St.prp. nr. 58 (1998-99)

Om sammenslåing av Telenor AS og Telia AB

Til innholdsfortegnelse

6 Aksjonæravtalen og sammenslutningsavtalen

6.1 Intensjonserklæringen og sluttforhandlingene

Med utgangspunkt i en felles forståelse av formålet med en sammenslåing av selskapene avga den norske staten ved samferdselsministeren, som eier av Telenor AS, og den svenske staten ved næringsministeren, som eier av Telia AB, 20.1.1999 en intensjonserklæring om å gjennomføre sammenslåingen. I intensjonserklæringen er prinsippene for sammenslåingen fastlagt gjennom en rekke hovedvilkår som er forutsatt lagt til grunn for inngåelse av hhv. en sammenslutningsavtale og en aksjonæravtale. Etter intensjonserklæringen skulle avtalene ferdigforhandles innen 8 uker fra undertegning av erklæringen. Det skulle også, innenfor samme periode, gjennomføres en selskapsgjennomgang (due diligence) for å bekrefte den finansielle og operative stilling til Telias og Telenors virksomheter. Framforhandlingen av avtalene og selskapsgjennomgangen ble avsluttet med tilfredsstillende resultat og sammenslutningavtalen undertegnet 30.3.1999. Avtalene og vedleggene som inneholder definisjoner av termer er trykt som vedlegg til proposisjonen. Andre vedlegg til avtalene følger som utrykte vedlegg. Sammenslutningsavtalens vedlegg B og C og aksjonæravtalens vedlegg 3 B og underlagsdokumentet til vedlegg 3 A er imidlertid unntatt fra offentlighet med hjemmel i offentlighetsloven og forvaltningsloven. Vedleggene som er unntatt fra offentlighet inneholder sensitive opplysninger bl.a. om det nye selskapets forretningsplaner og sensitive opplysninger om gjennomføring av den planlagte børsintroduksjonen.

Pga. de omfattende og komplekse problemstillingene forbundet med en sammenslåing av Telenor og Telia, børsnoteringen av det nye selskapet og salg av statens aksjer ser Samferdselsdepartementet det som svært viktig å benytte seg av både norske og internasjonale rådgivere på det økonomiske og juridiske området, jf. St prp nr 42 (1998-99) og Innst. S. nr. 134 (1998-99).

6.2 Viktige prinsipper for sammenslåingen av selskapene og hovedvilkår i avtaleverket

Det er tre grunnleggende prinsipper som ligger til grunn for avtalene om en sammenslåing av de to selskapene:

  • Sammenslåingen og styringen av det nye selskapet skal være basert på at partene skal ha lik innflytelse.

  • Det sammenslåtte selskapet skal delprivatiseres og børsnoteres.

  • Det nye selskapet skal ha en kommersiell og forretningsmessig innretning som skal danne grunnlag for et langsiktig industrielt samarbeid.

6.2.1 Prinsippet om lik innflytelse og balanse mellom partene

Forutsetningen om at lik innflytelse og balanse skal være det overordnede prinsipp for samarbeidet er reflektert i følgende hovedpunkter i aksjonæravtalen:

  • Den norske og svenske eieren skal også før delprivatiseringen ha lik stemmerett i det nye selskapets generalforsamling, jf. aksjonæravtalens punkt 4.1.

  • Norsk og svensk side skal ha rett til å utpeke like mange styremedlemmer i det nye selskapet. Styret skal ha 8 (4+4)) aksjonærvalgte medlemmer, og de ansatte har rett til å velge 4 (2+2) medlemmer av og blant de ansatte på hver side. jf. aksjonæravtalens punkt 4.2 a). Fra og med første generalforsamling etter børsintroduksjonen skal aksjonærene legge til rette for at to av de åtte aksjonærvalgte styremedlemmene skal være uavhengige av partene, jf. aksjonæravtalens punkt 4.2 b). Retten til å utpeke styreleder skal rotere mellom landene jf. aksjonæravtalens punkt 4.2 c).

  • Den norske eieren skal ha rett til å utpeke den første administrerende direktør i det nye selskapet. Tilsvarende har den svenske eieren rett til å utpeke de to første viseadministrende direktører, jf aksjonæravtalens punkt 4.4.

  • Hovedkontoret for det nye selskapet skal lokaliseres i Sverige. Et internasjonalt senter skal legges til Norge. Fordeling av øvrig virksomhet skal skje på basis av forretningsmessige prinsipper, og innenfor rammen av særskilte integrasjonsprinsipper, som også skal sikre balanse mellom selskapene når det gjelder innflytelse, ledelse og lokalisering. jf. aksjonæravtalens punkt 1.2, 5.1 og 5.3 og vedlegg 3A.

Prinsippet om lik innflytelse og balanse mellom partene reflekteres også ved forutsetningen om at begge stater skal selge seg ned til like eierandeler og ved måten børsintroduksjonen og det videre nedsalget skal gjennomføres på, jf. punkt 6.2.3.

6.2.2 Om det økonomiske bytteforholdet

Den norske og svenske Regjering har framforhandlet et bytteforhold som gir partene hhv. 40 og 60 pst eierandel i det sammenslåtte selskapet.

Fastsetting av det økonomiske bytteforholdet er basert på grundige verdivurderinger foretatt av partenes finansielle rådgivere. I vurderingene er det lagt vekt på historiske regnskapstall, framtidige inntjeningsanslag og prissettingen av sammenlignbare børsnoterte selskaper. Det avtalte bytteforholdet er likevel ikke et resultat av rene beregninger, men et framforhandlet kompromiss innenfor rammen av det spenn som verdivurderingene gir grunnlag for. Den påfølgende selskapsgjennomgangen («due diligence») avdekket heller ikke vesentlige forhold som skulle tilsi et annet bytteforhold.

Bestemmelsene om aksjebytte og bytteforholdet er tatt inn i sammenslutningsavtalen, jf. artikkel 1.

6.2.3 Delprivatisering og børsnotering

Følgende forutsetninger er lagt til grunn for delprivatiseringen og børsnoteringen av det nye selskapet:

  • Det nye selskapet skal børsintroduseres så snart som mulig og senest innen utgangen av år 2000, jf. aksjonæravtalens punkt 2.1 a). Aksjen skal noteres på børsene i Oslo og Stockholm og andre internasjonale børser i den grad det finnes hensiktsmessig, jf. aksjonæravtalens punkt 2.3 a).

  • Den norske og svenske eieren skal selge seg ned til lik eierandel (paritet) på 33,4 pst innen 18 måneder fra tidspunktet for børsintroduksjonen, jf. aksjonæravtalens punkt 2.1 b) og d), jf. punkt 3.1. Nedsalget kan kombineres med en eller flere aksjeemisjoner fra selskapet dersom det finnes hensiktsmessig, jf. aksjonæravtalens punkt 2.1 c).

  • Den norske og svenske eieren skal ved hvert aksjesalg (transje) til paritet er oppnådd selge seg ned pro rata, dvs. ut fra sine respektive eierandeler, jf. aksjonæravtalens punkt 2.2 a).

  • Ingen investor eller investorgruppe skal kunne tegne seg for mer enn 3 pst av aksjene ved hvert nedsalg (transje), jf. aksjonæravtalens punkt 2.3 b).

  • Den norske og svenske eieren kan etter at paritet er oppnådd hver for seg redusere sin eierandel ytterligere, men ikke under 25,5 pst, jf. aksjonæravtalens punkt 1.1.

  • Den norske og svenske Regjering er enige om å opprettholde en samlet statlig eierandel på minimum 51 pst, jf aksjonæravtalens 1.1 b).

  • Dersom det skulle skje at den ene statlige eieren etter en tid likevel beslutter å selge seg ned under 25,5 pst, vil aksjonæravtalen kunne sies opp og den andre statlige eieren får rett til foreta gjenkjøp for fortsatt å kunne opprettholde den samlede statlige aksjemajoriteten, jf. aksjonæravtalens punkt 1.1 c), jf. punkt 7.2 a).

Det avtalte bytteforholdet betyr at den svenske eieren skal selge omtrent fire ganger så mange aksjer som den norske eieren for å oppnå paritet i eierskapet. Vilkårene knyttet til nedsalget er imidlertid lagt opp slik at betingelsene og gjennomføringen av nedsalget skal ivareta begge parters interesser på en best mulig måte.

Regjeringen ser det som ønskelig med en betydelig norsk aksjonærdeltakelse i det nye selskapet.

En stor privat norsk eierandel vil bidra til å gi det nye selskapet forankring i det norske markedet. Interessen i privatmarkedet i Norge og Sverige påvirker interessen fra internasjonale institusjonelle investorers side. Erfaringen fra tilsvarende transaksjoner i andre land viser at internasjonale investorer legger stor vekt på interessen for det aktuelle verdipapiret i det nasjonale markedet, og særlig fra private investorer. Stor privat aksjonærdeltakelse i det nye selskapet kan bidra til å utvikle det norske kapitalmarkedet og interessen for aksjer hos et bredere publikum.

I de avtalte vilkår for børsintroduksjonen av det nye selskapet er det forutsatt at den norske og svenske stat står fritt til å benytte spesielle insentivordninger så lenge utgiftene dekkes av den respektive stat.

Det er også lagt til grunn at de ansatte skal kunne få tilbud om å kjøpe aksjer til gunstige vilkår i selskapet dersom dette finnes hensiktsmessig. Det er ikke tatt standpunkt til hvilken konkret ordning som skal benyttes ved en slik eventuell tildeling, men det er forutsatt at selskapet selv skal dekke utgiftene uansett hvilken ordning som måtte velges.

Begrunnelsen for å foreta en slik spesiell tildeling av aksjer til de ansatte er først å fremst at det vil bidra til å bygge opp lojalitet til selskapet og virke motiverende for de ansattes ytelser. Et annet moment som det bør tas hensyn til er at det er vanlig praksis å benytte slike spesielle tildelingsordninger for aksjer til de ansatte ved børsintroduksjoner, noe som også må ses i lys av at slike ordninger blir vurdert positivt av det private investormiljøet. Det bør også tas med i vurderingen at de ansatte gjennom sine organisasjoner har fremmet ønske om spesiell tildeling av aksjer til de ansatte.

Regjeringen mener at ordninger som innebærer høy grad av lånefinansierte aksjekjøp vil være uheldige, og at det også bør vises varsomhet når det gjelder særordninger for selskapets ledelse.

6.2.4 Kommersiell og forretningsmessig innretning av det nye selskapet - Integrasjonsprinsipper

Intensjonserklæringen om en sammenslåing av Telenor og Telia er basert på enighet om at en sammenslutning av virksomhetene i et felleseid selskap innebærer en strategisk og kommersiell mulighet som vil styrke verdien for aksjonærene, gi mulighet til utnyttelse av mulige operative synergier, og etablere en ledende europeisk operatør innenfor europeisk telekommunikasjon. De kommersielle mulighetene som sammenslutningen byr på er identifisert i felleskap av Telia og Telenor. Denne formålsangivelsen er gjentatt og slått fast i den endelige avtalen, jf. sammenslutnings- og aksjonæravtalens preambler punkt (A).

En sammenslåing av Telenor og Telia medfører ikke at det overordnede mål for virksomheten endres. Det overordnede mål for det nye selskapet vil, som for Telenor i dag, være å skape størst mulige verdier for aksjonærene. Innretningen av virksomheten i det nye selskapet skal skje ut fra kommersielle og forretningsmessige prinsipper. Formålet med de avtalte integrasjonsprinsipper er å fastsette de overordnede rammer og retningslinjer for sammenslåingen av selskapene, bl.a. for å oppnå balanse mellom selskapene når det gjelder innflytelse, ledelse og lokalisering, jf. aksjonæravtalens vedlegg 3A.

På det nåværende tidspunkt er det ikke hensiktsmessig å foreta en plassering av ledelsesfunksjonene i de enkelte forretningsområdene. Utgangspunktet for en slik plassering er at disse lokaliseringsvalgene skal bidra til de best mulige forretningsmessige forutsetninger for hvert enkelt forretningsområde, samtidig som de kompetansemessige og teknologiske ressurser i begge land utnyttes på de best mulige måter. Siktemålet må være at en oppnår en så slagkraftig forretningsmessig organisering av det samlede konsern som mulig. For å få dette til må den videre planlegging av organisasjon og ledelsesfunksjoner i det enkelte forretningsområdet, herunder lokaliseringsvalgene, skje som en integrert del av den strategiutviklingsprosess den utpekte forretningsområdeledelse skal gjennomføre for bl.a. å trekke opp retningslinjer og planer for integrasjons- og synergiskapningsprosessene.

Det legges i denne forbindelse til grunn at den type virksomhet som her organiseres ikke kan ha tunge, hierarkiske ledelsesstrukturer, men må være preget av få organisasjonsnivåer med nettverkspregete relasjoner både internt i det enkelte forretningsområdet og mellom forretningsområdene. Resultatet av en slik prosess som er skissert her bør kunne tilfredsstille både ønsket om en rasjonell og framtidsrettet forretningsorganisasjon og en rimelig fordeling av ledelsesoppgavene landene imellom.

Det nye selskapets styre vil på et senere tidspunkt beslutte hvordan ledelsen av forretningsområdene skal lokaliseres. Beslutningen underlegges de spesielle stemmerettregler som er etablert i aksjonæravtalen, dvs at minst en aksjonærvalgt representant fra hvert land må være enig i beslutningen.

6.2.5 Videreføring av samfunnsforpliktelser

En sammenslåing av de to selskapene medfører ingen endring i omfanget av pålagte samfunnsforpliktelser. Det nye selskapet vil med hjemmel i gjeldende norsk regelverk bli pålagt tilsvarende samfunnsforpliktelser i Norge som det Telenor er pålagt i dag. Dette er for øvrig også slått fast i sammenslutningsavtalen og aksjonæravtalen, jf hhv. punkt (B) og punkt (D) i avtalenes preambler, der det framgår at det sammenslåtte selskapet skal videreføre de nåværende selskapers roller og i den forbindelse ta ansvar som et selskap med landsdekkende forpliktelser i overenstemmelse med gjeldende lovgivning, konsesjonsvilkår og andre reguleringer i de to land.

6.2.6 Beredskapsspørsmål

Telenor skal i henhold til gjeldende konsesjon bl.a. levere en del spesielle samfunnspålagte tjenester til Totalforsvaret, jf. teleloven § 2-2, jf. § 7-7.

Det er en forutsetning at disse beredskapsoppgavene skal videreføres og heretter utføres av det nye selskapet i samsvar med de til enhver tid gjeldende bestemmelser i konsesjon og norsk lov- og regelverk.

Samferdselsdepartementet vil for øvrig utarbeide en strategi for teleberedskap med forslag til regulatoriske krav og tiltak som vil gjelde mer generelt overfor aktørene i et liberalisert, nasjonalt telemarked. En vil herunder vurdere og ta stilling til spørsmål om virkeområde, krav til sikkerhetsnivå og robusthet, tilsynsordning, finansiering etc.

Til dokumentets forside