Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.prp. nr. 1 (2008-2009)

FOR BUDSJETTÅRET 2009 Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Til innholdsfortegnelse

4 Toll

4.1 Innledning

Ved innførsel av varer skal det svares toll etter tolltariffens ordinære satser vedtatt av Stortinget, med mindre det er innrømmet tollfrihet i henhold til preferanseavtaler eller -ordninger, eller det er gitt tollfritak med hjemmel i stortingsvedtak. Toll oppkreves i hovedsak bare på viktige landbruksprodukter, samt klær og andre tekstilvarer. Tolltariffen angir, i tillegg til de ordinære tollsatsene, også preferansetollsatser i henhold til inngåtte handelsavtaler. Preferansetollbehandling forutsetter at krav til varens opprinnelse er oppfylt og dokumentert. Det samme gjelder for den ensidige preferanseordningen overfor utviklingsland.

Lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) trer i kraft fra 1. januar 2009. Loven vil erstatte de materielle regler i tolltariffens innledende bestemmelser om blant annet preferansetollbehandling, tollverdi, tollfrihet, tollnedsettelse og -reduksjon, handelstiltak mv. Forslaget til vedtak om toll er derfor noe nedkortet i forhold til gjeldende vedtak, ved at det viser til bestemmelser i loven. Forslaget bygger på utkastet til vedtak om toll i Ot.prp. nr. 58 (2006-2007) Om lov om toll og vareførsel, se avsnitt 7.2 og vedlegg 2 og 3. Det vises til forslag til vedtak § 1 hvor tollsatsene for 2008 foreslås videreført med de endringer som følger av vedleggene 3 og 4.

4.1.1 Om toll og tollsatser

Toll bidrar til å beskytte enkelte norske varer - i all hovedsak landsbruksprodukter - fra utenlandsk konkurranse på det norske markedet. Tolltariffen inneholder også tollsatser som er historisk begrunnet, og som ikke gir nevneverdig beskyttelse for norsk produksjon av tilsvarende varer.

Av industrivarene er for tiden bare enkelte klær og tekstilvarer pålagt toll. Dette gjelder i alt 299 varenumre. Disse tollsatsene ligger mellom 5,6 pst. og 13,7 pst. av varens verdi. Regjeringen foreslår å fjerne tollen på en del klær som undertøy, nattøy, badekåper mv. for damer og herrer. Forslaget bidrar til å fjerne vilkårlige forskjeller i tollsatsene for enkelte av disse varene. I tillegg gir dette u-landene en mulighet til å konkurrere på like vilkår som Norges frihandelspartnere.

Tollbeskyttelse på landbruksvarer står sentralt i norsk landbrukspolitikk. Importvernet bidrar til å sikre omsetning av norske landbruksvarer til priser fastsatt i jordbruksavtalen. Tollbeskyttelsen er en viktig del av den samlede støtten til norsk jordbruk, og utgjør en overveiende del av skjermingsstøtten, som ifølge OECDs beregninger for 2007 er på 5,3 mrd. kroner. I tillegg kommer skjermingsstøtte som følge av tollbeskyttelsen av den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien.

Tollsatsene for landbruksvarer varierer sterkt, bl.a. avhengig av beskyttelsesbehovet. Satsene er dels spesifikke, dels verdibaserte (såkalte ad valorem-satser). De høyeste tollsatsene er på viktige landbruksvarer som også produseres i Norge, f.eks. storfekjøtt og melkeprodukter. For bearbeidede landbruksvarer, som f.eks. pizza, bakervarer og sjokolade er tollnivået moderat, mens det er tollfrihet for landbruksvarer som ikke produseres i Norge, eksempelvis sitrusfrukter, bananer, kaffe og ris.

For landbruksvarer gis det gjennom året et stort antall administrative tollnedsettelser. Den faktiske tollbelastningen vil derfor ofte være betydelig lavere enn de tollsatsene som følger av tolltariffen. For en nærmere oversikt over de administrative tollnedsettelsene vises det til tabell 2.1 i vedlegg 2 og omtale i avsnitt 4.5.1.

Tollsatsene er bundet gjennom internasjonale avtaler. Gjennom flere forhandlingsrunder i GATT/WTO har Norge forpliktet seg til å redusere tollen, sist ved WTO-avtalen i 1994. Foruten en viss nedtrapping av toll på industrivarer, medførte WTO-avtalen forpliktelser med hensyn til markedsadgang, internstøtte og eksportstøtte for landbruksvarer. De multilaterale forhandlingene i regi av WTO omtales under avsnitt 4.2.

I tillegg til forpliktelsene knyttet til WTO-avtalen, har Norge ved EØS-avtalen og ved handelsavtaler med tredjeland i regi av EFTA forpliktet seg til ytterligere tollreduksjoner, i form av preferansetoll. Handelsavtalene er omtalt under avsnitt 4.4.1.

Overfor utviklingslandene er det etablert et generelt tollpreferansesystem (Generalized System of Preferences, GSP) slik at import fra disse landene oppnår særlige lempninger i tollen. Fra 1. januar 2008 er det gitt toll- og kvotefrihet til 14 nye utviklingsland. I alt 64 av de fattigste landene i verden har nå tollfri markedsadgang til Norge.

Swaziland har i dag dårligere markedsadgang til Norge enn andre land i det sørlige Afrika, som Botswana og Namibia. For å få større grad av likebehandling mellom disse landene foreslås det at den eksisterende særordningen i GSP for Botswana og Namibia utvides til å omfatte Swaziland. Dette vil gi tollfri import fra Swaziland for alle varer, med de unntak som er angitt for visse landbruksvarer. Når det gjelder storfekjøtt, foreslås det å etablere et eget indikativt tak på 500 tonn per år for import fra Swaziland. GSP-ordningen og forslaget om tollettelsen for Swaziland er nærmere omtalt under avsnitt 4.3.

4.1.2 Tollinntekter

Inntektene fra toll beløp seg til 2 126 mill. kroner i 2007, noe som utgjør om lag 0,3 pst. av statens samlede inntekter fra skatter, avgift og toll. Av totale deklarerte tollinntekter sto landbruksvarer (inkl. bearbeidede landbruksvarer som bakervarer, sjokolade og sukkervarer - såkalte RÅK-varer) for nesten 70 pst., mens industrivarer sto for i overkant av 30 pst. Figur 4.1 viser deklarert toll fra landbruksvarer og industrivarer i 2007. Figuren skiller mellom EU, utviklingsland og øvrige land, og det framgår at det er utviklingslandene som betaler en stor del av tollen på industrivarer, mens EU står for det meste av tollen på landbruksvarer.

Inntekter fra auksjon av tollkvoter på en del landbruksvarer regnes også som del av tollinntektene. Inntektene fra auksjoner utgjorde 112 mill. kroner i 2007. Forvaltningen av tollkvoter for landbruksvarer er nærmere omtalt under avsnittene 4.5.2 og 4.5.4.

Figur 4.1 1) Inkludert råvaretoll

Figur 4.1 Deklarert toll i 2007 fordelt på landbruksvarer, industrivarer og region. Mill. kroner.

Kilde: Toll- og avgiftsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå

4.2 Multilaterale forhandlinger i WTO

4.2.1 Doha-runden

Norge deltar aktivt i den pågående forhandlingsrunden i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Runden kalles «Doha Development Agenda» og skal, som navnet indikerer, ha en utviklingsprofil. Et stort flertall av medlemslandene i WTO er utviklingsland.

I Doha-runden forhandles det om videreutvikling av eksisterende avtaler, inngåelse av nye avtaler og binding av nye forpliktelser på til sammen 9 hovedområder: landbruk, markedsadgang for industrivarer inkludert fisk og fiskeprodukter, handel med tjenester, regelverk (som omhandler antidumpingtiltak, subsidier inkludert fiskerisubsidier og frihandelsområder/tollunioner), immaterialrett (Trade Related Intellectual Property Rights, TRIPS), handelsforenklinger (handelsfasilitering), tvisteløsningsavtale, handel og miljø, og endelig handel og utvikling. I forhandlingene har en særlig vært opptatt av tollreduksjoner som skal avtales for henholdsvis landbruks- og industrivarer, og hvilke forpliktelser medlemslandene skal påta seg med hensyn til å begrense landbruksstøtten.

I tillegg til å ivareta norske næringsinteresser er Regjeringen særlig opptatt av at hensynet til utviklingslandene, spesielt de minst utviklede landene, bør ivaretas i forhandlingene. Generelt legger Regjeringen stor vekt på at Norge skal være en aktiv og konstruktiv deltaker i forhandlingene, med sikte på å videreutvikle det regelbaserte, multilaterale handelssystemet som et redskap for rettferdig global orden. Multilaterale avtaler er et viktig virkemiddel mot vilkårlighet, diskriminering og proteksjonisme. Åpne, stabile og forutsigbare rammer for verdenshandelen er av avgjørende betydning for å sikre økonomisk vekst og velstandsutvikling. Helheten i systemet må vektlegges selv om Norge ikke får gjennomslag for alle synspunkter og krav.

Forhandlingsmandatet gitt av WTOs ministerkonferanse i Doha i 2001 la til grunn at forhandlingene skulle avsluttes innen utgangen av 2004. Det har imidlertid vist seg svært vanskelig å komme til enighet om hovedelementene i en avtale, og tidsskjemaet har måttet revideres flere ganger. I juli 2007 ble det framlagt nye avtaleutkast på de to hovedområdene landbruk og industrivarer/fisk. Etter forhandlinger på teknisk nivå, ble det avholdt et uformelt ministermøte i juli 2008 uten at det ble oppnådd enighet. Det viktigste stridsspørsmålet var hvordan sikkerhetsmekanismen som skal gjøre det mulig for utviklingsland å heve tollsatsene på landbruksvarer ved kraftige prisfall eller kraftig importøkning, konkret skal utformes.

4.2.2 Tollfrihet for farmasøytiske produkter

Under forhandlingene i Uruguay-runden, jf. St.prp. nr. 3 (1994-1995), ble Norge og en rekke andre land enige om en overenskomst om tollfri markedsadgang for farmasøytiske produkter (Pharma-overenskomsten). Overenskomsten ble revidert i 1996 og i 1998, og ble gjennomført fra budsjetterminen 1998, se St. prp. nr. 1 (1997-98) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Tredje revisjon av produktlistene ble påbegynt i 2001 og ferdigstilt i 2006, og notifisert til de øvrige WTO-medlemmene 19. mars 2007. Partene til overenskomsten (Norge, Canada, EU, Japan, Sveits, USA og Macao-Kina) har forpliktet seg til å gjennomføre tollnedsettelser for produkter på den reviderte produktlisten og notifisere WTO-sekretariatet så snart de nasjonale prosedyrer er gjennomført. EU har gjennomført overenskomsten i 2007, se Rådsforordning 129/2007 av 12. februar 2007. Revisjonen berører produkter som hører under tolltariffens kapitler 28, 29, 30, 35, 38 og 39.

Fordi forpliktelsene i Pharma-overenskomsten gjelder spesifikke produkter til særskilt angitt bruk (og ikke en definert kategori produkter som klassifiseres samlet i tolltariffen), er forpliktelsene i henhold til Pharma-overenskomsten bundet i separate lister knyttet til overenskomsten og ikke innarbeidet i Norges generelle tollbindingsliste i WTO. De aktuelle vareposisjoner i HS-nomenklaturen, med tilhørende tekniske betegnelser, framgår av utrykt vedlegg.

Det anvendes allerede tollfrihet på de produktene som er omfattet av revisjonen, selv om tollsatsen for enkelte av produktene er bundet på et høyere nivå i henhold til Uruguay-rundens kjemikalieavtale. Gjennomføring av revisjonen vil derfor ikke ha noen reell betydning for tollbehandlingen av varene. Revisjonen vil heller ikke ha provenyvirkninger. Såfremt Stortinget samtykker, vil Utenriksdepartementet underrette de øvrige partene til overenskomsten samt WTO-sekretariatet om at de nevnte produktene bindes som tollfrie. Det vises til forslag til vedtak § 5.

4.2.3 WTO - Handelspolitisk gjennomgang av Norge

Hvert fjerde år gjennomfører WTO en såkalt handelspolitisk gjennomgang av Norge (WTO Trade Policy Review, TPR). I regi av WTO-sekretariatet utarbeides en omfattende rapport, der alle sider ved den norske toll- og handelspolitikken blir beskrevet i detalj. Gjennomgangen ble sist foretatt i 2004, og ny gjennomgang skjer i år.

Norge har i flere runder fått anledning til å kommentere sekretariatets tekstutkast, slik at de faktiske forhold blir gjengitt korrekt. Sekretariatets rapport for 2008 vil først foreligge i oktober, og vil bli behandlet i den særskilte WTO-komitéen for handelspolitiske gjennomganger.

Samtidig vil det fra norsk side framlegges en egen nasjonal rapport, som trekker fram visse emner som antas å ha særlig interesse og som man fra norsk side ønsker å framheve.

Formålet med den handelspolitiske gjennomgangen er å gi en sammenfattet beskrivelse av den toll- og handelspolitikk som faktisk føres, og gi de øvrige WTO-medlemmene anledning til å gi sine kommentarer. Så vel rapporter som referater blir gjort offentlig tilgjengelige på WTOs hjemmesider.

4.3 Tollpreferansesystemet for utviklingslandene - GSP

Norge gir, i likhet med andre industriland, tollpreferanser til utviklingsland gjennom GSP-ordningen (Generalized System of Preferences, GSP). Ordningen går ut på at de enkelte industriland ensidig gir bedret markedsadgang for utviklingslandenes varer. Tollpreferansene under ordningen kan derfor i prinsippet trekkes tilbake eller endres. Ordningen er ulikt utformet i de enkelte industrilandene. Norges ordning har siden 2002 gitt toll- og kvotefri adgang for alle varer fra de minst utviklede landene (MUL). Øvrige utviklingsland innvilges nedsatt toll for de industri- og landbruksvarene som ellers er tollbelagt, med unntak for en del tekstilvarer og klær.

GSP-ordningen inneholder opprinnelsesregler som bl.a. bestemmer i hvilken grad produkter fra utviklingsland kan benytte innsatsvarer fra tredjeland uten å miste tollpreferanser. EU, Sveits og Norge har samordnet opprinnelsesreglene i sine respektive GSP-systemer. Dette åpner bl.a. for at materialer (unntatt de som klassifiseres i tolltariffens kapittel 1-24) med opprinnelse i EU, Sveits eller Norge kan anvendes i produksjonen i et utviklingsland, uten at utviklingslandet mister sin markedsadgang ved eksport av ferdigvaren. Med unntak for landbruksprodukter, vil dermed innsatsvarer fra EU, Sveits eller Norge telle på lik linje med utviklingslandets egne produkter når det gjelder tollpreferanser. For å sikre ensartet anvendelse av opprinnelsesreglene har EU, Sveits og Norge blitt enige om et sett av forklarende anmerkninger. EU arbeider for tiden med revisjon av sine GSP-opprinnelsesregler, og norske tollmyndigheter vil vurdere behovet for endringer i det norske systemet.

Den norske GSP-ordningen ble etablert i 1971 og er siden endret flere ganger. Regjeringen besluttet å foreta en ny gjennomgang i 2005, og et forslag ble fremmet for Stortinget i 2007. På grunnlag av Stortingets vedtak høsten 2007 ble en rekke endringer iverksatt fra 1. januar 2008. Endringene innebærer bl.a. at den norske GSP-ordningen skal gjelde for de landene som til enhver tid står på OECDs såkalte «DAC-liste» (fastsatt av OECDs Development Assistance Committee, DAC) over land som er godkjent som mottaker av offisiell utviklingshjelp. Dette har ført til at 11 nye land fra tidligere Sovjetunionen er inkludert i ordningen, mens en del andre land er tatt ut. Videre er den særlige ordningen for toll- og kvotefri markedsadgang utvidet til å omfatte 14 nye lavinntektsland med en befolkning under 75 millioner. Det er også gjort forenklinger i dokumentasjonskrav for opprinnelse for varer med verdi under 100 000 kroner. Hovedformålet med endringene er å øke norsk import fra utviklingsland, og særlig fra MUL.

Utenriksdepartementet gjennomfører i nært samarbeid med NORAD, Toll- og avgiftsdirektoratet og utenriksstasjonene visse tiltak for å sikre at GSP-ordningen tas i bruk i praksis, bl.a. gjennom intensivert, handelsrettet utviklingssamarbeid. I tillegg arbeides det med informasjonstiltak for å øke interessen for GSP, særlig i de land som er inkludert i nulltoll-ordningen. For å gjøre regelverket mer åpent og brukervennlig, vil preferansetollsatsene for varer fra GSP-land fra 1. januar 2009 kunne leses i den norske tolltariffen.

Det vises til forslag til vedtak § 2 første ledd.

Tollettelser for Swaziland

Innenfor rammen av GSP-ordningen har Norge etablert en særordning for Botswana og Namibia som innebærer nulltoll ved eksport til Norge, med unntak for enkelte varer. For storfekjøtt er det satt et indikativt tak for samlet import fra Botswana og Namibia på 2 700 tonn per år. I tillegg har Botswana og Namibia en tollfri kvote på 500 tonn storfekjøtt per år innenfor rammen av handelsavtalen mellom EFTA og SACU.

Da Stortinget høsten 2007 behandlet Regjeringens forslag om endringer i den norske GSP-ordningen, ba Utenrikskomiteen om at: «Regjeringen ser på muligheten for å sikre likere behandling mellom små økonomier i det sørlige Afrika». Finanskomiteen behandlet våren 2008 et representantforslag om å innføre tollfrihet for import fra Swaziland. Komiteen sluttet seg ikke til forslaget, men uttalte i Innst. S. nr. 187 (2007 - 2008): «Flertallet ser likevel at det er gode grunner for at Swaziland gis økt markedsadgang og legger til grunn at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med dette.»

For å imøtekomme dette foreslås at den eksisterende særordningen i GSP for Botswana og Namibia utvides til å omfatte Swaziland. Dette vil gi tollfri import for alle varer, med de unntak som er angitt for visse landbruksvarer. Når det gjelder storfekjøtt, foreslås at det etableres et eget indikativt tak på 500 tonn per år for import fra Swaziland. Taket vurderes på nytt ved reforhandling av landbruksavtalen mellom SACU og Norge (som er del av EFTA/SACU-avtalen). Forslaget antas å ha beskjeden provenyeffekt i 2009. Det vises til forslag til vedtak § 2 tredje ledd.

4.4 EØS-avtalen og de øvrige handelsavtalene

4.4.1 Nye handelsavtaler

EFTAs handelsavtaler er et viktig supplement til Norges medlemskap i WTO. Avtalene bidrar til å sikre norske bedrifter markedsadgang og motvirker diskriminering av norsk eksport i de landene som det inngås slike avtaler med.

EFTA har inngått handelsavtaler med 18 land eller grupper av land. Handelsavtalen med Den sørafrikanske tollunion (South African Customs Union, SACU), som består av Sør-Afrika, Namibia, Botswana, Lesotho og Swaziland, trådte i kraft 1. mai 2008. Handelsavtalen mellom EFTA og Canada ble undertegnet i januar 2008, og avtalen forventes å tre i kraft så snart den er ratifisert. I tillegg har Norge og EFTA i løpet av året ferdigforhandlet handelsavtaler med Gulf-statene (Gulf Cooperation Council, GCC) Bahrain, De forente arabiske emirater, Kuwait, Oman, Qatar og Saudi-Arabia, og med Colombia. Avtalene er for tiden til juridisk gjennomgang, og vil deretter kunne undertegnes og ratifiseres. Norge er gjennom EFTA også i forhandlinger med Peru og Algerie.

En handelsavtale med India er høyt prioritert for Norge og EFTA. Første forhandlingsrunde mellom EFTA og India vil sannsynligvis finne sted i løpet av høsten.

Norge og Kina avsluttet i desember 2007 arbeidet med en felles studie for å vurdere muligheten for bilaterale handelsavtaleforhandlinger. Forstudien konkluderte med at slike forhandlinger ville være fordelaktige for begge parter. Handelen mellom Norge og Kina har et betydelig omfang og har vært økende. Kina er nå vår tredje viktigste handelspartner, etter EU og Nord-Amerika. Bilaterale forhandlinger med Kina, vil være ressurskrevende og vil bli høyt prioritert. Oppstart og første forhandlingsmøte fant sted i Oslo 18. september 2008.

EFTA og Russland startet i januar 2008 arbeidet med en tilsvarende forstudie. Arbeidet med rapporten ble sluttført på et møte mellom partene 16. september i Genève, men det gjenstår redigering som skal skje ved skriftlig korrespondanse. Norge leder dette arbeidet på EFTA-siden, og fra norsk side er det prioritert å styrke relasjonene mellom EFTA og Russland med tanke på en handelsavtale. Russisk medlemskap i WTO er lagt til grunn som en forutsetning for en handelsavtale.

Asia er et satsingsområde for EFTA og Norge, og det arbeides med sikte på forhandlinger med Indonesia og Malaysia.

Et sentralt mål er å hindre at EFTAs eksportbedrifter diskrimineres i forhold til eksportører fra andre land. Ettersom EU har inngått handelsavtaler med en rekke land, har EFTA prioritert å sikre like god markedsadgang som EUs eksportbedrifter har oppnådd. I tråd med dette arbeides det for å etablere handelsavtaler med land på Vest-Balkan, som Serbia og Albania. Videre tas det sikte på å intensivere dialogen med Ukraina nå som landet er blitt medlem i WTO.

I tilfelle iverksettingstidspunktet for nye handelsavtaler faller i budsjettperioden, foreslås det at departementet gis fullmakt til å iverksette de tollmessige sider ved disse avtalene. Det vises til forslag til vedtak § 2 annet ledd.

4.4.2 Forhandlinger med EU på landbruksområdet

Etter EØS-avtalen artikkel 19 skal avtalepartene med to års mellomrom gjennomgå vilkårene for handelen med basis landbruksvarer (melk, kjøtt, grønnsaker mv.) med sikte på en gradvis gjensidig fordelaktig liberalisering innenfor rammen av partenes respektive nasjonale landbrukspolitikk. Forrige artikkel 19-avtale ble iverksatt 1. juli 2003. En ny runde med artikkel 19-forhandlinger mellom Norge og EU ble startet i mai 2006. Hittil er det avholdt fem forhandlingsmøter med Europakommisjonen. Fra norsk side blir artikkel 19-forhandlingene sett i sammenheng med WTO. Nye møter vil finne sted høsten 2008.

4.4.3 EUs forslag om forhåndsvarsling ved inn- og utførsel av varer

Som et ledd i kampen mot helse- og miljøfarer og terrorisme, ble EUs felles tollregelverk endret i 2006 for å sikre forsvarlige risikoanalyser ved inn- og utførsel av varer over EUs yttergrenser. Endringene er i samsvar med anbefalinger fra Verdens tollorganisasjon (World Customs Organization, WCO) om et rammeverk for å sikre en trygg og effektiv global handel (WCO SAFE Framework of Standards). De viktigste endringene innebærer:

  • krav om forhåndsvarsling av varer før disse kan passere EUs yttergrenser,

  • etablering av et system med autoriserte økonomiske operatører (Authorized Economic Operators, AEO), som blant annet kan gis visse lettelser fra varslingsplikt/kontroll, og

  • samordning av de kriterier som skal legges til grunn for risikovurdering.

Autorisering av økonomiske operatører ble iverksatt i EU 1. januar 2008. Europakommisjonens mål er å iverksette kravet om forhåndsvarsling av varer fra 1. juli 2009.

I dialog med tollmyndighetene har norsk næringsliv uttrykt bekymring for at kravet om forhåndsvarsling av varer mellom Norge og EU kan bli en unødvendig handelshindring. Aktørene frykter forsinkelser ved grensepassering mellom Norge og EU. Norge har i flere møter med Kommisjonen tatt til orde for viktigheten av å søke praktiske løsninger for å hindre at kravet om forhåndsvarsel blir en barriere i samhandelen mellom EU og Norge. På et forhandlingsmøte i juni 2008 åpnet Kommisjonen for at Norge, på visse vilkår knyttet til sikkerhet, kan gis unntak fra EUs regler om forhåndsvarsling av varer mellom EU og tredjeland.

Kommisjonens hovedvilkår er at Norge innfører:

  • forhåndsvarsling av varer mellom Norge og andre land enn EU-land, etter EUs modell,

  • en ordning med autoriserte økonomiske operatører etter EUs retningslinjer, og

  • risikoanalyse tilsvarende EUs modell.

Unntak fra forhåndsvarsling ved vareførsel mellom Norge og EU kan nedfelles i en avtale med hjemmel i EØS-avtalens Protokoll 10. Dette er tema for videre forhandlinger med EU høsten 2008. Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2008-2009) med forslag om endringer i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) og St.prp nr. 1 (2008-2009) Finansdepartementet.

4.4.4 Laksestriden med EU - behandling av saken i WTO

EU innførte handelstiltak mot norsk laks 27. januar 2006. Tiltaket var en fortsettelse av de midlertidige anti-dumpingtiltakene mot norsk laks fra april 2005, som igjen avløste beskyttelsestiltak mot norsk laks iverksatt i 2004. EUs tiltak fastsatte seks ulike minstepriser for forskjellige lakseprodukter. En avgift lik differansen mellom importpris og minstepris slo inn dersom importprisen på laks gikk under fastsatt minstepris.

Norge gikk våren 2006 til WTO-sak mot EU, og vant fram for WTO-panelet. WTO vedtok panelrapporten 15. januar 2008. Rapporten ga Norge medhold i at EU hadde brutt WTO-regelverket på 22 punkter. Norge og EU ble senere enige om at EU skal endre sitt regelverk senest innen 15. november 2008.

Mens tvistesaken pågikk i WTO, satte EU i gang en såkalt «nyvurdering» av laksetiltakene i april 2007. Basert på denne vurderingen foreslo Kommisjonen i mai overfor medlemslandene å oppheve tiltakene mot norsk laks. Rådet i EU besluttet i juli 2008 å avvikle tiltakene.

4.4.5 Kontroll av fiskeeksport til EU

Det foreligger et forslag fra EU om å innføre fangst- og landingssertifikater for all fisk som importeres, transitteres eller eksporteres til eller fra EU. Målsettingen er at slike sertifikater skal bekrefte at fisken er lovlig fanget av flaggstaten og dermed forhindre ulovlig fiske, jf. forslag i Rådsforordning 17. oktober 2007 (COM(2007) 602 final). Ordningen skal etter planen tre i kraft fra 1. januar 2010.

Fiskeri- og kystdepartementet vil følge opp EUs initiativ, og har i den forbindelse påbegynt et arbeid med mulig sporing av fisk.

4.4.6 Revisjon av opprinnelsesreglene i Europa

Opprinnelsesregler (Rules of Origin, RoO) kan kort beskrives som regler som avgjør om en gitt handelsvare kan anses å ha rett til preferansetollbehandling innen et frihandelsområde. Opprinnelsesreglene bestemmer i hvilken grad det kan anvendes innsatsvarer fra et tredjeland i en produksjon, uten at produktet dermed mister sin opprinnelsesstatus. Betegnelsen kumulasjon benyttes gjerne om det forhold at virksomheter i flere land kan samarbeide ved framstillingen av en frihandelsvare, og at denne beholder sin preferansestatus ved reeksport i uendret stand. Etablering av et kumulasjonsområde innebærer følgelig at produkter og arbeidsinnsats fra flere land kan benyttes, og det legges dermed til rette for økt internasjonal arbeidsdeling og samhandel.

I prosessen med å etablere en konvensjon for opprinnelsesreglene i EuroMed-området (EU, EFTA, Færøyene, Tyrkia og alle Middelhavslandene som er en del av Barcelona-prosessen (det vil si Algerie, Egypt, Israel, Jordan, Marokko, Syria, Tunisia og Vestbanken/Gaza-stripen)), har Europakommisjonen presentert et utkast til konvensjonstekst som har vært på høring. Etter innspill fra de berørte land er et nytt utkast distribuert, for vurdering i løpet av høsten 2008. Deretter vil arbeidet med de mer detaljerte opprinnelsesbestemmelsene påbegynnes. Konvensjonen vil etter planen erstatte de individuelle opprinnelsesreglene i den enkelte frihandelsavtale som omfatter dette området. En slik konvensjon vil gjøre eventuelle endringer av opprinnelsesreglene enklere for administrasjonene, samtidig som reglene blir mer oversiktlige og forutsigbare for brukerne.

4.4.7 Middelhavskumulasjon og utvidelse med Balkan-landene

Opprinnelsesreglene i henholdsvis EØS-avtalen, EFTA-konvensjonen og i de andre aktuelle frihandelsavtalene er i løpet av de senere år erstattet med nye EuroMed-protokoller. Den nye EuroMed-kumulasjonsordningen mellom EU (27), EFTA (4), Færøyene, Tyrkia og de 8 landene eller områdene rundt Middelhavet er en del av Barcelona-prosessen. Ordningen forutsetter at det er inngått avtaler med likelydende opprinnelsesregler mellom minst tre avtaleparter. Industri og næringsliv har dermed anledning til å benytte seg av ordningen iverksatt mellom henholdsvis EFTA/EU/Færøyene, EFTA/EU/Israel/Jordan, EFTA/EU/Israel/Tyrkia og EFTA/EU/Tunisia/Marokko/Jordan/Egypt, EFTA/EU/Marokko/Egypt/Tunisia/Tyrkia.

Denne ordningen for kumulasjon vil utvides ytterligere etter hvert som nye frihandelsavtaler iverksettes eller formelle endringer i opprinnelsesprotokollene i de eksisterende avtaler blir gjennomført.

Europakommisjonen har i den senere tid arbeidet for å inkludere landene på Vest-Balkan i EuroMed-kumulasjonen, men dette er ennå ikke fullført. Det er imidlertid enighet om at landene på Vest-Balkan skal innlemmes i kumulasjonsordningen. Da EFTA-landene allerede har iverksatt frihandelsavtaler med henholdsvis Makedonia og Kroatia, er det av størst betydning for EFTA at dette kumulasjonssamarbeidet iverksettes for disse to frihandelspartnerne. Imidlertid er EU foreløpig ikke klar til å iverksette kumulasjon med disse landene på grunn av visse uoverensstemmelser vedrørende opprinnelsen på sukker eksportert til EU. EFTA-landene avventer her en avklaring.

Departementets fullmakt til å iverksette de nevnte tekniske endringene er tidligere gitt i tolltariffens innledende bestemmelser. Fullmakten er videreført i tolloven § 8-4 annet ledd. Toll- og avgiftsdirektoratet vil kunngjøre endringene.

4.5 Forvaltning av tollregimet for landbruksvarer

Statens landbruksforvaltning forvalter importvernet for landbruksvarer med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser §§ 5 og 6, jf. Kgl.res. 30. juni 1995 nr. 600 og forskrifter fastsatt med hjemmel i denne. Fullmaktene videreføres i lov om toll og vareførsel §§ 9-1 til 9-4. I forslag til vedtak § 3 henvises det til disse bestemmelsene.

Tollsatser for RÅK-varer (bearbeidede jordbruksvarer med frihandelsstatus eller såkalt råvarepriskompensasjonsvarer, blant annet bakevarer, sjokolade og sukkervarer), er underlagt et eget handelsregime der tollsatsene skal utjevne forskjeller i prisene på råvarer som inngår i de bearbeidede varene. Import av RÅK-varer utgjorde om lag 6,3 mrd. kroner i 2007.

I forbindelse med endringene i GSP-ordningen fra 1. januar 2008, ble ansvaret for å overvåke all import av landbruksvarer overført fra tollmyndighetene til Statens landbruksforvaltning. Endringen innebærer at Statens landbruksforvaltning har fått ansvaret for å rapportere til Landbruks- og matdepartementet hvis det oppstår, eller det er fare for at det kan oppstå, markedsforstyrrelser som følge av import under GSP-ordningen.

Statens landbruksforvaltning har utviklet en internettløsning for søknader om tollnedsettelse, kvotesalg og uttak og om registrering av auksjonsdeltakere. Løsningen vil bli lansert for ordinær bruk høsten 2008, og vil innebære vesentlige forenklinger for brukerne, blant annet ved at de vil kunne simulere og beregne nedsatte tollsatser og samtidig sende inn søknader og motta svar via nettet. Importører som benytter løsningen vil ha full oversikt over egne søknader, svar og saksgang.

4.5.1 Administrative tollnedsettelser

Tolltariffens satser vil kunne nedsettes der Statens landbruksforvaltning er gitt fullmakt til dette ved stortingsvedtak og lovhjemmel. Forskrift 22. desember 2005 nr. 1723 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer fastsetter hvordan tollnedsettelsene skal beregnes.

Generelle tollnedsettelser, jf. tolloven § 9-2, gis i hovedsak på varer innenfor målprissystemet i jordbruksavtalen og gjøres gjeldende for alle aktører som importerer i perioden med tollnedsettelse. Informasjon om de generelle tollnedsettelsene blir lagt ut som en nyhet på Statens landbruksforvaltnings nettsted, som det også kan abonneres på. I 2007 ble det gitt over 300 generelle tollnedsettelser.

Individuelle tollnedsettelser kan gis til bedrifter eller personer etter søknad, jf. tolloven § 9-3. Adgang til å gi tollnedsettelser er regulert i ulike forskrifter, se tabell 2.1 i vedlegg 2. Tollnedsettelsene gis for en bestemt vare i en gitt periode. Nivået på den nedsatte tollen avhenger bl.a. av hvilket produkt det gis tollnedsettelse for og det innenlandske prisnivået på tilsvarende produkt. Statens landbruksforvaltning innvilget om lag 3 500 individuelle tollnedsettelser i 2007.

4.5.2 Fordeling av tollkvoter

Statens landbruksforvaltning forvalter en rekke tollkvoter for landbruksvarer. Disse er dels fastsatt i internasjonale avtaler, dels hører de under tollpreferanseordningen for utviklingsland (GSP) og dels andre ensidige fastsatte kvoter. Det vises til tolloven § 9-4 om tildeling av tollkvoteandeler for landbruksvarer. Kvotene er hjemlet i ulike forskrifter fra Landbruks- og matdepartementet. Toll- og avgiftsdirektoratet forvalter 5 tollkvoter for tollfri innførsel fra EU hvor importmengden er fastsatt i verdi. Disse tollkvotene fordeles fortløpende etter søknadstidspunkt ved tolldeklarering i Tvinnsystemet.

Kvotene som fordeles av Statens landbruksforvaltning er tollfrie, eller har en redusert tollsats i forhold til de ordinære tollsatsene. De fleste tollkvotene fordeles ved auksjon. Prisen som betales for en kvote ved auksjonering, kommer i tillegg til en eventuell tollsats på kvoten og vil variere avhengig av etterspørselen i markedet. De tollkvotene som ikke auksjoneres, fordeles i hovedsak ut fra historisk import eller søknadstidspunkt.

Auksjon som fordelingsmetode for importkvoter tilfredsstiller kravet om lik og god informasjon til alle. Auksjonene gjennomføres via nettet og resultatene blir umiddelbart tilgjengelig for alle. Metoden sikrer dermed en åpen prosess der alle markedsaktører får lik tilgang. Inntektene fra auksjon av tollkvoter utgjorde 112 mill. kroner i 2007. Auksjonsprovenyet tilfaller statskassen. Budgivere som får tilslag ved auksjonen, må innbetale auksjonsbeløpet før de kan benytte importrettigheten (kvoteandelen). Den enkelte aktørs andel av kvoten er omsettelig. Den faktiske utnyttelse av de enkelte kvotene varierer imidlertid sterkt og avspeiler markedssituasjonen for produktet i det enkelte år, se tabell 2.2 i vedlegg 2.

Importtillatelse for tollkvoter gis i utgangspunktet til norskregistrerte foretak etter søknad. Foretaket må innvilges kvote før tillatelse kan utstedes. Innenfor kvoteordningene er tollsatsene faste. Statens landbruksforvaltning innvilget totalt 1 585 importtillatelser i 2007 under disse ordningene.

4.5.3 Fastsettelse av tollsatser for bearbeidede jordbruksvarer

For bearbeidede jordbruksvarer, hvor det gjennom inngåtte frihandelsavtaler ikke er satt en spesifikk tollsats, verditollsats eller tollsats på grunnlag av standardresept, fastsetter Statens landbruksforvaltning tollsatsen. Tollsatsen beregnes ut fra råvareinnhold i den enkelte vare, og er basert på innmeldte råvaredeklarasjoner. I 2007 ble det fastsatt om lag 7 400 slike tollsatser overfor enkeltimportører. Det var registrert om lag 44 500 slike tollfastsettelser i Statens landbruksforvaltnings database ved utgangen av 2007, noe som er en økning på i overkant av seks pst. fra året før.

4.5.4 Tollvernet for korn

Forvaltningen av tollvernet for korn, mel og kraftfôr består både av administrering av tollkvoter (matkorn, oljefrø og karbohydratråvarer til kraftfôr) og administrering av generelle tollnedsettelser (matmel, proteinråvarer og fett til kraftfôr).

Det kan fastsettes kvoter til redusert toll i henhold til bestemmelsene i forskrift 22. desember 2005 nr. 1723 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer § 22. Kvoteimporten skal supplere den norske avlingen, og kvotekvantumet fastsettes slik at markedsbalanse kan oppnås. Kvotenes størrelse fastsettes på bakgrunn av årlige prognoser for norsk produksjon og forbruk, samtidig som det tas hensyn til forventet tollfri import fra land under nulltollordningen. Norske Felleskjøp har som markedsregulator ansvaret for løpende å utarbeide prognoser. Også disse kvotene fordeles ved auksjon.

4.6 Regelverksendringer

Forskrift om sikkerhetsmekanisme ved import av landbruksvarer fra utviklingsland omfattet av GSP-ordningen

Ved Kgl. res. er det fastsatt forskrift 7. mars 2008 nr. 228 om sikkerhetsmekanisme ved import av landbruksvarer fra utviklingsland omfattet av ordningen for generelle tollpreferanser (Generalized System of Preferences for goods imported from developing countries - GSP). Sikkerhetsmekanismen er utformet i samsvar med WTO-avtalen. Den bygger på lignende utløsningskriterier som gjelder for den spesielle sikkerhetsmekanismen i WTOs landbruksavtale artikkel 5, og får anvendelse på generelle tollpreferanser gitt under GSP-ordningen. Formålet med ordningen er å unngå innenlandske markedsforstyrrelser, eller fare for slike forstyrrelser, forårsaket av preferansetollbehandling ved import av landbruksvarer fra utviklingsland. Samtidig skal GSP-ordningens målsetting om å legge til rette for økt import fra utviklingslandene ivaretas.

Sikkerhetsmekanismen skal bare benyttes dersom det kan påvises en årsakssammenheng mellom markedsforstyrrelsen og import fra utviklingslandene. Som grunnlag for vurderingen av om sikkerhetsmekanismen skal settes i verk, skal Statens landbruksforvaltning observere faktisk import av landbruksvarer. Observasjonene skal skje på grunnlag av importstatistikk fra tollmyndighetenes TVINN database.

4.7 Endringer i tolltariffen

4.7.1 Avvikling av tollsatser for enkelte industrivarer

Generelt vil en avvikling av tollsatser kunne bidra til lavere importpriser, samt fremme den økonomiske gevinsten ved handel knyttet til utnyttelse av et lands relative fortrinn i produksjon av varer og tjenester. Dagens regelverk er dessuten administrativt krevende og gir opphav til forskjellsbehandling.

For industrivarer gjenstår det toll kun på klær og enkelte ferdige tekstilvarer som håndklær, duker og gardiner. Tollen er begrenset til i all hovedsak å gjelde import fra utviklingsland. Tollsatsene for disse varene varierer mellom 5,6 pst. og 13,7 pst. Innenfor flere av varegruppene er det forskjeller i tollsatsene som framstår som vilkårlige. Dette gjelder blant annet tollsatsen for enkelte undertøy, nattøy og badekåper for damer, som er lavere enn for tilsvarende varer for herrer.

Regjeringen foreslår å avvikle tollen på undertøy, nattøy, badekåper mv. for herrer og damer. Varene som omfattes av forslaget og tollsatsene i 2008 er vist i vedlegg 4. Tollettelsene kan bidra til reduserte priser for disse varene.

Avvikling av tollsatser på industrivarer vil spesielt komme utviklingslandene til gode ved at disse gis mulighet til å konkurrere på like vilkår som Norges frihandelspartnere om salg av varene til Norge. Import fra utviklingslandene sto i 2007 for over 80 pst. av tollinntektene fra industrivarer, til tross for at Norge gjennom et tollpreferansesystem (GSP-ordningen) gir de minst utviklede landene (MUL-landene) tollfri adgang for alle varer, mens øvrige utviklingsland innvilges tollfrihet for de fleste industrivarer. Den høye andelen fra utviklingslandene skyldes dels at Norge allerede gir tollfrihet til en rekke land gjennom frihandelsavtaler (deriblant til EU), og dels at spesielle krav om opprinnelsesregler kompliserer bruken av GSP-ordningen.

Gjennom en slik tollreduksjon fjernes den vilkårlige forskjellsbehandlingen som gjelder enkelte typer undertøy mv. Tollettelsene er anslått å gi et påløpt provenytap på om lag 40 mill. kroner og et bokført tap på om lag 37 mill. kroner i 2009. Det vises til forslag til vedtak § 1 annet ledd og vedlegg 4.

4.7.2 Nye oppdelinger i tolltariffen

Poteter

For perioden fra 16. juli til 14. mai skiller ikke tolltariffen mellom nypoteter (som går til konsum) og lagringspoteter (som brukes av industrien). I enkelte tilfeller kan det i perioden før 15. mai være ønskelig å administrere ned tollsatsen for lagringspoteter, samtidig som det beholdes full toll for nypoteter. En slik administrativ nedsettelse er imidlertid ikke mulig så lenge varene ligger under samme varenummer. Dagens ordning skaper dermed ekstra kostnader for industrien. For å rette opp i dette foreslås det at skillet i tolltariffen mellom nypoteter og lagringspoteter innføres allerede fra 1. april. Det vises til forslag til vedtak § 1 annet ledd og vedlegg 3.

Egne varenummer for storøyet tunfisk og makrellstørje

Toll- og avgiftsdirektoratet har i forbindelse med forberedelsene til utarbeidelse av tolltariffen gjeldende fra 1. januar 2009 mottatt henvendelser om nye oppdelinger fra landbruksmyndighetene og fra Fiskeridirektoratet. Som et hjelpemiddel i et program som er iverksatt for å kontrollere ulovlig fiske av tunfisk i Atlanterhavet, har Fiskeridirektoratet bedt om at det opprettes egne varenummer for storøyet tunfisk ( Thunnus obesus) og makrellstørje ( Thunnus thynnus) under tolltariffens posisjon 03.04. Departementet har ingen innvendinger mot opprettelse av egne varenummer for de angjeldende fiskeslag. Av tekniske årsaker er det imidlertid ikke mulig at de gis hvert sitt varenummer. Direktoratets forslag til løsning er derfor at de nevnte fiskeslag gis ett felles varenummer for de ulike kategorier fiskeprodukter som hører under posisjon 03.04. Det vises til forslag til vedtak § 1 annet ledd og vedlegg 3.

4.7.3 Tekniske endringer i tolltariffen

I Stortingets vedtak om tollavgifter for budsjettåret 2008 er Finansdepartementet gitt fullmakt til å innarbeide nye tariffoppdelinger eller endre gjeldende oppdelinger i tolltariffen. Også for budsjetterminen 2009 kan det være behov for endringer, bl.a. som følge av at det vil kunne oppdages feil som må rettes opp, eller at ord og uttrykk bør endres for å gjøre tolltariffen mer korrekt og entydig i forhold til den engelske og franske originalteksten. Felles for de aller fleste tekniske endringene er at de ikke, eller kun i helt ubetydelig grad, vil innvirke på varens tollbelastning. Det vises til forslag til vedtak § 6 annet ledd.

Statens landbruksforvaltning har bedt om at teksten for posisjonen som omfatter issalat endres i tolltariffen fra 2009. Dagens tekst er issalat, men også isbergsalat omfattes av denne posisjonen. Det er for tiden stor handel med isbergsalat, og det vil være hensiktsmessig at denne betegnelsen også benyttes i tolltariffen, ved at teksten «(herunder isbergsalat (lactura sative var. Capitata))» tilføyes gjeldende posisjonstekst. Departementet legger til grunn at fullmakten i vedtaket § 6 annet ledd omfatter endringen.

Til toppen
Til dokumentets forside