7 Konsekvenser av anbefalt løsning

7.1 Operative og beredskapsmessige konsekvenser

I vurderingen av anbefalingen vektlegger departementet FLOs omstillingsevne for å støtte primærvirksomheten i krise- og krigsoperasjoner. Dette gjelder blant annet kompetanse, kommando- og organisasjonsforhold. Fredsorganisasjonen og krigsorganisasjonen vil aldri bli identiske, men det er et behov for at enkelte enheter i fredsorganisasjonen kan gå rett inn i krigsorganisasjonen. Dette innebærer blant annet at deler av FLO vil danne kadre til krigsorganisasjonen. Ved internasjonale operasjoner vil FLO også tilsvarende kunne danne kadre for feltavdelinger. Dessuten kan det også tenkes at FLO etablerer framskutte enheter i et kriseområde.

Krav til logistikkstøtte til krise- og krigsoperasjoner i inn- og utland i form av personell, materiell og forsyninger, må være etablert i forhold til definerte scenarier. Materiell og forsyninger må øremerkes og til dels være klargjort for forflytning. Logistikkstøtte fra FLO iverksettes i henhold til etablerte planer og forutbestemte kriterier.

Primærvirksomhetens krav til FLOs omstillingsevne kan også få betydning for hvordan FLOs virksomhet er lokalisert i fred, og hvor stor del av FLOs fredsorganisasjon som er identisk med krigsorganisasjonen. Primærvirksomheten vil derfor måtte stille krav til at FLOs oppgaver og ansvar i krise og krig planlegges og øves uavhengig av hvordan den er organisert i fredstid for å sikre at overgangen til krise- og krigsorganisasjonen fungerer. I den grad dette innebærer kostnader i fred, må primærvirksomheten betale for denne omstillingsevnen, og derved synliggjøres beredskapskostnadene.

Figur 7.1 illustrerer FLOs støtte til styrkeproduksjon og den direkte og indirekte støtte til beredskapsmessige og operative ytelser:

• Forholdet mellom FLO og oppsettende myndighet.

• Direkte støtte til beredskapsmessige og operative ytelser.

• Indirekte støtte til beredskapsmessige og operative ytelser (logistikkplanlegging, mobforvaltning, oppsetting av avdelinger i krise/krig og øvelser i fred).

• Samhandel mellom FLO og styrkeprodusentene og operative ledd i fred.

Under eventuelle fredskriser og krigsoperasjoner, særlig de som i noen grad er uforutsigbare både med hensyn til karakter og lokalisering, vil sjef FLO ved å se alle logistikkressursene under ett, gi operative sjefer med oppdrag i fredskriser logistikkstøtte med en større grad av fleksibilitet, reaksjonsevne, kraftsamling og mobilitet enn tilfellet er med dagens mer fragmenterte logistikkorganisasjon.

FLO vil medvirke til at militære og sivile ressurser ses i sammenheng for å oppnå en effektiv utnyttelse av samfunnets totale ressurser innenfor rammen av totalforsvaret. Ansvars- og rollefordelingen mellom Forsvaret og den sivile beredskap innenfor denne rammen vil ikke endres ved etablering av FLO. Etableringen av forsyningssentre i Hæren i fase 1, IUO i fase 2 og eventuelt felles forsyningsorganisasjon i fase 3 vil bidra til at Forsvaret får styrket kompetanse og kapasitet til å foreta innkjøp til egne og allierte styrker fra sivil sektor i krise og krig. Blant annet vil nødvendige deler av innkjøpsfunksjonen i fred danne kadre for krigsorganisasjonen for å sikre omstillingsevne og kontinuitet. Det legges for øvrig opp til nødvendig samarbeid mellom militær og sivil side i.f.m. etableringen av de nevnte fasene.

7.2 Økonomiske og administrative konsekvenser

Nedenfor følger en vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene i denne proposisjon i forhold til nåværende struktur og omfang av virksomheten. Forsvarsdepartementet har til hensikt å rapportere resultatene av omorganiseringen jevnlig til Stortinget.

7.2.1 Økonomiske konsekvenser

I forbindelse med vurdering av hovedalternativene og vurderingen av en faset innføring av FLO, er det foretatt beregninger knyttet til de økonomiske konsekvensene av de enkelte hovedalternativ etter nåverdimetoden. Beregningene er foretatt over et tidsperspektiv på 10 år og kontantstrømmene 1

sammenholdes på etableringstidspunktet for den nye organisasjonen. Det er benyttet et reelt avkastningskrav på 7% p.a. De kvantitative vurderingene er foretatt i to steg. Første steg ble utarbeidet i forbindelse med NOU 1999:8. I forbindelse med utarbeidelse av denne stortingsproposisjonen ble det foretatt en oppdatering, kvalitetssikring og utvidelse av vurderingene. Den samlede vurderingen bygger på kartlegging foretatt i forbindelse med begge steg og på en rekke tidligere utredninger.

I vurdering av de samlede økonomiske konsekvensene for etablering av FLO er det lagt til grunn en trinnvis innføring med tre faser, se kapittel 6.2. Realiseringen av effektiviseringspotensialet vil dessuten komme gradvis innenfor den enkelte fase på grunn av tiden som kreves for å gjennomføre endringene og realisere gevinstene.

Tiltakene i fase 1 med etablering av en felles ledelse for materiellforvaltningen og gjennomføring av forslagene til vertikal og horisontal integrasjon som er anbefalt i hovedalternativ 1 vil ha et effektiviseringspotensiale i størrelsesorden 1 600 millioner kroner over 10 år i forhold til dagens situasjon. Vurderingene forutsetter gjennomføring av anbefalingene om en felles ledelse for FLO og anbefalingene i hovedalternativ 1. Når effektiviseringspotensialet har stabilisert seg gir anbefalingene i fase 1 reduserte kostnader på ca. 300 millioner kroner årlig.

Tiltakene i fase 2 med etablering av en felles investerings- og utviklingsorganisasjon, uten den tekniske fagkompetanse inkludert, vil sammen med tiltakene fra fase 1 ha et effektiviseringspotensiale i størrelsesorden 3 800 millioner kroner over 10 år i forhold til dagens situasjon. Vurderingene forutsetter gjennomføring av anbefalingene om en felles ledelse for logistikkorganisasjonen, anbefalingene i hovedalternativ 1 og anbefalingene knyttet til modellen uten teknisk fagkompetanse. Når effektiviseringspotensialet har stabilisert seg gir anbefalingene i fase 1 og 2 reduserte kostnader på ca. 800 millioner kroner årlig.

Tiltakene i fase 3 som omfatter en videre omstillingsprosess med sikte på å etablere en mer prosessbasert internstruktur vil ha et effektiviseringspotensiale mellom 3 800 millioner kroner og 4 500 millioner kroner avhengig av hvilken internstruktur Forsvarets logistikktjeneste etableres med i forhold til dagens situasjon. Dette inkluderer tiltakene i fase 1 og fase 2 og er beregnet etter nåverdimetoden over 10 år. Hovedalternativ 4 er den mest kostnadseffektive internstrukturen sett ut fra stordriftsfordeler, men det vil være den mest krevende strukturen å etablere. Vurderingene forutsetter gjennomføring av tiltakene i hovedalternativene som fase 3 bygger på. Når effektiviseringspotensialet har stabilisert seg, etter det sjuende året, gir anbefalingene i fase 1, 2 og 3 reduserte kostnader fra 800 til 1000 millioner kroner årlig.

Det er knyttet usikkerhet i vurderingene p.g.a. flere forhold. Sammenligning av ny og gammel struktur kan gjøres med relativt lav usikkerhet. Vurdering av prosessforbedringer må derimot baseres på sammenligning mot andre virksomheter. Dette gjør usikkerheten høyere.

Det er gjennomført følsomhetsanalyser for å undersøke hvor følsom kalkylen er for endringer i de faktorene som inngår. Eksempelvis kan man endre variablene hver for seg i ugunstig eller gunstig retning for å undersøke virkningen på totalsummen. Tre sett med variable er vurdert i denne følsomhetsanalysen. Det er lønnskostnader, personellbehov i nye organisasjoner og %-vis innsparing i utførende prosesser. Selv med et pessimistisk utfall for alle variablene vil anbefalingene medføre innsparinger. Følsomhetsanalysen viser et gjennomsnitt for de ulike simuleringene på ca. 1 milliard kroner med en laveste verdi på ca. 400 millioner kroner og en høyeste verdi på opp mot ca. 1,7 milliard kroner årlig.

Det realiserte effektiviseringspotensialet vil bli benyttet for å redusere den «doble ubalansen» i Forsvaret. Ny organisasjon vil bli utredet i detalj av departementet i samarbeid med forsvarssjefen, ledelsen og de ansatte i FLO og kundene. Dette vil foregå med bakgrunn i behovs- og funksjonsanalyser som tar utgangspunkt i oppgavene for virksomheten.

7.2.2 Personellmessige konsekvenser

Etableringen av FLO er et av de grunnleggende grepene som gjøres for å gjennomføre omstillingen i Forsvaret. Gjennom forslagene i denne proposisjonen tilpasses store deler av støttevirksomheten slik at det etableres kunde- og leverandørroller i tråd med retningslinjene i Forsvarets styringskonsept.

På etableringstidspunktet vil FLO bestå av dagens tre forsyningskommandoer, Forsvarets tele- og datatjeneste, materielldelen av Forsvarets overkommando/Sanitetsstaben, deler av de regionale forsyningskommandoene og Forsvarets øvrige verksteder og lagre. Umiddelbart vil dette kun medføre enkelte mindre justeringer for det berørte personellet.

På litt lengere sikt vil det bli endringer som har større konsekvenser for personellet. Endringene vil være jevnt fordelt over hele organisasjonen. Det er foreløpig beregnet en reduksjon på om lag 600 årsverk som følge av omstillingen av FLO. Det vil bli gjennomført behovs- og funksjonsanalyser som vil gi oversikt over nødvendig kompetanse, nøyaktig størrelse på bemanningen og fordeling mellom militære og sivile stillinger i den nye organisasjonen.

Forslag til opprettelse og nedleggelse av organisasjonsledd vil bli behandlet i henhold til gjeldende regelverk. Ved behov vil dette kunne resultere i proposisjoner og/eller meldinger til Stortinget.

Forslagene om horisontal og vertikal integrasjon vil gi muligheter for nye karriereveier både for militært og sivilt personell. Dette vil blant annet skje gjennom en samling og styrking av fagmiljøene. Dette gir bedre rom for spesialisering og faglig utvikling, og mulighet for en faglig karrierevei.

Forvaltningen av personell vil bli gjennomført etter de samme prinsippene som i dag. Dette vil blant annet si at disponerings- og personellforvaltningsregimet som framgår av Befalsordningen med underordnede avtaler og dokumenter vil bli videreført. Sivilt personell vil bli forvaltet i henhold til gjeldende lov- og avtaleverk. Eventuelle endringer i regelverket for forvaltning av militært og sivilt personell vil komme som et resultat av en nødvendig helhetlig og selvstendig prosess hvor aktuelle konsekvenser vektes og vurderes.

De personellmessige konsekvensene av gjennomføringen av fase 1 til 3 vil bli behandlet i henhold til gjeldende regel- og avtaleverk og i samarbeid med de ansattes organisasjoner, Forsvarets personellforvaltning og Ressursorganisasjonen. Endringene vil sees i sammenheng med den øvrige omstillingen i Forsvaret.

7.3 Distriktspolitiske konsekvenser

Departementet har vurdert om anbefalingen har distriktspolitiske konsekvenser som tilsier nærmere utredning og iverksetting av eventuelle tiltak. Umiddelbart medfører ikke anbefalingen vesentlige distriktsmessige konsekvenser. Det understrekes her at anbefalingen først og fremst innebærer et grunnleggende grep for å gjøre Forsvaret bedre i stand til å utvikle en mer effektiv og framtidsrettet logistikkorganisasjon.

Anbefalingen legger opp til en prosess hvor det vil skje en gradvis omstilling av logistikkfunksjonene. Noen tiltak vil iverksettes umiddelbart, mens andre vil iverksettes på noe lengre sikt.

De tre forsyningskommandoene, FTD og materiellforvaltningen i FO/SAN er i all hovedsak lokalisert i sentrale områder. Innføringen av horisontal og vertikal integrasjon vil imidlertid relativt raskt medføre en nedskalering av virksomhet også på regionalt og lokalt nivå. Tilpasningen til Forsvarets primærvirksomhet og øvrige omstillingsprosesser vil også påvirke logistikkorganisasjonens struktur. Samlet innebærer dette at framtidens logistikkorganisasjon vil måtte være fleksibel og til dels selvregulerende. Disse forholdene gjør at departementet ikke kan angi eksakt hvilke distriktsmessige konsekvenser etableringen av FLO vil medføre på sikt. Reduksjonene vil sannsynligvis være jevnt fordelt på sentralt, regionalt og lokalt nivå. De eventuelle distriktsmessige konsekvensene vil bli vurdert etter hvert som departementet får oversikt over hvilke lokalsamfunn som blir påvirket av omorganiseringen. Ved behov vil dette resultere i proposisjoner og/eller meldinger til Stortinget.

Med utgangspunkt i Forsvarets totale virksomhet er det departementets vurdering at anbefalingen ikke vil medføre betydelige distriktsmessige konsekvenser.

7.4 Næringspolitiske konsekvenser

De næringspolitiske konsekvensene vil være mindre betydelige.

Forslagene i denne proposisjonen vil, isolert sett, ikke berøre det behov Forsvaret totalt har for varer og tjenester. Det vil kunne ligge positive virkninger for næringslivet av at den sammenslåtte organisasjon vil framstå som en større samlet enhet og dermed en mer profesjonell kunde.

Den nasjonale strategi for norsk forsvars- og forsvarsrelatert industri vil ikke bli berørt av tiltak foreslått i denne proposisjon.

Forhold knyttet til kjøp av varer og tjenester for Forsvarets drift vil ikke bli direkte berørt av tiltak foreslått i denne proposisjon. Eventuelle virkninger vil bli vurdert i forbindelse med utviklingen av den nye organisasjonen.