Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.prp. nr. 70 (2002-2003)

St.prp. nr. 70— Om jordbruksoppgjøret 2003 – endringer i statsbudsjettet for 2003 m.m.

Til innholdsfortegnelse

1 Jordbruksforhandlingene 2003 Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 15.05.03

1.1 Innledning

Partene viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon, Sem-erklæringen og St.meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet. Den inngåtte avtalen er basert på premissene i dette grunnlaget.

1.2 Økonomisk ramme og fordeling

Partene er enige om de endringer i avtalepriser og tilskuddsordninger som går fram av vedlegg til sluttprotokollen. Avtalens økonomiske ramme går fram av tabell 1.1.

Tabell 1.1 Økonomisk ramme for avtalen. Mill. kroner.

  Mill. kr
Bevilgning over kap 1150 i 2004 -275
Økte målpriser 200
Engangsmidler 155
Virkning av redusert el-avgift 20
Ramme 100

Avtalen har en samlet ramme på 100 mill. kroner, inkl. engangsmidler, og første års virkning av avvikling av el-avgiften over 5 år. Partene er enige om at dersom el-avgiften avvikles raskere skal det tas opp forhandlinger om tilsvarende justering av rammen.

Partene er enige om disponering av engangsmidler slik det framgår av tabell 1.2.

Tabell 1.2 Disponering av engangsmidler. Mill. kroner.

  Mill. kr.
Landbrukets utviklingsfond i 2003 1) 18,8
Skadefondet for landbruksproduksjon 49,0
Destruksjonsanlegg for slakteavfall i Nord Norge 2,0
Digitale markslagskart 10,0
Tilskudd til avløsning ferie og fritid 60,0
Gjenvinning av våtorganisk avfall 2,2
Radiobjeller 2,0
Delfinansiering av midlertidige tiltak uavhengige konsummelkmeierier 7,0
Beiterettstiltak 2,0
Takaksjonen 2,0
Sum fordelte engangsmidler 155,0

1) Inkl. 1 mill. kroner til prosjekter i forbindelse med gåseskader

BFJs sekretariat har beregnet utslaget av rammen, og fordelingen av den, på referansebrukene, jf. vedlegg 2.

1.3 Forenkling av avtaleinstituttet

Partene er enige om at avtalebestemmelsene som gjelder bevilgninger over statsbudsjettet fra og med årets jordbruksoppgjør skal følge kalenderåret, men at målprisene fortsatt skal gjelde for perioden 01.07-30.06. Dette innebærer at inneværende avtale for bevilgningene, som formelt løper til 30.06.2003, forlenges ut 2003 og at årets forhandlinger gjelder budsjettåret 2004. Bevilgningene innarbeides i statsbudsjettet på ordinær måte gjennom St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Det er videre enighet om at Stortingsproposisjonen om jordbruksoppgjøret, som tidligere, fremmes for Stortinget for behandling i vårsesjonen. Proposisjonen forenkles og vil ikke inneholde forslag til budsjettvedtak ut over eventuelle omdisponeringer mellom poster for inneværende kalenderår og eventuelle disponeringer av overførte midler. Stortingets behandling av proposisjonen forutsettes å gi formelt grunnlag for å iverksette søknadsprosedyrer m.v. i inneværende kalenderår for utbetaling av tilskudd etter avtalens bestemmelser.

De ordinære forhandlingene føres frem til en ferdig avtaletekst og fase 2 av jordbruksforhandlingene avvikles. Nærmere utforming av målpriskurver og andre bestemmelser som følger av jordbruksoppgjøret fastsettes av Landbruksdepartementet etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Partene er enig om å flytte en del ordninger ut av jordbruksavtalen fra 01.01.2004.

  1. Fra Landbrukets utviklingsfond; Tilskudd til skog, verdiskaping, de sentrale BU-midlene, Samisk utviklingsfond og konkurransestrategier med unntak for KSL som opprettholdes på avtalen med 20 mill. kroner. Innvilgningsrammen som flyttes ut fra LUF, er vist i tabell 3.

  2. Partene er enig i at erstatninger etter statlige pålegg og restriksjoner som følge av tiltak mot spredning av sykdom eller skadegjørere på mennesker, planter eller dyr, samordnes og finansieres utenfor jordbruksavtalen på kap. 1143 fra 01.01.2004.

    Dette innebærer at flere ordninger tilsvarende 27 mill. kroner flyttes ut av jordbruksavtalen i tråd med statens tilbud.

  3. Tilskudd til matkorn gjennom tilbakeføring av tollinntekter flyttes ut av avtalen med 109,4 mill. kroner i 2004 (jf. underpost 73.20).

  4. Tilskudd til frukt og grønt i skolen flyttes til Helsedepartementets budsjett med 10 mill. kroner.

  5. Prosjektstøtte til utvikling av norsk plantemateriale gjennom etableringen av Graminor AS, flyttes ut av avtalen ved at 4,65 mill. kroner av bevilgningen på underpost 77.15 overføres til kap. 1143.

  6. Tilskudd til økologiske organisasjoner flyttes ut av avtalen, jf. underpost 77.16, med 2,6 mill. kroner i 2004.

Tabell 1.3 Innvilgningsramme for Landbrukets utviklingsfond. Mill. kroner.

Ordning 2003 2004
Overføring til Samisk Utviklingsfond 2 2
Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon 95
Konkurransestrategier for norsk mat 27,5
Sentrale bygdeutviklingsmidler 39
Skogbruk og bioenergi 158
Sum utenfor jordbruksavtalen 321,5 331,5
Kompetansetiltak 8 6
KSL 22,5 20
Fylkesvise bygdeutviklingsmidler eks.rentestøtte 286 286
Spesielle miljøtiltak 139 135,2
Organisert beitebruk1) 14,6 14,6
Økologisk jordbruk 2) 41,2 38
Sum på jordbruksavtalen (eks. rentestøtte) 511,3 499,8
Sum LUF (eks. rentestøtte) 832,8 831,3

1) Organisert beitebruk: 14,55 mill overført fra underpost 50.13 jf St.prp. nr. 1 (2002-2003)

2) Økologisk jordbruk: 41,2 mill. overført fra underpost 77.16 jf St.prp. nr. 65 (2001-2002)

Det forutsettes at den tekniske flyttingen av postene skjer fra 01.01.2004 fremlagt for Stortinget gjennom St. prp. nr. 1 (2003-2004).

1.4 Virkemidler i relasjon til næringsmiddelindustrien

Partene viser til at konkurransekraften til næringsmiddelindustrien er viktig både for jordbruket og næringsmiddelindustrien. Hensynet til næringsmiddelindustriens utviklingsmuligheter, til forbrukerinteressene og til primærjordbrukets avsetningsgrunnlag gjør det viktig at industriens konkurranseevne ivaretas.

Partene viser til at utviklingen i foredlings- og omsetningsledd i økende grad er blitt vurdert i tilknytning til jordbruksforhandlingene. Partene er enig om at en kritisk vurdering av kostnads- og konkurranseforhold i alle deler av næringsmiddelindustrien er nødvendig bl.a. for å utforme virkemidlene best mulig framover.

Partene viser til at Statens landbruksforvaltning (SLF) har foretatt en analyse og vurdering av melmarkedet i Norge. Denne analysen viser at prispåslagene fra korn levert fra bonden fram til mel solgt til industrien er høye i Norge. Ut fra dette finner partene at det bør være mulig å redusere kostnadene i de nærmeste år. Partene vil videre understreke at det er en oppgave for alle aktører i melmarkedet å bidra aktivt til en slik kostnadsreduksjon.

Partene finner det videre nødvendig å videreføre SLFs arbeide med analyse av melmarkedet. Partene mener dette arbeidet bør skje i dialog med de aktuelle aktører som tar del i melmarkedet. Partene har merket seg at SLF vil, med utgangspunkt i sin forvaltning av tollvernet, få de nødvendige fullmakter til å forsterke prisovervåkningen i hele verdikjeden fra korn til matmel.

Partene viser til at det vedrørende mer konkurransedyktige melpriser i særlig grad er nødvendig med tiltak som ligger utenom avtalesystemet. Det vises til at SLF vil ta sikte på, i samsvar med gjeldende forskrift om administrativ tollnedsettelser for landbruksvarer, å administrere tollsatsen ned med inntil 32 øre pr. kg mel.

Partene er enige om å øke bevilgningen til prisnedskriving på RÅK med 10 mill. kroner. Bevilgningsøkningen tar høyde for avtalens økninger i målpriser og en begrenset utvidelse av vareomfanget i ordningen. Det er videre tatt hensyn til svingninger i internasjonalt prisnivå for jordbruksråvarer og kronekurs for å sikre forutsigbare rammer for industrien. Partene er enige om å følge utviklingen i konkurransesituasjonen nøye på dette område.

Partene er enige om å redusere ordningen med eksportrestitusjon med 6 mill. kroner til 19 mill. kroner. Dette innebærer en viss innstramming i ordningen.

1.5 Verdiskaping og næringsutvikling

1.5.1 Landbrukets utviklingsfond

Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon

Partene er enige om at Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon skal ha som hovedmål å bidra til høyere verdiskaping både innenfor primærproduksjon og i foredling. Strategiene for fase II (2003-2005) vil bygge på handlingsområdene og arbeidet som er gjort i fase I. Nyskapings- og bedriftsutviklingsprosjekter vil være et viktig område for programmet, det samme vil mobiliseringstiltak og satsing på markedskanaler være. Eksportprogrammet ble overført Verdiskapingsprogrammet fra 01.01.2003 og eksportsatsingen vil derfor være et nytt handlingsområde. Satsing på merkeordningen ”Beskyttede betegnelser” vil være en prioritert oppgave i Verdiskapingsprogrammet. Landbruksdepartementet vil, med utgangspunkt i erfaringene fra Verdiskapingsprogrammets fase I og rapporten ”Flaskehalser og etableringsbarrierer for mindre matbedrifter”, følge opp arbeidet med å gjøre det enklere å få til nyetableringer i landbruket generelt og på matområdet spesielt. Landbruksdepartementet vil videre ved etablering av Mattilsynet fra 01.01.2004 gi arbeidet med informasjon og tilrettelegging for mindre matbedrifter økt prioritet.

Det nye styret for Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon vil, til forskjell fra i fase I, ikke lenger behandle enkeltsaker, men vil bl.a. arbeide strategisk med å utvikle programmet og sørge for at programmet administreres i tråd med dets mål og strategier. Styret skal også arbeide med å profilere programmet, og det vil skape en aktiv dialog og samarbeid med alle aktører i verdikjeden.

Partene er enige i at Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon må sees i sammenheng med de fylkesvise BU-midlene. Dette er viktig fordi en rekke handlingsområder innenfor Verdiskapingsprogrammet, for eksempel mobilisering, bidrar til aktiviteter i næringa som vil trenge finansiering fra bl.a. BU-midler. Den desentraliserte beslutningsstrukturen i SND, der organisasjonene er med i de regionale (evt fylkesvise) SND-styrene, vil bidra til en bedre koordinering mellom Verdiskapingsprogrammet og de fylkesvise BU-midlene.

De fylkesvise BU-midlene må i større grad rettes inn mot innovative prosjekter, noe som går klart frem av BU-forskriften der det heter at tiltak som fremmer innovasjon og nyskaping skal vektlegges.

”Inn på tunet” - tiltak

Det er enighet om at næringsutøvere som ønsker å satse på ”Inn på tunet”/”Grønn omsorg” må prioriteres og gis nødvendig informasjon og oppfølging. Landbruksdepartementet vil koordinere oppfølgingen av det nasjonale prosjektet som ble avsluttet i 2002 med departementene som representerer etterspørselssiden. Oppfølgingen vil bli drøftet med avtalepartene.

Næringsutvikling – sentrale BU-midler

Partene er enige om at satsing på utmark, reiseliv og bioenergi er prioriterte områder ved bruk av de sentrale BU-midlene.

Etter vedtak i jordbruksforhandlingene i 2001 ble det i regi av SND utarbeidet en strategisk plan for næringsutvikling i utmark. Planen peker på en rekke utfordringer, og forslag til tiltak. Det er for 2003 satt av 8 mill. kroner til utmarkssatsingen, og SND er bedt om å nedsette ei arbeidsgruppe som skal utarbeide en handlingsplan for næringsutvikling i utmark. Handlingsplanen vil danne grunnlag for en forsterket satsing på næringsutvikling i utmark.

Det er enighet om en fortsatt satsing på landbruksbasert reiseliv i samarbeid med Norges Turistråd og andre inviterte aktører. Aktivt drevne gårdsbruk og bygdekultur vil være viktig i profilering av tilbudene.

Avtalepartene er enige om fortsatt satsing på bioenergi. Det er en forutsetning av den økte satsingen legger et grunnlag for forretningsmessige konsepter der landbruket er totalleverandør av bioenergiløsninger.

Under de sentrale BU-midlene vil forskningsprosjekt korn bli videreført på samme nivå som i 2003. Videre avsettes 1,5 mill. kroner til Norsk Bygdeturisme og Norsk Gardsmat.

Annet LUF

Innenfor Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL) prioriteres å utrede behovet for et kompetansekrav i landbruket.

Innenfor rammen av KSL prioriteres kurs og kompetanseheving for bønder.

1.6 Nasjonalt og regionalt miljøprogram

Kommunale miljøvirkemidler

I henhold til St.meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet vil forvaltningsansvaret for de spesielle miljøtiltakene og områdetiltak fra 2004 overføres til kommunene sammen med skogmidlene over LUF.

Virkemidlene skal tildeles kommunene via Fylkesmannen. Bevilgningen til spesielle miljøtiltak og områdetiltak slås sammen og fordeles samlet til Fylkesmannen. Fylkesmannen fordeler midlene videre til kommunen sammen med skogmidlene over LUF i en samlet bevilgning. Kommunene står fritt i å velge intern organisering i forbindelse med forvaltningen av midlene.

Med hensyn til organisering og forvaltning av midlene vises det til arbeidsgruppens rapport hvor det presiseres at næringsorganisasjonene lokalt skal involveres i utarbeidelsen av tiltaksstrategier for den enkelte kommune. Kommunene utarbeider en kortfattet flerårig tiltaksstrategi med forslag til ramme for de ulike formål, og avgir en årlig rapport til Fylkesmannen på status på bruken av midler. I tillegg forutsettes det at det i samsvar med rapporten fra arbeidsgruppen, gjennomføres en helhetlig evaluering av det nye systemet i forhold til måloppnåelsen for ordningen.

Partene er enige om en samlet avsetning på 105,2 mill. kroner til spesielle miljøtiltak og områdetiltak for 2004. Det skal utarbeides en samlet forskrift for de spesielle miljøtiltakene; Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap (STILK), Investeringsstøtte til miljøtiltak (IMT), Miljørettet omlegging i kornområdene (MOMLE) og Områdetiltak. Regelverket endres slik at søkere med tilknytning til landbrukseiendom som ikke er berettiget til produksjonstilskudd også kan motta spesielle tilskudd. For disse stilles det ikke krav om miljøplan. Forskriften skal også åpne for tilretteleggings- og fellestiltak organisert av støtteberettigede søkere.

Miljøplan

Partene er enige om følgende avkortingsbeløp ved manglende miljøplan:

Areal, daa

Sats

< 250

 8 000

251-500

12 000

> 500

18 000

Miljøprogram

Partene er enige om at det skal innføres et nasjonalt miljøprogram fra 2004 og regionale miljøprogram i hvert enkelt fylke fra 2005.

Nasjonalt miljøprogram vil bestå av; nasjonale mål og føringer i landbrukspolitikken, rutiner for rapportering og evaluering av virkemidlene, rammer for de regionale miljøprogrammene, et system for godkjenning og kontroll av de regionale miljøprogrammene og en virkemiddelpakke. Virkemiddelpakken består av:

  • AK-tilskudd.

  • Liste over regionaliserte miljøkrav knyttet til produksjonstilskuddene.

  • Tilskudd til dyr på utmarksbeite.

  • Midler til informasjons- og utviklingstiltak.

  • Tilskudd knyttet til økologisk landbruk.

Det skal etableres en miljørettet økonomisk virkemiddelpakke på regionalt nivå på om lag 350 mill. kroner fra 01.01.2005.

Fylkesmannen skal i samråd med næringsorganisasjonenes fylkeslag utarbeide forslag til regionalt miljøprogram i det enkelte fylket. Det legges til grunn at fylkeskommunens politiske organer blir trukket inn i arbeidet med utforming av overordnede miljøprioriteringer i fylket. De regionale miljøprogrammene skal på høring i kommunene. Hvert enkelt fylkes miljøprogram godkjennes av SLF etter samråd med avtalepartene. Det forutsettes at Fylkesmannen gir korte årlige rapporter til SLF, med oversikt over gjennomførte tiltak og måloppnåelse, og prioriterte aktivitetsbudsjett for kommende år. I tillegg til denne kontrollen forutsettes det i samsvar med rapporten fra en arbeidsgruppe at det gjennomføres en evaluering av måloppnåelsen i miljøprogramsatsingen.

Hvert fylke får ansvaret for å etablere egne virkemidler/ordninger for å møte de prioriterte miljøutfordringene i sin region. Hver ordning må være forankret i en av hovedområdene:

  • tiltak for å ivareta kulturlandskapet, med de sentrale underområdene;

    • tiltak for å styrke setring

    • tiltak for å ivareta aktivt beitebruk

  • tiltak for å redusere forurensninger.

Virkemidlene skal være begrenset til foretak som mottar produksjonstilskudd. Alle virkemidlene/ordningene skal innrettes ut fra at hvert enkelt foretak er berettiget ”miljøprogramtilskudd” når de oppfyller de kriteriene som blir definert i ordningene. Virkemiddelpakken etableres gjennom å overføre bevilgningsrammene til ordningene Tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon, Tilskudd til dyrking av fôr i fjellet, Driftsvansketilskudd til brattlendte bruk, Tilskudd til organisert beitebruk, Tilskudd til endra jordarbeiding og Fylkesvise midler til informasjons- og miljøtiltak. Disse ordningene fjernes, men formål med miljøvirkning videreføres på regionalt nivå. Fordelingen mellom fylkene i oppstartsfasen bør ikke være vesentlig forskjellig fra den summen som allokeres til fylkene i dag fra de ”gamle” ordningene. I tillegg tas det midler fra post 74 for å komme opp i et samlet beløp på 350 mill. kroner for 2005. Partene er enige om å trappe opp avsetningen til miljøprogram til 400 mill. kroner fra 2006.

Administrasjonen av de nye virkemidlene/ordningene må være brukerorienterte, og den må være godt koordinert med øvrig tilskuddsforvalting.

Oversikt over fylkesvis fordeling av midler til miljøprogram

Tabell 1.4 er en oversikt som antyder hvordan pengene vil fordele seg til det enkelte fylket for 2005 og 2006. Partene er enig om en fordeling mellom fylker som er basert på fordelingen i 2002 av midlene fra ordningene; Tilskudd til setre med melkeproduksjon, Tilskudd til dyrking av fôr i fjellet, Driftsvansketilskudd til brattlendte bruk, Tilskudd til organisert beitebruk, Tilskudd til endra jordarbeiding og Fylkesvise midler til informasjons- og miljøtiltak. I tillegg inngår en skjønnsmessig fordeling av midler fra post 74, blant annet med utgangspunkt i fylkets andel av beitedyr og grovfôrareal.

Tabell 1.4 Anslag for fylkesvis fordeling av midler til miljøprogram for 2005 og 2006.

  Diverse ordninger1) Tilskudd til setrer Fra post 74 Sum miljøprogram 2005 Sum miljøprogram 2006
  mill kr mill kr mill. kr mill kr kr/daa mill kr kr/daa
Østfold 27,6 0,0 3,0 30,6 42 34,0 46
Oslo/Akershus 37,7 0,0 3,5 41,2 54 45,0 59
Hedmark 29,3 3,6 6,4 39,3 39 42,0 41
Oppland 27,4 7,5 13,0 47,9 51 53,4 56
Buskerud 14,2 2,0 4,0 20,2 42 21,9 45
Vestfold 11,5 0,0 2,6 14,1 34 17,0 41
Telemark 6,5 0,4 3,2 10,1 42 11,5 48
Aust-Agder 0,7 0,0 2,1 2,8 26 3,7 34
Vest-Agder 0,9 0,0 3,6 4,5 26 6,0 35
Rogaland 4,0 0,1 15,9 20,0 24 24,0 29
Hordaland 7,5 0,7 8,6 16,8 47 19,5 54
Sogn og Fjordane 11,1 1,1 9,5 21,7 53 24,0 59
Møre og Romsdal 4,5 0,8 8,6 13,9 25 17,6 31
Sør-Trøndelag 9,9 2,1 8,4 20,4 29 24,0 33
Nord-Trøndelag 17,0 0,2 6,5 23,7 28 26,5 31
Nordland 1,6 0,2 11,5 13,3 25 17,7 33
Troms 1,4 0,3 5,6 7,3 30 9,4 38
Finnmark 0,4 0,0 1,8 2,2 25 3,0 33
Sum 213,2 19,0 117,8 350,0 37 400,0 42

1) Dette utgjør ordningene Driftsvansketilskudd for brattlendte bruk, tilskudd til dyrkning av fôr i fjellet, tilskudd til organisert beitebruk, tilskudd endra jordarbeiding og fylkesvise midler til informasjon og utviklingstiltak

Ny handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler

Partene er enige om å avsette 14 mill. kroner til den nye handlingsplanen. I tillegg er 3 mill. kroner til forskning øremerket til handlingsplanen.

1.7 Andre sentrale miljøvirkemidler

Spesielle miljøtiltak

Partene er enige om følgende fordeling av midlene til miljøtiltak på LUF over jordbruksavtalen, jf. tabell 1.5.

Tabell 1.5 Oversikt over spesielle miljøtiltak. Mill. kroner.

Ordning 2003 2004
Informasjons- og utviklingstiltak1) 21,0 18,5
Genressursarbeid 2) 6,3 6,8
Norsk landbruksmuseum 3,2 3,2
Bevaringsverdige storferaser 1,0 1,5
Prog. for gjenvinning av våtorganisk avfall 2,3 0 3)
Erosjonsforebyggende tiltak 0 0
Spesielle miljøtiltak 4) 97,0 97,0
Områdetiltak 4) 8,2 8,2
Sum 139 135,2

1) Avsetningen til 3Q innenfor Informasjons- og utviklingstiltak flyttes ut av avtalen fra 2005.

2) Økningen på 0,5 mill. kroner til forskningsoppgaver.

3) Det avsettes 2,2 mill. kroner i engangsmidler til ORIO.

4) Slås sammen til en post fra 2004.

Post 74.18 Andre arealbaserte ordninger

Partene er enige om å ikke gjøre endringer i satsene for ordningene, jf. tabell 1.6, for kommende år.

Tabell 1.6 Bevilgning til post 74.18 for 2004.

Ordning Bevilgning 2004 (i mill. kr)
Tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon 21
Tilskudd til dyrking av fôr i fjellet 10
Driftvansketilskudd til brattlende bruk 27
Tilskudd til endra jordarbeiding 1) 160
Sum 218

1) Eventuelt overforbruk på ordningen vil bli løst ved reduksjon i satsene.

1.8 Markedsordningene

1.8.1 Melk

Markedsordningen for melk

Partene viser til referat fra møter 13.01.01 mellom Landbruksdepartementet og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag og mellom Landbruksdepartementet og Kavli/Q-meieriene. Det ble der innført midlertidige tiltak for små konsummeierier samtidig som NILF, sammen med aktuelle samarbeidspartnere ble gitt i oppdrag å foreta en utredning om forutsetningene for å etablere konkurranse i melkemarkedet generelt og i konsummelkmarkedet spesielt.

Partene konstaterer at endringer i markedsordningen på grunnlag av NILFs utredning har måttet utsettes i to omganger, først fra 01.01.03 til 01.07.03, og sist til 01.01.04.

Partene er enige om at det er avgjørende at ytterligere utsettelse unngås. Det legges derfor opp til en framdrift som innebærer at de avtalemessige forhold skal være drøftet mellom avtalepartene innen 01.07.03 og avklart innen 15.08.03 slik at forskrift kan sendes på høring innen 01.09.03. Partene vil foreta de nødvendige tekniske endringer i jordbruksavtalens prisbestemmelser som en endret markedsordning fra 01.01.04 krever, slik at endelige forskrifter kan fastsettes og kunngjøres før 01.12.03.

Partene er innforstått med at utsettelser gjør det nødvendig med særskilte virkemidler overfor uavhengige konsummelkmeierier med egne leverandører (Q-meieriene) i 2. halvår 2003.

Det legges til grunn følgende tiltak:

  1. Det midlertidige tilskuddet finansiert over jordbruksavtalen (kap 1150 post 73) videreføres frem til 31.12.2003, og utbetales uavhengig av melkefordelingen mellom Gausdalmeieriet og Jæren Gårdsmeieri.

  2. I tillegg gis et midlertidig tilskudd innenfor en ramme på 13 mill. kroner, hvorav 6 mill. kroner dekkes innenfor prisutjevningsordningen og 7 mill. kroner dekkes av engangsmidler på jordbruksavtalen. Midlene utbetales i månedlige beløp.

Partene vil understreke at dette er midlertidige ordninger fram til 31.12.03 og gir ingen føringer for utforming og dimensjonering av tiltak i den varige ordning fra 01.01.04.

Kvoteordningen for melk

Partene er enige om å øke maksimalt beregnet kvote etter kvotekjøp for enkeltbruk til 250 000 liter kumelk og 125 000 liter geitmelk. Maksimalt kvantum fritatt for overproduksjonsavgift i ny ordning om lokal foredling av ku- og geitmelk justeres til tilsvarende. Avstandsgrensen for å etablere samdrift i melkeproduksjon økes til 12 km.

Finansiering av inndraging og omsetning av melkekvoter

Det vises til sluttprotokoll av 21. mai fra jordbruksforhandlingene i 2002 avsnitt 4.1 punkt 7 om at fremtidig inndragning av melkekvoter skal finansieres gjennom omsetningsavgift. Partene er enige om at vedtak om fremtidige inndragninger av melkekvoter og prisfastsettingen fortsatt skal gjøres av avtalepartene.

Målprisendring på melk

Prisøkningen for melk tas ut gjennom en økning på 3 øre pr. liter for ikke smakstilsatte flytende produkter av ku- og geitmelk i dagligvaremarkedet.

Geitmelk

Partene er enige om at geiteholdet står overfor store utfordringer knyttet til svekkede produsentmiljøer og geografisk lokalisering av produksjonen i forhold til anlegg for industriell bearbeiding. Partene viser til Statens landbruksforvaltnings evaluering av kvoteordningen for geitmelk, og er med bakgrunn i dette enige om å fjerne kravet om normal helårsproduksjon for geitmelkprodusenter.

Videre er partene enige om at det innen 15.02.2004 skal utarbeides et forslag til områder hvor det er formålstjenlig å prioritere virkemiddelbruken innenfor, for å styrke geitmelkproduksjonen basert på industriell bearbeiding av melken. I disse områdene må en sikre at produsert melk får industriell anvendelse også framover. TINE vil som markedsregulator med mottaksplikt for melk ha en sentral rolle i dette arbeidet. Videre skal det gjennomføres analyse og vurdering av ulike tiltak som kan øke tilpasningsmuligheten i geiteholdet innenfor disse områdene.

For områder uten anlegg for industriell bearbeiding av geitmelk skal det utredes selektive og målrettede virkemidler, som sammen med virkemidler for ammegeit og den nye ordningen for lokal foredling framstår som et fullgodt alternativ for geitmelkprodusenter i disse områdene. Forslag til tiltak følges opp i jordbruksforhandlingene 2004.

1.8.2 Kjøtt og egg

Tilskudd til sau/lam

Partene er enige om å innføre et tilskudd til lammeslakt. Tilskuddet differensieres med en sats på kr 120,- pr. lammeslakt klassifisert som O eller bedre og kr 60,- pr. lammeslakt klassifisert som O- og dårligere. Tilskuddet utbetales sammen med øvrige produksjonstilskudd basert på søknadsomgangen 20. januar.

Partene er videre enige om at lam som får slaktetilskudd ikke også skal gis tilskudd som vinterfôra dyr. Dette sammen med kontrollhensyn gjør at tilskuddet til vinterfôrede dyr pr. 1. januar avgrenses til å omfatte avlsdyr (søyer og værer) som er eldre enn 1 år på telletidspunktet. Det foretas en teknisk omlegging av satsgruppene og tilskuddssatsene til ammegeiter og avlsdyr av sau eldre enn 1 år innenfor samme totale tilskuddsramme basert på en gjennomsnittlig utrangering på 25 pst. Endelige tall for de nye satsene vil fastsettes av SLF når søknadene foreligger. Ut fra en foreløpig beregning legger partene til grunn at ca. 90 000 lam faller ut av tilskuddsgrunnlaget tilsvarende ca. 40 mill. kr. Nye satsintervaller for avlsdyr over 1 år blir etter omleggingen følgende: 1-75 dyr, 76-200 dyr og 201-300 dyr og med en teknisk tilpassing av gjeldende satser. De samlede endringer fremgår av undervedlegg 1.

Det foretas videre en teknisk omlegging av satsgruppene og tilskuddssatsene for tilskudd til økologisk husdyrproduksjon, tilskudd til avløsning ferie og fritid, og beregningene for avgrensning av tilskuddsberettiget innmarksbeite – og grovfôrareal

Tilskudd til geiteslakt

Partene viser til de omlegginger som gjøres av tilskudd til sau og lam. Ammegeitene får etter dette i sin helhet de økte satsene for avlsdyr over 1 år. For å stimulere til økt kjøttproduksjon av kje, er partene videre enige om at klassifiserte slaktekje over 3,5 kg gis samme sats pr. dyr som slaktelam i klasse O- og dårligere.

Markedsregulering for fjørfekjøtt

Det foretas ingen endringer i markedsordningen for fjørfekjøtt. Det innebærer at markedsregulator har de rettigheter og plikter som følger av de til enhver tid gjeldende retningslinjer.

Frakttilskudd kjøtt og egg

Partene er enige om å avvikle tilskuddsordningene for mellomfrakt helt slakt og skåret vare samt tilskudd til engrosomsetning over tre år (2004-2006), med unntak av tilskudd til engrosomsetning i Sør-Norge som avvikles fra og med 01.01.04. For 2004 reduseres avsetningen til disse ordningene med 15 mill. kroner. Innfrakttilskuddet for kjøtt økes med 5 mill. kroner. Det gjennomføres ingen materielle endringer i regelverket for fraktttilskudd kjøtt i avviklingsperioden. Avsetningen til frakttilskudd egg økes med 1 mill. kroner.

1.8.3 Frukt, grønt og poteter

Partene er enige om at det foretas en utredning av frukt-, grønt- og potetsektoren. Utredningen bør ta for seg hele verdikjeden fra jord til bord. Det er spesielt ønskelig at det foretas en analyse av omsetnings- og markedssituasjonen i sektoren. I denne sammenhengen er det viktig å se på muligheter og hindringer for økt verdiskaping på primærleddet, inkl. direkte salg av produkter fra gården eller lokale markeder.

Utredningen må munne ut i konkrete forslag til tiltak som kan medvirke til økt mangfold, økt verdiskaping og forbedret kvalitet på produktene i frukt- grønt- og potetsektoren. Utredningen ferdigstilles innen 01.01.2004. Partene er enige om at utredningen finansieres med engangsmidler.

Partene er videre enige om at SLF skal foreta en vurdering av noteringsgrunnlaget som benyttes ved fastsetting av oppnådd pris for potet, for å sikre at dette er sammenlignbart med den fastsatte målprisen. Vurderingen legges fram for avtalepartene før jordbruksforhandlingene 2004.

1.9 Økologisk landbruk

Partene er enige om at bevilgningen totalt økes med 11,0 mill. kroner. Det innføres et husdyrtilskudd på 250 kroner pr. økologisk avlsgris og 40 kroner pr. økologisk slaktegris. Avsetningen til økologiske organisasjoner reduseres fra 3,0 til 2,6 mill. kroner, da dette er ment å være etableringsstøtte. Avsetningen til økologiske organisasjoner flyttes ut av jordbruksavtalen til landbruksdepartementets budsjett utenom kap. 1150 fra 01.01.2004. Den resterende bevilgningen som etter dette blir 74,7 mill. kroner flyttes til ny underpost på post 74 fra 01.01.2004. Det avsettes 8 mill. kroner til forskning på post 77.13 og 38 mill. kroner til utviklingstiltak over post 50.11 LUF.

1.10 Annet

  1. Grunnvilkår for tildeling av produksjonstilskudd i jordbruket: Det vises til vedtak om at foretak som søker om produksjonstilskudd må være registrert i Merverdiavgiftsmanntallet for å kunne motta produksjonstilskudd. Næringsdrivende skal registreres i dette manntallet når omsetningen og eventuelle avgiftspliktige uttak overstiger 30 000 kroner i en tolv-måneders periode. Partene er enige om at dersom beløpsgrensen for registrering endres, er det opp til avtalepartene om man vil endre dette vilkåret knyttet til tildeling av produksjonstilskudd.

  2. Driftstilskudd melk: Området med høyere sats for driftstilskudd melk i Oslofjordområdet utvides til også å gjelde kommunene Hurum, Røyken, Drammen og Lier i Buskerud. Partene er enige om at driftstilskudd til samdrifter i Oslofjordområdet, settes til 173 000 kroner for samdrifter med to medlemmer og 232 000 kroner for samdrifter med tre eller flere medlemmer.

  3. Digital markslagskartlegging (DMK): Partene er enige om å avsette 15 mill. kroner i 2004 til DMK. Fram til jordbruksforhandlingene 2004 legges det fram en detaljert oversikt over bruken av midlene. Videre legges det fram budsjett over kostnader og finansiering av prosjektet for gjenværende del av 5-års perioden 2002-2006. Det forutsettes at midlene kun brukes til etablering og ajourføring av kart over jordbruksarealer, og at annen finansiering av DMK videreføres i perioden.

    Partene legger til grunn at gjennom denne satsingen på DMK skal næringsdrivende innen jordbruket få gratis tilgang til kart. Arealtallene fra nytt kartgrunnlag skal ikke oppfattes som en fasit, men som et hjelpemiddel for å fastsette korrekte arealtall.

  4. Tilskudd til hest:Partene er enige om at det innen forhandlingene i 2004 gjøres en vurdering av tilskuddene til hest slik at midlene tilfaller næringsrettet hestehold.

  5. Tilskudd til pelsdyr:Partene er enige om at det kan foretas overføringer mellom de to ordningene tilskudd til pelsdyrfôrlag og tilskudd til pelsdyrfôr innenfor bevilgningen på post 77.14. Samlet bevilgning til ordningene for 2004 settes til 27,2 mill. kroner.

  6. Tilskudd til dyreavl m.m.:Partene er enige om at avlsarbeid på bevaringsverdige storferaser kan støttes over posten 77.11. Videre settes det av 250 000 kroner til fullføring av prosjekt Landbruk og rovvilt.

  7. Tidligpensjonsordningen for jordbrukere:Partene er enige om at grensen i Tidligpensjonsordningen for jordbrukere for hvor stor inntekt bruker og ektefelle/samboer hver for seg kan ha uten å få avkorting, heves til 130 000 kroner.

  8. Radiobjeller:Partene er enige om å avsette 2 mill. kroner i engangsmidler i 2003 til finansiering av radiobjeller.

  9. Skadefondet for landbruksproduksjon: Partene viser til Statens landbruksforvaltnings rapport ”Forenkling i katastrofeordningene m.m.” Det er enighet om at erstatning for avlingssvikt i planteproduksjon forenkles ved at erstatningen beregnes pr. vekstgruppe grovfôr, korn, poteter, grønnsaker og frukt/bær. Partene er videre enige om at egenandelen settes lik for hele landet og heves til 30 pst, minsteutbetalingen settes til 5 000 kroner og at det innføres toppavgrensning for utbetaling av erstatning pr. avlingsskade på 500 000 kroner. Erstatning for svikt i honningproduksjonen forenkles ved at erstatningsutmålingen baseres på dokumentert produksjon og pris. Endringene gjennomføres fra 01.07.2003. Det avsettes 1 mill. kroner i engangsmidler over LUF til et prosjekt vedrørende tiltak for forebygging og erstatning av skader forårsaket av gås.

  10. Planteforedling og oppformering:Med virkning fra 01.01.2004 overføres 4,65 mill. kroner av bevilgningen på underpost 77.15 til en ny tilskuddspost på kap. 1143 sammen med 10,6 mill. kroner av forvaltningsstøtten til Planteforsk. Dette er midler som i dag disponeres til sortsutvikling, kornforedling og prebasisavl/klonoppbevaring på potet. Den nye tilskuddsposten på kap. 1143 tildeles til prosjekter innenfor planteforedling og oppformering etter søknad.

    Tilskuddsordninger og organisering av foredling og oppformering innenfor hagebrukssektoren skal gjennomgås og vurderes nærmere fram til jordbruksoppgjøret 2004. Herunder skal det vurderes om det er hensiktsmessig å skille ut deler av bevilgningen som gjelder tilsynsoppgaver og genressursbevaring, og om tilskuddsordningene i større grad skal gjøres om til prosjektstøtte og/eller prisnedskriving.

  11. Markedsordningen korn: Partene er enige om at det gis prisnedskriving for lupiner og åkerbønner som for oljefrø.

For saker som ikke er omtalt i denne protokollen vises det til statens tilbud. Det vises for øvrig til avtaleteksten og vedlagte fordelingsskjema.

Oslo, 15. mai 2003

Per Harald Grue

Bjarne Undheim

Geir Grosberg

1A Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Tabell 1.7 Avtalens ramme

    Mill. kr.
Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -275,0
- Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0
= Nettoeffekt av tilskudd -275,0
+ Avtalepriser 200,0
+ Disponering av overførte beløp 2002-2003 137,0
+ Omdisponeringer bevilgede beløp 2003 18,0
+ Skatter og avgifter, redusert el.avgift 2004 20,0
= Sum inntektsramme jordbruksoppgjøret 2003 100,0

Tabell 1.8 Disponering av engangsmidler i avtalen

  Mill. kr.
Landbrukets utviklingsfond i 2003 1) 17,8
Tiltak mot gåseskader 1,0
Skadefondet for landbruksproduksjon 49,0
Destruksjonsanlegg for slakteavfall i Nord Norge 2,0
Digitale markslagskart 10,0
Refusjon av avløserutgifter ferie og fritid 60,0
Gjenvinning av våtorganisk avfall 2,2
Radiobjeller 2,0
Delfinanisering av midlertidige tiltak uavhengige konkummelkmeierier 7,0
Beiterettsaker 2,0
Takaksjon 2,0
Sum fordelte engangsmidler 155,0

Tabell 1.9 Endringer i målpriser

Avtalepriser fra 01.07.03     Kvantum Verdi Målprisendring Total endring
Produkt     Mill. l/kg Mill. kr. Kr. pr. l / kg mill. kr
Melk, ku 1526,3 0,01 15,8
Melk, geit 20,2 0,01 0,2
Storfe 83,4 1,90 158,5
Gris 105,8
Sau/lam 24,6
Egg 49,1 0,10 4,9
Fjørfekjøtt 47,7
Poteter 248,0 0,02 5,0
Grønnsaker 931,2 2,0 % 18,6
Frukt 109,1 2,0 % 2,2
Norsk matmel 174,0 -0,03 -5,2
Sum avtalepriser 200,0

Tabell 1.10 Endringer på poster kap. 1150 og 4150

Endringer på kap. 1150 og 4150, mill. kroner:   Budsjett Endring Budsjett 1)
Post     2003 2004 2004
50 Fondsavsetninger 661,500 -6,000 655,500
70 Markedsregulering 246,500 4,000 250,500
73 Pristilskudd 2 181,066 -156,100 2 024,966
74 Direkte tilskudd 6 744,385 3,639 6 748,024
77 Utviklingstiltak 321,860 0,000 321,860
78 Velferdsordninger 1 573,854 -120,500 1 453,354
Sum kap. 1150 11 729,165 -274,961 11 454,204
Kap. 4150 Post 80 161,000 161,000

1) Budsjett før konsekvens- og kvantumsjusteringer i St.prp. nr. 1.

Tabell 1.11 Fordeling på underposter kap. 1150

Kapittel 1150:     Budsjett Endring Budsjett 1)
Post Benevning mill. kroner:     2003 2004 2004
50.11 Tilskudd til LUF 660,750 -6,000 654,750
50.12 Tilskudd til skadefondet for landbruksproduksjon 0,750 0,750
50 Fondsavsetninger 661,500 -6,000 655,500
70.11 Avsetningstiltak 48,400 48,400
70.12 Tilskudd til råvareprisordningen m.v. 173,100 10,000 183,100
70.13 Eksportrestitusjon 25,000 -6,000 19,000
70 Markedsregulering, kan overføres 246,500 4,000 250,500
73. 11 Tilskudd til norsk ull 165,696 165,696
73.13 Pristilskudd melk 451,500 451,500
73.15 Pristilskudd kjøtt 720,800 -147,100 573,700
73.16 Distriktstilskudd egg 4,800 4,800
73.17 Distrikts- og kvalitetstilskudd på frukt, bær og gr.sak. 54,770 54,770
73.18 Frakttilskudd 237,300 -9,000 228,300
73.19 Prisnedskriving korn 432,900 432,900
73.20 Tilskudd matkorn 113,300 113,300
73 *) Pristilskudd (overslagsbevilgning) 2 181,066 -156,100 2 024,966
74.11 Driftstilskudd, melkeproduksjon 1 243,500 -42,500 1 201,000
74.14 Produksjonstilskudd, husdyr 2 271,025 24,000 2 295,025
74.17 Areal- og kulturlandskapstilskudd 2 991,959 41,100 3 033,059
74.18 Andre arealbaserte tilskuddsordninger 237,901 -19,000 218,901
74 Direkte tilskudd, kan overføres 6 744,385 3,600 6 747,985
77.11 Tilskudd til dyreavl med mer 82,860 -1,000 81,860
77.12 Tilskudd til planteavl med mer 7,000 7,000
77.13 Tilskudd til forsøksringer og forskning 73,100 -4,000 69,100
77.14 Tilskudd til pelsdyr 33,200 -6,000 27,200
77.15 Tilskudd til kvalitettiltak 51,300 51,300
77.16 Tilskudd til økologisk jordbruk 66,300 11,000 77,300
77.17 Tilskudd til fruktlager 8,100 8,100
77 Utviklingstiltak, kan overføres 321,860 0,000 321,860
78.11 Refusjon av avløserutgifter for ferie/fritid 989,819 -115,000 874,819
78.12 Refusjon av avløserutgifter for sykdom m.v. 206,800 -17,000 189,800
78.13 Medlemsavgift til folketrygden 130,800 130,800
78.14 Tilskudd til sykepengeordningen i jordbruket 88,000 88,000
78.15 Øvrige velferdstiltak 50,500 -5,500 45,000
78.16 Tidligpensjonsordning 107,935 17,000 124,935
78 Velferdsordninger, kan overføres 1 573,854 -120,500 1 453,354
Sum kap. 1150 11 729,165 -275,000 11 454,165

1) Budsjett før konsekvens- og kvantumsjusteringer i St.prp. nr. 1

Tabell 1.12 Endringer i markedsordningen for korn

      Kvantum Målpris Endring Inntektsutslag
Prisendringer norsk korn     1.000 tonn Kr / kg Kr/kg Mill. kr
Hvete, matkorn 200,6 2,26 -0,03 -6,0
Rug, matkorn 4,9 2,10 -0,03 -0,1
Fôrkorn 900,6 1,80 -0,03 -27,0
Fôrhvete, fôrrug og rughvete 91,9 -0,03 -2,8
Såkorn 64,8 -0,03 -1,9
Sum norsk korn 1262,7 -0,03 -37,9
Oljevekster 16,7 4,39 -0,03 -0,5
Sum korn og oljevekster 1279,4 -0,03 -38,4

Tabell 1.13 

Kap. 4150 Post 80     Kvantum Sats Endring Endring
Markedsordningen for korn     1.000 tonn Kr / kg Kr / kg Mill. kr
Sildemel 30,0 0,00
Soyamel 160,0 0,90
Urea 2,5 2,60
Fôrhvete 0,0 0,00
Andre fôrstoffer 0,0 0,00
Mel av hvitfiskavfall (refusjon) 0,0 0,00
Sum kap 4150.80
Anslag endring i kraftfôrpris, inkl korn og protein, kr/kg -0,03

Tabell 1.14 Tilskudd til ull

Post 73.11 Tilskudd til norsk ull     Kvantum Sats Satsendring Total endring
      Mill. kg Kr / kg Kr / kg mill. kr
Ull 1) 4,931 32,00 0,0

1) Kvantum skal inkludert ullmengden på ulne skinn og pelsskinn.

Tabell 1.15 Pristilskudd, melk

Post 73.13 Pristilskudd, melk     Kvantum Gjeld. sats Satsendring Total endring
      Mill. l. Kr / l Kr / l mill. kr
Grunntilskudd
Ku 1522,1 0
Geit 20,0 1,844
Sum grunntilskudd melk 1542,1
Distriktstilskudd
Sone A og 0 182,3 0
Sone B 322,8 0,08
Sone C 245,2 0,23
Sone D 522,4 0,32
Sone E 117,1 0,42
Sone F 52,7 0,55
Sone G 59,6 0,80
Sone H 4,0 1,01
Sone I 11,9 1,59
Sone J 11,7 1,68
Småmeieri tilskudd
Hjemmeprodusert ost/smør
Sum distriktstilskudd, melk 1 529,7
Sum post 73.13 Pristilskudd, melk 0,0

Tabell 1.16 Pristilskudd kjøtt

Post 73.15 Pristilskudd, kjøtt     Kvantum Gjeld. sats Satsendring Total endring
      Mill. kg Kr / kg Kr / kg mill. kr
Grunntilskudd, kjøtt
Okse, ku, kalv 83,0 1,81 -1,81 -150,2
Gris 105,2 0
Sau 24,0 3,81
Geit 0,3 5,15
Sum grunntilskudd, kjøtt 212,5 -150,2
Distriktstilskudd kjøtt
Sone 1 20,2 0
Sone 2 56,2 4,05
Sone 3 18,6 6,55
Sone 4 7,2 10,20 0,30 2,2
Sone 5 0,9 11,10
Sau, sone 4 3,0 12,20 0,30 0,9
Sau, sone 5 0,7 13,00
Gris Vestlandet 6,8 0,54
Gris, sone 4 og 5 4,8 5,40
Kylling og kalkun, Vestl./Trl. 10,6 0,20
Sum distriktstilskudd, kjøtt 129,0 3,1
Sum post 73.15 Pristilskudd kjøtt -147,1

Tabell 1.17 Distriktstilskudd egg

Post 73.16 Distriktstilskudd, egg     Kvantum Gjeld. sats Satsendring Total endring
      Mill. kg Kr / kg Kr / kg mill. kr
Sone 11,5 0,40
Sum post 73.16 Distriktstilskudd egg 0,0

Tabell 1.18 Frakttilskudd korn

Post 73.18 Frakttilskudd, korn           Endring
            Mill. kr
Innfrakt
Mellomfrakt
Stedsfrakt
Sum 0,0

Tabell 1.19 Prisnedskrivning norsk korn

Post 73.19 Prisnedskrivning norsk korn     Kvantum Sats Endring Endring
      1.000 tonn Kr / kg Kr / kg Mill. kr
Prisnedskriving norsk korn 1197,9 0,34
Prisnedskriving norsk oljefrø 16,7 1,55
Sum 0,0
Post 73.20 Tilskudd til matkorn
Prisnedskriving matkorn 392,0 0,29

Tabell 1.20 Driftstilskudd, melk og ammeku

Post 74. 11 Driftstilskudd, melk og ammeku   Antall Sats Sats- Nye satser Endring
          kr/bruk/dyr endring kr/bruk/dyr mill. kr
Kumelk Oslofjorden1) Antall bruk: 629 64 000 64 000
Antall dyr: 4 12 800 12 800
Kumelk rest Sør-Norge Antall bruk: 14 960 59 000 59 000
Antall dyr: 574 11 800 11 800
Kumelk Nord-Norge Antall bruk: 1 868 65 000 65 000
Antall dyr: 68 13 000 13 000
Geitemelk Antall bruk: 552 65 000 65 000
Antall dyr: 30 2 407 2 407
Samdrifter kumelk
Sør-Norge Antall medlemmer: 2 717 163 000 163 000
Antall medlemmer: 3 86 217 000 217 000
Flere enn 3 medl. 28 217 000 217 000
Nord-Norge Antall medlemmer: 2 45 175 000 175 000
Antall medlemmer: 3 5 235 000 235 000
Flere enn 3 medl. 1
Samdrifter geitemelk
Antall medlemmer: 2 2 175 000 175 000
Antall medlemmer: 3 2 235 000 235 000
Ammekyr
6-40 kyr Antall bruk 2 648
6-40 kyr Antall dyr 32 500 1 000 1 000
40 og flere kyr Antall bruk 50 40 000 40 000
Justert bevilgningsbehov, endrede satser -42,5
Sum driftstilskudd, melk og ammeku 22 269 -42,5

1) Samdrifter i samme område får en sats tilsvarende kr 173 000 for samdrifter med 2 deltakere og kr 232.000 for samdrifter med 3 eller flere deltakere

Tabell 1.21 Tilskudd til husdyr

Post 74.14 Produksjonstilskudd, husdyr          
     Intervall Antall Sats Endring Nye satser Endring
    Fra Til dyr kr/dyr kr/dyr kr/dyr mill. kr
Mjølkeku og ammeku 1 16 241 632 3 330 3 330
(bruk med melkeprod) 17 25 33 210 2 000 2 000
26 50 12 161 1 000 1 000
Sum 288 403 0,0
Storfe 1 250 616 572 744 24 768 14,8
Mjølkegeit 1 125 45 232 1195 1 195
126 250 628 725 725
Sum 45 860 0,0
Ammekyr, spesialisert 1 16 33 518 3 330 3 330
(utenf. Melkebruk) 17 25 3 498 2 000 2 000
26 50 2 302 1 000 1 000
Sum 39 593 0,0
Ammegeit og sau over 1 år pr. 1.jan 1 75 659 425 637 -46 591 -30,3
76 200 84 907 211 -77 134 -6,5
201 300 3 353 112 -77 35 -0,3
Lam slaktet etter 1.mars 90 000 -39,6
Sum 747 685 -76,7
Lammeslakt kval. O og bedre 715 000 120 120 85,8
kval. O- og dårligere 300 000 60 60 18,0
Sum 1 015 000 103,8
Avlsgris Sør-Norge 1 25 38 168 832 832
Avlsgris Nord-Norge 1 25 2 609 1 122 1 122
Avlsgris 26-70 26 70 15 057 832 832
Sum 55 834 0,0
Slaktegris 1 1400 1 273 521 40 40
Verpehøner Sør-Norge 1 1 000 976 227 16 16
Verpehøner Nord-Norge 1 1 000 47 898 30 30
Verpehøner, landet 1001 5 000 1 768 279 16 16
Sum 2 792 404 0,0
Hest 1 40 22 962 400 400
Utmarksbeite: Kyr, storfe, hest 230 635 250 250
Sau, lam, geit 2 085 192 80 4 84 8,3
Sum 2 315 827 8,3
Beløpsavgrensing, utenom utmarksbeite 140 000 10 000 150 000 5,8
Justert bevilgningsbehov, gjeldende satser -32,0
Bunnfradrag, pensjonisttrekk m.v. 58 915 6 000 6 000
Sum produksjonstillegg, husdyr 24,0

Tabell 1.22 Areal- og kulturlandskapstilskudd

Post. 74.17 Areal- og kulturlandskapstilskudd   Endring
  Ant. daa Mill. kr
Kulturlandskapstilskudd alt areal 9 696 330 0,0
Bunnfradrag, pensjonisttrekk m.v.
Arealtilskudd, grovfôr 6 093 290
Arealtilskudd, korn 3 351 358 43,1
Arealtilskudd, potet 150 206
Arealtilskudd, grønnsaker 51 215
AK-tilskudd, frukt, bær og planteskoleareal 50 261
Justert bevilgningsbehov, gjeldende satser -2,0
Sum, AK-tillegg 9 696 330 41,1

Tabell 1.23 Andre arealbaserte tilskuddsordninger

Post. 74.18 Andre arealbaserte tilskuddsordninger Sats Endring Ny sats Endring
  Ant. kr/daa kr/daa kr/daa Mill. kr
Tilskudd til fôr i fjellet
Tilskudd til brattlendte bruk 135 700 210 210
Seterdrift (pr. bruk) 1 530 13 000 13 000
Endret jordarbeiding
Justert bevilgningsbehov, gjeldende satser -19,0
Sum -19,0

Tabell 1.24 Arealtilskudd, grovfôr

    Ant. daa Sats kr/daa Endring kr/daa Ny sats kr/daa Endring Mill. kr
Sone 1 0 - 200 dekar 281 311 287 287
201 - 400 dekar 35 834 200 200
over 400 dekar 6 364 200 200
Sum 323 509
Sone 2 0 - 200 dekar 262 499 212 212
201 - 400 dekar 44 873 200 200
over 400 dekar 6 471 200 200
Sum 313 843
Sone 3 0 - 200 dekar 451 142 311 311
201 - 400 dekar 60 046 200 200
over 400 dekar 6 381 200 200
Sum 517 569
Sone 4 0 - 200 dekar 449 104 311 311
201 - 400 dekar 69 548 200 200
over 400 dekar 7 266 200 200
Sum 525 918
Sone 5 0 - 200 dekar 3 175 923 403 403
201 - 400 dekar 321 825 200 200
over 400 dekar 29 560 200 200
Sum 3 527 308
Sone 6 0 - 200 dekar 613 986 438 438
201 - 400 dekar 129 307 200 200
over 400 dekar 14 909 200 200
Sum 758 202
Sone 7 0 - 200 dekar 97 670 468 468
201 - 400 dekar 25 192 200 200
over 400 dekar 4 079 200 200
Sum 126 941
Sum grovfôr alle soner 6 093 290 0,0

Tabell 1.25 Arealtilskudd, korn

Arealtilskudd, korn Ant. daa Sats kr/daa Endring kr/daa Ny sats kr/daa Endring Mill. kr
Sone 1 1 437 074 246 14 260 20,1
Sone 2 42 916 303 13 316 0,6
Sone 3 1 243 417 303 13 316 16,2
Sone 4 413 587 400 10 410 4,1
Sone 5 210 183 400 10 410 2,1
Sone 6 3 601 400 10 410
Sone 7 580 400 10 410
Sum korn, alle soner 3 351 358 12,9 43,1

Tabell 1.26 Arealtilskudd, potet

        Sats Endring Ny sats Endring
Arealtilskudd, potet Ant. daa kr/daa kr/daa kr/daa Mill. kr
Sone 1 38 631 279 279
Sone 2 9 273 279 279
Sone 3 59 626 279 279
Sone 4 17 264 279 279
Sone 5 17 170 279 279
Sone 6 0 - 60 dekar 7 568 1 100 1100
Sone 7 0 - 60 dekar 674 1 400 1400
Sum poteter, alle soner 150 206 0,0

Tabell 1.27 Arealtilskudd, grønnsaker

          Sats Endring Ny sats Endring
Arealtilskudd, grønnsaker   Ant. daa kr/daa kr/daa kr/daa Mill. kr
Sone 1 0 - 30 dekar 10 720 800 800
over 30 dekar 15 636 300 300
Sum 26 356
Sone 2 0 - 30 dekar 2 907 800 800
over 30 dekar 3 354 300 300
Sum 6 261
Sone 3 0 - 30 dekar 3 791 800 800
over 30 dekar 4 550 300 300
Sum 8 341
Sone 4 0 - 30 dekar 3 466 800 800
over 30 dekar 1 470 300 300
Sum 4 936
Sone 5 0 - 30 dekar 3 321 800 800
over 30 dekar 1 360 300 300
Sum 4 681
Sone 6 0 - 30 dekar 555 1 900 1900
over 30 dekar 53 300 300
Sum 608
Sone 7 0 - 30 dekar 32 1 900 1900
over 30 dekar 0 300 300
Sum 32
Sum grønnsaker, alle soner 51 215 0,0

Tabell 1.28 Arealtilskudd, frukt og bær

          Sats Endring Ny sats Endring
Arealtilskudd, frukt og bær   Ant. daa kr/daa kr/daa kr/daa Mill. kr
Sone 1 0 - 30 dekar 8 299 800 800
over 30 dekar 7 305 300 300
Sum 15 604
Sone 2 0 - 30 dekar 468 800 800
over 30 dekar 203 300 300
Sum 671
Sone 3 0 - 30 dekar 5 015 800 800
over 30 dekar 3 633 300 300
Sum 8 648
Sone 4 0 - 30 dekar 1 240 800 800
over 30 dekar 504 300 300
Sum 1 744
Sone 5 0 - 30 dekar 19 648 800 800
over 30 dekar 3 297 300 300
Sum 22 945
Sone 6 0 - 30 dekar 623 1 400 1400
over 30 dekar 2 300 300
Sum 625
Sone 7 0 - 30 dekar 24 1 400 1400
over 30 dekar 0 300 300
Sum 24
Sum frukt og bær, alle soner 50 261 0,0

Tabell 1.29 Beregnet utslag på referansebrukene. Kroner pr. årsverk av 1845 timer

    Før oppgjør 2003, Før oppgjør 2003, Årsutslag avtale
    ekskl. skatt inkl.skatt 1) 15.mai.03 2)
1 Melk og storfeslakt, 15,6 årskyr 145 000 159 200 1 800
2 Korn, 286 dekar korn 129 100 158 900 2 300
3 Sau, 109 vinterfôra sauer 87 000 102 700 7 500
4 Melkeproduksjon geit, 75 årsgeiter 149 100 165 500 2 700
5 Svin og korn, 35 avlssvin + 266 dekar 258 600 275 000 4 900
6 Egg og korn, 2600 høner + 207 daa korn 165 500 187 900 9 400
7 Poteter og korn, 96 daa poteter + 264 daa korn 185 600 205 400 3 400
8 Storfeslakt/ammeku, 11 ammekyr 70 000 87 300 1 800
9 Frukt/bær og sau/geit, 36 daa frukt + 16 vinterfôra sauer 100 800 113 400 3 000
10 Melk og storfe, <15 årskyr (12 årskyr) 128 800 143 900 1 700
11 Melk og storfe, >15 årskyr (20 årskyr) 158 700 171 300 2 100
12 40 største melkebruk (27 årskyr) 166 200 177 900 2 600
13 Melk og storfe, 18,7 årskyr Østlandet flatbygder 139 800 152 600 2 200
14 Melk og storfe, 14,7 årskyr Østlandet andre 127 400 141 100 1 600
15 Melk og storfe, 24,5 årskyr Jæren 171 100 184 200 2 600
16 Melk og storfe, 14,5 årskyr Agder/Rogaland 130 700 145 400 1 700
17 Melk og storfe, 13,4 årskyr Vestlandet 146 800 163 000 1 900
18 Melk og storfe, 15,8 årskyr Trøndelag 153 800 167 600 1 800
19 Melk og storfe, 13,9 årskyr Nord-Norge 146 500 160 300 2 100
20 Korn. < 400 dekar korn (226 daa) Østlandet 82 300 112 900 1 500
21 Korn. > 400 dekar korn (491 daa) Østlandet 194 100 219 400 2 700
22 Korn og korn/svin, 261 daa + 19 avlssvin, Trøndelag 237 300 261 100 3 600
23 Sau. 83 vinterfôra sauer, Vestlandet 38 800 46 300 3 500
24 Sau. 103 vinterfôra sauer, Nord-Norge 96 600 113 400 7 200
25 25 største sauebruk. 166 vinterfôra sauer 131 200 147 700 8 500

1) Inkl. inntektsverdien før skatt av jordbruksfradraget, anslått av BFJ.

2) Isolert utslag av pris- og tilskuddsendringer i forhold til inneværende avtale.

Til toppen
Til dokumentets forside