasjonsutveksling og de påvirkningsmuligheter i forhold til EU som skjer gjennom det nordiske samarbeidet.
Integreringen av deler av Schengen-samarbeidet i EUs overstatlige samarbeid har berørt de nordiske land meget sterkt. Avtalen mellom Norge, Island og EU om institusjonelle løsninger for norsk og islandsk deltakelse i Schengen-samarbeidet - undertegnet 18. mai 1999 - muliggjør opprettholdelse av Den nordiske passunion og innebærer at de nordiske land inngår i et større europeisk reisefrihetsområde. Avtalen oppretter et fellesorgan utenfor EUs rammeverk. I dette organet møter Norge, Island og EUs medlemsland for å drøfte alle Schengen-spørsmål som kommer opp. Avtalen gir adgang til full dialog med EU-landene om både Schengensaker og andre saker som har forbindelseslinjer til Schengen. Implementeringen av Schengen-regelverket fant sted samtidig i alle de nordiske land den 25. mars 2001.
EUs interne utvikling og kommende utvidelse påvirker i dag sterkt den politiske dagsorden for det nordiske samarbeid. At det nordiske samarbeid i så stor grad er blitt del av et bredere europeisk samarbeid, medfører naturlig nok at det nordiske samarbeidet er under stadig forandring og vil kreve kontinuerlig oppmerksomhet med løpende justeringer av den nordiske dagsordenen.
Som et eksempel på betydningen av et videre internasjonalt samarbeid i nordiske sakskompleks kan nevnes at Ministerrådets strategi for nordisk utdannings- og forskningssamarbeid 2000-2004 fremhever internasjonalisering som ett av flere fokusområder. Det gjelder både i forhold til Nærområdene, EU og annet internasjonalt samarbeid. I tråd med dette inngår regelmessig drøfting av relevante EU-spørsmål som et fast punkt på dagsordenen for møtene i Ministerrådet og underliggende organer. Disse drøftingene finner sted i erkjennelsen av at de nordiske land i utgangspunktet har forskjellige posisjoner i forhold til samarbeidet i EU og for å kunne påvirke det europeiske samarbeidet med synspunkter av nordisk enighet. Dette gjelder også i forhold til OECD der de nordiske land har sammenfallende synspunkter. Ulempen med denne mer hektiske internasjonale dagsordenen er et stadig sterkere press på ministrenes timeplaner som bidrar til at det til tider er vanskelig å samle utdannings- og forskningsministrene til nordiske møter.
4.2 Barn og ungdom
Samarbeidet på utdanningsområdet har av naturlige grunner barn og ungdom som en viktig målgruppe. Dette gjelder ikke minst i forhold til utvekslingsprogrammene NORDPLUS-mini, elevutvekslingsprogrammet med Vest-Norden og NORDPLUS-jr for aldersgruppen 16-19 år.
Handlingsplanen for nordisk skolesamarbeid 2000-2004 slår fast at et overordnet mål for samarbeidet er å gjøre skolen bedre i Norden. Samarbeidet skal bygge videre på og dra nytte av skoleutviklingen i de nordiske land og i internasjonal sammenheng. Et annet viktig mål er å bidra til å fremme et helhetssyn på utdanningstilbudene til barn og ungdom, fra barnehage til videregående opplæring.
Fra et norsk synspunkt er det naturlig fortsatt å definere barn og ungdom som et satsingsområdet for det nordiske samarbeidet. En oppstilling av bevilgningene til barn og unge i budsjettforslaget for 2002 viser en samlet sum på ca. 66,5 mill. DKK til barn og unge, herav ca. 28 mill. DKK på utdannings- og forskningsområdet.
Det nordiske samarbeidet om ungdomsspørsmål forberedes blant annet av Nordisk Ungdomskomité, som er Nordisk Ministerråds rådgivende og koordinerende organ i nordiske og internasjonale ungdomspolitiske spørsmål. Ungdomskomitéen er underlagt kulturministrene og Embetsmannskomitéen-kultur. Barnepolitiske spørsmål er underlagt sosialministrene og Embetsmannskomitéen-sosial.
Et viktig grunnlag for samarbeid med ulike sektorer om ungdomsspørsmål, er innhenting av kunnskap og dokumentasjon. Ungdomskomitéen har derfor satset på å styrke og utvikle samarbeidet om ungdomsforskning i Norden gjennom et treårig prosjekt for koordinering av nordisk ungdomsforskning. En koordinator er tilsatt for å følge opp dette området. Et viktig formål med prosjektet er å styrke samarbeidet mellom ungdomsforskere, myndigheter og brukere. Ungdomskomitéen har tatt initiativ til en utredning av et femårig nordisk ungdomsforskningsprogram og har i 2000 arbeidet med den videre oppfølging for å få programmet forankret i Nordisk Ministerråd.
Demokratiutvikling og reell medbestemmelse fra barn og ungdom er satt på dagsordenen de siste årene og er ett viktig innsatsområdet fremover. Selvstyreområdenes muligheter for å drive et aktivt ungdomsarbeid er viktig, og et nordisk seminar ble gjennomført på Færøyene våren 1998. Island har fulgt opp spørsmålene gjennom en bredt sammensatt konferanse under sitt formannskap og Danmark gjennom en ungdomskonferanse på Grønland.
Nordisk Råd ba høsten 1999 Nordisk Ministerråd om å utarbeide en tverrsektoriell handlingsplan for barne- og ungdomspolitikk i Norden. Oppgaven ble lagt til Nordisk ungdomskomité som avleverte et utkast til plan i mai 2000. Utkastet har vært på bred høring og lagt fram for de ulike aktuelle embetsmannkomitéene før den ble oversendt NR til behandling. Planen er nå vedtatt og følges opp gjennom blant annet ungdomskomitéen.
Samarbeid i Norden
Vektlegging av nordisk nytte innen Nordisk ungdomskomités virksomhet kommer særlig tydelig fram i de nye retningslinjene for tildeling av midler til prosjekter og tiltak. Større bredde i aktuelle søkerinstanser til lokale prosjekter, økte krav til antall land som samarbeider i et tiltak og presisering av det nordiske perspektivet, tydeliggjør ønsket om et bredt ungdomssamarbeid i Norden. Denne profilen på stønadsfordeling vil komitéen utvikle videre. En revidering av søknadsveiledningen er under arbeid.
For å følge opp rekommandasjonen fra Nordisk Råd om bekjempelse av seksuelt misbruk av barn er det gjennom et samarbeid mellom Embetsmannskomitéen for sosialsektoren og Embetsmannskomitéen for lovgivningssektoren igangsatt et utredningsprosjekt om behandling i tillegg til straff for de som er straffedømt for seksuelle overgrep mot barn. I 1999 er det gjennomført en ekspertkonferanse om temaet som vil danne grunnlaget for det videre arbeid på dette området. I 2000 arrangerte Norge i samarbeid med latviske myndigheter et seminar i Riga om kommersiell seksuell utnytting av barn. Oppfølgingsarbeidet har også resultert i flere henstillinger fra Ministerrådet til de nordiske reiselivsforeningene om tiltak mot barnesexturisme.
I 1998 utarbeidet Nordisk Ministerråd en handlingsplan for barn og unge i Nærområdene. Fra 1999 ble dette fulgt opp av en årlig aksjonsplan. Prosjekter i nærområdene som skal prioriteres skal være av tverrsektoriell karakter rettet mot utsatte barn og unge og det legges opp til en geografisk jevn spredning av prosjektene. De nordiske informasjonskontorene i Baltikum og Nordvest-Russland skal være aktive samarbeidspartnere i oppfølging av aksjonsplanen og bidra til å informere om handlingsplanens formål samt initiere lokale prosjekter. Barne- og familiedepartementet vil delta i den videre oppfølgingen av handlings-planen og de årlige aksjonsplanene.
Norge og Sverige har engasjert seg i arbeidet med et IT-nettverk som redskap for å bekjempe kommersiell utnytting av barn. Nettverket kalles «The House of Children at risk» og vil gi nye muligheter for kommunikasjon, kunnskapsutveksling og informasjon og er et viktig bidrag i arbeidet med å bedre utsatte barn og unges levekår. Et vesentlig siktemål er at nettverket skal bidra til å utvikle kompetanse og nye tiltak mot misbruk og utnyttelse av barn og unge. Norge vil følge opp dette arbeidet i 2001.
Norden og Europa
Nordisk ungdomskomité har i sitt mandat et særlig ansvar for å ivareta den nordiske koordineringen av europeisk samarbeid på ungdomsområdet. Komitéen arrangerer et årlig møte med nordiske medlemmer i europeiske samarbeidsorgan for å drøfte ulike spørsmål innen det europeiske ungdomssamarbeidet. Formålet er å styrke koordineringen av nordiske interesser og standpunkt i spørsmål som er til behandling i Europarådet og EU. Landenes ulike posisjon i forhold til EU forsterker behovet for samarbeid og koordinering. Komitéen ser det som viktig fremover å kunne prioritere støtte og utvikling av det nordiske internasjonale samarbeidet både i forhold til myndighetene og organisasjonene. Oppfølging gjennom Europamøter vil fortsette i 2001.
Norden og nærområdene
En rekke av prosjektene som tildeles midler over bevilgninger som Nordisk ungdomskomité forvalter inkluderer representanter fra organisasjoner og institusjoner i de Baltiske landene. Sverige arrangerte i 1998 en ministerkonferanse for å diskutere en handlingsplan for utvidet samarbeid på det ungdomspolitiske området innen rammen av Østersjørådet. Formålet var å komme fram til endringer av strukturell karakter og et fornyet innhold i samarbeidet. Handlingsplanen er fulgt opp blant annet gjennom etablering av et sekretariat i Kiel og en oppfølgingskonferanse ble holdt i Lübeck i juni 2000.
Når det gjelder tiltak mot kommersiell utnytting av barn er det satt i gang et samarbeid mellom medlemslandene i Østersjørådet der de nordiske landene spiller en aktiv rolle.
Barn, ungdom og familiespørsmål har fått økt fokus i det nordiske sosialpolitiske samarbeidet. Dette blant annet som resultat av det norske formannskapets prioriteringer i perioden 1996-97. Det har resultert i flere rapporter om status på kunnskap om barn og unges levekår i Norden. Det er utarbeidet en rapport om «Barn og ungdoms levekår i Norden» samt rapport om «Marginalisering av barn og unge.» Rapportene er finansiert av Embetsmannskomitéen for sosialsektoren i samarbeid med Barne- og familiedepartementet. Rapportene vil danne grunnlag for videre arbeid og forskning på dette området.
4.3 Miljøsamarbeid
Tverrsektorielt samarbeid blir fremhevet både i den nordiske miljøstrategien for 1996-2000 og i det nye nordiske miljøhandlingsprogrammet for 2001-2004 (jfr. kap. 5.6). Fra norsk side er det lagt vekt på styrking og videreutvikling av det tverrsektorielle samarbeidet. I 2000 har utarbeidelsen av en tverrsektoriell strategi for et bærekraftig Norden vært spesielt viktig, og oppfølging av denne strategien er en prioritert oppgave i 2001 og for årene fremover.
Strategien for bærekraftig utvikling i Norden og dets nærområder
I 2000 ble det fra norsk side lagt vekt på ferdigstillelsen av strategien for et bærekraftig Norden. Initiativet til utarbeidelsen av denne tverrsektorielle strategien ble tatt av de nordiske statsministrene i tilknytning til Nordisk Råds sesjon i november 1998. Strategien ble godkjent av de nordiske samarbeidsministrene i desember 2000. Integrasjon av miljøvernhensyn i sektorpolitikken står sentralt i strategien, som skal være rettledende for utviklingen av et bærekraftig Norden og en bærekraftig utvikling i våre nærområder i de kommende 20 år. Strategien omfatter følgende tverrgående innsatsområder: klimaendringer, biologisk mangfold og genetiske ressurser, natur- og kulturmiljø, havet, kjemikalier og matvaretrygghet. Strategien dekker også følgende sektorområder: energi, transport, jord- og skogbruk, fiske, fangst og akvakultur samt øvrig næringsliv.
Strategien tar utgangspunkt i områder der Norden har felles interesser og der det nordiske samarbeidet skaper en merverdi i forhold til andre nasjonale og internasjonale prosesser. EUs Amsterdam-traktat fra oktober 1997 og konklusjonene fra Det europeiske rådets møter i Cardiff i juni 1998 og i Helsingfors i desember 1999 angående integrasjon av miljøvernhensyn i sektorpolitikken står sentralt i dette arbeidet. Strategien legger vekt på videreutvikling av samarbeidet med Nordens nærområder med basis i det pågående miljøvernsamarbeidet i Barentsregionen, Arktis og Østersjøregionen.
Under det norske formannskapet i det nordiske regjeringssamarbeidet i 2002 vil oppfølging av strategien få en fremtredende plass.
Atomsikkerhet og radioaktivt avfall
I Nordens nærområder finnes en rekke atominstallasjoner og store mengder radioaktivt avfall som dels er en kontinuerlig kilde til radioaktiv forurensning, og dels representerer en fare for ulykker og andre hendelser som kan føre til alvorlig radioaktiv forurensning av nordiske områder. Den største forurensningsfaren er knyttet til høyrisikoreaktorer ved atomkraftverk som er i drift på Kola, ved St. Petersburg, i Litauen, i Tsjernobyl og andre steder. Reaktorer ombord på atomdrevne fartøy representerer også en forurensningsrisiko, noe ikke minst ulykken med atomubåten Kursk er en påminnelse om. De store mengdene brukt kjernebrensel og atomavfall som hoper seg opp i Nordvest-Russland representerer også en betydelig forurensningsfare. Planer om import av brukt kjernebrensel til Russland og sjøtransport av kjernebrensel og høyaktivt avfall mellom atomkraftverk i Japan og de vesteuropeiske reprosesseringsanleggene i Sellafield og La Hague via den Nordlige Sjøruten, kan også gi opphav til miljøfarlige transporter gjennom nordiske farvann.
Den nåværende forurensningen av nordiske landområder skyldes primært nedfall etter atmosfæriske prøvesprengninger på 50- og 60-tallet, og radioaktivt nedfall fra Tsjernobylulykken våren 1986. I det marine miljø er det også historiske utslipp som har bidratt mest til forurensningen, mens de vesteuropeiske reprosesseringsanleggene for brukt kjernebrensel, og da særlig anlegget i Sellafield, i dag er den viktigste utslippskilden til det marine miljøet. De samlede radioaktive utslippene fra reprosesseringsanleggene er redusert betydelig siden slutten av 70-tallet. Utslippene av det radioaktive stoffet technetium-99 fra Sellafield har imidlertid økt kraftig etter at et nytt behandlingsanlegg for flytende avfall ble satt i drift i 1994. Dette har ført til økte nivåer av technetium-99 i marine organismer som tang og hummer i nordiske kystfarvann.
Av de nordiske landene er det bare Sverige og Finland som produserer atomkraft. Norge har to mindre forskningsreaktorer i Halden og på Kjeller. Utslippene fra atominstallasjoner innenfor Nordens grenser er i dag meget små. Sikkerhetsnivået er også høyt, slik at faren for alvorlige ulykker og større utslipp fra nordiske atominstallasjoner er liten.
Det er i dag ikke noe formalisert samarbeid under Nordisk Ministerråd når det gjelder arbeid med kjernesikkerhet og atomavfall i Norden. Under Nordisk Kjernesikkerhets Forskning (NKS) finnes det flere programmer som fokuserer på kjernesikkerhet og håndtering av atomavfall i Norden, men dette samarbeidet ligger ikke under NMR.
Det foregår også et visst samarbeid mellom de nordiske landene på prosjektnivå, særlig når det gjelder tiltak rettet mot risikoreaktorer i Nordens nærområder. Det er en regelmessig møtevirksomhet mellom nordiske aktører, deriblant halvårige møter i «Nordic Nuclear Coordination Group» (NNCG) som ledes av Utenriksdepartementet fra norsk side. Når det gjelder atomavfallsproblemene i Nordvest-Russland, koordineres den vestlige hjelpen til Russland i en viss grad gjennom den såkalte Contact Expert Group (CEG) under IAEA, der de nordiske landene har en sentral rolle. Samarbeidet mellom de ulike nordiske landene og Russland når det gjelder atomavfall og kjernesikkerhet er hovedsakelig organisert bilateralt, og særlig Norge, Sverige og Finland er involvert i en rekke bi- og multilaterale prosjekter med Russland og de baltiske statene.
Under sin 6. ekstrasesjon i Kungälv den 26. juni 2001, anbefalte Nordisk Råd at Nordisk Ministerråd inkluderer kjernesikkerhet som et innsatsområde i det nordiske miljøhandlingsprogrammet for 2001-2004. Rådet anbefalte også at Ministerrådet i 2002 prioriterer arbeidet med å stanse radioaktive utslipp fra Sellafield og liknende anlegg. På bakgrunn av den russiske statsdumaens vedtak om å tillate import av brukt kjernebrensel, ba Rådet også om at tiltak for å stanse lekkasjer til miljøet fra brukt kjernebrensel prioriteres.
Samarbeid på ministernivå og koordinering av nordisk opptreden i aktuelle internasjonale fora har stor betydning for arbeidet med å få redusert utslippene av radioaktive stoffer fra reprosesseringsanlegg i Nordens nærområder. Det er gjort flere felles henvendelser fra de nordiske miljøvernministrene vedrørende utslippene av Technetium-99 fra Sellafield. Slik samordnet innsats og koordinering av de nordiske posisjonene når det gjelder radioaktive utslipp i fora som f.eks. Oslo- og Pariskonvensjonen (OSPAR), vil bli videreført og utvidet til også å omfatte transport av kjernebrensel og radioaktivt avfall i nordiske farvann.
Et initiativ for å styrke det nordiske samarbeidet når det gjelder tiltak rettet mot russiske anlegg for lagring og behandling av brukt kjernebrensel vil bli vurdert når en multilateral avtale som sikrer en løsning på bl.a. ansvars- og skattespørsmål i forbindelse med atomsikkerhetsprosjekter i Russland (MNEPR-avtalen) er på plass. MNEPR-forhandlingene («Multilateral Nuclear Environmental Programme in the Russian Federation») ble innledet i 1999. Sammen med en rekke andre vestlige land, forhandler Norge med Russland om en ny multinasjonal rammeavtale som skal løse juridiske spørsmål knyttet spesielt til skatter/avgifter og kjernefysisk ansvar i forbindelse med gjennomføringen av atomsikkerhetsprosjekter i Russland. En sluttføring av MNEPR-avtalen vil være viktig for økt internasjonal innsats i opprydningen av radioaktivt avfall i Russland.
Styringsgruppen for miljøstrategi for jord- og skogbruk
Det er utarbeidet en Nordisk miljøstrategi for jord- og skogbruk 2001-2004. Strategien fokuserer på prioriterte arbeidsområder innen de to sektorenes nye handlingsprogram som gjelder for samme periode. Viktige grunnlag for den nye strategien er erfaringene fra foregående strategiperiode (1996-99) og evaluering av denne, evalueringen av Handlingsprogrammet for nordisk jord- og skogbrukssamarbeid 1996-2000 og evalueringen av den nordiske miljøstrategien 1996-2000. Evalueringen av samarbeidet mellom miljø- og jord- og skogbrukssektorene har konkludert med at samarbeidet har vært godt. Målet med den forrige strategien var blant annet å styrke integreringen av miljøhensyn i landbruket, samt å legge til rette for et mer samordnet og rasjonelt samarbeid mellom de to sektorene under Nordisk Ministerråd.
Nordisk miljøstrategi for jord- og skogbruk 2001-2004 vil være styringsinstrumentet for det tverrsektorielle samarbeidet mellom miljø- og jord- og skogbrukssektorene.
Nordisk genressursråd
Nordisk genressursråd, som avløser den tidligere Strategigruppen for genetiske ressurser, ble operativ våren 2001. Genressursrådet består av representanter fra landbruks- og miljøsiden. Av arbeidsoppgavene kan nevnes oppfølging av Strategien for et bærekraftig Norden, rettighetsspørsmål, kriterier for bærekraftig bruk og vern av genetiske ressurser, kommunikasjon og informasjon.
Konvensjonen om biologisk mangfold er sentral i forhold til bærekraftig bruk og vern av genetiske ressurser. Dette er omtalt i «Strategi för bevarande av genetiska resurser i Norden 2001-2004». Spørsmål om adgang til genressurser er ett element, og her vil særlig adgang til genressurser i den Nordiske genbanken være aktuelt.
Rettigheter til genressurser er for tiden et aktuelt internasjonalt tema med pågående arbeid i ulike fora. Nordisk genressursråd vil legge til grunn at Norden har et særlig ansvar for å unngå at tilgjengelighet til genressurser blir begrenset som følge av sterke patentregimer.
Nordisk miljø- og fiskeristrategi
Miljøsamarbeidet med fiskerisektoren foregår innenfor rammene av nordisk miljø- og fiskeristrategi for perioden 1999-2001. Strategien skal bidra til utviklingen i politiske prosesser i skjæringsfeltet mellom miljø og fiskeri regionalt og internasjonalt. Siktemålet er å øke integreringen av miljøhensyn i fiskerisektoren. Strategien skal videre sikre et godt havmiljø som basis for biologisk mangfold og derigjennom danne grunnlag for bærekraftig fiske, fangst og havbruk.
I perioden 2000-2001 har styringsgruppen for miljø- og fiskeristrategien opprettholdt fokus på tiltak mot fremmede organismer som introduseres via ballastvann. Dette prosjektet er flerårig og skal munne ut i et risikoatlas som bl.a. skal bidra til Den internasjonale skipsfartsorganisasjons (IMOs) utvikling av regelverk på feltet.
I tillegg til ballastvann har styringsgruppen prioritert arbeid med miljømerking av fisk og fiske-produkter hvor det både fokuseres på livssyklusanalyser, dvs. miljøpåvirkninger og energibruk ved fangst og fremstilling, og på å sikre at produktene stammer fra fiskerier som er forvaltet på en bærekraftig måte. Et seminar om emnet ble arrangert i februar 2001 og styringsgruppen har deretter videreført prosjektet i lys av konklusjonene fra seminaret.
I inneværende år har styringsgruppen også prioritert arbeidet med utvikling av kystforvaltnings-modeller for Østersjøen. Prosjektet har som hovedformål å kartlegge og avklare interesse-konflikter knyttet til ulike former for bruk av kystområdene. Man bygger på erfaringer fra tilsvarende arbeid i andre nordiske land. Således ble det i mars 2001 arrangert en workshop i Lofoten om implementering av nye modeller for kystsoneforvaltning.
Arbeidet med utvikling av nettverk knyttet til viktige miljø- og fiskeriprosesser, som ble igangsatt under den forrige strategien, er videreført også i 2001. Styringsgruppen var medarrangør for et seminar i Brussel i juni 2001 som drøftet og analyserte miljøaspektene i EU-kommisjonens «grønnbok» om den felles fiskeripolitikken.
Styringsgruppen har i 2001 for øvrig prioritert arbeid med forvaltning av sjøpattedyr knyttet opp mot sel i arktiske farvann og niser i Østersjøen og forberedelse av Nordsjøkonferansen i 2002.
Kontaktgruppen for miljø-økonomiske spørsmål
Det nordiske arbeidet innen miljø-økonomiområdet ivaretas av kontaktgruppen for miljø-økonomiske spørsmål. Dette er en felles arbeidsgruppe under EK-Miljø og EK-Finans. Gruppen skal være et nettverk for miljø-økonomisk kompetanse i Norden med særlig vekt på å utveksle erfaringer og synspunkter på bruken av økonomiske virkemidler. Den skal både på eget initiativ og på oppdrag fra Nordisk Ministerråd foreta miljø-økonomiske vurderinger på områder som er av felles nordisk interesse. Det legges spesiell vekt på økonomiske virkemidler, kostnadseffektive løsninger på internasjonale miljøproblemer og finansiering. Gruppen skal være et forum for faglige diskusjoner og forberedelser til internasjonale møter, spesielt EUs miljø-økonomigruppe (ENVECO). Den skal også utgi en rapport om bruken av økonomiske virkemidler i de nordiske land hvert annet år.
Erfaringene har vist at det tverrfaglige samarbeidet mellom EK-Miljø og EK-Finans på ovennevnte områder er en hensiktsmessig og nyttig arbeidsform som det bør bygges videre på. Arbeidet er bl.a. et viktig ledd i prosessen for i større grad å integrere miljøhensyn i den økonomiske politikken i de nordiske landene. Arbeidet må også sees i lys av den sterke fokuseringen på kostnadseffektiv miljøpolitikk både i de nordiske landene og internasjonalt. Norden ligger i front når det gjelder anvendelse av nye virkemidler og det er stor interesse internasjonalt for de nordiske erfaringene. I denne sammenheng representerer gruppens rapport om bruk av økonomiske virkemidler i de nordiske land en viktig informasjonskilde.
Styringsgruppen for energi og miljø
I 1996 besluttet embedsmannskomitéene for hhv energi og miljø (EK-E og EK-M) å nedsette en styringsgruppe for å fremme samarbeidet på tvers av sektorene. Den nordiske energi- og miljøgruppen har igangsatt en rekke utredningsprosjekter på klima- og energifeltet og avholdt flere konferanser og seminarer i 1999/2000. Gruppen har bidratt til et styrket samarbeid på klima- og energifeltet i nordisk sammenheng som også har gitt positive effekter i internasjonal sammenheng, bl.a. innenfor Østersjøsamarbeidet.
De nordiske landene arbeider for tiden med å vurdere mulighetene for å etablere nasjonale kvotesystemer for klimagasser. Det har derfor blitt drøftet om det er mulighet for å forene de enkelte nasjonale kvotesystemer i et felles nordisk kvotemarked. Energi- og miljøgruppen har fått utarbeidet to rapporter som analyserer mulighetene for å etablere et slikt kvotemarked. I februar 2000 ble det arrangert en konferanse hvor temaet ble diskutert. Seminaret var et viktig innspill i arbeidet med den videre oppfølging på nasjonalt og nordisk nivå.
På energiminstrenes møte i Stavanger i desember 1998 ble idéen om å utvikle Østersjøregionen som et forsøksområde eller «Testing Ground» for Kyoto-mekanismene før 2008 introdusert. Energi- og miljøgruppen i samarbeid med klimagruppen under «Joint Baltic Program» avholdt i 1999 en konferanse i Malmø for å diskutere nærmere mulighetene for å etablere en «Testing Ground» i Østersjøregionen for de fleksible mekanismene. Dette for å få mer erfaring med mekanismene før forpliktelsesperioden under Kyotoprotokollen trer i kraft. De nordiske energi- og miljøvernministrene vedtok høsten 2000 å arbeide for å etablere et forsøksområde for utprøving av de fleksible mekanismene, herunder igangsetting av konkrete prosjekter, kompetansebygging og utredning av mulighetene for et kvotesystem i Norden. Det vil bli arbeidet med å legge grunnlaget for et samarbeid om felles gjennomføringsprosjekter i Østersjøregionen med oppstart fra 2003 med sikte på å vinne erfaring med slike prosjekter. Det er foreslått å bygge på kompetansen som er opparbeidet i Det nordiske miljøfinansieringsselskapet (NEFCO) og Den nordiske investeringsbanken (NIB). Det foreslås videre at de nordiske regjeringene samlet avsetter om lag 100-150 millioner kroner til et nordisk investeringsfond i regi av NEFCO/NIB. I den videre oppfølgningen skal det forhandles fram en rammeavtale mellom Østersjølandene som grunnlag for det videre prosjektarbeidet. Det vil bli vurdert å trekke de nordvestlige regionene i Russland med i dette arbeidet med sikte på å få til en sterkere koordinering mellom Østersjø- og Barentssamarbeidet på klima- og energiområdet. Dette samarbeidet vil være et supplement til annet pågående bilateralt samarbeid om felles gjennomføring i regionen.
De nye klimagassene (HFK, PFK, SF6) som inngår i Kyotoprotokollen, har lang levetid i atmosfæren og per kilo gass har de virkninger som er mange ganger kraftigere enn CO2. I 1999 ble et prosjekt knyttet til tiltak for å redusere utslipp av de langlivede klimagasser avsluttet. Prosjektet viste at det er tekniske muligheter for å redusere disse utslippene til en relativt lav kostnad da det på nesten alle anvendelsesområder er substitusjons- og reduksjonsmuligheter.
For å vurdere potensialet for økt bruk av nye fornybare energikilder og energieffektive teknologier har det vært behov for mer kunnskap om teknologi- og kostnadsutviklingen. Gruppen har derfor gjennomført et prosjekt som analyserer hvordan ulike virkemidler påvirker teknologiutviklingen og anvendelsen av fornybare energikilder i Norden under 1990-tallet og hvordan kostnadsutviklingen kan bli fram til 2020. Prosjektet viser at det har vært en betydelig teknologisk og kostnadsmessig forbedring for energieffektive teknologier og nye fornybare energikilder, og at dette kan få stor betydning for å begrense CO2-utslippet i Norden.
Videre er det satt i gang et prosjekt om «Faktor 4/10»-begrepet og begrepets relevans for energisektoren i Norden. Målet er å analysere mulighetene for kostnadseffektive virkemidler som kan bidra til å redusere klimagassutslipp og fremme bærekraftig utvikling i energisektoren i Norden og nærområdene. Dette kan være et underlag for et nordisk bidrag i forbindelse med Rio+10 og det økte fokus som er satt på energi i FNs komité for bærekraftig utvikling (CSD).
Samarbeid mellom miljø-, forbruker- og næringssektoren
En tverrsektoriell arbeidsgruppe for produktorientert miljøvernstrategi med representanter fra miljø-, forbruker- og næringssektoren ble etablert i 1998. Gruppens formål er å arbeide for utvikling og koordinering av en tverrsektoriell produktorientert miljøvernstrategi, dvs. en strategi for å fremme utvikling, produksjon og bruk av mer miljøeffektive produkter. Dette skal bidra til økt næringsutvikling i landene, samt til økte valgmuligheter for forbrukerne til å kunne velge mer miljøvennlige produkter.
Gruppens arbeid er viktig for å utvikle dialogen mellom de tre sektorene. Informasjons-utvekslingen i gruppen bidrar til at de enkelte land og sektorer får kunnskap om hva som skjer på de ulike områdene, slik at felles problemstillinger kan identifiseres og arbeides med.
Gruppen har i 2000 utarbeidet en felles nordisk strategi som er godkjent av de tre embetsmannskomitéene for miljø, konsument og næring. I 2001 vil gruppen utfra mandat og strategi iverksette prosjekter som de tre sektorene vil ha felles nytte av. Fra 2002 blir gruppen slått sammen med den tverrsektorielle miljø- og forbrukergruppen og nytt mandat er under utarbeidelse.
Samarbeid med konsumentsektoren
Det ble i 1997 opprettet en tverrsektoriell arbeidsgruppe mellom forbruker- og miljøsektoren. Gruppen er initiativtakende, rådgivende og samordnende mot EK-Miljø og EK-Konsument og skal gjennomføre aktiviteter som besluttes av begge komitéene. Gruppens mandat gjelder til 31.12.2001. Gruppen vil fra 2002 bli slått sammen med den tresektorielle gruppen mellom miljø-, forbruker- og næringssektoren om produktorientert miljøstrategi (POMS-gruppen). Gruppens arbeid er tilpasset det nordiske miljøhandlingsprogram og strategien for et bærekraftig Norden. Hovedarbeidsområdet for gruppen er forbrukeraspekter i forbindelse med bærekraftig forbruk, bl.a. forbrukerhensyn sett i et miljøperspektiv, utvikling av funksjonstenking og positiv miljømerking.
Den tverrsektorielle gruppen har tatt initiativ til en evaluering av det nordiske miljømerkingssystemet, Svanemerket. Det ble i 2000 gjennomført evaluering av Svanens miljøeffekter med det formål å få kunnskap om hvilke direkte og indirekte miljøeffekter som Svanen har bidratt til. Evalueringen ble gjennomført i tre separate undersøkelser. På bakgrunn av denne og den tidligere undersøkelsen om hvordan miljømerkeordningen påvirker og oppfattes av forbrukerne har gruppen sammenfattet sitt arbeid i rapporten «Utvärdering av den nordiska miljömärkningen - Svanen ur konsument- och miljöperspektiv» (TemaNord 2001:522). Formålet med evalueringen er å belyse det nordiske miljømerket som et miljø- og forbrukerpolitisk instrument, samt å peke på utviklingsmulighetene for Svanen. I rapporten legges det fram en rekke forslag til det fremtidige arbeid med nordisk miljømerking, bl.a. informasjonsstrategi, miljøeffekter og -prioriteringer, organisatoriske spørsmål (som finansiering, nordisk profil, partsrepresentasjon, tvisteløsning) og strategiske overveielser som posisjonering av Svanen i forhold til andre miljøinformasjonssystemer. Utover arbeidet med evaluering av Svanen, har gruppen arbeidet med to prosjekter vedrørende funksjonsforselgning og et utredningsprosjekt om hvilken miljøinformasjon de nordiske forbrukerne mottar.
Forslagene i evalueringsrapporten følges opp i 2001, blant annet ved at det foretas en revisjon av de overordnede retningslinjene for nordisk miljømerking.
Når det gjelder miljøinformasjon til nordiske forbrukere, vil det bli publisert en oversikt over eksempler på forbrukerinformasjon om miljø og bærekraftig forbruk. Gruppen vil også følge arbeidet med produktorientert miljøstrategi ut fra et forbrukerperspektiv. I tillegg er arbeidsgruppen et forum for samarbeid og håndtering av relevante spørsmål som kommer opp i forbindelse med EU, OECD og WTO.
Kulturminneforvaltningen
I 1994 ble det startet et arbeid for å styrke det nordiske samarbeidet innenfor kulturminneforvaltningen. Samarbeidet utøves mellom de sentrale fagmyndighetene på direktoratsnivå i de fem nordiske landene og er ikke organisert under Nordisk Ministerråd. Arbeidet føres videre gjennom et etablert nettverk av faste samarbeidskoordinatorer, og det gjennomføres årlige møter mellom de nordiske etatslederne. Denne arbeidsformen gir nyttig erfaringsutveksling mellom de nordiske lands kulturminneforvaltninger, samtidig som den gir muligheter til konkret samarbeid om beslektede problemer.
Kulturminneforvaltningen under Embetsmannskomitéen for miljø
I 1993 kom deler av kulturminnesektoren (kulturmiljøet) direkte inn i mandatet til Natur- og friluftslivsgruppen (NFG) (se omtale i kap. 5.6). Dette førte til at fagfeltet kom inn i den nordiske miljøstrategien 1996-2000. I 1994 ble det på initiativ av Natur- og friluftsgruppen nedsatt en ad hoc-gruppe, Kulturmiljøgruppen, for å utrede behovet for en handlingsplan for kulturmiljøet, som gruppen deretter også utarbeidet. Handlingsplanen ble vedtatt av de nordiske miljøvernministrene høsten 1996 og i 1997 ble det vedtatt å iverksette denne. Kulturmiljøgruppen fikk ansvar også for denne gjennomføringsfasen, som etterhvert ble utvidet fra tre til fire år. Gruppens mandat utløp i 2000 og EK-M besluttet at kulturmiljøarbeidet deretter skulle etableres som et fast arbeidsområde under NFG, som dermed fikk endret sammensetning og navn - Natur-, friluftsliv- og kulturmiljøgruppen (NFK).
Handlingsplanen for kulturmiljø i landskapet har som mål å styrke helhetsperspektivet i den nordiske kulturminneforvaltningen og er knyttet til åtte ulike innsatsområder: Kystkultur, kulturmiljøet i sektoransvaret, jordbrukets kulturmiljøer, reiselivsnæringen og kulturmiljøet, kulturmiljøet i planleggingen, konsekvensutredningsarbeidet, transnasjonal planlegging og videreutdanning av «kulturmiljøforvaltere». Handlingsplanen følges opp med fire prioriterte prosjekter: Den nordiske kystkulturs særart og livskraft, jordbrukslandskapets kulturverdier, som gjennomføres sammen med jordbrukssamarbeidet, metoder for miljøkonsekvensvurderinger og nordisk videreutdanning av kulturmiljøforvaltere, hvor det første kursopplegg ble gjennomført i 1998-99. Alle de fire prioriterte områder er innarbeidet i NFK sin virksomhet.
Kulturminneforvaltningen under Embetsmannskomitéen for kultur
Under Embetsmannskomitéen for kultur har Museumskomitéen ansvar for kulturarvspørsmål. Museumskomitéens treårige prosjektperiode utløp i 1997, men er senere forlenget.
Ansvaret for «att förstärka nordiska insatser inom kulturmiljövård» utgjør ett av komitéens fem mandatpunkt. Museumskomitéen har behandlet temaet nordisk kulturminneforvaltning, og det er enighet om at det er viktig med et styrket nordisk samarbeid innenfor dette området på myndighetsnivå. Bl.a. anbefaler man at «samarbetsformerna mellan de nordiska riksantikvarieämbetena blir formaliserat», dvs en videre oppfølging av det samarbeid som er omtalt under «Kulturminneforvaltning».
4.4 Andre tverrsektorielle områder
Den frivillige sektor
Det offisielle nordiske samarbeidet bæres på mange måter oppe av et bredt folkelig engasjement som gir seg uttrykk i et utall frivillige organisasjoner med et nordisk perspektiv. Dette er et særpreg ved en viktig del av det nordiske demokrati, velferdsmodell og identitet.
Det forrige norske formannskapet i 1997 ga høy prioritet til å finne former for et godt samarbeid mellom det offisielle og det frivillige samarbeidet i Norden. En strategi for dette samarbeidet ble vedtatt av Nordisk Råd i 1998, og satt ut i livet i 1999.
Strategiens formål er å:
Øke kunnskapen om den frivillige sektors rolle i de nordiske land
Styrke organisasjonenes og nettverkenes muligheter for nordisk samarbeid
Styrke den frivillige sektors muligheter for samarbeid med den offisielle del av det nordiske samarbeidet, samt bedre kontakten, utbyttet og vekselvirkningen mellom Nordisk Ministerråd og den frivillige sektor
Styrke samarbeidet mellom Nordisk Ministerråd og de frivillige organisasjonene i hele Norden for å skape forutsetninger for at et større antall nye aktører kan ta del i det nordiske samarbeidet.
Som en oppfølging av strategien har Ministerrådet vedtatt retningslinjer for sektorenes samarbeid med den frivillige sektor. Retningslinjene legger vekt på åpne og strukturerte kontakter, forutsigbarhet, representativitet og dialog på sektornivå. De frivillige organisasjonene tildeles oppgaver etter en vurdering av hvem som kan utføre den ønskede oppgaven best og billigst.
Det ventes at det i løpet av 2002 kan gjennomføres en første vurdering av de initiativ som er tatt i Ministerrådet for å styrke den frivillige sektorens muligheter for samarbeid med den offisielle delen av det nordiske samarbeidet. Situasjonen for frivillige organisasjoner i Nærområdene og muligheter for samarbeid vil også bli tatt opp i 2002.
Kultursektoren har flest frivillige organisasjoner i Norden. Innen kultur satser Ministerrådet på blant annet kunst, idrett og ungdom. Andre viktige sektorer er miljø, forbruker, jord- og skogbruk, sosial og helse, samt likestilling.
Innen sektoren for utdanning og forskning har styringsgruppen for folkeopplysning og voksenopplæring (FOVU) et utstrakt samarbeid med ulike brukermiljøer på området, bl.a. opplysningsforbundene og folkehøgskolene. Innenfor rammen av samarbeidet under FOVU er det etablert en særskilt støtteordning for nordisk folkeopplysning og voksenopplæring.
Ministerrådets totale finansielle engasjement i den frivillige sektor var i 2000 nærmere 70 mill. DKK.
Grensebarrierer
De nordiske land har i årtier prioritert arbeidet for at nordiske borgere skal kunne bevege seg uhindret over grensene. Blant annet vedtok samarbeidsministrene i 1998 å ta nye initiativ for å redusere de problemer som ulike skatte- og trygdesystemer, arbeidsmarkedsregler og andre regler medfører for virksomheter og enkeltpersoner i forbindelse med salg, flytting eller pendling over grensene i Norden. Det ble i første omgang satt søkelys på et begrenset antall identifiserte problemer.
Helt fri mobilitet mellom landene forutsetter total rettslikhet mellom landene, noe som ikke er en realistisk ambisjon. Det tilstrebes i stedet størst mulig grad av rettslig ensartethet. I den forbindelse samarbeider de nordiske land også om utforming og oppfølging av EU-regulering.
Hovedoppgaven er derfor fortsatt å fjerne eller redusere grensehindringer som oppstår gjennom ulike nasjonale regler og administrasjon av disse. Skal dette lykkes kreves det et kontinuerlig politisk søkelys på slike spørsmål.
All erfaring viser at den største barriere fortsatt er manglende kunnskap om gjeldende regelverk og om hvor denne kunnskapen finnes. Det har vist seg å skorte på kunnskapen også blant de berørte fagmyndigheter. Den nyetablerte nordiske servicetelefonen «Hallo Norden» skal i så måte fungere som en problemløser for de av Nordens borgere som støter på grensehindringer. Telefonen skal først og fremst henvise til den rette ansvarlige myndighet. Den vil dessuten gi et bilde av hvor skoen trykker blant folk flest når det gjelder grensehindringer.
Det finske formannskapet i Ministerrådet i 2001 prioriterer den enkelte nordboer, og da også hans rett og muligheter til fri og uhindret bevegelighet og bosetting. Også i kjølvannet av Vismannsgruppens rapport kan det forventes økt vektlegging i Ministerrådet på nordiske borgeres muligheter til å bo, arbeide og studere i et annet nordisk land.
I Ministerrådets mange sektorer foregår et omfattende arbeid for å fjerne eller redusere grensehindringer mellom de nordiske land, blant annet språk, arbeid, sosial og helse, utdanning og forskning.
I tillegg kan nevnes de bilaterale prosjekter som er igangsatt mellom flere av de nordiske land for å redusere grensebarrierer. For Norges del er et slikt prosjekt gjennomført sammen med Sverige, og et annet er i gang sammen med Finland. Dette arbeidet skal supplere det nordiske arbeidet og bidra til å holde den politiske oppmerksomhet rundt problemstillingen om grensehindre.
Nordiske medborgerrettigheter
Som en del av det finske formannskapsprogrammet for Nordisk Ministerråd i 2001 er det nedsatt en nordisk arbeidsgruppe som skal utrede nordiske medborgerrettigheter. Utredningen skal blant annet inneholde en oversikt over de rettigheter nordboere har i henhold til nordiske avtaler og overenskomster når det gjelder bosetting, arbeid, studier, besøk osv. i et annet nordisk land. Den skal også peke på viktige gjenstående grensehindringer på fellesnordisk plan. Hele rapporten skal være ferdig 1. mars 2002 og skal være egnet som informasjon til offentligheten. Den skal ha et individuelt perspektiv. Som en indikasjon på dimensjonene i den nordiske mobiliteten kan nevnes at mer enn 40.000 personer flytter eller pendler mellom de nordiske land hvert år, mens omlag 250.000 personer med nordiske statsborgerskap i 2000 var bosatt i et annet nordisk land. Til sammenlikning var det samme år ca. 130.000 personer med statsborgerskap i ikke-nordiske EU-land bosatt i de nordiske land.
4.5 Budsjett, administrasjon, organisasjon, informasjon
Det budsjettforslaget for år 2002 som samarbeidsministrene har oversendt til Nordisk Råd er basert på en uforandret totalramme i forhold til inneværende år. Som i år skal 10 mill. DKK inntil videre ikke innbetales av landene, men trekkes på Ministerrådets likviditet. Budsjettet skal senere prisreguleres.
Av det totale budsjett på DKK 774.4 millioner skal Norge bidra med DKK 163,6 millioner. I budsjettdokumentet for 2002 fremgår nå også fordringer på landene på grunn av likviditetsnedsettelsene i 2001 og 2002. Fordelingen av fordringene mellom landene bestemmes av fordelingsnøkkelen for det respektive budsjettår. Dette innebærer at landene vil ha en gjeld til Ministerrådet som er rentefri, og det er heller ikke bestemt tilbakebetalingstidspunkt.
Til betalingsordningen for høyere utdanning, skal Norge bidra med DKK 16 millioner i 2002.
Betydelige deler av budsjettet er bundet opp i pågående aktiviteter. Men dette budsjettet skal i større grad enn tidligere realisere ambisjonen om større fleksibilitet og evne til omstilling for å kunne sette fokus på områder med høy politisk relevans og nordisk nytte.
Prioriteringene i budsjettet er foretatt med utgangspunkt i Nordisk Råds rekommandasjoner og de premisser som ligger i landenes formannskapsprogrammer. Den tidligere Ministerrådsreserven erstattes av en egen budsjettpost for Ministerrådets strategiske initiativ på DKK 10 millioner. Det er utarbeidet retningslinjer for bruk av midlene under denne posten, som først og fremst skal gå til engangsinnsatser.
Generalsekretæren fremla i 2000 en budsjettanalyse som vurderer det nordiske budsjettet som styringsinstrument og redskap i budsjettprosessen. Analysen inneholder forslag som berører budsjettprosessen, finansieringen av institusjonene og en rekke tiltak for å øke gjennomsiktigheten i budsjettet. Analysen ble gjort til gjenstand for en grundig behandling i det berørte miljøet i Norge og i Nordisk Råd. Det kan nevnes at det gjennom den nordiske prosessen fram til et forslag om budsjettanalysen til Nordisk Råds sesjon i 2001 ble påpekt at eventuelle reformer i de nordiske institusjoner bare skal iverksettes så sant institusjonens styre og ansvarlige ministerråd støtter dette. Det er dessuten ikke aktuelt å tillegge institusjonenes vertskapsland et større finansielt ansvar på bekostning av det nordiske fellesansvar.
I 2000 vedtok samarbeidsministrene å integrere kjønns- og likestillingsaspektet i Nordisk Ministerråds virksomhet. De enkelte fagsektorer har fått ansvar for å fremme likestilling innen egen sektor og utarbeide likestillingspolitiske målsetninger. Ministerrådet vil fortsette arbeidet med å integrere dette aspektet innenfor de ulike deler av virksomheten.
I tilknytning til prosjektmidler og støtteordninger - som totalt utgjør 55% av Ministerrådets budsjett - vil det hvert år overføres udisponerte midler. Udisponerte midler er definert som milder hvor det ikke er foretatt en beslutning om anvendelse til et bestemt formål. Det er meget positivt å notere at i løpet av 2000 er de udisponerte midlene redusert med over 41%. Unntaket er kultursektoren som ved inngangen til 2001 står for over 40% av de udisponerte midlene, delvis fra Nordisk Kulturfond. Ministerrådet vil arbeide for ytterligere å redusere andelen av udisponerte midler som overføres mellom budsjettårene, og den bør på sikt bringes ned til 3-5% av de budsjetterte midler til prosjekter og støtteordninger. Størrelsen på de udisponerte midlene fra 2001 har vært brukt aktivt ved utarbeidelsen av budsjettet for 2002 slik at på tross av enkelte budsjettreduksjoner i 2002-budsjettet så kan aktivitetsnivået opprettholdes gjennom overførte udisponerte midler fra 2000.
Blant større økninger i budsjettet for 2002 kan nevnes Ministerrådets strategiske satsninger, Nordisk Prosjekteksportfond (NOPEF), pilotprosjekt for nordiske spissforskningsenheter, servicetelefonen Hallo Norden og Nordisk forskningspolitisk råd (FPR). De største reduksjonene er å finne i IT og datapedagogikk (på grunn av forsinkelser i gjennomføringen), markedsøkonomi, skolesamarbeid (NSS), NORDPLUS, Nordisk forskerutdanningsakademi (NorFa) og nordisk nettverk for folkloristikk.
Basert på sektorenes og institusjonenes planer er det beregnet at budsjettforslaget innebærer følgende fordeling på de tre søylene: samarbeidet innenfor Norden 74%, Nærområdene 18% og Europasamarbeidet 8%. Dette er kun små endringer i forhold til 2001.
I finansieringen av det nordiske samarbeidet gis også betydelige nasjonale bevilgninger til nordiske formål i tillegg til det som bevilges som tilskudd til Nordisk Ministerråds budsjett. Det er for eksempel slik at Kulturdepartementet i 2000 over sitt budsjett bidro (i NOK) med 4,8 millioner til Nordisk Film- og TV-fond, 3 millioner til Foreningen Norden, 750.000 til Nordisk kunstnersenter og hhv. 500.000 og 200.000 til Nordisk informasjonskontor i Nord-Norge og Sør-Norge. De bevilget dessuten 80.000 til nordiske forfatterstipend, ett fra hvert av de fire landene.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet avsatte totalt NOK 28,7 millioner til nordisk samarbeid utenom Nordisk Ministerråds budsjett i 2001, hvorav brorparten til den nordiske avtalen om høgre utdanning. Det ble ellers blant annet bevilget 1 million til prosjekter på skoleområdet og ekstramidler til nordiske formål i universitets- og høgskolesektoren.
Ministerrådene for jord- og skogbruk og for fiskeri har sammen med Embetsmannskomitéen for ernæringssaker etablert et nytt felles Ministerråd. Det første Ministerrådsmøte ble holdt sommeren 2001.
Generalsekretærens kontrakt er forlenget med ytterligere to år, fram til utgangen av 2002.
De tidligere separate informasjonsavdelingene i Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd ble slått sammen 1. mars 1999 for å utnytte ressursene bedre og samlet sett styrke informasjonsvirksomheten. Nyordningen er siden evaluert, og ordningen med felles informasjonsavdeling ble vedtatt av samarbeidsministrene i juni 2001. Informasjonsavdelingen omfattes av den generelle avtalen om utgiftsdeling mellom Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd.
I tiden fremover vil det bli satset på videre utbygging av den nordiske hjemmesiden, direktekontakt med nordiske journalister og formidling av daglige nordiske nyheter.
Informasjonsavdelingen har en publikasjonsenhet som har ansvar for å publisere de publikasjoner som fremkommer med støtte fra Nordisk Råd og Ministerrådet. Avdelingen har en database hvor man kan finne fram til de ulike publikasjonene. «Politik i Norden» utkommer som et magasin med et temanummer fire ganger i året.
Nordisk Råd og Ministerrådet gjennomfører så langt det er mulig i fellesskap den informasjonsaktivitet og de seminarer som arrangeres utenfor Norden. Formålet er i første rekke å spre kjennskap om det nordiske samarbeidet og gjennom dette øke gjennomslagskraften for nordiske synspunkter i internasjonal sammenheng. Informasjonsaktivitetene skal fremheve områder der Norden har et etablert samarbeid, og består primært av skreddersydde seminar utarbeidet i nært samarbeid med sektorene. Det vil bli satset på temaseminar i de baltiske land og andre kandidatland til EU. Det er planlagt informasjonsseminar i Ljubljana, Johannesburg og Beograd.
Informasjonsavdelingens hjemmeside (www.norden.org) oppdateres daglig med nyheter fra Norden. Hjemmesiden er godt besøkt, og fikk i 2000 en ny og mer moderne design. Ukentlig kommer «Norden i veckan» som elektronisk nyhetsblad basert på ukens hendelser. Det legges stadig ut nye elektroniske faktablad om det nordiske samarbeidet.
Det nordiske informasjonsvinduet i Norge ble åpnet i mars 2000 i Oslo, og bærer navnet «Norden i Fokus». Det drives på kontrakt av Foreningen Norden i Norge og er plassert i tilknytning til Foreningen Nordens hovedkontor på Abbediengen hovedgård i Oslo. Målsettingen for dette informasjonsvinduet er på en bedre og bredere måte å synliggjøre det nordiske samarbeidet i Norge. Det er tilgjengelig for folk over hele landet som søker nordisk informasjon og kunnskap via e-post, telefon og faks. «Norden i Fokus» er også et svært aktivt senter for egne aktiviteter, et møtested for nordisk kultur og debatt. Det legges vekt på å presentere kunst og kultur fra andre nordiske land, selvstyrte områder og Nærområdene. Målgruppen er allmen, mens kulturaktiviteter rettet mot barn og unge har særlig prioritet. Det arrangeres også politiske og samfunnsengasjerende debatter og seminar med aktuell nordisk innfallsvinkel. Informasjonsvinduet overtar også en del av de informasjonsforpliktelser som har tilligget Nordisk Råds sekretariat i Stortinget, Nordisk Sekretariat i Utenriksdepartementet og de nordiske institusjonene i Oslo. Det er også etablert et slikt informasjonsvindu i Stockholm.
Sommeren 2001 ble den nordiske servicetelefonen «Hallo Norden» offisielt åpnet. Her kan man sende e-post, fakse eller ringe for å få hjelp i forbindelse med flytting, reiser, pendling, studier osv i Norden. Ofte består oppgaven i å finne fram til den rette ansvarlige myndighet. En prøveperiode har vist at det er et stort informasjonsbehov hos både innringere og lokale myndigheter som håndterer slike spørsmål. De mest vanlige spørsmålene gjelder tollbestemmelser, skattespørsmål, studievilkår, pensjoner, barnebidrag, arbeidsledighetstrygd og syketrygdordninger. Hallo Norden har ingen ombudsmannsrolle, deres oppgave er å informere og lose videre. I Norge er tjenesten tillagt Foreningen Norden, og må derfor også ses i sammenheng med «Norden i Fokus».