St.prp. nr. 58 (1998-99)

Om sammenslåing av Telenor AS og Telia AB

Til innholdsfortegnelse

8 Skattemessige problemstillinger som følge av sammenslåing av Telenor og Telia

8.1 Beskatning av selskapene

I dag er Telenor AS et norsk selskap som beskattes i Norge. Hovedkontoret til det sammensluttede selskapet vil ligge i Sverige. Morselskapet vil ha datterselskaper i Norge og i andre land. Det svenske morselskapet vil være underlagt svensk beskatning. De norske datterselskapene vil være skattepliktig til Norge for alle inntekter. Dette gjelder også for inntekter fra virksomhet som drives gjennom eventuelle filialer i Sverige og andre land. Inntektene inngår i skattegrunnlaget alminnelig inntekt og beskattes med en sats på 28 pst.

Inntekter fra eventuelle filialer i utlandet vil normalt også være skattepliktig i det land virksomheten drives. Derved oppstår i utgangspunktet dobbeltbeskatning av filialens inntekter. Slik dobbeltbeskatning vil helt eller delvis bli avverget ved at det norske datterselskapet har rett til kreditfradrag i norsk skatt for den utenlandske skatten. Kreditfradraget er begrenset til et beløp tilsvarende den norske skatten som utlignes på filialens inntekter.

Det svenske eierselskapet er ikke skattepliktig til Norge, herunder heller ikke for utbytte mottatt fra norsk datterselskap eller for gevinst ved realisasjon av aksjer i norsk datterselskap. Norge kan etter den nordiske skatteavtalen ikke utligne kildeskatt på utbytte fra norsk datterselskap til svensk eierselskap dersom eierselskapet har en eierandel på 10 pst eller mer. Er eierandelen mindre kan det ilegges en kildeskatt på inntil 15 pst.

I tilfelle det svenske selskapet driver virksomhet gjennom et fast driftsted i Norge, vil imidlertid selskapet få begrenset skatteplikt til Norge. Skatteplikten er begrenset til å gjelde inntekter som har sin kilde i Norge.

Foruten å ha inntekter fra virksomhet i Norge og Sverige, kan datterselskaper ha inntekter fra virksomhet i tredjeland. Virksomheten kan være organisert som datterdatterselskap eller filial i utlandet.

Eier et norsk selskap datterselskap i utlandet, vil utbytte og gevinst på aksjene i dette selskapet bli beskattet i Norge. Er utenlandsvirksomheten organisert i filial, vil filialens inntekter som utgangspunkt bli beskattet i Norge som en del av inntekten til det norske datterselskapet.

Inntekter et svensk selskap har på virksomhet i andre land enn Norge vil ikke komme til beskatning i Norge. Dette innebærer at det vil ha betydning for norske skatteinntekter om utenlandsvirksomheten er eiet fra Norge eller Sverige.

8.2 Beskatning av selskapets ansatte

Beskatning av selskapenes arbeidstakere er avhengig av hvor den enkelte er bosatt. De arbeidstakerne som fortsetter å bo i Norge, og anses som bosatt her, skal betale skatt til Norge på tilsvarende måte som i dag. Arbeidsgiveren skal fortsatt betale arbeidsgiveravgift på lønnsutbetalingene. De arbeidstakerne som flytter til Sverige og som etter svensk internrett og den nordiske skatteavtale blir å anse som bosatt i Sverige, skal betale skatt til Sverige.

8.3 Beskatning av aksjonærene

Spørsmålet om beskatning av aksjonærene gjør seg gjeldende både i forhold til aksjeutbytte, og gevinst ved realisasjon av aksjer.

Den norske stat som aksjonær er fritatt fra beskatning til Norge. Det gjelder både for utbytte fra det svenske selskapet og gevinst ved realisasjon av aksjer.

Eventuelle norske private aksjonærer vil bli skattepliktige til Norge for utbytte og gevinst på aksjer i det svenske morselskapet. Norske aksjonærer kan ikke kreve godtgjørelsesfradrag i norsk skatt når det utdelende selskap er hjemmehørende i Sverige. Inngangsverdien på aksjene vil ikke bli regulert etter den såkalte RISK-metoden når selskapet er hjemmehørende i utlandet. RISK-metoden skal motvirke at aksjonærer ved realisasjon av aksjer blir beskattet for tilbakeholdt beskattet inntekt i selskapet. Dermed kan det oppstå økonomisk dobbeltbeskatning når norsk privat aksjonær mottar utbytte eller realiserer aksjer i svensk selskap.

Dette er utslag av det generelle skatteregime for norske, private aksjeinvesteringer i utlandet. Dette regime er altså strengere enn ved norske investeringer i norske aksjer.

Norske aksjonærer er pliktig til å svare kildeskatt til Sverige for mottatt utbytte fra det svenske morselskapet. Plikten til å svare kildeskatt gjelder uavhengig av aksjonærens subjektive skatteplikt til Norge, og omfatter således også den norske stat som aksjonær.

I henhold til den nordiske skatteavtalen kan utbytte fra svensk selskap til norsk aksjonær bare kildebeskattes med inntil 15 pst. Dersom den norske aksjonæren er et selskap som direkte eier 10 pst eller mer av aksjene, har Sverige ikke anledning til å kildebeskatte utbyttet. Staten som eier er ikke fritatt fra kildeskatt etter skatteavtalen. Dersom staten overfører aksjene i den svenske konsernspissen til et mellomliggende norsk holdingselskap, vil selskapet bli behandlet som et annet aksjeselskap. Dette medfører at aksjeselskapet ikke kan ilegges kildeskatt. Selskapet vil derimot bli skattepliktig til Norge for salg av aksjer.

Norske aksjonærer med minst 10 pst eierandel og tilsvarende stemmerett kan få rett til fradrag i norsk skatt for kildeskatt på utbytte og for skatt konsernspissen eller svensk datterselskap av konsernspissen har betalt på inntekten som ligger til grunn for utbyttet. Kreditfradraget er begrenset til den skatt som utlignes på utbyttet i Norge. Denne 10 prosentregelen tar i første rekke sikte på norske morselskaper og andre større investorer som engasjerer seg i utenlandsk næringsdrift i (datter-) selskapsform.

8.4 Oppsummering

Gjennomgangen viser at all virksomhet som drives i Norge i praksis vil være skattepliktig her. Sammenslåingen av Telia og Telenor vil kun innebære reduserte skatteinntekter i den utstrekning virksomhet flyttes ut av landet, eventuelt at utenlandsvirksomheten overføres til det svenske morselskapet. Det vises i den forbindelse til de prinsipper som skal gjelde for virksomheten i det sammenslåtte selskapet. Norske aksjonærer i det svenske morselskapet vil bli gjenstand for en høyere beskatning enn aksjonærer i norske selskaper. Det er vanskelig å beregne nøyaktig effektene av ulike skatteregler for norske aksjer i et norsk selskap sammenlignet med aksjer i et utenlandsk selskap, men det kan ikke utelukkes at det vil kunne ha en ikke ubetydelig effekt for norske aksjonærers interesse for selskapet.

Regjeringen ser det i denne omgang ikke som riktig å legge til rette for spesielle skatteordninger knyttet til denne transaksjonen.

Til dokumentets forside