St.prp. nr. 52 (1998-99)

Om Statkrafts industrikontrakter og leieavtaler

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning og sammendrag

Statkraft SF har i dag kontrakter med industrien på myndighetsbestemte vilkår på ca. 17 TWh/år, hvorav ca. 3 TWh/år går til treforedlingsindustrien. I tillegg disponerer industrien ca. 4 TWh/år gjennom avtaler om foregrepet hjemfall. Disse kraftavtalene løper ut i årene fra 2004 til 2011.

Norsk Hydro og Norske Skog har inngått forretningsmessige avtaler med Statkraft, som omfatter et høyere volum enn dagens kraftleveranser fra Statkraft på myndighetsbestemte vilkår. Elkem har inngått en avtale med Vattenfall som tilsvarer om lag 40 prosent av konsernets kraftforbruk. For årene 2010-20 omfatter de tre avtalene en samlet kraftleveranse på om lag 14 TWh/år.

Regjeringen foreslår i denne proposisjonen å tilby enkelte industribedrifter nye kontrakter og leieavtaler på myndighetsbestemte vilkår fra 1.1.2001.

Bakgrunnen for forslagene og hovedtrekkene i kontraktene er gitt i St meld nr 29 (1998-99) Om energipolitikken. Meldingen gir Stortinget anledning til å foreta en samlet vurdering av rammene for energipolitikken. I denne proposisjonen fremmes de konkrete forslagene.

Regjeringen foreslår at 16 industribedrifter tilbys nye kraftkontrakter. Prisen er i utgangspunktet 15,50 øre/kWh (1999-kroner). Kontraktene får varighet på 20 år fra 1.1.2001. Kontraktsvolumene fastsettes etter nærmere regler som tar utgangspunkt i bedriftenes kraftbehov 1.1.1999, og tar hensyn til annen langsiktig krafttilgang som industrien har. Kontraktsvolumene trappes ned fra og med 2011.

Det foreslås også at industrien tilbys nye leieavtaler for kraftanlegg og vannfallrettigheter i Saudavassdraget, Tyssovassdraget og i Bremanger. Leieprisen foreslås til 15,75 øre/kWh (1999-kroner), forutsatt at ny leieavtale iverksettes 1.1.2001. Avtalene får varighet på 30 år fra 1.1.2001. Det settes frister for søknader om opprustning og utvidelser i vassdragene.

Det stilles krav om at industrien må bidra med effektregulering og tørrårssikring, og det kan stilles krav om energieffektivisering. Det er tatt hensyn til dette i de nevnte prisene.

Industrien må terminere eksisterende kontraktsforhold på myndighetsbestemte vilkår samtidig med at de nye kontraktene og leieavtalene inngås. For mange av bedriftene kan dette gi betydelig lavere priser enn angitt ovenfor.

Ordningen med å tildele kraft til nye prosjekter foreslås avviklet.

Vilkåret om at industrien må ha behov for hele sin krafttilgang i konsernet foreslås videreført, men ny kraft som industrien sikrer seg skal ikke medregnes, og behovsvilkåret trappes ned etter hvert som eksisterende krafttilgang reduseres eller faller bort. De lokale bindingene knyttet til de nye kontraktene og leieavtalene foreslås fastsatt etter tilsvarende mønster. Det legges opp til en streng praksis ved midlertidige brudd på disse vilkårene utover tre år, og ved varige innskrenkninger. Departementet avviser imidlertid ikke omdisponeringer innen et konsern, og mellom bedriftene i Mo i Rana og i Odda.