9 Nærmere om sentrale politikkområder

9.1 Likestilling og rekruttering

Ved Jordbruksforhandlingene i 1997 ble partene enige om å nedsette et bredt sammensatt utvalg som skulle se på likestilling og rekruttering i landbruket. Utvalget fikk et omfattende mandat. Det la frem sin rapport den 31.3.98. Situasjonen m.h.p. likestilling og rekruttering er nærmere beskrevet i kap. 5.11.

Et framtidsrettet landbruk krever at ungdom finner det attraktivt å gå inn i næringen. Dette gjelder både gjennom odelsoverdragelse og kjøp og salg i det åpne markedet. I et stramt arbeidsmarked er mange næringer attraktive for ung arbeidskraft. Det er derfor viktig at også landbruket tar spørsmålet om rekruttering alvorlig.

Muligheten for mer tid til ferie og etter- og videreutdanning er av utvalget vurdert som et viktig tiltak for å gjøre det mer attraktivt både å gå inn i og bli i næringen. Ønsket om å styrke velferdsordningene er spesielt markert fra ungdom/unge bønder og spesielt kvinner slik at de ikke opplever det å få barn som et hinder for overdragelse og aktiv gårdsdrift.

Rekrutterings- og likestillingsutvalget foreslår at det fastsettes mål for likestilling og rekruttering i landbruket slik:

Likestilling

• «Kvinner og menn skal ha reell frihet og like reelle muligheter til å gå inn i landbruket, dvs. det skal ikke ligge hindringer som kan forklares ut fra kjønn i veien for valg».

• «Kvinner og menn skal ha en jevn fordeling av inntekt og eierskap til landbrukets kapital (formell og faktisk eiendomsrett)».

Rekruttering

• «At forholdene ligger til rette slik at det er god tilgang på dyktige næringsutøvere som ønsker å drive et aktivt landbruk».

Det er også foreslått en rekke resultatindikatorer for å følge utviklingen. Det anbefales videre at det etableres 7 strategier for å nå hovedmålene. I tillegg fremmer utvalget en rekke konkrete forslag til tiltak som bør gjennomføres. Gjennom utvalgsarbeidet er det fremkommet at gode velferdsordninger, økonomiske tiltak rundt generasjonsskifte, holdningsskapende arbeid og utdanning er spesielt viktige tiltak for å fremme likestilling og rekruttering i landbruket.

Utvalget har konsentrert sin analyse om tiltak for rekruttering og likestilling i landbruket. Utvalget har ikke vurdert tiltakene opp mot andre mål for landbruket. Det vises derfor til at tiltakene bør sees i en større sammenheng, hvor det må foretas en prioritering av virkemidlene i forhold til de mål som er fastsatt for jordbruket. Utvalget har i sin rapport i liten grad lagt vekt på å angi tidsfrister for når forslag bør gjennomføres og enkelte tiltak bør innfases over flere år.

Klare forbedringer i rammevilkårene for landbruket er det mest effektive virkemidlet for å bidra til langsiktig rekruttering og likestilling. I tillegg må virkemiddelsystemet bygges ut slik at vilkårene for unge brukere og kvinner forbedres. Avtalen innebærer at velferdsordningene styrkes i tråd med forslagene under kapittel 9.3.

Departementet mener videre det er mest hensiktsmessig at forslagene om mål, resultatindikatorer og strategier for likestilling og rekruttering i landbruket vurderes i tilknytning til utarbeidelsen av stortingsmeldingen om landbrukspolitikken som fremlegges i 1999.

9.1.1 Ekstra produksjonstilskudd for unge bønder

Det vurderes som hensiktsmessig å styrke ungdom og spesielt kvinners økonomi i en oppstartingsfase når disse velger å gå inn i landbruket som aktive næringsutøvere.

Avtalen innebærer at det gis et ekstra årlig tilskudd pr bruk inntil det året brukeren fyller 35 år. Satsen settes til 4.000 kroner for kvinner og 3.000 kroner for menn. Tilskuddet utbetales sammen med, og inngår i, produksjonstilskuddet. Ordningen er beregnet å koste 40 mill kroner.

9.1.2 Etableringstilskudd ved generasjonsskifte

Overtakelse i ung alder er ofte vanskeligere enn i mer voksen alder pga. at ungdom normalt har mindre egenkapital. Overtakelsen krever betydelig kapital samtidig som det ofte krever ekstra innvesteringer i en oppstartingsfase. Derfor økes investeringsmidlene til unge bønder gjennom den etablerte ordningen med etableringstilskudd ved generasjonsskifte. I tillegg innebærer avtalen at forskriften endres slik at også mindre utvidelser og modernisering omfattes, og at satsen for tilskuddet økes til 40 % for menn og 60 % for kvinner innenfor taket for investeringskostnader på 300.000 kroner. Retningslinjene for ordningen justeres slik at det fremgår at kvinnelige brukere prioriteres og at 40 mill. kroner av midlene til tradisjonelt landbruk avsettes til ordningen, jfr. kap 9.11. I tillegg anbefales det at 5-årsgrensen som hindrer tilskuddsmottakeren å få ordinært investeringslån til bruksutbygging innenfor en 5-årsperiode fra mottatt etableringstilskudd fjernes.

9.1.3 Øvrige BU-midler, herunder samarbeidstiltak

Rekrutterings- og likestillingsutvalget mener det er hensiktsmessig å se på retningslinjene for bruk av BU-midlene på bakgrunn av den generelle evalueringen av BU-midlene som er gjennomført. Dette innebærer at fokus på satsingsområder tones ned og at det foretas en større vektlegging av gode prosjekter.

BU-ordningene har allerede i dag en betydelig innvirkning på rekruttering og likestilling. Evalueringen av BU-ordningen viser også et det på mange områder er mulig å forene målet om å prioritere gode prosjekter med målet om likestilling og rekruttering. De beste prosjektene viser seg å fremmes av eldre brukere som legger til rette for at den unge generasjonen overtar bruket.

Sentraliseringstendensene i samfunnet fører til at bygdemiljøene, servicetilbudet og jobbmulighetene i distriktene svekkes. Dette bidrar i sin tur til at mange ungdommer velger å flytte fra hjemstedet. Undersøkelser viser også at ønsket om å overta gård svekkes hos de som flytter fra hjemstedene, spesielt jentene. En god del av infrastrukturtiltakene og samarbeidstiltakene bidrar til å styrke miljø- og servicetilbud for ungdom. På bakgrunn av dette innebærer avtalen at en, i samfinansiering med blant annet kommunale midler, fylkeskommunale midler eller midler fra SND eller lignende, kan vektlegge lokalsamfunnstiltak for eller med ungdom. Inntil 10 % av fylkeskvotene bør kunne benyttes til slike tiltak.

9.1.4 Andre tiltak

Rekrutterings- og likestillingsutvalget peker på at det er mangelfull kunnskap om forhold som påvirker rekrutteringen til landbruket og at det er spesielt ønskelig å kartlegge de mekanismer som påvirker folks motivasjon til å velge landbruk som yrkesvei.

Det vises også til at et fremtidsrettet landbruk krever yrkesutøvere med et høyt faglig kunnskaps- og kompetansenivå. Den norske landbruksbefolkningen har i et internasjonalt perspektiv et høyt kompetansenivå. Det vises til at en videreutdanningsreform er under forberedelse og utredning, og at det vil fremmet en stortingsmelding om saken i vårsesjonen.

Rekruttering- og likestillingsutvalget peker på at rekruttering og likestilling i landbruket også i stor grad påvirkes av holdninger i næringen, på bygda og i brukerfamilien. Utvalget mener derfor det i denne sammenheng er viktig med utredningstiltak og holdningsskapende arbeid. Utvalget forslår videre at det foretas en vurdering av hvordan juridiske virkemidler slår ut mht likestilling og rekruttering. Staten har på sin side tatt et betydelig ansvar gjennom etableringen av egne kvinnekonsulenter hos fylkesmannen samt utarbeidelse av informasjonsmateriale om næringen, finansiering av IT-satsing m.v.

Det anbefales derfor at rekrutteringsrettet forskning prioriteres innenfor den generelle rammen for Forskningsmidler over Jordbruksavtalen. Likestillingsrettet forskning ivaretas innenfor Landbruksdepartementets FoU satsingsområder, sentrale BU-midler og prioriteringer overfor Norges Forskningsråd. Det bør videre foretas en bred gjenomgang av de utdanningstilbud som gis på videregående nivå. En viser også til betydningen av at landbrukets organisasjoner også tar et utstrakt ansvar for likestilling og rekruttering til landbruket.

Departementet foreslår ellers at det innenfor rammen av eksisterende ordninger prioriteres tiltak på de skisserte områder. Det legges til grunn at tiltak på de områder som er omtalt i dette avsnitt, drøftes i stortingsmeldingen om landbrukspolitikken.

9.2 Tidligpensjonsordning for jordbrukere

Regjeringen foreslår å innføre en tidligpensjonsordning for jordbrukere fra 01.01.99. Ordningen skal blant annet bidra til å lette generasjonsoverganger i næringa. Ordningen rettes inn mot de som har hatt hoveddelen av sine inntekter fra jord- og skogbruk. Det legges til grunn at ektefeller som har tatt aktivt del i drifta på bruket, blir berettiget til tidligpensjon. Tidligpensjonen deles derfor inn i en enbrukerdel og en tobrukerdel.

Ytelsene foreslås satt til 85.000 kroner pr år for enbrukerdelen og 136.000 kroner pr år for tobrukerdelen.

Det settes krav til at bruket minst har gitt en avkastning på i størrelsesorden 90.000 kroner i næringsinntekt fra jord- og skogbruk som et gjennomsnitt av de siste 5 år før bruker og eventuelt ektefelle går av med tidligpensjon. Dette kravet gjelder både enbrukerdelen og tobrukerdelen. Det innføres en dispensasjonsadgang utfra bestemte kriterier, slik at også brukere som i gjennomsnitt har hatt et lavere inntektsnivå fra bruket, kan oppnå tidligpensjon. Siktemålet med en slik dispensasjonsadgang er å fange opp brukere som har hentet hoveddelen av sine inntekter fra bruket, men som har hatt et lavt inntektsnivå.

Det innføres et krav om at den som skal løse ut tidligpensjon må ha vært jordbruker i minst 15 år. Det stilles krav til at bruket overdras til ny eier som driver eiendommen for egen regning.

Videre inntektskrav for å bli berettiget til enbrukerdelen settes slik:

1. Bruker må ha hatt i størrelsesorden 2/3, eller mer, av sin samlede inntekt som næringsinntekt i jord- og skogbruk. Med samlet inntekt menes her brukerens næringsinntekt i jord- og skogbruk, pluss eventuelle lønnsinntekter og innekter fra annen næring. Det innføres en dispensasjonsadgang slik at annen næring som er drevet på eller i tilknytning til bruket, kan legges til næringsinntekt fra jord- og skogbruk.

2. Brukers og ektefelles samlede næringsinntekt fra jordbruk og skogbruk må utgjøre minst 50% av bruker og ektefelles samlede inntekter. Med samlede inntekter menes her summen av ektefellenes næringsinntekt fra jord- og skogbruk med tillegg av lønnsinntekter og eventuelle inntekter fra annen næring.

Det er tilstrekkelig at enten kravet i a) eller kravet i b) er oppfylt.

Videre krav til tobrukerdelen settes slik:

1. Bruker og ektefelles samlede næringsinntekt fra jordbruk og skogbruk må utgjøre minst 50% av bruker og ektefelles samlede inntekter, jfr kravet i bokstav b) over.

2. Ektefellen kan ikke ha tjent mer enn i størrelsesorden 80.000 kroner utenom bruket, det vil si summen av lønnsinntekt og annen næringsinntekt som ikke er opptjent på, eller i tilknytning til, bruket.

Dette negative inntektskravet erstattes med et krav til næringsinntekt fra jord- og skogbruk etter en overgangsperiode som gjør det mulig for ektefellen å tilpasse seg et slikt krav. Ektefelle og eventuelt samboer må, for å utløse tobrukerdelen, ha bodd og arbeidet på bruket de siste 5 år.

Tidligpensjoneringsalderen settes til 62 år. Det legges opp til at det kun er brukeren selv som kan utløse tidligpensjon. Tidligpensjon kan utbetales i inntil 5 år til brukeren fyller 67 år. Ektefelle som er yngre enn brukeren kan utløse tobrukerdelen av pensjonen dersom ektefellen er minst 60 år når brukeren går over på tidligpensjon.

Det legges opp til at samlet utbetaling av tidligpensjon innenfor denne ordningen ikke skal overstige gjennomsnittlig næringsinntekt fra jord og skogbruk siste 5 år ligningen er kjent.

Avkortingsregler i forhold til trygdeytelser fra folketrygden og AFP-pensjon bygges inn i ordningen. Uttak fra egen Egen pensjonssparing etter skatteloven eller Individuelle pensjonsavtaler forutsettes ikke å føre til avkorting i tidligpensjonen.

På grunn av at det ikke legges opp til differensiering i ytelsene utfra tidligere næringsinntekt forutsettes det at bruker og eventuell ektefelle hver for seg kan ha inntil 100.000 kroner i lønnsinntekter/inntekter fra annen næring uten at tidligpensjonen avkortes. Eventuelle lønnsinntekter og næringsinntekter som til sammen utgjør mer enn 100.000 kroner avkortes med 50% ved at utbetaling av tidligpensjonen reduseres i takt med dette. Eventuelle lønnsinntekter og næringsinntekter i tidligpensjonsperioden vil etter gjeldende regler gi grunnlag for poengopptjening i folketrygden.

Bruker og eventuell ektefelle som mottar tidligpensjon forutsettes å betale trygdeavgift med lav sats, det vil si 3%. Det foreslås at det etableres et styre for ordningen der avtalepartene er representert. Ordningen forvaltes av landbruksforvaltningen.

Avtalen forutsetter at ordningen finansieres løpende over jordbruksavtalen og det legges ikke opp til individuelle egenandeler. Ordningen dekkes innenfor jordbruksavtalens ordinære rammer. Utbetalinger over ordningen forutsettes å inngå i grunnlaget for fremtidige jordbruksoppgjør ved at utbetalinger over ordningen inngår i beregningen av bøndenes inntekter og inntektsutvikling.

Det nedsettes en partssammensatt gruppe, som i tråd med de rammer som her er lagt, utformer nærmere regler for ordningen, inkludert regler om fremtidig regulering av ytelsesnivået og regler for forvaltningen av ordningen. Ordningen vurderes etter en del år.

Dersom 50% av de aktuelle brukere og ektefeller benytter seg av ordningen, vil kostnadene ved ordningen kunne beløpe seg til i størrelsesorden 100-150 mill kroner etter at ordningen har gått seg til over noen år. Det hefter betydelig usikkerhet ved anslaget. For avtaleåret 1998/99 settes det av 40 mill kroner til ordningen.

Den inngått avtalen forutsetter at dagens trekk i produksjonstilskudd for pensjonister økes til kr 20.000 for brukere over 70 år.

9.3 Velferdsordningene

Regjeringen har i Voksenåsenerklæringen lagt til grunn at yrkesutøverne i landbruket skal ha sosiale ordninger på linje med det øvrige samfunn. Regjeringen mener de sosiale forhold, sammen med inntektsutviklingen, har stor betydning for rekrutteringen til næringa.

Den partssammensatte effektiviseringsgruppa gjennomgikk i 1997 velferdsordningene i landbruket. Utvalget som har sett på likestilling og rekruttering i landbruket mener at velferdsordningene er viktig for rekrutteringen, spesielt av kvinner.

Det legges opp til en vesentlig økonomisk styrking av velferdsordningene, samtidig som det foreslås betydelige endringer og forenklinger i regelverket for de ulike ordningene. Utbetalinger over velferdsordningene forutsettes å inngå i grunnlaget for jordbruksoppgjøret ved at utbetalinger over ordningene inngår i beregningen av bøndenes inntekter og inntektsutvikling.

9.3.1 Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Satsene pr dyr økes med om lag 13 % i gjennomsnitt. Maksimalsatsen økes med 8.000 kroner til 48.000 kroner. Statens Kornforretning fastsetter de endelige satsene utfra de bevilgningsendringer og prinsipper som fremgår av kapittel 10.

I dag er tilskuddet avgrenset oppad ved at det er satt et maksimalbeløp på 40.000 kr. pr. bruk, i tillegg til at satsen for det enkelte dyreslag er satt lik null over et visst antall dyr. Begrensningen knyttet til antall dyr fjernes, slik at refusjonen kun begrenses av maksimalbeløpet.

I dag kan tilskuddet utbetales direkte til et avløserlag, på grunnlag av lagets opplysninger om utført avløsning. Hverken brukeren eller avløserlaget søker om tilskudd. Dagens rutine er ikke forenlig med økonomireglementet for staten. Derfor bør brukeren selv søke om tilskuddet. Etter anmodning fra brukeren kan tilskuddet fortsatt overføres direkte til et avløserlag.

Antall søknadsomganger reduseres til 2 ganger pr år og samordnes med søknad om produksjonstilskudd. Utbetaling gjennomføres så snart som mulig etter søknadsfristene. Dette vil innebære en vesentlig administrativ forenkling for landbruksforvaltningen. Areal- og kulturlandskapstilskuddet utbetales i sin helhet i februar hver år. Samlet sett vil disse to endringene lette likviditetssituasjonen for bonden.

Samdrifter tas ut av ordningen. I stedet innføres en egen tilskuddsordning for samdrifter.

9.3.2 Eget tilskudd til samdrifter

Av sosiale og økonomiske hensyn er det ønskelig å stimulere til etablering av samdrifter i melkeproduksjonen. Samdrift som driftsform gir økt fleksibilitet og muligheter til å ta ut ferie og fritid. Sosiale hensyn verdsettes i stadig sterkere grad, spesielt blant ungdom og yngre bønder. Det innføres derfor en egen tilskuddsordning for samdrifter.

Tilskuddet til samdrifter følger samme tilskuddsgrunnlag og tilskuddssatser som tilskudd til refusjon av avløserutgifter for ferie og fritid. Maksimalbeløpet settes imidlertid til halvannen gang maksimalbeløpet i ordningen med tilskudd til refusjon av avløserutgifter ved ferie- og fritid. Satsintervallene for antall dyr økes på samme måte med halvannen gang. Tilskuddet koples ikke til dokumenterte utgifter. Ordningen blir således en tilskuddsordning og ikke en refusjonsordning.

Partene vil gjennomgå tilskuddene til samdrifter med sikte på å analysere og synliggjøre ulike sider ved tilskuddssystemet overfor samdrifter og deres økonomiske situasjon sammenlignet med andre bruk.

9.3.3 Administrasjonstilskudd til avløserlag

Ordningen legges om fra en refusjonsordning til en tilskuddsordning, ved at tilskuddet ikke lenger knyttes til dokumenterte utgifter. Dette forutsetter at det innføres krav til hvilke tjenester lagene skal tilby samt at det utarbeides et opplegg for resultatrapportering i forhold til de krav som fastsettes.

Beregning av tilskuddet forenkles ved at laget gis en fast sats pr medlemsbruk som laget utfører tjenester for. Satsene tilpasses et uendret bevilgningsnivå og endelige satser beregnes på grunnlag av den samlede søknadsmassen. Både husdyrprodusenter og planteprodusenter som er berettiget til refusjon av avløserutgifter ved sykdom inngår i grunnlaget for beregning av administrasjonstilskudd til avløserlag.

9.3.4 Tilskudd til Landbruksvikarordningen

Det er ønskelig å snu utviklingen med en nedgang i antall kommuner med landbruksvikar og i totalt antall landbruksvikarer. Departementet vil derfor fremme forslag om å styrke ordningen gjennom en økning i grunntilskuddet til kommuner med landbruksvikar.

Kommunene administrerer ordningen og står som arbeidsgiver for landbruksvikarene. Det legges opp til en bred prosess om de forslag til endringer i ordningen som omtales nedenfor. De berørte parter, herunder Kommunenes Sentralforbund og de arbeidstakerorganisasjoner som organiserer landbruksvikarene får endringsforslaget til høring i løpet av høsten 1998. En tar sikte på at eventuelle endringer kan gjennomføres fra 1. januar 1999.

Bestemmelsene knyttet til direktetilskuddet i Landbruksvikarordningen er i stor grad de samme som bestemmelsene i forskrift om refusjon av avløserutgifter ved sykdom, jfr. kap. 9.3.5. Ved at midlene som direktetilskuddet har lagt beslag på, overføres ordningen med refusjon av avløserutgifter ved sykdom, kan direktetilskuddet og alle bestemmelser knyttet til dette i Landbruksvikarordningen fjernes. Forskrift om tilskudd til landbruksvikarvirksomhet vil etter dette være knyttet til grunntilskuddet. Det legges til grunn at kommunene fakturerer brukeren for utført sykdomsavløsning. Brukeren blir berettiget til refusjon av avløserutgifter ved sykdom også når det er landbruksvikaren som foretar avløsningen.

Kommunene stilles fritt til å prissette landbruksvikarens tjenester. Kravet om at landbruksvikaren må nyttes ved sykdomsavløsning i forskrift om refusjon av avløserutgifter ved sykdom fjernes.

Det legges til grunn at kommunene fortsatt skal ha mulighet til å sette bort den daglige ledelsen av landbruksvikaren til et avløserlag. Det forutsettes at landbruksvikaren, som i dag, skal være kommunalt ansatt.

Siden planteprodusenter kommer inn under ordningen med refusjon av avløserutgifter ved sykdom vil planteprodusenter fortsatt omfattes av Landbruksvikarordningen, jfr. kap. 9.3.5.

9.3.5 Tilskudd til avløsning ved sykdom m.v.

Maksimal dagsats økes med vel 20% til 750 kroner pr dag og satsene økes tilsvarende. Satsintervallene justeres i tråd med endringene i satsene for refusjon av avløserutgifter for ferie og fritid, jfr. kap. 10.

Samordningsreglene i forhold til utbetalte ytelser fra folketrygden endres slik at refusjonen ikke avkortes før summen av utbetalte syke- eller fødselspenger og avløserrefusjon utgjør minst like mye som maksimal dagsats i ordningen.

Etter dagens forskrift er også ektemake/partner/samboer å oppfatte som bruker. Disse er dermed berettiget til refusjon på linje med brukeren. Det innføres et krav til næringsinntekt fra bruket for å bli berettiget til refusjon. Kravet gjøres gjeldende fra år 2001 slik at brukerne kan tilpasse seg dette kravet. Videre innføres en dispensasjonsadgang spesielt rettet mot nyetablerte brukere, og brukere som av spesielle grunner og for en kortere periode har for lav næringsinntekt for å bli berettiget til refusjon.

Deling av inntektene fra bruket, som mer reelt gjenspeiler arbeidsinnsatsen, vil være med å styrke anerkjennelsen av det arbeid kvinner legger ned på gardsbruk. Deling av inntekt etter arbeidsinnsats vil bidra til at også kvinner opparbeider seg rettigheter fra Folketrygden, spesielt i forbindelse med sykdom.

Kravet om at avløser må være under 70 år for å kunne foreta refusjonsberettiget avlsøning etter denne ordningen, fjernes.

Refusjonsperioden i forbindelse med dødsfall utvides fra 6 til 8 uker. Videre gis hver av foreldrene rett til refusjon i inntil 20 dager pr år (40 dager for enslige foreldre) ved følge av syke barn under 12 år eller funksjonshemma barn under 16 år til behandling på sykehus eller annen institusjon.

Forskriften endres slik at også planteprodusenter og honningprodusenter i perioden 15. april - 1. oktober blir omfattet av ordningen.

Etter at forskrift om refusjon av avløserutgifter ved sykdom ble innført og gjort gjeldende også for brukere som er på repetisjonsøvelser, har forsvaret innført en egen ordning med næringsbidrag til selvstendig næringsdrivende under repetisjons- og heimevernsøvelser. Muligheten for å samordne ordningene, slik at også jordbrukere kommer inn under forsvarets ordning, vil bli vurdert, jfr vedlegg 2.

9.3.6 Tilskudd til kursvirksomhet for avløsere m.m.

Ordningen forenkles ved at den, av administrative grunner, legges om fra refusjonsordning til en tilskuddsordning. Staten delfinansierer kurs for avløsere. Det enkelte avløserlag/-ring bør selv dekke eventuelle lønnsutgifter til avløsere som deltar på slike kurs.

Etter dagens ordning gis 10 % av formidlet tilskudd til kurs for alle målgrupper (unntatt avløserlag/ringer) som et administrasjonstilskudd til studieforbundet sentralt. Som en følge av at ordningen legges om til en tilskuddsordning legges det til grunn at det ikke lenger beregnes et separat administrasjonstilskudd til studieforbundet sentralt. Studieforbundet bør selv fordele tilskuddet på hensiktsmessig måte. Dette vil gi økende grad av fleksibilitet og tilpasning i forhold til dagens regelverk. Det må utformes kriterier for tildeling av tilskudd samt et mål- og resultatrapporteringsopplegg. Tilskudd til kursvirksomhet for avløsere gjennomgås i fase II av forhandlingene.

9.3.7 Utvalg og grupper

Avtalepartene går inn for å legge ned avløserutvalgene i fylkene og den landsdekkende kontaktgruppa for velferdsordningene.

9.4 Melk

9.4.1 Produksjonsnivå melk

I drøftingene mellom Landbruksdepartementet og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag om regelverket for kvoteordningene for 1997 ble produksjonsnivået for kumelk fastsatt til 1.700 mill liter for perioden 1997-1999.

Meierileveransen av kumelk i 1997 var 1681,6 mill liter. Dette er 5,5 mill liter lavere enn i 1996. Leveransetallene hittil i år viser fortsatt nedgang i produksjonen og prognosen for leveransen av kumelk i 1998 ligger på om lag 1.675 mill liter, som er 25 mill liter under det fastsatte produksjonsnivået.

I de siste årene har det vært en nedgang i det innenlandske forbruket av melk. Særlig har dette gått ut over salget av flytende melkeprodukter, som er blant de mest lønnsomme anvendelsen av melka. Alternativ anvendelse er i stor grad eksport som er en av de minst lønnsomme anvendelsene. Det trekker ned gjennomsnittsprisen på melk til produsentene. Behovet for økt eksport kan skape problemer i forhold til de forpliktelser Norge har i henhold til WTO-avtalen på landbruk. Ut fra dette er partene enige om at det er behov for en moderat reduksjon i melkeproduksjonen.

Det legges til grunn at melkeproduksjonen reduseres ved at halvparten av innkjøpt mengde i ordningen med kjøp og salg av melkekvoter i 1998 ikke selges ut. Et tilsvarende salg som i siste runde vil medføre et oppkjøp på om lag 15 mill. liter. For å sikre en lik relativ reduksjon i kvotene i alle kommunene bør den samlede tilbakeholdte kvotemengden fordeles mellom kommunen slik at det utgjøre en lik prosent av den totale kvotemengden i alle kommunene hvor det selges kvote.

Dette vil øke inntekten for gjenværende melkeprodusenter ved at det bidrar til en høyere gjennomsnittlig utbetalingspris til produsentene. Samtidig vil satsene for tilskuddene til melkeproduksjon kunne økes innenfor bevilgningen som en følge av dette. Det er i avtalen avsatt 85 mil kr på en egen post til kjøp av melkekvoter som ikke selges ut igjen. Evt. større forbruk forutsettes dekket ved omdisponeringer innenfor jordbruksavtalen.

Produksjonsnivået for geitemelk er i St prp nr 70 (1996-97) fastsatt til 23 mill. liter i 1997. Meierileveransen av geitemelk var i 1997 22,9 mill liter. Ut fra markedssituasjonen for geitemelk reduseres produksjonsnivået for geitemelk med 1 mill liter til 22 mill liter i avtalen. Dette kan gjøres uten bruk av forholdstall lavere enn 1 og uten at det holdes tilbake kvoter i ordningen med kjøp og salg.

Avtalen innebærer at det ikke settes av melkekvoter til økologisk produksjon, eller til omlegging til melkeproduksjon, i rovdyrutsatte områder.

9.4.2 Markedspotensiale geitemelk

Partene er enige om at det skal gjennomføres en konsulentutredning for å vurdere mulighetene for geitemelkproduksjonen. Utredningen skal omfatte tiltak for å bedre lønnsomheten i omsetningen av geitemelk og geitemelkprodukter og lokal foredling og omsetning. Det nedsettes en referansegruppe for prosjektet med representanter for avtalepartene, geitemelkprodusentene og foredlings- og omsetningsledd. Konsulentutredningen dekkes over jordbruksavtalen og legges fram før oppgjøret i 1999.

9.4.3 Endringer i regelverket for kvoteordningen

Dagens regelverk gir rom for gjenopptakelse av melkeproduksjonen etter opphold i mindre enn 5 kalenderår. For å øke fleksibiliteten i kvoteordningen foreslås det at regelverket justeres slik at produsenter som av særlige årsaker, spesielt sykdom, ikke kan gjenoppta produksjonen etter 5 år, etter søknad kan få dispensasjon for å beholde kvoten for en lengre periode, inntil ytterligere 5 år. Det legges til grunn at justeringen av regelverket foretas med virkning fra 1.1.1999, men at produsenter som har sovende kvote i 1998 også kan søke om forlengelse. En vil komme tilbake til en nærmere utforming av regelverket ved drøftingene av regelverket høsten 1998.

9.4.4 Regioninndelingen i ordningen med kjøp og salg av melkekvoter

Det ble ved drøftingene av kvoteregelverket sist høst enighet om å foreta en vurdering av regioninndelingen (kumelk) i ordningen med kjøp og salg av melkekvoter ved årets jordbruksoppgjør. I kapittel 5.8. vises resultatene av runden med kjøp og salg av melkekvoter for de 9 regioner kumelkekvoter omsettes innenfor.

Ordningen har ført til forskyvninger i det samlede kvotenivået mellom kommuner. Partene er enige om å endre regioninndelingen slik at kvotene først omsettes innenfor hver enkelt kommune. Ved tilbudsoverskudd i enkelte kommuner selges kvotene innenfor dagens regioner. Det forutsettes at endringer i regelverket som følge av dette utformes i fase 2.

Regnskapet for ordningen med kjøp og salg av melkekvoter viser at det ble innbetalt mer administrasjonsgebyr enn kostnadene ved løpende gjennomføring og administrasjon av ordningen. Administrasjonsavgiften for de som får kjøpe melkekvote reduseres til 200 kroner. Avgiften tilbakebetales til de som eventuelt ikke får kjøpt kvote.

9.5 Korn- og kraftfôrpolitikken

Under jordbruksforhandlingene i 1997 ble partene enige om at en partssammensatt arbeidsgruppe skulle foreta en gjennomgang av markedsordningen for korn, med sikte på å vurdere hvordan ordningen har fungert i forhold til forutsetningene som lå til grunn ved omleggingen i 1995. Det ble forutsatt at gjennomgangen også skulle omfatte en vurdering av statens kjøpeplikt, og være sluttført før jordbruksforhandlingene i 1998.

På bakgrunn av sluttprotokollen fra jordbruksforhandlingene i 1997 og næringskomitéens innstilling til proposisjonen om jordbruksoppgjøret, har arbeidsgruppen lagt til grunn at en vurdering av statens kjøpeplikt også innebærer en prinsipiell vurdering av ordningen og hvordan ordningen kan komme til å fungere på sikt. Det er også lagt til grunn at arbeidsgruppen skal vurdere oppmyking av bestemmelser innenfor en kjøpepliktsordning og et alternativ uten kjøpeplikt.

Den partssammensatte arbeidsgruppen har vurdert markedsordningen for korn i forhold til de mål og forutsetninger som er definert, blant annet i St prp nr 1 tillegg nr 8 (1994-95).

Arbeidsgruppen har tatt sikte på å foreslå forbedringer innenfor dagens ordning der det er grunnlag for det, blant annet ved å se på mulighetene for oppmyking av bestemmelser innenfor en kjøpepliktsordning.

Arbeidsgruppen har også utredet et alternativ uten kjøpeplikt til dagens markedsordning. Alternativet innebærer at det innføres målpriser for korn og at dette kombineres med et importsystem basert på tollkvoter. Alternativet er vurdert i forhold til de samme mål og forutsetninger som gjeldende ordning er vurdert i forhold til.

Den partssammensatte arbeidsgruppen mener at markedsordningen for korn så langt har fungert i samsvar med forutsetningene, men har også pekt på systemmessige svakheter ved ordningen, blant annet knyttet til:

• Prisreguleringen i førstehåndsomsetningen med faste priser, tillegg, trekk og godtgjørelser. Dette har gitt dårlige betingelser for konkurranse om det norske kornet og liten fleksibilitet, og kan føre til høye kostnader i førstehåndsomsetningen og videre omsetning og foredling av korn.

• Praktiseringen av det tollbaserte importvernet uten kvantumsbegrensning, som kan medføre risiko for importskapte overskudd.

• Utforming av og kompensasjonsnivå for frakttilskuddsordningene.

Det er enighet i arbeidsgruppen om at det er mulig å gjøre enkelte utbedringer av dagens markedsordning for korn innenfor rammene av statlig kjøpeplikt. Dette er endringer som kan gjøre ordningen noe mer fleksibel og som kan bedre betingelsene for konkurranse om det norske kornet. Samtidig er det lagt vekt på at tiltakene i minst mulig grad skal bidra til å drive opp prisen på norsk korn slik at prisforskjellen mellom importert og norsk korn reduseres. Det er også lagt vekt på at virkemidlene ikke skal medføre behov for å endre på den nåværende avregningen og prisgraderingen gjennom Statens Kornforretning, men at virkemidlene skal være en sak mellom den enkelte kornprodusenten og kornkjøperen eller mottaksanlegget.

Statens medlemmer i arbeidsgruppen mener at et målprissystem for korn i kombinasjon med et tollkvotebasert importsystem er et alternativ til dagens markedsordning for korn som er i samsvar med målsetningene for korn- og kraftfôrpolitikken. Dette innebærer at systemet etter disse medlemmenes syn kan fylle de samme oppgaver som dagens markedssystem ivaretar, i samsvar med det et flertall i næringskomitéen i Stortinget la til grunn i sin innstilling til jordbruksoppgjøret i 1997.

Med henvisning til merknaden fra flertallet i Næringskomitéens ved behandlingen av fjorårets jordbruksoppgjør om at kjøpeplikten er en av forutsetningene dersom norsk kornproduksjon skal opprettholdes, konkluderer statens medlemmer i arbeidsgruppen at det ikke er aktuelt å foreslå en omlegging til et målprissystem uten at spørsmålet er lagt fram for Stortinget.

9.5.1 Endringer i markedsordningen for korn

Partene er enige om å gjennomføre følgende endringer i markedsordningen for korn basert på arbeidsgruppens forslag:

• Kornkjøperne/mottaksanleggene gis anledning til å besørge innfrakt eller kompensere for innfraktkostnader

• Kornkjøperne/mottaksanleggene gis anledning til å inngå forhåndsavtaler med kornprodusenter om leveringstidspunkt og kan gi kompensasjon til kornprodusenten for dette

• Kornkjøperne/mottaksanleggene gis anledning til å inngå forhåndsavtaler med kornprodusenter om levering av spesielle kvaliteter og kan betale for dette ut fra hva det er økonomisk grunnlag for å ta ut i markedet. Det forutsettes at det dreier seg om andre kvalitetsegenskaper enn det som inngår i det administrerte graderingssystemet. Dette innebærer at det ikke skal gis ekstra kvalitetstillegg for de egenskapene som inngår i det administrerte graderingssystemet

• Korngruppas forslag om innføring av fraktsatser for mellomfrakt som gir mindre enn 100% kostnadsdekning, innføring av sonesatser og like fraktsatser uavhengig av transportmåte (avsnitt 5.5.9 punkt 2, 3 og 4) vurderes nærmere med sikte på gjennomføring fra kornsesongen 1999/2000.

• Det innføres fra kornsesongen 1998/99 en egenandel for mellomfrakt av korn på Østlandet på 21 km tilsvarende 20 kr/tonn, jfr. Korngruppas forslag, avsnitt 5.5.9.

Det forutsettes at kornkjøpere og mottaksanlegg skal rapportere om bruken av disse virkemidlene til Statens Kornforretning. Det foreslås videre å innføre egenandeler i mellomfraktordningen samt at sjøfrakt og frakt over land likestilles.

Det forutsettes at en følger utviklingen på kornsektoren og virkningen av markedsordningen nøye i tida framover.

Avtalen innebærer at prisnedskrivingstilskuddet videreføres med uendret sats. Kornprisene økes med 3 øre pr kg for alle kornslag.

9.6 Kjøtt og egg

9.6.1 Produksjonstilpasning og markedsregulering

Det er ut fra dagens markedssituasjon på kjøtt- og eggsektoren et behov for tiltak for å tilpasse produksjonen bedre til etterspørselen. Partene er enige om at målprisene skal representere de priser jordbruket reelt sett skal kunne oppnå utfra balanserte markedsforhold og det fastsatte importvern. Prisfastsettelsen gjennom avtaleprisene skal være et hovedvirkemiddel for å regulere jordbruksvaremarkedene.

Ut fra dette legger partene til grunn at det generelle virkemiddelsystem legges opp slik at en unngår permanente overproduksjonsproblemer, og at markedsreguleringen fortrinnsvis blir et virkemiddel i de viktigste produksjonene for å håndtere temporære overskudd og tilpasning i regionale og sesongmessige svingninger mellom produksjon og forbruk.

Partene er imidlertid inneforstått med at det i situasjoner med overproduksjon kan være behov for mer omfattende tiltak for å tilpasse markedsført varemengde i forhold til avsetningsmulighetene slik at avtaleprisene kan tas ut. Partene er enige om at i slike tilfeller kan jordbruket gjennom markedsreguleringsorganisasjonene med godkjenning og støtte fra Omsetningsrådet iverksette regulerende tiltak. Slike tiltak forutsettes å kunne bli finansiert av omsetningsavgiftsmidler og/eller midler til avsetningstiltak over jordbruksavtalen. Tiltakene forutsettes utformet slik at reguleringen skjer på et så tidlig ledd i produksjonskjeden som mulig og at regulering skjer på billigste måte. Det legges videre til grunn at tiltakene virker konkurransenøytralt mellom samvirkemessige og ikke-samvirkemessige markedsaktører.

9.6.2 Faglige tiltak

I henhold til jordbruksoppgjøret 1997 (jfr. St.prp nr. 70 (1996-97)) er det gjennomført et arbeid med sikte på å organisere de felles faglige tiltakene, finansiert med omsetningsavgiftsmidler, i en friere og mer selvstendig stilling i forholdet mellom samvirkeorganisasjonene og de private aktørene i markedet. Aktørene i kjøttsektoren og egg/fjørfesektoren har i forståelse med Landbruksdepartementet kommet til enighet og utformet nytt regelverk for styring med de felles faglige tiltakene. Det er lagt vekt på å sikre likeverdighet mellom samvirke og de uavhengige aktørene når det gjelder interesser knyttet til innsyn og innflytelse i den faglige virksomheten. Opplysningsvirksomheten for kjøttbransjen og egg- og fjørfebransjen er ikke særskilt vurdert i denne sammenhengen, men markedsaktørene har selv kommet fram til hensiktsmessige løsninger innen den enkelte sektor. Spørsmålet om samordning mellom Opplysningskontoret og Godt Norsk vurderes videre.

9.7 Grøntsektoren og poteter

9.7.1 Markedsregulering i grøntsektoren

Markedsregulering i grøntsektoren omfatter i dag epler, pærer, poteter og jordbær. Markedsregulator er AL Gartnerhallen. Når det gjelder jordbær, så omfatter reguleringen innfrysing av jordbær med hams. Ordningen omfatter hvert år kun et svært begrenset kvantum (omlag 75 tonn) og vil derfor bli avviklet. Markedsreguleringen for poteter, epler og pærer videreføres.

Grøntsektoren er i dag i stor grad preget av vertikal integrasjon. Omorganiseringen av AL Gartnerhallen og etableringen av et nytt integrert selskap Gartnernes Ressursorganisasjon AS (GRO AS) gir en ny situasjon i forhold til det etablerte markedsreguleringsansvaret.

AL Gartnerhallens deltakelse i de felles selskaper kan innvirke på premissgrunnlaget for markedsreguleringen innen grøntsektoren. Omsetningsrådet får ansvaret for å gjennomgå den nye situasjon for markedsreguleringen i potet- og grøntsektoren og ta stilling til hvordan markedsreguleringen heretter skal administreres innenfor gjeldende lov- og avtalebestemmelser.

9.7.2 Markedsordningen for poteter

Bevilgningen til markedsordningen for poteter omfatter kvalitetstillegg, distriktstilskudd for Nord-Norge, opplysningsvirksomhet og administrasjon inkl. kontroll.

Ved Stortingets behandling av St prp nr 72 (1995-96) ble det ved behandlingen av markedsordningen for poteter lagt til grunn at dagens kvalitetstilskudd på produsentleddet skal avvikles «tidligst fra sesongen 1997/98» (Innst S nr 287 (1995-96) om jordbruksoppgjøret 1996). Begrunnelsen var at tilskuddet i liten grad hadde bidratt til å gi forbrukerne bedre potetkvalitet og at markedet burde tilpasses en verdsetting av potetkvaliteter ut fra hva forbrukerne vil betale for og ikke gjennom et statstilskudd.

Ved jordbruksoppgjøret 1997 ble det fastsatt en halvering av kvalitetstillegget for å avvente større grad av implementering av Kvalitetssystem i landbruket (KSL) og en utredning fra bransjen i samarbeid med Stiftelsen Godt Norsk om rammebetingelsene for potetmarkedet med sikte på en mer markedsrettet omsetning. Med grunnlag i utredningen utarbeides det nå forslag til ny kvalitetsforskrift for poteter rettet mot detaljistleddet, som en tar sikte på skal tre i kraft fra produksjonssesongen for lagringspoteter i 1998. Forskriften vil forvaltes av Statens Næringsmiddeltilsyn (SNT) og i stor grad baseres på kjøp av tjenester fra det kommunale næringsmiddeltilsyn (KNT).

Ut fra dette er partene enige om å avvikle kvalitetstillegget fra 01.07.98 og at Markedskontoret for poteter legges ned, jfr. St prp nr 70 (1996-97). Det legges til grunn at markedsordningen for poteter videreføres basert på følgende elementer.

• Jordbruksavtalepris for matpoteter notert av Landbrukets Priscentral (LPC)

• Godkjenning av grossister (knyttet til avrensordningen) administrert av Omsetningsrådet OR.

• Avrensordningen videreføres knyttet til godkjente grossister og med prisnedskrivingstilskudd til sprit administrert av (OR)

• Markedsoversikter videreføres gjennom areal- og beholdningsregistreringer (OR)

• Distriktstilskudd pr kg potet produsert i Nord-Norge videreføres (OR)

• Tilskudd til opplysningsvirksomhet videreføres gjennom Opplysningskontoret for grønt, administrert av OR.

• Ny kvalitetsforskrift for poteter administrert av SNT

Produsentøkonomien kompenseres gjennom økte arealtilskudd og økning i avtalepris. Arealtilskudd på poteter er i avtalen økt med 100 kroner pr dekar til alt areal, tilsvarende 16,5 mill kroner.

Videreføringen av den gjenværende del av markedsordningen for potet, og det nye kontrollarbeidet, er beregnet å kreve 9,2 mill. kroner i administrasjonskostnader. Av dette vil SNT tilføres vel 8 mill. kroner. Det resterende overføres til Omsetningsrådets sekretariat.

Ny representantvare, noteringspris og normalpriskurve for poteter utredes i samarbeid med organisasjonene frem til fase 2 av jordbruksforhandlingene.

9.8 Gjennomgang av fraktordningene i jordbruket

I henhold til protokollen fra jordbruksforhandlingene i 1997, jfr. St prp nr 70 (1996-97), har en arbeidsgruppe vurdert fraktordningene i jordbruket. Dette gjelder fraktordningene for korn, kraftfôr, melk, slakt, egg, frukt, konservesblomkål og pelsdyrfôr. Utredningen er gjort innenfor dagens målsetninger og føringer lagt i St.prp. nr 8 (1992-93). Den partssammensatte arbeidsgruppen har i samsvar med mandatet kartlagt og beskrevet hovedelementene i frakttilskuddsordningene og gitt en overordnet vurdering i forhold til ordningenes formål.

Gruppen har ikke gitt detaljerte vurderinger av den enkelte fraktordning. De samlede vurderingene viser at det er lettere å måle nytteeffekten av innfraktordninger og mellomfraktordninger direkte rettet mot produsent enn av mellomfraktordninger rettet mot forbruker gjennom sekundærleddet i omsetningen av jordbruksvarer. Av fraktordningene er det for mellomfraktordningene for slakt, frukt og konservesblomkål vanskelig å måle en prisutjevningseffekt. Arbeidsgruppen mener at fraktordninger som gir en mest mulig målbar priseffekt og som er rettet mot produsent bør prioriteres.

Kompensasjonsgraden for frakttilskuddsordningene bør prinsipielt sett være mindre enn 100%. Arbeidsgruppen har også gjennom sitt arbeid funnet fram til andre generelle prinsipper som bør legges til grunn for videre arbeid med fraktordninger. Arbeidsgruppen mener det er behov for en særskilt gjennomgang av fraktordningene for slakt, pelsdyrfôr og egg med basis i disse prinsippene. Når det gjelder fraktordningene i grøntsektoren for frukt og konservesblomkål, mener gruppa at disse bør avvikles og midlene overføres til mer produsentrettede tiltak. Arbeidsgruppa anbefaler også at frakttilskuddsordningene over post 73 i jordbruksavtalen blir behandlet fullt ut som pristilskudd der sats og kvantum styrer bevilgningen i motsetning til i dag hvor satsen tilpasses bevilgningens størrelse.

Avtalen innebærer at frakttilskudd frukt avvikles og at bevilgningen på 1,7 mill. kroner overføres til distrikts- og kvalitetstilskuddet for frukt. Bevilgningen til den midlertidige ordningen med frakttilskudd for konservesblomkål reduseres med 0,3 mill kroner som overføres til distrikts- og kvalitetstilskudd frukt, bær og grønnsaker.

9.9 Miljøvirkemidler

Miljøhensynet inngår som en integrert del av landbrukspolitikken. Miljøhensyn ivaretas gjennom lover og forskrifter og de økonomiske virkemidlene. Næringsvirksomhet skal kombineres med hensynet til natur, kultur og miljø med sikte på mer miljøvennlig produksjon og bærekraftig forvaltning av ressursene.

Landbruksdepartementet har de senere år lagt større vekt på å sikre miljøvennlig produksjon og trygg mat gjennom sterkere oppfølging av produksjonen fra «jord til bord». Både internt i departementet og i aktuelle underliggende institusjoner er området styrket. Både Statens næringsmiddeltilsyn, Statens dyrehelsetilsyn og Statens landbrukstilsyn har de siste årene fått økt sine budsjett betydelig. Utviklingen i miljø- og kvalitetslovgivningen skjer gjennom de ordinære lov- og forskriftsprosesser og er ikke en del av jordbruksforhandlingene.

En viktig målsetning er å legge forholdene til rette for et sterkere lokalt engasjement i miljøarbeidet. Områdetiltak skal bidra til økt samordning av bruken av de statlige virkemidler, i første rekke fra Landbruks- og Miljøverndepartementet, med lokale ressurser og initiativ. Grunneiere og kommunene vil således kunne ha en viktig rolle i arbeidet med områdetiltak. Innsatsen skal rettes mot områder og tiltak som gir god miljøgevinst samtidig som det lokale initiativet er på plass.

Ressursinnsatsen rettet mot økologisk landbruk, kulturlandskap og plantevernmidler styrkes, mens ressursinnsatsen mot forurensing og erosjon videreføres.

9.9.1 Utviklingsstrategier

Forurensning og miljøbelastninger

Tiltakene mot forurensing er i hovedsak knyttet til tilskuddet til endret jordarbeiding. Omfanget har flatet ut i de senere år. Det viktigste nye tiltak som er satt inn er områdetiltaket.

For innsatsen rettet mot nitrogenavrenning bør det gis prioritet til sårbart område etter Nordsjøplanen. Miljøverndepartementet har med bakgrunn i overvåknings- og forskningsresultater avgrenset sårbart område til kyststrekningen Hvaler/Singlefjorden og Indre Oslofjord. Det betyr økt fokus på nedbørsfeltene til Glomma-vassdraget, Halden-vassdraget og vassdrag med avrenning til Indre Oslofjord. Disse områdene kommer også inn under EUs nitratdirektiv som Norge har forpliktet seg til å implementere gjennom EØS-avtalen. Nitratdirektivet stiller krav om handlingsplan. I tillegg må en fortsatt ha fokus på nedbørsfelt til vassdrag ellers i landet der nitrogenforurensning er et problem eller hvor det er grunnlag for en mer effektiv bruk av nitrogengjødsel.

Områdetiltak

Det er et økende behov for å kunne samordne virkemiddelbruken i områder der det er behov for miljøforbedringer og der det er gode muligheter for effektiv innsats. I kulturlandskapsarbeidet har en hatt et prøveprosjekt med områderettet satsing som har gitt gode resultater. En legger nå opp til et tilsvarende opplegg for miljøarbeidet generelt.

Områdetiltak er en miljøsatsing for et avgrenset geografisk område (nedslagsfelt, dalside, grend o.l.). Grunneiere, kommunen og eventuelt andre berørte parter lager et prosjekt hvor de setter mål og planlegger tiltak og virkemiddelbruk. Plan for områdetiltak kan omfatte bruk av virkemidler hos både miljøforvaltningen, landbruksforvaltningen og andre berørte parter. Virkemidlene vil bli samordnet i slike planprosjekter. Gjennom ordningen skal det legges bedre til rette for det lokalstyrte miljøarbeidet. Dette vil bli fulgt opp med rapporteringssystemer og resultatkontroll med evaluering for å sikre effektiv ressursbruk og god framdrift.

Det er en forutsetning at det er de lokale aktørene som er ansvarlige for planene for områdetiltakene og for gjennomføring av de aktuelle tiltakene. Det er i den sammenhengen viktig at bønder og andre grunneiere får en sentral rolle i miljøsatsingen for områdene der landbruket bidrar til forurensning eller produksjon av miljøgoder. Det er derfor av stor betydning at tiltaket sees i sammenheng med næringsorganisasjonenes satsing på miljø og kulturlandskap gjennom dokumentasjonsordningen «Kvalitetssystemer i landbruket» (KSL).

Det er viktig at kommunene tar aktiv del i utformingen av planene for områdetiltak. Kommunen er en sentral aktør bl.a. i forhold til forurensning og friluftsliv og bør derfor også delta i gjennomføringen av områdetiltak. Det er fylkesmannen som godkjenner planer for områdetiltak og foretar resultatoppfølging. Det legges opp til at fylkesmannen i samråd med næringsorganisasjonene og kulturminnemyndighetene setter opp kriterier for bruken av midlene i hvert enkelt fylke.

Det avsettes 12 mill kroner til å utvikle områdetiltakssatsingen. Dette finansieres av avsetningen til ordningen Endret jordarbeiding, slik som i inneværende avtaleperiode.

Plantevernmidler

En arbeidsgruppe nedsatt av Landbruksdepartementet i samråd med Miljøverndepartementet har utarbeidet forslag til handlingsplan for å redusere helse- og miljørisikoen ved bruk av plantevernmidler for perioden 1998-2002.

Følgende hovedmål legges til grunn for plantevernmiddelbruken de neste fem årene:

• Risiko for helse- og miljøskader ved bruk av plantevernmidler skal i planperioden reduseres med 25 % målt ut fra beste tilgjengelige målemetode som blant annet tar hensyn til plantevernmidlenes egenskaper og eksponeringsbelastning.

• Forekomst av plantevernmidler i næringsmidler og drikkevann skal reduseres så langt som mulig og ikke overskride vedtatte grenseverdier.

• Plantevernmidler i grunnvann bør ikke forekomme og skal ikke overskride grenseverdiene for drikkevann.

• Forekomst av plantevernmidler i bekker og overflatevann skal reduseres så langt som mulig og ikke overskride verdier som kan gi skade på miljøet.

Landbruksdepartementet tar sikte på en omlegging av avgiftssystemet for plantevernmidler fra 1.1.1999. En går vekk fra dagens prosentavgift på omsetningsverdien og over til en arealdose-basert avgift, som fastsettes etter beregnet dose pr dekar for det dominerende bruksområdet. Videre tas det sikte på å differensiere miljøavgiften ut fra midlenes risiko for helse- og miljøbelastning.

For at avgiften skal få den tilsiktede effekt, legges det opp til en gradvis opptrapping av det gjennomsnittlige avgiftsnivået fra dagens nivå på ca 1,30 kr pr daa til ca 10 kr pr daa. Avtalepartene har drøftet handlingsplanen under forhandlingene og mener at det er mest hensiktsmessig for en god tiltaksgjennomføring at planen forankres i et organisert samarbeid med jordbrukets organisasjoner. Handlingsplanen fastsettes av LD etter drøftingsmøter med jordbruksorganisasjonene sensommeren 1998.

Partene er videre enige om at det bevilges 9 mill kr av engangsbeløp i 1999 til de tiltak som blir vedtatt i handlingsplanen. Prioritering mellom de ulike tiltakene drøftes ved møtet nevnt ovenfor.

Landbruksdepartementet legger til grunn en foreslått omlegging i avgiftssystemet og en gradvis opptrapping av plantevernmiddelavgiften. Fra 1.1.1999 legges det opp til at avgiften økes fra 22 til 45 mill kr.

Plantevernmiddelavgiften inngår, på linje med de øvrige miljøavgiftene, i de kostnadsberegninger Budsjettnemnda for jordbruket foretar. Avtalepartene legger til grunn at det blir kompensert for hele avgiften, og dermed også den forutsatte avgiftsøkningen fra 1998 til 1999. Dette skjer ved tilbakeføring og tydeliggjøring innenfor rammen av jordbruksavtalen f.o.m. 1999. Kunstgjødselavgiften videreføres på dagens nivå og behandles i avtalesammenheng som avgiften på plantevernmidler.

Overvåknings- og resultatkontrollsystem

Landbruksdepartementet vil videreutvikle overvåknings- og resultatkontrollarbeidet i tråd med signaler gitt i St. meld nr 58 «Miljøpolitikk for en bærekraftig utviking». Det legges bl.a. opp til å fange opp nye miljøområder, som luftforurensning og skogbruk. Det arbeides for øvrig med å videreutvikle overvåkingen av landbrukets kulturlandskap. En vil gjennomgå effekter av tiltak rettet mot erosjon og avrenning av næringssalter som grunnlag for en måldiskusjon i stortingsmeldingen om landbrukspolitikken.

9.9.2 Areal- og kulturlandskapstilskuddene

Formålet med areal- og kulturlandskapstilskuddet er flersidig. Det skal styrke og jevne ut inntektene i jordbruket. Samtidig skal det bidra til skjøtsel, vedlikehold og utvikling av kulturlandskapet gjennom aktiv drift. For å motta areal- og kulturlandskapstilskuddet skal det ikke foretas vesentlig endringer eller inngrep i kulturlandskapet.

Ved jordbruksforhandlingene i 1997 ble det vedtatt å gjennomgå AK-tilskuddet med spesiell vekt på kulturlandskapskravene, jfr. St.prp. 70 (1996-97). Landbruksdepartementet oppnevnte en bredt sammensatt arbeidsgruppe til å gjennomgå kravene, praktiseringen av dem og behovet for informasjon i forvaltningen og til bønder.

Arbeidsgruppa mener at miljøkravene i forskrift om areal- og kulturlandskapstilskudd fortsatt bør være grovmaskete.

Som en oppfølging av gruppas forslag innføres det et nytt krav om avsetning av minimum 2 meter kantsone mot vassdrag og kanaler uten årssikker vannføring. Kantsonen skal ikke jordarbeides, men kan slås og beites. Arealer som avsettes til kantsoner, fangdammer og miljøplantinger skal fortsatt inngå i arealgrunnlaget for tilskuddet. En legger til grunn at rapporteringssystem og kontroll for ordningen, skal gi sentrale myndigheter tilstrekkelig vurderingsgrunnlag for status og måloppnåelse.

Det må satses bevisst på kompetanseoppbygging om skjøtsel av kulturlandskapet hos fylkesmannen, kommunen, forsøksringene og gårdbrukere. Det skal bl.a. utarbeides sentralt veiledningsmateriell (håndbok) rettet mot gårdbrukere om kravene i AK-tilskuddene.

Kulturlandskapsgruppa i fylket kan utarbeide retningslinjer til kommunene for vurdering av dispensasjonssøknader i fylket slik at verdier som en anser som særlig viktige i et fylke kan prioriteres.

9.9.3 Endret jordarbeiding

Ordningen med endret jordarbeiding inneholder tiltak av stor betydning for redusert erosjon og avrenning av næringsstoffene fosfor og nitrogen. Det er fortsatt behov for å stimulere til mer miljøvennlige jordarbeidingsmetoder for å redusere erosjon og forurensning av norske vassdrag og tilførsler av næringsstoffer til Nordsjøen. De siste årene har omfanget av tiltaket vært på vel 40 % av vårkornarealet.

Utprøving av lett høstharving videreføres i utprøvingsfylkene i 1998 med tanke evaluering av prøveordningen før jordbruksoppgjøret 1999. Evalueringen skal omfatte effekten av tiltaket og kontrollmulighetene av ordningen.

Erfaringer fra evalueringen av lett høstharving og resultater fra forsknings- og utprøvingsprosjekter for øvrig vil gi grunnlag for å tilpasse kravene i forskriften slik at miljøeffektene av jordarbeiding, plantevern og andre dyrkingstiltak samlet sett blir mest mulig optimale. Redusert nitrogenavrenning og hensyn til kulturlandskap, flora og fauna stimuleres gjennom en økning av fangvekster ved dyrking av korn og grønnsaker.

9.9.4 Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap med freda og verneverdige bygninger

Ordningen omfatter en rekke tiltak, både konkrete landskapstiltak i fylkene og ulike utviklingstiltak som administreres sentralt. Det legges opp til drøftingsmøter med jordbruksorganisasjonene knyttet til bruk av STILK-midlene høsten 1998.

Arbeidsgruppa for gjennomgang av kulturlandskapskravene i «areal- og kulturlandskapstilskuddet» foreslår å justere ordningen for å sikre bedre ivaretagelse av prioriterte arealer av verdifull kulturmark i utmark. Miljøkvalitetene på slike arealer er ofte betinget av en særskilt skjøtsel, som ikke ivaretas gjennom det generelle AK-tilskuddet. Dette gjelder bl a kulturmark som lynghei, hagemarker, slåtteenger og lauvings-/styvingstrær som i stor grad ligger i utmark. Det er videre behov for å gjøre det mindre lønnsomt å innlemme slike utmarksarealer i arealgrunnlaget for det generelle AK-tilskuddet.

Det gis rom for et årlig arealtilskudd i tillegg til tilskudd basert på kostnadsoverslag for skjøtsel. Fylkesmannen gis fullmakt til å bestemme hvor stor andel av midlene som bør benyttes til kulturmark i utmark og om skjøtselskontraktene skal omfatte en arealtilskuddsdel.

Takaksjonen som ble igangsatt som et spesielt tiltak i kulturminneåret har vist at det er et stort behov for midler til istandsetting av freda og verneverdige bygninger i landbruket. En er likevel av den oppfatning at aksjonen ikke skal videreføres som et eget tiltak, og at behovene framover bør ivaretas gjennom «Spesielle tiltak», hvor rutiner mht. forvaltning, kvalitetssikring av tiltak, utvelgelse og faglig oppfølging er innarbeidet.

På bakgrunn av ovenstående er partene enige om en økning på 7 mill kr.

Utviklingstiltak

Gjennom de fylkesvise seminarene i forbindelse med Kulturminneåret 1997 ble det også avdekket et stort behov for informasjon og kompetanse innenfor bl.a. skjøtsel av kulturminner, bygningsrestaurering og generell kunnskap om kulturminner. Det skal bl.a. arbeides med kompetanseoppbygging om kulturlandskapskravene i AK-tilskuddet i fylker, kommuner og blant gårdbrukere. Det avsettes på bakgrunn av dette 2,0 mill kroner til sentrale og regionale tiltak. Det foreslås en styrking av info-arbeidet til forsøksringene for bl.a. å styrke veiledningen om kulturlandskap.

Etter vedtak i styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen legges et 4-5 årig program til Norges Forskningsråd. Midlene er utlyst første halvdel av 1998 med en total ramme for 1998 på 7,3 mill kroner, herunder overførte midler på 3,3 mill kroner. Det avsettes 2 mill kroner for 1999 under forutsetning av at Miljøverndepartementet også bidrar i den videre finansieringen av programmet.

System for tilstandsovervåking og resultatkontroll legges til NIJOS. Det forutsettes at NIJOS trekker inn de fagmiljøer som er nødvendige for å løse oppgavene. Departementet trekker organisasjonene i større grad inn i arbeidet. Det er behov for å videreføre innsatsen med 3 mill kr. for 1999 under forutsetning av at miljøvernmyndighetene i tillegg bidrar med 1,5 mill. kr.

Det bør legges vekt på at tiltak for å redusere gåseskader på innmark kan gjennomføres i tråd med lokale forvaltningsplaner i de aktuelle fylker, og der miljøvernmyndighetene også samarbeider om tiltakene. Det avsettes 0,8 mill kr som samsvarer med innmeldt behov fra de aktuelle fylkene.

Miljørettet omlegging i kornområder

Prøveordningen videreføres med 5 mill kroner i 1999. Ordningen evalueres når resultatene fra prøveperioden foreligger.

9.9.5 Investeringsstøtte til miljøtiltak

Formålet med ordningen er, gjennom etablering av miljøplantinger og økologiske rensetiltak, å hindre erosjon, arealavrenning og forurensning fra jordbruket. Videre er det et formål å øke naturlig grønnstruktur i kulturlandskapet. Dette er kostnadseffektive tiltak i forurensingssammenheng, samtidig som de har positiv effekt på kulturlandskap og biologisk mangfold. Etter de nye forskriftene fra 1998 er investeringsstøtte til tiltakene gjødsellager, silo- og pressaftanlegg og melkeromsavløp overført til BU-ordningen.

Ordningen videreføres i 1999 med en ramme på 25 mill kr. Det gis prioritet til tiltak som inngår i samordnede planer for prioriterte områder - områdetiltak. Av midlene avsatt reserveres inntil 5 mill kr til ordningen med erosjonshindrende tiltak; dvs forbyggingstiltak som planlegges i samarbeid med NVE.

9.10 Økologisk landbruk

Handlingsplanen for videre utvikling av økologisk landbruk er rullert i tråd med St prp nr 70 (1996-97). Siden økologisk landbruk vil bli gitt en bred behandling i den kommende stortingsmelding om landbrukspolitikken, vil mer omfattende spørsmål som bl.a. innføring av kvantitative måltall for omfanget av økologisk landbruk bli vurdert der. Arbeidet med rulleringen av handlingsplanen er derfor i hovedsak konsentrert om tiltak. Virkemidler og tiltak på dette området er foreslått med utgangspunkt i Stortingets behandling av innstillingen til Dok nr 8:19 (1996-97).

Med bakgrunn i ovennevnte er målsettingene for videre utvikling av økologisk landbruk i handlingsplanen derfor kun justert noe i forhold til tidligere målsettinger.

Det er et mål å:

1. Omsette og selge mest mulig av den økologiske landbruksproduksjonen under økologisk merking. Mest mulig av produktene, og minst 75%, bør innen år 2003 omsettes som økologiske.

2. Dekke forbrukernes etterspørsel etter økologiske landbruksvarer med norsk produksjon, når det gjelder varer det er naturgitte forutsetninger for å produsere her i landet.

3. Ta ut en merpris som svarer til potensialet nasjonalt og internasjonalt.

Departementet vil understreke at målene for omsetning og salg vil måtte vurderes i stortingsmeldingen om landbrukspolitikken. Det foreslås at hovedprioriteringen nå blir lagt på å få den økologiske produksjonen ut i markedet, få den kjent og fram til forbruker som økologisk merkede varer. Det er ikke akseptabelt at mer enn halvparten av den økologiske produksjonen ikke kommer fram til forbruker som økologiske varer.

Markedsstrategi

Det er et hovedproblem at samspillet mellom de ulike aktørene i matvarekjeden innen økologisk produksjon og omsetning er for dårlig. Dette gir seg utslag i at det settes inn betydelige ekstra bevilgninger til økologisk produksjon uten at innsatsen står i rimelig forhold til den innsats som produsenter, foredlingsledd og omsetningsledd setter inn for å få varene fram til forbruker som økologisk merkede produkter med en merpris i markedet. Det legges til grunn at alle parter, de økologiske produsentene, meieriene, slakteriene, grønnsaks- og fruktgrossistene og matvarekjedene samarbeider om å få denne saken løst. Det avsettes derfor 5 mill. kroner til en felles markedsstrategi for økologiske produkter. Samarbeidet bør også omfatte en felles plan for profilering og informasjon overfor forbrukerne. Avtalepartene, myndighetene og omsetningsleddene bør ta del i arbeidet. Det bør på et tidlig stadium settes opp mål for de resultater programmet tar sikte på å nå. Tiltaket delfinansieres ved at prosjektmidler fra Omsetningsrådet avsettes til tiltaket.

Økt primærproduksjon

Økologisk landbruksareal, inkludert areal under omlegging utgjør omlag 1,2% av det totale jordbruksarealet i landet. I 1997 økte antall bruk, dvs bruk med godkjent økologisk drift eller under omlegging med omlag 370 bruk til 1.280 bruk. Det forventes en tilsvarende økning i 1998. Økningen i areal følger samme utvikling. Det vesentlige av arealet blir imidlertid benyttet til mer ekstensive driftsformer som eng og beite. Fremover er det et behov for å utnytte produksjonspotensialet i arealene med sikte på å dekke etterspørselen etter økologiske matvarer i markedet. Utfordringene knyttet til økt primærproduksjon følges bl.a. opp gjennom økte produsenttilskudd, storskalaforsøk for bl.a. økologisk kornproduksjon, fortsatt satsing på veiledning, egne frakt-/prisordninger for økologisk korn og informasjon. Godkjenning av nye bruk for omlegging av produksjonen er betinget av en realistisk markedsplan.

Økologisk melk

Melk fra økologisk landbruk har fått en positiv mottakelse i markedet. Det er fortsatt en økning i antall meierier som tar i mot økologisk melk. Produksjonen kan økes betydelig ved at eksisterende melkeprodusenter legger om til økologisk produksjon. Tilgangen på økologisk melk kan også økes ved at produksjonen i større grad blir markedsført som økologiske produkter. Avtalen innebærer at det ikke avsettes ytterligere kvoter til økologisk melkeproduksjon.

Økologisk korn

Tilgangen på økologisk matkorn og kraftfôr til produksjon av melk, kjøtt og egg er begrenset. Kornproduksjon i spesielt egnede områder er igjen begrenset av tilgang på husdyrgjødsel og annen organisk gjødsel samt utvikling av dyrkingssystemer basert på grønngjødsling. Grønngjødsling er en integrert og nødvendig del av økologisk landbruk for å sikre tilførsel av næringsstoffer der det er mangel på husdyrgjødsel.

Partene er enige om at det bør gis arealtilskudd til grønngjødslingsarealer etter satsene for grovfor når disse inngår i et økologisk driftsopplegg. Avtalen innebærer at produsenter av økologiske urter tildeles AK-tillegg tilsvarende satsen for frukt, bær og grønnsaker.

Det utbetales i markedet en merpris for økologisk fôr- og matkorn. Etterspørselen er større enn tilbudet. Innenfor gjeldende regelverk kan det brukes inntil 20% konvensjonelt fôr i økologisk husdyrproduksjon. Regler for økologisk husdyrhold er under utarbeiding i EU og kravet om økologisk fôrandel kan bli strengere. Også av denne grunn er det viktig å stimulere den økologiske kornproduksjonen.

Det ble i jordbruksoppgjøret 1997 avsatt inntil 1,5 mill kroner til et landsomfattende storskalaforsøk for økologisk korndyrking. Midlene forvaltes av fylkesmannen. Dette prosjektet videreføres på tilsvarende nivå. Målet med prosjektet er å kartlegge produksjonspotensialet, samtidig som det må legges vekt på demonstrasjonseffekten av prosjektene. Det bør drives en utadrettet virksomhet knyttet til disse forsøkene. Det legges stor vekt på samordning av prosjektet mot andre forskningsprosjekter rettet mot økologisk korndyrking.

Det er etablert en offentlig fraktordning for nedskriving og utjamning av fraktkostnader. Det anbefales at ordningene videreføres og at det legges mer vekt på å informere produsentene om at kjøpere av økologisk korn betaler en merpris i forhold til konvensjonelt dyrket korn.

Kvalitetssikring av utviklingen innenfor økologisk landbruk

Endrede rutiner ved søknad om tilskudd til økologisk landbruk, samt et økende antall produsenter innenfor ordningen medfører behov for bedre oppfølging. Dette gjelder spesielt nye brukere innenfor tilskuddsordningene. I tillegg er det viktig å informere om produksjonsmessige forhold og økonomiske konsekvenser ved en omlegging. Det er viktig med kvalitetssikring i alle ledd om man skal oppnå suksess ved omlegging av et bruk. Utvikling av nye rutiner ved søknad om tilskudd er et ledd i denne prosessen.

I 1998 ble det innvilget midler til et 3-årig prosjekt «Gratis førsteråd» i regi av Landbrukets Forsøksringer. Dette er et tilbud til konvensjonelle bønder som ønsker en faglig vurdering av muligheten for å legge om hele eller deler av produksjonen på bruket.

Stimulere produsentfagmiljøer

Videre utvikling av økologisk landbruk skal skje i hele landet. Imidlertid viser erfaring at utvikling ofte skjer ut fra sterke produsentfagmiljøer / initiativgrupper på de enkelte områder, både tematisk og geografisk. Styrking av produsentfagmiljøer som strategi vil bl.a. bidra til å styrke de lokale produsentmiljøene, både faglig og sosialt, en effektiv ressursutnyttelse i bl.a. foredlingsleddet samt økt leveringssikkerhet og betjening av markedene. Det avsettes 2 mill kr som fordeles gjennom fylkene med Fylkesmannen som koordinator.

Forskning og veiledning

Det er avsatt 6 mill kr til forskning og utviklingsarbeid innen økologisk landbruk i 1998. Bruken av midlene behandles av Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen. For 1999 er storparten av rammen bundet opp i flerårige prosjekter.

Rammen avsatt til forskning og utviklingsarbeid innen økologisk landbruk opprettholdes med 6 mill. Rammen til veilednings- og informasjonsprosjekter som forvaltes av Statens landbrukstilsyn på 6,5 mill kr videreføres.

Evaluering av kontrollordningen og støtte til organisasjonene

I jordbruksoppgjøret 1997 ble det bestemt at kontrollordningen skal evalueres med tanke på forenkling og kostnadsreduksjoner. Organisering av kontrollen, brukerbetaling og eventuell samordning med annen kontroll bør vurderes. Dette utredes i løpet av 1998. Avtalen innebærer at bevilgningen til Debio overføres fra Jordbruksavtalen til statsbudsjettets kap.1110. 7,9 mill kr til dette arbeidet flyttes ut av jordbruksavtalen. Ekstern kompetanse bør benyttes til utredningsarbeidet.

Innenfor økologisk jordbruk er det i dag flere organisasjoner som arbeider med økologisk landbruk. Norsøk, Biologisk-dynamisk forening og Norsk Økologisk Landbrukslag får støtte over statsbudsjettet utenfor jordbruksavtalen. Biologisk-dynamisk forening og Norsk Økologisk Landbrukslag får i tillegg støtte over jordbruksavtalen, mens Debio og Produsentlaget kun får støtte over jordbruksavtalen.

Tilskudd til organisasjonene som får støtte både over jordbruksavtalen og øvrige poster på statsbudsjettet må samordnes. Videre bør støtten dreies fra driftsstøtte til mer prosjektorientert støtte. Departementet, i samråd med organisasjonene, må i større grad klargjøre hvilke oppgaver en ønsker prioritert innenfor samlet tilskuddsramme.

9.11 En helhetlig bygdepolitikk

9.11.1 Prioritering av bygdeutviklingstiltakene

For at landbruket skal bidra til å oppfylle viktige samfunnsmål knyttet til bosetting og verdiskaping, er det en sentral strategi å legge til rette for en helhetlig næringsutvikling på bygdene. En helhetlig bygdepolitikk skal styrke og utvide grunnlaget for å utvikle et allsidig næringsliv og gi et bredere grunnlag for bosettingsmønsteret. Det legges vekt på en utviklingsrettet virkemiddelbruk der det er et strategisk mål å mobilisere ressursene på bygdene gjennom lokale prosesser.

BU-midlene er det sentrale virkemiddelet for å fremme lønnsom næringsutvikling på bygdene innen og i tilknytning til landbruket. Det skal legges vekt på en mest mulig effektiv og resultatorientert forvaltning av midlene. Ved forvaltning av BU-midlene legges det stor vekt på koordinering og samhandling med det generelle distriktspolitiske virkemiddelapparatet på fylkesnivået bla gjennom de regionale utviklingsprogrammene.

Forslag til bevilgninger for 1999 til utviklingstiltak og tradisjonelt landbruk går fram av tabell 10.1.

9.11.2 Utviklingstiltak

Størstedelen av midlene til utviklingstiltak innvilges på fylkesnivået til investeringer, bedriftsutvikling, etablererstipend og utredning/tilrettelegging. I evalueringen av den bedriftsrettede støtten til utvikling av ny næringsvirksomhet pekes det på en del punkter som vil kunne bedre effektene av ordningene ytterligere.

Satsing på menneskelige og naturgitte ressurser bør i sterkere grad styre tenkningen rundt saksbehandlingen og oppfølging, da det er disse faktorene som er av størst betydning for å skape vellykkede prosjekter og dermed en effektiv utnyttelse av midlene. I evalueringen er det tilrådd at det legges sterkere vekt på oppfølging etter at støtte er gitt og virksomheten er kommet i gang. Samtidig anbefales det en forenkling, effektivisering og sterkere resultatorientering i forvaltning og saksbehandling.

Evalueringen stiller seg kritisk til den prioriteringen av midlene til bestemte næringer som i dag gjøres i fylkene. Det avgjørende for en effektiv bruk av midlene er at det satses på etablerere med de rette personlige forutsetningene. Landbruksdepartementet mener på bakgrunn av dette at de næringsvise prioriteringer for bruken av midlene i fylkene bør tones ned med mindre det er særskilte grunner for noe annet.

I evalueringen er det anbefalt at det etableres et permanent system for resultatrapportering. Dette vil gi muligheter for bedre informasjon om effektene av støtten i et tidsperspektiv som strekker seg over flere år etter at støtte er gitt og den nye virksomheten er etablert. Et permanent opplegg for resultatrapportering bør etableres fra 1999. Under kap. 5.5.1 er evalueringen av de mer forvaltningsmessige sider av BU-ordningen omtalt.

9.11.3 Kommunale BU-midler

Ved jordbruksoppgjøret 1997 ble det lagt til grunn at departementet skulle legge fram en utredning med resultatrapportering av ordningen med kommunale BU-midler til årets jordbruksoppgjør.

Ordningen med kommunale BU-midler har eksistert i sin nåværende form siden 1993. Opprinnelig omfattet ordningen 49 kommuner som hadde 20% eller mer av sysselsettingen innen primærproduksjon i landbruket. I tillegg ble det i 1996, satt i gang en prøveordning med interkommunale midler. Departementet innførte i 1997 innstramminger i ordningen slik at det ikke lenger tilføres nye midler til kommuner som har betydelige udisponerte beløp. Totalt er det i 1997 innvilget og utbetalt 8 mill. kroner i kommunale BU-midler.

De kommunene som er omfattet av ordningen hadde pr. 31.12.97 udisponerte midler på til sammen 11,1 mill. kroner. Gjennomsnittlig tilsvarer dette i underkant av 230.000 kroner pr. kommune. Kommunene hadde således gjennomsnittlig et større udisponerte beløp enn den årlige tildelingen som er på 200.000 kroner pr. kommune. I tillegg var det pr. 31.12.97 udisponert 1 mill. kroner av de interkommunale midlene.

Det er stor variasjon mellom kommunene i aktivitetsnivået. Den innstrammingen som ble gjort i kriteriene for tildeling har medført en reduksjon i de samlede udisponerte midlene men har ikke i forventet grad virket aktivitetsfremmende i kommunene samlet sett.

Midlene er hittil blitt fordelt på tre nivåer: kommuner, fylker og sentralt. Partene er enige om at det ikke lenger skal fordeles midler direkte til kommunene. Det legges til grunn at midlene fordeles til fylkene og forvaltes sammen med de øvrige fylkesvise midlene i henhold til retningslinjene i BU-forskriften. Dette gir muligheter til en bedre koordinering med de øvrige midlene på fylkesnivå, samt bedre prioritering av innsatsen mot kommuner og områder på bakgrunn av de lokale forutsetninger og utfordringer. Inntil 13 mill. kroner av rammen til fylkesvise utviklingstiltak øremerkes prosjekter med basis i kommunenes generelle arbeid for næringsutvikling. Ved fordeling av midlene prioriteres fylker med en stor andel landbruksavhengige kommuner og hvor det er problemer/utfordringer knyttet til fraflytting, sysselsetting, rekruttering og demografisk utvikling.

Satsingen ses i sammenheng med den generelle satsingen på ungdomstiltak, jfr. kap 9.1, slik at det samlet over de to ordningene gis mulighet til å disponere inntil 10 % av de fylkesvise BU-midlene til slike utviklingstiltak i samfinansiering med andre.

9.11.4 Sentrale BU-midler

De sentrale BU-midlene nyttes til prosjektvirksomhet og tiltak av landsomfattende og fylkesovergripende karakter. Hoveddelen av midlene går til kunnskapsutviklingsprosjekter innen næringsutvikling. Det er viktig å vektlegge ungdomstiltak og tiltak som fremmer arbeidsplasser for kvinner. Satsingen på bioenergi bør også videreføres.

9.11.5 Investeringer i tradisjonelt landbruk

For å opprettholde en aktiv jordbruksproduksjon i alle deler av landet, er det viktig at det legges til rette for en nødvendig fornyelse og utvikling av bygninger og produksjonsanlegg. Ordningen med investeringsstøtte til tradisjonelt landbruk skal bidra til tilfredsstillende finansiering av bygninger og anlegg. Midlene går i all hovedsak til fornyelse og utbedring av anlegg for eksisterende produksjon.

For å sikre rekruttering av unge brukere er det viktig at det legges til rette med tilfredsstillende finansieringsmuligheter bla. gjennom BU-ordningen. Utvalget som har vurdert likestilling og rekruttering i landbruket har foreslått endringer i ordningen med etableringstilskott ved generasjonsskifte. Ordningen er forutsatt finansiert over Landbrukets utviklingsfond. Under kap. 9.1 er det gitt en nærmere omtale av forslagene til endringer i ordningen.

Investeringstakten i landbruket har hatt periodiske svingninger og en betydelig del av bygningsmassen i landbruket har nå en status som følge av slit og elde som tilsier behov for omfattende oppgraderinger. De seinere åra har det vært lave investeringer når det gjelder vedlikehold og opprusting av anlegg, slik at det i tillegg har oppstått et etterslep i investeringene. Det er derfor et betydelig behov for økte bygningsmessige investeringer innen tradisjonelt landbruk. Søknadspågangen er svært stor i forhold til disponible rammer. Forslaget om å heve maksimalsatsene for investeringslån må også ses i en slik sammenheng.

Det etableres en landsdekkende ordning med tilskudd til grøfting med en ramme på 32 mill kroner. Det forutsettes at ordningen med grøfting i Nord-Norge og Namdalen videreføres innenfor den nye ordningen. Maksimalsatsen for tilskudd settes til 800 kroner pr daa.

Formålet med ordningen med «omlegging til energiøkonomiserende tiltak i veksthus» har vært å redusere kostnadene med omlegging til mer miljøvennlige energiformer. Midlene har også vært brukt til produsentrettede utviklingsprosjekt som kan bidra til økt konkurransekraft i veksthusnæringa. Det legges opp til at støtte til slike tiltak overføres til BU-ordningen. Behovet for midler antas å ligge i størrelsesorden 5 mill. kroner.

På denne bakgrunn er rammen for investeringsstøtte til tradisjonelt landbruk økt med 43 mill. kroner til 220 mill kroner. Tilskudd til grøfting kommer i tillegg.

Innenfor jord- og hagebruket er det enkelte områder med markedsmuligheter og potensiale for ekspansjon, for eksempel økologisk produksjon, eksport innen grøntsektoren og ulike nisjeproduksjoner. I 1998 åpnes for at inntil 35 mill. kroner av BU-midlene til utviklingstiltak kan nyttes til slike tiltak. Midlene bør også kunne nyttes til å stimulere produsentfagmiljøer både tematisk og geografisk.