Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.prp. nr. 70 (2002-2003)

St.prp. nr. 70— Om jordbruksoppgjøret 2003 – endringer i statsbudsjettet for 2003 m.m.

Til innholdsfortegnelse

7 Nærmere om viktige politikkområder

7.1 Forenkling og målretting av virkemidlene

I Regjeringens Sem-erklæring heter det blant annet at:

”Samarbeidsregjeringen vil:

  • gi næringsutøverne i landbruket en mer selvstendig rolle.

  • forenkle dagens omfattende virkemiddelsystem for å få et mer fleksibelt og mindre detaljert regelverk.”

Disse prinsipper ble også lagt til grunn ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999-2000). I fjorårets jordbruksoppgjør ble det vedtatt endringer og prosesser som har gitt betydelig grad av større målretting og forenkling av virkemidlene.

7.1.1 Innledning

Både i St.meld. nr. 19 (1999-2000) og Innst.S. nr. 167 (1999-2000) fra Næringskomiteen er behovet for å forenkle landbrukspolitikken med tilhørende virkemidler et viktig tema. I Innst.S. nr. 167 (1999-2000) fra Næringskomiteen sies det bl.a. om forenkling:

”Flertallet er enig i at det er behov for å forenkle virkemiddelsystemet i jordbruket og forutsetter at dette følges opp av forhandlingspartene i de årlige jordbruksforhandlingene. Flertallet er videre enig i at en slik forenkling ikke kan gjennomføres uten at det vil slå ulikt ut for enkeltbruk. Slike utslag må likevel aksepteres for at en nødvendig forenkling skal kunne gjennomføres.”

”Det er behov for forenklinger og målretting i de økonomiske virkemidlene. Regjeringen legger til grunn at partene skal arbeide mot dette gjennom de årlige jordbruksforhandlingene, og at endringer gjennomføres gradvis slik at næringsutøverne gis mulighet til å tilpasse seg.”

NILFs rapport Landbrukspolitikk –forenkling og målretting (FOLA 2002) har gitt et godt grunnlag for å arbeide i retning av større grad av måloppfyllelse i landbrukspolitikken kombinert med enklere virkemidler som ivaretar hensynet til jordbruksutøvernes rolle som selvstendig næringsdrivende med ansvar for egen inntekt.

I tråd med Stortingets og Sem-erklæringens forutsetninger er det for kommende avtaleperiode foretatt en prioritering av bruk som har jordbruksvirksomhet som en hovedinntektskilde for brukerfamilien. Det er videre gjennomført tilpasninger i virkemidlene som skal stimulere til økt effektivitet, kvalitet, konkurransekraft og redusert overføringsbehov over tid.

7.1.2 Målretting og forenklinger i årets jordbruksavtale

Partene er enige om følgende tiltak for forenkling og målretting i årets jordbruksavtale:

  • Erstatningsordningene i forbindelse med pålegg og restriksjoner i dyrehold og planteproduksjon samordnes og finansieres utenfor avtalen.

  • Erstatningsordningene for avlingssvikt og svikt i honningproduksjonen forenkles.

  • Tilskudd til mellomfrakt av helt slakt og skåret vare og tilskudd til engrosomsetning av kjøtt avvikles innen 3 år, med unntak av Tilskudd til engrosomsetning i Sør-Norge, som avvikles fra 01.01.2004.

  • Ordningen grunntilskudd for kjøtt forenkles ved at man ikke har utbetaling for storfekjøtt.

  • Etablering av miljøprogram og regionalisering av enkelte virkemidler med sikte på målretting og styrket lokaldemokrati. Samtidig avvikles enkelte ordninger på avtalen.

  • Tilskuddet til sau/lam legges om og endres slik at det blir etablert et tilskudd til slaktedyr, som også kvalitetsdifferensieres.

  • Forenklede jordbruksforhandlinger ved at de ordinære forhandlingene føres frem til en ferdig avtaletekst og at Fase 2 av forhandlingene avvikles.

7.1.3 Målrettinger og forenklinger knyttet til budsjettering og forhandlingsinstituttet

I vurderingen av hvilke ordninger som bør ligge på jordbruksavtalen og hvilke ordninger som bør ligge på Landbruksdepartementets ordinære budsjett og underlegges det generelle sektoransvaret og samordnes med den øvrige budsjettprosessen, legger Landbruksdepartementet følgende hovedprinsipper til grunn:

  • Jordbruksavtalen og jordbruksforhandlingene avgrenses til å omfatte målpriser, markedsordninger og tilskuddsordninger som direkte eller indirekte påvirker inntektsmulighetene på gårdsbruk.

  • Ordninger som i hovedsak berører konkurranseforhold og/eller aktører som ikke er representert i forhandlingene, bør ikke forhandles og ligge på jordbruksavtalen.

Partene ble med dette som utgangspunkt enige om å flytte følgende ordninger ut av jordbruksavtalen fra og med budsjettåret 2004, jf. tabell 7.1.

  1. Deler av bevilgningen til Landbrukets utviklingsfond (LUF). Resten av bevilgningene til LUF opprettholdes på jordbruksavtalen. Dette vil si at LUF beholdes om lag som i dag, men bevilgningene til de ulike tiltakene skjer fra to ulike budsjettkapitler. For budsjettåret 2004 blir bevilgningsbehovet for ordninger utenfor avtalen: Innvilgningsramme: 331,5 mill. kroner minus renteinntekter 22,5 mill. kroner = bevilgning 309 mill. kroner. Bevilgningen til LUF over jordbruksavtalen i 2004 blir 345,8 mill. kroner.

  2. Erstatninger for statlige pålegg og restriksjoner som følge av tiltak mot spredning av sykdom eller skadegjørere på mennesker, planter eller dyr samordnes og finansieres utenfor jordbruksavtalen på kap. 1143 fra 01.01.2004. Det innebærer at flere ordninger tilsvarende ca. 27 mill. kroner flyttes ut av jordbruksavtalen.

  3. Tilskudd til matkorn gjennom tilbakeføring av tollinntekter flyttes ut av avtalen med 109,4 mill. kroner i 2004 (jf. underpost 73.20).

  4. Tilskudd til frukt og grønt i skolen flyttes til Helsedepartementets budsjett med 10 mill. kroner.

  5. Prosjektstøtte til utvikling av norsk plantemateriale gjennom etableringen av Graminor AS flyttes ut av avtalen ved at 4,65 mill. kroner av bevilgningen på underpost 77.15 overføres til kap. 1143.

  6. Tilskudd til økologiske organisasjoner flyttes ut av avtalen, jf. underpost 77.16, med 2,6 mill. kroner i 2004.

Det forutsettes at den tekniske flyttingen av postene skjer fra 01.01.2004 fremlagt for Stortinget gjennom St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Tabell 7.1 Utflytting fra jordbruksavtalen

Post   mill. kr
50.11 Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond (LUF) 309,0
1) Erstatningsordninger etter offentlige restriksjoner 27,0
73.20 Tilskudd matkorn 109,4
77.15 Tilskudd til kvalitetstiltak, frukt og grønt i skolen 10,0
77.15 Tilskudd til sortsmateriale 4,65
77.16 Tilskudd til økologiske organisasjoner 2,6
Sum 462,65

1) For fordeling på poster vises det til kap 8.

7.2 En forbrukerrettet næringspolitikk

En framtidsrettet næringspolitikk må være markedsorientert og legge til grunn forbrukernes krav og preferanser. I denne sammenheng vektlegges forbrukerne både som etterspørrere av varer og tjenester i et marked og som premissleverandør i forhold til utviklingen av kollektive goder.

Åpen og god informasjon om produkter og produksjonsmetoder er viktig for forbrukernes tillit og for at forbrukerne skal kunne gi signaler om sine preferanser gjennom sine valg. Informasjon, kontroll og merking av produktene gir også forbrukerne trygghet om at valgene er gjort på et reelt grunnlag. Landbruksdepartementet arbeider systematisk med ulike undersøkelser av målgrupper. Dette utgjør, sammen med en god dialog med forbrukerorganisasjoner, et viktig næringspolitisk beslutningsgrunnlag. Tiltakene inngår også i Landbruksdepartementets handlingsplan for forbrukerorientering av mat- og landbrukspolitikken. Av andre tiltak i denne handlingsplanen kan bl.a. nevnes styrking av forbrukerrepresentasjon, opprettelse av forbrukerpanel i samarbeid med Forbrukerrådet samt etablering av en databasert matportal i regi av tilsynsapparatet.

Landbruksdepartementet har etter Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999-2000) valgt å differensiere næringssatsingen mellom produksjonen av standardprodukter og produksjonen av mer spesialiserte og bearbeidede produkter. En forbrukerrettet næringspolitikk kan ses i fire hoveddimensjoner:

  1. Sikre forbrukerne helsemessig trygge og ernæringsmessig gunstige matvarer av god kvalitet gjennom en sunn produksjon som frambys på en redelig måte. Forbrukerhensyn må ivaretas gjennom politikkutforming, forvaltning og tilsyn, åpenhet og innflytelse (mattrygghet/ernæring).

  2. Sikre en langsiktig matforsyning (matsikkerhet).

  3. Sikre et mangfold og en variasjon i produktspekteret som gjennom kvalitet og pris er tilpasset de ulike kundesegmentene (mangfold).

  4. Akseptable matvarepriser og råvarepriser i et velfungerende marked (pris).

Tiltakene under punkt 1 ovenfor ligger bare delvis under jordbruksavtalen. Tiltak utenfor avtalen kan imidlertid stille krav til og ha kostnadskonsekvenser for næringen. Det er viktig å se utformingen av virkemidlene under jordbruksavtalen i forhold til målsettingen om et mer markedsorientert og konkurransedyktig norsk landbruk, for å unngå at virkemidlene virker hemmende på den generelle konkurranseevnen i matvaremarkedet.

7.2.1 Trygg mat

Ernæringsmessig gunstig og helsemessig trygg mat er grunnleggende i all produksjon og omsetning. Landbruket, næringsmiddelindustrien og myndighetene har en felles overordnet målsetting om produksjon av trygg mat av god kvalitet. For å fylle denne målsettingen er det viktig å opprettholde den gode dyre- og plantehelsa vi har her i landet. Det er et myndighetsansvar å implementere nødvendig regelverk for å ivareta folke-, dyre- og plantehelse, både ved nasjonal produksjon og ved import.

Oppmerksomheten om sykdomsutbruddene på husdyr i Europa kan bidra til å skape eller forsterke forbrukertrender. Disse trendene vil næringen måtte tilpasse seg og møte offensivt. Framtidas matprodusenter vil møte høye krav til ulike typer kompetanse, ikke minst for å sikre dokumentert trygg produksjon og for å betjene et sammensatt marked.

7.2.2 Helse, ernæring og miljø

Sammen med trygg mat er et ernæringsmessig riktig sammensatt kosthold en hovedutfordring i helsepolitikken. For å nå målet om et riktig sammensatt kosthold, må ulike politikkområder ses i sammenheng. Norsk landbruk, omsetningsledd og helsemyndigheter står overfor en stor utfordring bl.a. i forhold til anbefalingene om en fordobling av frukt- og grønnsakforbruket, jf. St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge. Med tanke på økt forbruk av norsk frukt, grønnsaker og poteter vil det være viktig å stimulere til satsing på økt mangfold og verdiskaping både hos primærprodusent og i foredlingsleddene. Likedan vil fokus på kvalitet være avgjørende for økt forbruk.

Spesielle satsinger knyttet til ernæringsspørsmål over jordbruksavtalen er pr. i dag ordningen med frukt- og grønnsakabonnement i skolen og skolemelkordningen, som finansieres over jordbruksavtalen og av Omsetningsrådet gjennom omsetningsavgiften. Videre finansierer Omsetningsrådet støtte til prisnedskriving av råvarer til bruk i undervisning gjennom omsetningsavgiften. For å bedre situasjonen mht. tilbud av og kunnskap om mat i skolen, er det i gang en tverrdepartemental (HD, UFD, LD) arbeidsgruppe som i løpet av 2003 vil legge frem en Handlingsplan for det videre arbeidet på området. Sosial- og helsedirektoratet, Foreldreutvalget for grunnskolen og landbrukets organisasjoner er også representert i arbeidsgruppen. Bevilgningene over avtalen til tiltakene overfor skolene videreføres på uendret nivå. Tilskudd til nedskriving av prisen på frukt og grønt i skolen vil bli overført til Helsedepartementets budsjett med 10 mill. kroner.

Den nye loven om rett til miljøinformasjon pålegger næringsutøvere å gi informasjon om sine produkter. Ansvaret ligger her derfor ikke primært på myndighetene, men på den enkelte aktør. Gjennom arbeidet med miljøplan vil jordbruket være godt rustet i forhold til den nye loven, og jordbruket vil være en av de første næringene som får denne typen informasjonssystem på plass.

7.2.3 Matpriser

Regjeringen legger til grunn at større vekt på forbrukerinteresser innebærer å arbeide for lavere matvarepriser, særlig på ”volumvarene” og varene som er utsatt for grensehandel, samtidig som forbrukernes etterspørsel etter større mangfold skal imøtekommes. Denne todelte strategien har vært lagt til grunn i utformingen av politikken etter behandlingen av St.meld. nr. 19 (1999-2000) i Stortinget.

Det er i Sem-erklæringen understreket at forskjellen i matpriser i forhold til våre naboland bør reduseres. Grovt sett er bare vel en tredjedel av forbrukerprisen knyttet til råvareprisene, og det er bare råvareprisene som omfattes av jordbruksavtalen. Senere ledd i matvarekjeden har derfor også stor betydning for at målsetningen kan nås.

Resultatet av prisundersøkelsene og marginstudiene som er lagt fram, jf. kapittel 4.2, viser at det er behov for å holde fokus på prisdannelsen. Fungerende konkurranse i matvaremarkedet og dokumentasjon på utviklingen gjennom prisovervåkingssystemet er virkemidler offentlige myndigheter fortsatt vil bruke aktivt. Det er behov for kostnadsreduksjon både i primærproduksjon og senere ledd i kjeden fram til forbruker dersom målet om reduserte priser i forhold til nabolandene skal nås.

Landbruksdepartementet vil understreke at en betydelig del av norsk matproduksjon møter internasjonal konkurranse som RÅK-varer. Denne industrien skal sikres råvarepriser som sammen med spesifikke virkemidler bidrar til likeverdige konkurransevilkår.

7.2.4 Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon

Verdiskapingsprogram for matproduksjon ble startet opp i 2001, og skal gå over 10 år som et program for innovasjon og mangfold på matområdet. I 2003 vil hovedaktiviteten i verdiskapingsprogrammet knytte seg til utviklingen av programmets fase II. Det er utnevnt et nytt styre for fase II. Beslutningsrutinene for Verdiskapingsprogrammet er endret fra 2003 og all tildeling av støtte foretas nå av SND. Som følge av denne endringen vil styret ikke lenger behandle enkeltsaker. Styret skal arbeide strategisk med å utvikle programmet og sørge for at programmet administreres i tråd med dets mål og strategier. Styret skal også arbeide med å profilere programmet. Strategien og handlingsområdene for fase II vil bli fastsatt når det foreligger et innspill fra det nye programstyret. Et handlingsområde vil være økt integrering av eksportsatsingen på mer bearbeidede og spesialiserte landbruksprodukter.

Behovet for økt mangfold i matvaremarkedet krever en aktiv innovasjonspolitikk for å veie opp for markedssvikt i verdikjeder der offentlige reguleringer eller fravær av konkurranse reduserer det markedsdrevne insitamentet for innovasjoner. Svikt i tilgangen på kompetanse krever også en aktiv politikk på dette området. Et fokus på økt mangfold og markedsorientering må også knyttes til krav til etisk dyrehold, miljøvennlige driftsformer, forsvarlig transport eller at maten er økologisk produsert. Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon er et innovativt program som er etablert for å møte disse utfordringene. Programmet skal bidra til utvikling av mer spesialiserte matprodukter med høy betalingsvillighet i markedet og det vil være et viktig bidrag til utviklingen av den forsterkede satsningen på næringsutvikling i prosjektet Landbruk Pluss. Videreføring og videreutvikling av verdiskapingsprogrammet er et hovedvirkemiddel for å øke mangfoldet og innovasjonen i matvaremarkedet.

Verdiskapingsprogrammets fase II startet opp i 2003. Erfaringene fra Fase I er oppsummert i en følgeevaluering utført av Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF). Hovedkonklusjonene i denne undersøkelsen er at intensjonene i programmet i stor grad er oppfylt;

"Verdiskaping mat er et relevant tiltak som tar hensyn både til landbrukets behov for økt verdiskaping og beskyttelse mot prisbasert konkurranse, og til forbrukernes ønske om flere valgmuligheter."

Det pekes videre på at programmet har bidratt til å sette i gang prosjekter som skal være nyskapende og innovative, og som involverer sammenslutninger av primærprodusenter og næringsmiddelbedrifter.

Landbruksdepartementet vil, med utgangspunkt i erfaringene fra Verdiskapingsprogrammets fase I og rapporten ”Flaskehalser og etableringsbarrierer for mindre matbedrifter”, følge opp arbeidet med å gjøre det enklere å få til nyetableringer i landbruket generelt og på matområdet spesielt. Landbruksdepartementet vil videre ved etablering av Mattilsynet fra 01.01.2004 gi arbeidet med informasjon og tilrettelegging for mindre matbedrifter økt prioritet.

Partene er enige i at Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon må sees i sammenheng med de fylkesvise BU-midlene. Dette er viktig fordi en rekke handlingsområder innenfor Verdiskapingsprogrammet, for eksempel mobilisering, bidrar til aktiviteter i næringa som vil trenge finansiering fra bl.a. BU-midler. Den desentraliserte beslutningsstrukturen i SND, der organisasjonene er med i de regionale (ev. fylkesvise) SND-styrene, vil bidra til en bedre koordinering mellom Verdiskapingsprogrammet og de fylkesvise BU-midlene. De fylkesvise BU-midlene må i større grad rettes inn mot innovative prosjekter.

Partene er enige om at Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon tas ut av jordbruksavtalen. Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon samordnes med Verdiskapingsprogrammet for skog. Landbruksorganisasjonene vil bli trukket aktivt inn i arbeidet på linje med andre interessegrupper. Landbruksdepartementet vil trekke opp nærmere retningslinjer for det videre arbeidet i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

7.2.5 Konkurransestrategier for norsk mat og Kvalitetssystemer i landbruket

Fra 2003 er de tidligere delprogrammene i Konkurransestrategier for norsk mat (KOSTRAT), med unntak av Kvalitetssystemer i landbruket (KSL) og Regjeringens satsing på offentlig profilering av norsk mat og matproduksjon, en del av Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon.

Som en del av KOSTRAT arbeides det med offentlig profilering av norsk mat og matproduksjon som for eksempel deltagelse i Grüne Woche og matkurs i skoler og barnehager i samarbeid med Norges Kokkemesteres landsforening.

Regjeringen er generelt opptatt av at en åpen og god informasjon om produkter og produksjonsmetoder er viktig for forbrukernes tillit og for at forbrukerne skal kunne gi signaler om sine preferanser gjennom sine valg. Kvalitetssystemer i landbruket (KSL) ble etablert i 1992 som en del av Konkurransestrategiene for norsk mat. KSL har til hensikt å fremskaffe dokumentasjon overfor forbrukere, dagligvarekjeder og myndigheter om hvordan matproduksjonen i Norge foregår på det enkelte bruk. Landbruksdepartementet og avtalepartene har hatt som mål at alle gårdsbruk skulle innføre KSL innen 2001. Dette målet er ikke nådd, og det vil derfor bli foretatt en ekstern evaluering av ordningen i avtaleåret 2003-2004. Evalueringen bør gjøres av et eksternt kompetansemiljø.

Partene er enige om at innenfor rammen av KSL prioriteres kurs og kompetanseheving for bønder.

7.3 Landbrukets utviklingsfond

Nedenfor er ordningene som inngår i Landbrukets utviklingsfond (LUF) omtalt. I tillegg til disse omfatter LUF også ordningene som omtalt i kap. 7.2.4 om Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon og 7.2.5 om Konkurransestrategier for norsk mat og Kvalitetssystemer i landbruket.

7.3.1 Bygdeutviklingsmidlene

Bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene) skal bidra til lønnsom næringsutvikling innenfor og i tilknytning til landbruket. De skal sammen med verdiskapingsprogrammene bidra til økt verdiskaping i landbruket og landbrukstilknyttede næringer. Det må legges vekt på nyskaping/innovasjon og kompetanse for å fremme entreprenørskap som grunnlag for næringsutviklingen og verdiskapingen knyttet til landbruket. Arbeidet med disse virkemidlene må sees i sammenheng med den forsterkede satsingen i Landbruk Pluss jf. kap.6.2.

Investeringsstøtte i tradisjonelt landbruk er en del av BU-midlene. Under jordbruksforhandlingene i 2002 var det enighet om å etablere en ordning med rentestøtte til investeringer som en erstatning for ordningen med rentefrie lån i landbruket. Rentestøtteordningen er etablert fra og med 2003 og innebærer at det gis en rentestøtte til lån til investeringsformål som opptas i det private lånemarkedet. Ordningen forvaltes av SND sammen med de øvrige BU-midlene til utviklingstiltak.

Tilrettelegging for tiltak innen ”Grønn Omsorg” og ”Inn på tunet” kan finansieres over BU-midlene. Landbruksdepartementet vil koordinere oppfølgingen av det nasjonale prosjektet ”Grønn omsorg - Bruk av gården som ressurs for opplærings-, helse- og sosialsektoren” med departementer som representerer etterspørselsiden. Oppfølgingen vil bli drøftet med avtalepartene.

I forbindelse med Stortingets behandling av St. meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet – regionalt og lokalt nivåvedtok Stortinget at de bedriftsrettede BU-midlene fortsatt skal forvaltes av SND. Fylkesmannen forvalter de fylkesvise BU-midlene til utredning og tilretteleggingstiltak. En effektiv bruk av virkemidlene til næringsutvikling og verdiskaping er avhengig av et godt samarbeid mellom SND, fylkesmannen, fylkeskommunene og kommunene.

Partene er enige om å flytte sentrale BU-midler ut av jordbruksavtalen, men de vil fortsatt være en del av Landbrukets utviklingsfond. De sentrale midlene skal gå til prosjekter av landsomfattende og fylkesovergripende karakter og prosjekter med innovasjon og forskningsinnhold. Markedsføringssamarbeidet Landbruket - Norges Turistråd og markedsføring av Norge som reisemål i eget land vil fortsatt finansieres med de sentrale BU-midlene. For øvrig vises det til sluttprotokoll fra forhandlingsmøtet 15.05.2003, jf. vedlegg.

7.3.2 Tilskudd til Landbrukets Utviklingsfond

Landbrukets utviklingsfond (LUF) hadde pr. 31.12.2002 en kapital på 2 568 mill. kroner. Av kapitalen var 987 mill. kroner innestående beløp i statskassen og 1 581 mill. kroner var i form av utlån. Det ble bevilget 736 mill. kroner til LUF i 2002 ( i tillegg ble LUF tilført 20 mill. kroner i engangsmidler). Rammen for tilsagn ble satt til 1013 mill. kroner. Forbruket av midler var 1 122,6 mill. kroner. Ansvar knyttet til innvilgede, ikke utbetalte tilskudd og investeringslån var pr. 31.12.2002 på 1 040 mill. kroner. Tabell 7.3 gir en oversikt over bruken av LUF-midlene i 2002 samt forslag til innvilgningsramme for 2004.

Partene er enige om at LUF tilføres 18,8 mill. kroner av overført beløp i 2003, slik at bevilgningen øker fra 541,8 mill. kroner til 560,6 mill. kroner i tillegg til 119 mill. kroner som avsettes til rentestøtteordningen. Fra og med 2004 er bevilgningen redusert med 6 mill. kroner til 535,8 mill. kroner.

Innvilgningsrammen over LUF reduseres med 1,5 mill. kroner til 831,3 mill. kroner i 2004.

Tabell 7.2 Framføring av kapitalsituasjonen i LUF, mill. kroner.

  2003 2004 2005 2006 2007
Udisponert pr. 01.01 -53,0 11,6 18,3 -0,5 -32,4
Bevilgning eks rentestøtte 560,6 535,8 535,8 535,8 535,8
Avsetning rentestøtte 119,0 119,0 119,0 119,0 119,0
Frafall i ansvar 80,0 80,0 80,0 80,0 80,0
Renteinntekter 45,0 45,0 45,0 45,0 45,0
Avdrag på lån 105,3 94,9 91,9 99,6 107,6
Disponibelt 856,9 886,3 890,0 878,9 855,0
Innvilgningsramme eks rentestøtte 832,8 831,3 831,3 831,3 831,3
Forbruk rentestøtte 12,5 36,7 59,2 80,0 99,2
Overført 11,6 18,3 -0,5 -32,4 -75,5

Framføring av kapitalsituasjonen i LUF betinget at innvilgningsrammeforslag 2004 videreføres til 2007 og at bevilgning til LUF videreføres på 2004-nivå. Framføringen bygger på regnskapstall fra Statens landbruksforvaltning som viser et udisponert beløp på ÷53 mill. kroner pr. 01.01.2003.

Deler av bevilgningen til Landbrukets utviklingsfond flyttes ut av jordbruksavtalen fra budsjettåret 2004 (skog, verdiskaping, konkurransestrategier, sentrale BU-midler og Samisk Utviklingsfond). Rammen for tiltakene som flyttes ut av avtalen økes med 10 mill. kroner i 2004. Denne økningen må bl.a. sees i sammenheng med Landbruk Pluss jf. kap. 6, og innebærer en styrking av satsingen på næringsutvikling bl.a. gjennom næringsutvikling i utmark, markedsføring av landbruksbasert reiseliv og bioenergi. Landbruksdepartementet vil i St.prp. nr. 1 (2003-2004) fremme forslag om prioritering av tiltakene innenfor rammen som flyttes ut av avtalen.

Resten av bevilgningene til LUF opprettholdes på jordbruksavtalen. Dette vil si at LUF beholdes omlag som i dag, men bevilgningene til de ulike tiltakene skjer fra to ulike budsjettkapitler. Det legges opp til en innvilgningsramme for LUF totalt som vist i tabell 7.3. Partene er enige om at avdrag på investeringslån til jordbruket inntektsføres som en del av finansieringen av de ordninger som ligger på jordbruksavtalen. Renteinntektene fordeles med 50 pst. på avtalen og 50 pst. utenfor. For budsjettåret 2004 blir bevilgningsbehovet for ordninger utenfor avtalen: Innvilgningsramme: 331,5 mill. kroner minus renteinntekter 22,5 mill. kroner = bevilgning 309 mill. kroner. Bevilgningen til LUF over jordbruksavtalen i 2004 blir 345,8 mill. kroner.

Tabell 7.3 Oversikt over forslag til innvilgningsramme til LUF i 2004, innenfor og utenfor jordbruksavtalen.

Ordning Innvilgn. ramme 2002 Innvilget 2002 Ansvar 01.01.03 Innvilgn ramme 2003 Prognose 20031) Forslag 2004
Samisk utviklingsfond 2,0 0 0 2,0 4,0 2,0
Verdiskapingsprogrammet mat 90,0 103,9 90,0 95,0 96,8
Konkurransestrategier 38,0 41,8 8,4 27,5 33,0
Sentrale BU-midler 35,0 38,7 46,3 39,0 43,7
Skogbruk og bioenergi 158,0 154,7 66,3 158,0 167,0
Sum ordninger utenfor avtalen 323,0 339,1 211,0 321,5 344,5 331,5
Kompetansetiltak 8,0 7,8 8,1 8,0 8,3 6,0
Kvalitetssystem i landbruket 22,0 22,0 22,5 22,5 20,0
Fylkesvise BU-midler eks.rentestøtte 518,0 580,2 484,7 286,0 336,3 286,0
Spesielle miljøtiltak 142,0 173,5 336,2 139,0 178,9 135,2
Organisert beitebruk2) 14,6 14,6 14,6
Økologisk jordbruk3) 41,2 41,2 38,0
Sum ordninger innenfor avtalen, (eks. rentestøtte) 690,0 783,5 829,0 511,3 601,8 499,8
Sum LUF (eks. rentestøtte) 1013,0 1122,6 1040,0 832,8 946,3 831,3

1) Prognose er disponible midler i 2003, dvs innvilgingsramme for 2003 pluss udisponerte midler overført fra 2002

2) Organisert beitebruk: 14,55 mill. overført fra underpost 50.13 jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003)

3) Økologisk jordbruk: 41,2 mill. overført fra 77.16 jf. St.prp. nr. 65 2001-2002)

I tabell 7.3 er rentestøtte som er en del av BU-midlene tatt ut. Dette skyldes at beløpet som ble brukt for rentestøtte i 2002 var stipulert utbetalingsbeløp i 2003 og ikke innvilgingsramme for 2003. Innvilgingsrammen for 2003 på denne ordningen var 5 pst. rentestøtte på et lånebeløp på 500 mill. kroner beregnet ut fra serielån med 15 års avdragstid. Bevilgningen til rentestøtteordningen videreføres med 119 mill. kroner og utlånsramme 500 mill. kroner. Forventet forbruk til rentestøtte i 2004 er på 36,7 mill. kroner.

Partene er enige om at rammen for fylkesvise BU-midler videreføres på 286 mill. kroner. Dette fordeles med 143 mill. kroner til tradisjonelt landbruk forvaltet av SND og 143 mill. kroner til utviklingstiltak, hvorav SND forvalter 88 mill. kroner og fylkesmannen 55 mill. kroner.

7.3.3 Bioenergi

Landbruksdepartementet viser til at Stortinget i B.innst.S. nr. 8 (2002-2003) ba Regjeringen komme med en opptrappingsplan for produksjon og anvendelse av bioenergi i løpet av våren 2003.

Landbruket er eiere av store energiressurser og det er fullt mulig innenfor rammene av en bærekraftig ressursforvaltning å produsere store mengder CO2-nøytral bioenergi til oppvarming. Arbeidet for økt bruk av bioenergi kan både knyttes opp til et ønske om å øke verdiskapingen av biomasseressursene, fremme miljømessige mål knyttet til reduserte klimagassutslipp og bedre avfallshåndtering og bidra til oppdekking av landets fremtidige energibehov.

Foredlingen av biomasse til energi vil på grunn av transportkostnadene oftest skje lokalt og representerer derfor et stort potensial for sysselsetting og verdiskaping i distriktene. På denne bakgrunn ble det i jordbruksforhandlingene 2002 avsatt 15 mill. kroner til en satsing på bioenergi over budsjettet til Landbrukets utviklingsfond. Denne satsingen går primært til områdene brenselleveranser, etablering av verdikjeder basert på råstoff fra landbruket og ferdige varmeleveranser. Programmet startet primo 2003 og administreres av SND. Denne særskilte satsingen på bioenergi kommer i tillegg til Regjeringens generelle og betydelige satsing på miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon gjennom Olje- og energidepartementet. Det legges opp til en god koordinering mellom disse satsingene. Fra 2004 er Landbruksdepartementets satsing flyttet ut av jordbruksavtalen.

Landbruksdepartementet tar sikte på å videreføre og styrke satsingen på bioenergi innen landbruket. Det legges særlig vekt på å utvikle og styrke forretningsmessige konsepter der landbruket ikke bare er råvareleverandør, men også en aktør lengst mulig ut i verdikjeden. Dette er en bevisst næringspolitisk satsing for å skape inntekt og arbeidsplasser i tilknytning til landbruket. Resultatet av en slik satsing vil også underbygge Regjeringens energi- og klimapolitiske målsetninger. Departementet vil vurdere å gjennomføre prosjekter innen nye tiltaks- og utviklingsområder, blant annet med det mål å bidra til effektive og bærekraftige løsninger for uttak av biobrensel fra skogen. Videre er det et mål å bidra til kunnskaps- og kompetanseoppbygging om bioenergi som fornybar energikilde. Departementet vil komme tilbake med forslag til omfang og opplegg for den videre satsingen i Statsbudsjettet for 2004.

7.3.4 Markedsføringssamarbeidet Landbruket/Norges Turistråd

Markedsføringssamarbeidet utfører nasjonale og internasjonale markedsaktiviteter rettet mot forbrukere, og gir norske tilbydere oppdatert markedsinformasjon. Hovedelementene i markedsstrategien er profilering av bygdeturismeproduktene som ekte, mangfoldige, vennlige og friske for å skape reiselyst til og i Norge, merkevarebygging av produktets historie og egenart, produkttilpassing for kvalitetssikring og tilrettelegging for booking og salg samt segmentering for å treffe de riktige produkt/markedskoblingene.

Organiseringen av Markedsføringssamarbeidet har gjennom årene gitt noen utfordringer. Etter at SND overtok prosjektlederansvaret for vel to år siden og Norges Turistråd fikk en ren leverandørrolle, har ansvars- og arbeidsdelingen blitt tydeligere og lettere å forholde seg til. Ved at deler av den nasjonale satsingen i 2004 legges ut på anbud som en prøveordning, vil leverandørrollen bli ytterligere rendyrket. De to siste årene har det vært avsatt sentrale BU-midler på 10 mill. kroner årlig til profilering og markedsføring av norske bygdeturismeprodukter innen- og utenlands. Avsetningen videreføres på samme nivå i 2004.

Avtalepartene ble i fjor enige om å sette av 8 mill. kroner til en større og mer overordnet satsing på markedsføring av Norge som reisemål i Norge. Dette har resultert i prosjektet ”Norge – vårt nærmarked” i Norges Turistråd med bred deltakelse fra reiselivsnæringen, og i nær koordinering mot Markedsføringssamarbeidet. Landbruksbasert reiseliv, bygdekulturen og aktivt drevne gårdsbruk har en sentral plass i denne satsingen. For å sikre effekten og resultatene av prosjektet er det nødvendig med en langsiktig satsing som kan gå over noen år. Landbruksdepartementet vil komme tilbake til dette i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

7.4 Miljøvirkemidler

St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjontrekker opp retningslinjene for miljøarbeidet i landbruket. I Landbruksdepartementets miljøhandlingsplan 2001-2004 er dette utdypet og konkretisert. St.meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver til lokaldemokratietga nye signaler om fordeling av forvaltningsansvar mellom lokale, regionale og sentrale myndigheter. Videre er det i fjorårets jordbrukavtale (St.prp. nr. 65 (2001-2002)) og i budsjettproposisjonen for inneværende år gitt nye signaler om organisering av miljøarbeidet i årene framover.

I dette kapittelet er de nye virkemiddelendringene knyttet til miljø beskrevet. Overføringen av spesielle miljøvirkemidler til kommunene vil finne sted fra 01.01.2004. Innføring av nasjonalt miljøprogram skjer også fra 2004, mens opplegget for regionale miljøprogram innføres fra 2005.

7.4.1 Kommunale miljøvirkemidler

I henhold til St.meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet vil forvaltningsansvaret for de spesielle miljøtiltakene og områdetiltak fra 2004 overføres til kommunene sammen med skogmidlene over LUF.

Virkemidlene skal tildeles kommunene via Fylkesmannen. Bevilgningen til spesielle miljøtiltak og områdetiltak slås sammen og fordeles samlet til Fylkesmannen. Fylkesmannen fordeler midlene videre til kommunen sammen med skogmidlene over LUF i en samlet bevilgning. Kommunene står fritt i å velge intern organisering i forbindelse med forvaltningen av midlene.

Med hensyn til organisering og forvaltning av midlene vises det til arbeidsgruppens rapport hvor det presiseres at næringsorganisasjonene lokalt skal involveres i utarbeidelsen av tiltaksstrategier for den enkelte kommune. Kommunene utarbeider en kortfattet flerårig tiltaksstrategi med forslag til ramme for de ulike formål, og avgir en årlig rapport til Fylkesmannen på status på bruken av midler. I tillegg forutsettes det at det i samsvar med rapporten fra arbeidsgruppen, gjennomføres en helhetlig evaluering av det nye systemet i forhold til måloppnåelsen for ordningen.

Partene er enige om en samlet avsetning på 105,2 mill. kroner til spesielle miljøtiltak og områdetiltak for 2004.

7.4.2 Miljøprogram

Partene er enige om at det skal innføres et nasjonalt miljøprogram fra 2004 og regionale miljøprogram i hvert enkelt fylke fra 2005.

Den overordnede målsettingen med miljøprogrammet er å bidra til økt målretting av miljøarbeidet i landbruket og til bedre synliggjøring av landbrukets samlede miljøinnsats. Det regionale miljøprogrammet skal videre bidra til økt forankring av miljøarbeidet i landbruket både på lokalt og regionalt nivå. Det skal også legge grunnlag for et enklere og mer oversiktlig resultatoppfølgingssystem.

Nasjonalt miljøprogram vil bestå av; nasjonale mål og føringer i landbrukspolitikken, rutiner for rapportering og evaluering av virkemidlene, rammer for de regionale miljøprogrammene, et system for godkjenning og kontroll av de regionale miljøprogrammene og en virkemiddelpakke. Virkemiddelpakken består av:

  • AK-tilskudd

  • Liste over regionaliserte miljøkrav knyttet til produksjonstilskuddene

  • Tilskudd til dyr på utmarksbeite

  • Midler til informasjons- og utviklingstiltak

  • Tilskudd knyttet til økologisk landbruk

Det skal etableres en miljørettet økonomisk virkemiddelpakke på regionalt nivå på om lag 350 mill. kroner fra 01.01.2005.

Fylkesmannen skal i samråd med næringsorganisasjonenes fylkeslag utarbeide forslag til regionalt miljøprogram i det enkelte fylket. Det legges til grunn at fylkeskommunens politiske organer blir trukket inn i arbeidet med utforming av overordnede miljøprioriteringer i fylket. De regionale miljøprogrammene skal på høring i kommunene. Hvert enkelt fylkes miljøprogram godkjennes av SLF etter samråd med avtalepartene. Det forutsettes at Fylkesmannen gir korte årlige rapporter til SLF, med oversikt over gjennomførte tiltak og måloppnåelse, og prioriterte aktivitetsbudsjett for kommende år. I tillegg til denne kontrollen forutsettes det i samsvar med rapporten fra en arbeidsgruppe at det gjennomføres en evaluering av måloppnåelsen i miljøprogramsatsingen.

Hvert fylke får ansvaret for å etablere egne virkemidler/ordninger for å møte de prioriterte miljøutfordringene i sin region. Hver ordning må være forankret i et av hovedområdene:

  • tiltak for å ivareta kulturlandskapet, med de sentrale underområdene;

    • tiltak for å styrke setring

    • tiltak for å ivareta aktivt beitebruk

  • tiltak for å redusere forurensninger

Virkemidlene skal være begrenset til foretak som mottar produksjonstilskudd. Alle virkemidlene/ordningene skal innrettes ut fra at hvert enkelt foretak er berettiget ”miljøprogramtilskudd” når de oppfyller de kriteriene som blir definert i ordningene. Virkemiddelpakken etableres gjennom å overføre bevilgningsrammene til ordningene Tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon, Tilskudd til dyrking av fôr i fjellet, Driftsvansketilskudd til brattlendte bruk, Tilskudd til organisert beitebruk, Tilskudd til endra jordarbeiding og Fylkesvise midler til informasjons- og miljøtiltak. Disse ordningene fjernes, men formål med miljøvirkning videreføres på regionalt nivå. Fordelingen mellom fylkene i oppstartsfasen bør ikke være vesentlig forskjellig fra den summen som allokeres til fylkene i dag fra de ”gamle” ordningene. I tillegg tas det midler fra post 74 for å komme opp i et samlet beløp på 350 millioner kroner for 2005. Partene er enige om å trappe opp avsetningen til miljøprogram til 400 millioner kroner fra 2006.

Administrasjonen av de nye virkemidlene/ordningene må være brukerorienterte, og den må være godt koordinert med øvrig tilskuddsforvalting.

Oversikt over fylkesvis fordeling av midler til miljøprogram

Tabell 7.4 viser en oversikt som antyder hvordan pengene vil fordeles til det enkelte fylket for 2005 og 2006. Partene er enig om en fordeling mellom fylker som er basert på fordelingen i 2002 av midlene fra ordningene; Tilskudd til setre med melkeproduksjon, Tilskudd til dyrking av fôr i fjellet, Driftsvansketilskudd til brattlendte bruk, Tilskudd til organisert beitebruk, Tilskudd til endra jordarbeiding og Fylkesvise midler til informasjons- og miljøtiltak. I tillegg inngår en skjønnsmessig fordeling av midler fra post 74, blant annet med utgangspunkt i fylkets andel av beitedyr og grovfôrareal.

Tabell 7.4 Anslag for fylkesvis fordeling av midler til miljøprogram for 2005 og 2006, mill. kr.

  Diverse ordninger1) Tilskudd til setrer Fra post 74 Sum miljøprogram 2005 Sum miljøprogram 2006
  mill kr mill kr mill. kr mill kr kr/daa mill kr kr/daa
Østfold 27,6 0,0 3,0 30,6 42 34,0 46
Oslo/Akershus 37,7 0,0 3,5 41,2 54 45,0 59
Hedmark 29,3 3,6 6,4 39,3 39 42,0 41
Oppland 27,4 7,5 13,0 47,9 51 53,4 56
Buskerud 14,2 2,0 4,0 20,2 42 21,9 45
Vestfold 11,5 0,0 2,6 14,1 34 17,0 41
Telemark 6,5 0,4 3,2 10,1 42 11,5 48
Aust-Agder 0,7 0,0 2,1 2,8 26 3,7 34
Vest-Agder 0,9 0,0 3,6 4,5 26 6,0 35
Rogaland 4,0 0,1 15,9 20,0 24 24,0 29
Hordaland 7,5 0,7 8,6 16,8 47 19,5 54
Sogn og Fjordane 11,1 1,1 9,5 21,7 53 24,0 59
Møre og Romsdal 4,5 0,8 8,6 13,9 25 17,6 31
Sør-Trøndelag 9,9 2,1 8,4 20,4 29 24,0 33
Nord-Trøndelag 17,0 0,2 6,5 23,7 28 26,5 31
Nordland 1,6 0,2 11,5 13,3 25 17,7 33
Troms 1,4 0,3 5,6 7,3 30 9,4 38
Finnmark 0,4 0,0 1,8 2,2 25 3,0 33
Sum 213,2 19,0 117,8 350,0 37 400,0 42

1) Dette utgjør ordningene driftsvansketilskudd for brattlendte bruk, tilskudd til dyrkning av fôr i fjellet, tilskudd til organisert beitebruk, tilskudd endra jordarbeiding og fylkesvise midler til informasjon og utviklingstiltak

7.4.3 Ny handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler

Planperioden for Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (1998-2002) er utløpt. I tråd med St.prp. nr 65 (2001-2002) fikk den partsammensatte arbeidsgruppen som har forestått den løpende oppfølgingen av tiltakene, supplert med representanter fra Forbrukerrådet, Statens forurensningstilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn, i oppgave å sluttevaluere tiltakene i handlingsplanen.

Evalueringsgruppen fikk i oppdrag å vurdere effekten av tiltakene, synliggjøre utfordringer og gi tilrådninger til videre arbeid og tiltak fremover. Gruppen avga sin rapport 02.04.2003. Evalueringen konkluderer med at tiltakene er gjennomført i samsvar med planen og mener at en samlet vurdering av effekten av tiltakene i handlingsplanen tyder på at det har skjedd en risikoreduksjon på minst 25 pst. både for helse og for miljø i løpet av planperioden. Til tross for denne positive trenden, viser resultatene fra overvåkingsprogrammene for næringsmidler og miljø at situasjonen enda ikke kan sies å være fullt ut tilfredsstillende. Videre er flere av tiltakene av langsiktig karakter og må videreføres hvis effekten skal opprettholdes. Resultater fra gjennomførte spørreundersøkelser viser også at det er rom for forbedringer.

Evalueringsgruppen har foreslått at det utarbeides en videreført handlingsplan for perioden 2004-2008. Gruppen har foreslått målsettinger og en rekke tiltak som kan inngå i den nye handlingsplanen. Landbruksdepartementet vil innhente synspunkter på forslaget til målsettinger og de tiltakene som er foreslått i evalueringsrapporten og vil sende ut rapporten på en bred høring. Tilrådningene i rapporten vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for en ny handlingsplan for perioden 2004-2008 .

Hovedopplegget for ny handlingsplan legges til grunn med en uendret økonomisk ramme over avtalen. Partene er enige om å avsette 14 mill. kroner til tiltak under den nye handlingsplanen for 2004. I tillegg er 3 mill. kroner til forskning over post 77.13 øremerket til handlingsplanen. Tiltakene over jordbruksavtalen vil bli kombinert med en oppfølging av tilsyn og kontroll fra det nye Mattilsynet fra 01.01.2004. Denne overvåkingen vil bl.a. omfatte en forsterket kontroll av drikkevann.

Gjennomføringen og effekten av tiltakene under den nye handlingsplanen vil bli løpende evaluert i handlingsplanperioden. Evalueringen forutsettes å omfatte både tiltak finansiert over jordbrukavtalen og andre tiltak. Opplegget for den løpende evalueringen forutsettes fastsatt etter høringen.

7.4.4 Andre sentrale miljøvirkemidler

Spesielle miljøtiltak

Partene er enige om fordeling av midlene til miljøtiltak på LUF over jordbruksavtalen, jf. tabell 7.5.

Tabell 7.5 Oversikt over spesielle miljøtiltak. Mill. kroner.

Ordning 2003 2004
Informasjons– og utviklingstiltak1) 21,0 18,5
Genressursarbeid 2) 6,3 6,8
Norsk landbruksmuseum 3,2 3,2
Bevaringsverdige storferaser 1,0 1,5
Prog. for gjenvinning av våtorganisk avfall 2,3 0 3)
Erosjonsforebyggende tiltak 0 0
Spesielle miljøtiltak 4) 97,0 97,0
Områdetiltak 4) 8,2 8,2
Sum 139 135,2

1) Avsetningen til 3Q innenfor Informasjons– og utviklingstiltak flyttes ut av avtalen fra 2005. 2) Økning på 0,5 mill. kroner til forskningsoppgaver. 3) Det avsettes 2,2 mill. kroner i engangsmidler til ORIO 4) Slås sammen til en post fra 2004.

Det bevilges 18,5 mill. kroner til posten Informasjons- og utviklingsmidler under posten Spesielle miljøtiltak over LUF. I denne posten inngår bl.a. fylkesvise informasjons og utviklingsmidler, innføring av miljøplan og overvåkingsprogrammet 3Q. Det avsettes 4,2 mill. kroner til innføringen av miljøplan (miljøplanråd). Dette vil sammen med midlene for 2003 finansiere 1000 rådgivningsgrupper. De øvrige midlene på posten fordeles av Landbruksdepartementet etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Genetiske ressurser

Norge er i besittelse av unike landbruksgenetiske ressurser, som en følge av drift i mange av plantenes og trærnes nordlige utbredelsesgrense og bidragene fra framsynt avlsarbeid og brede avlsmål. Utnyttelse og forvalting av våre landbruksgenetiske ressurser krever kunnskapsutvikling og styrking av kompetanse på området, bl.a. i forhold til kartlegging og dokumentasjon av våre genetiske ressurser både i aktive avls- og foredlingspopulasjoner i kommersiell bruk og i in-situ (i sitt naturlige miljø) og ex-situ samlinger (f.eks. frøbank) av genetisk materiale. Dette vil være spesielt viktig i forhold til diskusjonene omkring retten til, og tilgangen til genetiske ressurser.

Det bevilges 0,5 mill. kroner til forskning på genetiske ressurser i landbruket for 2003 og i tillegg opprettholdes bevilgningen på 6,3 mill. kroner til arbeid i genressursutvalgene og i Norsk Genressursråd. Samtidig øremerkes på 0,5 mill. kroner til Genbanken for fjørfe og overføres fra Norsk fjørfelag til Genressursutvalget for fjørfe.

Tilskudd til gamle norske storferaser økes med 0,5 mill. kroner til 1,5 mill. kroner. Ordningen flyttes ut av LUF og over på 74.14 Tilskudd til husdyr.

7.5 Økologisk landbruk

Som kapittel 3.10 viser har det i 2002 vært en positiv utvikling innenfor den økologiske primærproduksjonen, mens markedet ikke har utviklet seg i samme takt. I utviklingsfasen fram mot 2010 må man imidlertid akseptere at det kan oppstå tidvis ubalanse mellom produksjon og omsetning. Det anses følgelig som vesentlig å opprettholde en fortsatt målrettet og stabil satsing.

Partene er enige om en samlet avsetning til utvikling av økologisk jordbruk på 123,3 mill. kroner.

Omleggings –, areal- og husdyrtilskudd

Det legges vekt på stabilitet og langsiktighet i tilskuddsordningene. I forbindelse med at lengden på omleggingsperioden er utvidet, har størrelsen på omleggingstilskuddet vært vurdert, men det ble ikke funnet å være behov for endringer. Ut fra dette foretas det følgelig ingen satsendringer for de eksisterende tilskuddene.

Økologisk svinekjøttproduksjon er i dag av svært begrenset omfang. Det er ønskelig med et større omfang av denne produksjonen både for å gi forbrukerne tilbud om større varespekter og fordi økt tilførsel av spesielt svinekjøtt er påkrevd i foredlingssammenheng. Det satses betydelig på økt produksjon, bl.a. gjennom et nasjonalt pilotprosjekt. Erfaringer så langt indikerer at det vil være hensiktsmessig med et eget tilskudd for økologisk svineproduksjon. Det innføres derfor et husdyrtilskudd på 250 kroner pr. økologisk avlsgris og 40 kroner pr. økologisk slaktegris.

Utviklingstiltak innen økologisk landbruk

Sammenslåingen av en rekke enkeltordninger til en samlepost har medført en mer kostnadseffektiv bruk av midler, bla gjennom bedre prosjektstyring og større fleksibilitet mellom tiltak. Det er i løpet av 2002 og 2003 igangsatt en rekke større, helkjedeprosjekter som skal bidra til økt produksjon, og tilbud av økologiske produkter. Ettersom disse prosjektene er flerårige binder de opp store deler av posten. Det legges videre opp til en mer kostnadseffektiv og målrettet bruk av utviklingsmidlene.

Utviklingen siste år viser at det spesielt er behov for å prioritere i de områdene i handlingsplanen som er rettet mot utvikling av markedet. Aktuelle markedstiltak i handlingsplanen som bør vurderes igangsatt i 2004 er bl.a.:

  • Økt samarbeid med markedsaktører knyttet til informasjon om økologisk produksjon, herunder vurdere delfinansiering av markedsføringskampanjer for økologiske produkter

  • Vurdere om premieringsordningen som er innført for kjøtt kan etableres som midlertidig ordning for andre produksjoner

  • Vurdere om det kan etableres en ordning med helkjedeavtaler hvor aktørene i kjeden fra jord til bord inngår forpliktende avtaler om produksjon, leveranser og omsetning.

  • Følge opp igangsatte nasjonale pilotprosjekter og initiere nye som kan løse identifiserte ”flaskehalser” i verdikjeden fra jord til bord.

Rammen for utviklingstiltak settes til 38 mill. kroner. Forbrukerpanelene vil bli trukket aktivt inn i arbeidet med å drøfte handlingsplanens tiltak.

Forskning

Det er behov for å styrke forskningsinnsatsen innen økologisk jordbruk. Særlig er det viktig å styrke forsknings- og utviklingsprosjekter knyttet til økologisk korn-, frukt- og grønnsaksproduksjon. Det er videre behov for økt forskning knyttet til områder som næringsforsyning, vekstskifte, sortsvalg, ugras, sykdomsregulering, arbeidsbelastning, salgsutbytte og totaløkonomi. Det er avgjørende at forskningen er godt samordnet med den øvrige landbruksforskningen. Virksomheten videreføres med 8 mill. kroner.

Organisasjoner

Partene er enige om at støtten til de økologiske organisasjonene settes til med 2,6 mill. kroner for 2004.

7.6 De enkelte produksjonssektorene

7.6.1 Korn og kraftfôr og mel

Erfaringer fra kornsesongen 2002-2003

For avtaleåret 2002/2003 ble målprisene på korn redusert med 5 øre i forhold til avtaleåret 2001/2002. Bestemmelsen om at det faktiske prisuttaket for avtaleåret 2001/2002 skulle være 4 øre pr. kg under fastsatt målpris ga en faktisk prisnedgang i avtaleprisene på 1 øre pr. kg for avtaleåret 2002/2003. For kornlevering til og med mars 2003 (for kornåret 2002/2003) viser rapportene til Statens landbruksforvaltning at produsentene har oppnådd en pris på fôrkorn (65 prosent bygg og 35 prosent havre) og på mathvete som ligger henholdsvis 2,9 øre pr. kg og 1,7 øre pr. kg høyere enn tilvarende pris på samme tidspunkt i foregående kornår. Årsaken til dette er bl.a. at frakttilskuddene ved transport av korn fra produsent og mottaksanlegg i overskuddsområde til kysten ble endret og satsene hevet under jordbruksoppgjøret 2002. Endringen ble gjort for å bidra til å redusere prisforskjellene på korn på Østlandet. Med bakgrunn i dette har innlandsanleggene i kornsesongen 2002/2003 hevet prisene til produsent i forhold til prisene ved kystanleggene slik at prisdifferansen mellom kyst- og innlandsanleggene er mindre enn for kornåret 2001/2002. Økt konkurranse om kornet blant kornkjøperne er også medvirkende til økningen i produsentprisen. Den økte konkurransen skyldes bl.a. at det har kommet en ny aktør i markedet, Nordisk Korn AS, i tillegg til aktørene Felleskjøpgruppen, bygdemøllene og Unikorn AS.

Opplegget for kornsesongen 2003-2004

Det gjennomføres en reduksjon i målprisene for korn og oljefrø på 3 øre pr. kg. Det er viktig at den reduserte pris på matkorn vil bidra til en tilsvarende reduksjon for norsk bakevareindustri, jf. omtalen nedenfor av konkurransesituasjonen for den melbaserte næringsmiddelindustrien.

Målpris på fôrkorn baseres på andel bygg og havre der det legges til grunn 3 års glidende gjennomsnitt ved fastsettelsen av dette forholdet (mottatt bygg og havre ved de mottaksanlegg som Felleskjøpsgruppen har førstehåndsomsetningen ved). Målprisen på fôrkorn i avtaleåret 2003/2004 skal baseres på en andel bygg på 66 pst. og en andel havre på 34 pst.

Det ble under jordbruksoppgjøret 2002 gjennomført flere endringer i fraktordningene i kornsektoren, bl.a. for å minske prisdifferansen mellom kyst- og innlandsanleggene på Østlandet. Endringen som ble gjort på Østlandet har medvirket til å minske prisdifferansen slik intensjonen var. Det er ikke funnet grunnlag for å foreta endringer i fraktordningene på kornsektoren ved årets oppgjør.

Konkurransesituasjonen for den melbaserte næringsmiddelindustrien

Innførselen av bakervarer som omfattes av ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK) har økt jevnt fra 1995 til 2002. Store deler av den melforbrukende industrien produserer ferdigvarer som er omfattet av protokoll 3 til EØS-avtalen. Dette innebærer at denne industrien i særlig grad er eksponert for internasjonal konkurranse. Om lag tre fjerdedeler av norsk matkornproduksjon blir brukt som råvare i RÅK-produkter. Statens landbruksforvaltning har innhentet prisinformasjon som viser at differansen mellom norske og internasjonale melpriser har økt de siste årene, mest på grunn av at prisen på norsk mel har økt, sammen med en styrking av den norske krona i forhold til utenlandsk valuta.

Ved vurdering av konkurransesituasjonen for den melbaserte næringsmiddelindustrien vil det være riktig å se på hele verdikjeden for korn og matmel. I den forbindelse har Statens landbruksforvaltning foretatt en marginundersøkelse i varekjeden for matkorn og mel. Marginundersøkelsen beskriver prisdannelse inklusive nivåer på de ulike kostnadselementene i verdikjeden fra korn til og med melomsetningen, det vil si fra produsenten leverer matkornet til melet selges ut fra mølle. I undersøkelsen som foreligger som særskilt rapport fra Statens landbruksforvaltning, er det også foretatt sammenlikninger med Sverige. Produsentene av mathvete i Norge får om lag 1 000 kroner pr. tonn mer enn det produsentene får i Sverige. På den annen side foretas det i Norge en prisnedskrivning ved tilbakeføring av tollinntekter som i 2002 var 771 kroner pr. tonn, herav 338 kroner pr. tonn i prisnedskriving norsk korn og 433 kroner pr. tonn i matkorntilskudd. Lagerkostnadene som til dels tilkommer kornprodusenten, og dels kornhandler er 45 pst. høyere i Norge enn i Sverige. Kostnadene som tillegges kornprisen ved håndtering av norsk korn for levering av mathvete på Østlandet er også vesentlig høyere enn i Sverige, hvor møllene i større grad selv handler med korn. Dessuten går en del av kornet direkte fra produsent til mølle. Statens landbruksforvaltning har også gjennom sin undersøkelse funnet at den prisen hovedtyngden av melet omsettes for er betydelig lavere enn prisen i de offisielle prislistene. Statens landbruksforvaltnings undersøkelse viser at prispåslaget i verdikjeden fra kornprodusent til melet selges fra mølle er betydelig høyere i Norge enn i Sverige. Dette er med å forklare at prisforskjellene på mel mellom Norge og EU er vesentlig større enn forskjellen i råvareprisen skulle tilsi.

Dette tilsier at det bør være mulig å redusere kostnadene i verdikjeden for korn i de nærmeste år. Partene er enige om at det er en oppgave for alle aktører i melmarkedet å bidra aktivt til en slik kostnadsreduksjon.

Partene er videre enige om å videreføre Statens landbruksforvaltnings arbeide med analyse av melmarkedet. Dette arbeidet bør skje i dialog med de aktuelle aktører som tar del i melmarkedet. Med utgangspunkt i sin forvaltning av tollvernet og øvrige virkemidler innenfor korn- og melsektoren, vil Statens landbruksforvaltning få de nødvendige fullmakter til å forsterke prisovervåkningen i hele verdikjeden fra korn til matmel.

For å oppnå mer konkurransedyktige melpriser er det i særlig grad nødvendig med tiltak som ligger utenom avtalesystemet. Det vises til at Statens landbruksforvaltning vil ta sikte på, i samsvar med gjeldende forskrift om administrativ tollnedsettelser for landbruksvarer, å administrere tollsatsen ned med inntil 32 øre pr. kg mel.

7.6.2 Markedsordningen for melk

Produksjonsnivå for melk

Budsjettnemnda for jordbruket har prognosert meierileveransen til om lag 1 522 mill. liter kumelk og 20 mill. liter geitmelk i 2003. Kvotene ble i 2002 økt med 1 pst. for kumelk og 4 pst. for geitmelk. I 2003 er kumelkkvotene økt med ytterligere 1 pst. i forhold til kvoten i 2002, mens geitmelkkvotene er uendret. Markedssituasjonen for melk tilsier at det for 2003 ikke er behov for noen ytterligere justering av samlet kvotevolum.

Målprisendring på melk

Målpris på melk økes med totalt 1 øre. For kumelk tas prisøkningen ut i markedet gjennom en økning på 3 øre pr. liter for ikke smakstilsatte flytende produkter i dagligvaremarkedet. I tillegg økes målprisen for geitmelkprodukter i dagligvaremarkedet med 3 øre. Øvrige priser holdes uendret.

Produksjonsregelverket for melk

Partene er enige om å øke taket for beregnet kvote etter kvotekjøp til 250 000 liter for kumelk og 125 000 liter for geitmelk. Det foretas ingen endringer i maksimal kvote for samdrifter. Partene er videre enige om at avstandsbegrensningen for å etablere samdrift i melkeproduksjon økes fra 10 til 12 km. Endringene trer i kraft fra 01.07.2003.

For øvrig foretas det ingen endringer i kvoteordningen for melk. Inneværende år vil være første år med gjennomføring av direkte kjøp og salg av kumelkkvoter mellom produsenter. Det er ønskelig å høste erfaringer med det nye systemet før eventuelle endringer blir vurdert. Det ble også foretatt en forenkling og opprydding i kvoteregelverket i forbindelse med innføring av det nye omsetningssystemet for kumelkkvoter i januar 2003.

Videre innføres det fra 01.07.2003 en ny ordning der det gis fritak for overproduksjonsavgift ved lokal foredling av ku- og geitmelk. Partene er enige om at eiendommens eventuelle melkekvote og kvantum til lokal foredling fritatt fra overproduksjonsavgift til sammen ikke kan overstige 250 000 liter kumelk eller 125 000 liter geitmelk, tilsvarende som kvotebegrensningen for enkeltbruk. I tillegg til å gi økt handlingsrom for eksisterende melkeprodusenter, vil ordningen også åpne for nyetablering innen melkeproduksjon. Det forutsettes at melken enten foredles på egen landbrukseiendom eller på eller i nærheten av eventuelt samarbeidende foretaks eiendom.

Geitmelk

Statens landbruksforvaltning har med bakgrunn i enighet mellom avtalepartene i jordbruksoppgjøret 2002 evaluert kvoteordningen for geitmelk. Bakgrunnen for evalueringen var utfordringer i geiteholdet knyttet til svekkede produsentmiljøer og geografisk lokalisering av produksjonen i forhold til anlegg for industriell bearbeiding. SLF har foreslått å videreføre kvoteordningen for fortsatt å beholde muligheten til å begrense produksjonen, men det foreslås å fjerne noen av tilpasningshindringene i det eksisterende regelverket.

Departementet vil med bakgrunn i evalueringen av kvoteordningen heve avstandskravet i samdrifter i geitmelkproduksjon til 12 km med virkning fra 01.07.2003. Samtidig fjernes kravet om normal helårsproduksjon. Formålet er å øke tilpasningsmulighetene for geitmelkprodusentene.

Departementet ser imidlertid ikke at disse endringene innenfor kvoteregelverket alene kan løse utfordringene innenfor geiteholdet. Partene er enige om at det innen 15.02.2004 skal utarbeides et forslag til områder hvor det er formålstjenlig å prioritere virkemiddelbruken innenfor, for å styrke geitmelkproduksjonen basert på industriell bearbeiding av melken. I disse områdene må en sikre at produsert melk får industriell anvendelse også framover. TINE vil som markedsregulator med mottaksplikt for melk ha en sentral rolle i dette arbeidet. Videre skal det gjennomføres analyse og vurdering av ulike tiltak som kan øke tilpasningsmuligheten i geiteholdet innenfor disse områdene.

For områder uten anlegg for industriell bearbeiding av geitmelk skal det utredes selektive og målrettede virkemidler, som sammen med virkemidler for ammegeit og den nye ordningen for lokal foredling framstår som et fullgodt alternativ for geitmelkprodusenter i disse områdene. Forslag til tiltak følges opp i jordbruksforhandlingene 2004.

Ny markedsordning for melk

I St.prp. nr. 65 (2001-2002) Om jordbruksoppgjøret 2002 kap. 7.7.2 omtales tidsplanen for innføring av en ny markedsordning for melk. Det heter her blant annet:

”..På bakgrunn av dette mener departementet at det ikke vil være forsvarlig med en gjennomføring fra 01.01.2003, og at det bør tas sikte på å innføre endringene fra 01.07.2003. Timeplanen vil i en viss grad være avhengig av hvor omfattende endringer som blir resultatet av den utredning som nå pågår.”

Med utgangspunkt i NILFs utredning og forslag til ny markedsordning for melk har Landbruksdepartementet gjennomført en videre utredning av ordningen med sikte på iverksetting fra 01.07.2003. Landbruksdepartementet har imidlertid kommet til at det ikke vil være forsvarlig å iverksette noen ny markedsordning for melk fra 01.07.2003. Iverksettelsen er derfor utsatt til 01.01.2004. Avtalepartene er enige om at det er avgjørende at ytterligere utsettelse unngås.

Som en følge av denne utsettelsen videreføres den midlertidige ordningen med tilskudd til små konsummelkmeierier finansiert over jordbruksavtalen (kap. 1150 post 73) frem til 31.12.2003. For Gausdalmeieriet og Jæren Gardsmeieri utbetales tilskuddet uavhengig av melkefordelingen mellom selskapene.

For uavhengige konsummelkmeierier med egne melkeleverandører gis i tillegg et midlertidig tilskudd i 2-halvår 2003, innenfor en samlet ramme på 13 mill. kroner. Av denne rammen dekkes 6 mill. kroner innenfor prisutjevningsordningen for melk og 7 mill. kroner av engangsmidler på jordbruksavtalen. Midlene utbetales i månedlige beløp. Denne delordningen gjelder kun for meierier etablert med egne melkeleverandører før 15.05.2003.

Departementet vil understreke at dette er midlertidige ordninger fram til 31.12.2003 og gir ingen føringer for utforming og dimensjonering av tiltak i den varige ordning fra 01.01.2004.

Prisutjevningsordningen for melk

Gjennom etterkontrollene av prisutjevningsordningen for melk har det fremkommet forhold som prinsipielt kunne være grunnlag for tekniske justeringer av målprisene i enkelte prisgrupper. Dette som en følge av at beregningsmetodene er endret for noen av melkeproduktene.

Departementet legger til grunn at Statens landbruksforvaltning ved oppfølging av målprisbestemmelsene kan justere for avvik mellom beregnet råvareverdi og fastsatt målpris som en følge av slike endrede prinsipper for råvareverdiberegninger.

7.6.3 Kjøtt og egg

Markedsregulering for fjørfekjøtt

Markedsreguleringen for fjørfekjøtt omfatter kun kylling. I statens tilbud til jordbruksoppgjøret ble det foreslått å avvikle adgangen til markedsregulering for denne sektoren. Partene ble i forhandlingene enige om at det ikke skal foretas noen endringer i markedsordningen for fjørfekjøtt. Markedsregulator har de rettigheter og plikter som til enhver tid følger av de til enhver tid gjeldende retningslinjer.

Frakttilskudd kjøtt

Ved fase II i jordbruksoppgjøret 2002 ble det fastsatt at det skulle foretas en gjennomgang av forskriftsbestemmelsene vedrørende under- og overskuddsområder for mellomfrakttilskudd kjøtt før jordbruksforhandlingene 2003. Avtalepartene var imidlertid enige om at det forelå et behov for en helhetlig vurdering av hele tilskuddsordningen.

Statens landbruksforvaltning som ansvarlig for utredningen skulle ha kontakt mot markedsaktørene under arbeidet. Videre skulle de vurderinger som ble gjort i forbindelse med NILFs rapport FOLA 2002: Landbrukspolitikk- Forenkling og målrettingvedrørende forenkling og målretting av virkemidler vektlegges.

Frakttilskudd kjøtt består av fire delordninger:

  1. innfrakttilskudd for slaktedyr fra produsent,

  2. transport av helt slakt fra slakterier i overskuddsområder til engrosforhandlere i underskuddsområder (mellomfrakt helt slakt),

  3. transport av skåret vare fra nedskjæringsanlegg i overskuddsområder til engrosforhandler i underskuddsområder samt foredlingsbedrifter i over-/underskuddsområder (mellomfrakt skåret vare),

  4. tilskudd til engrosomsetning i underskuddsområder (annet tilskudd).

I utredningen er det vist til at innfrakttilskuddet er målrettet og bidrar til prisutjevning mellom produsenter. Partene er enige om at innfraktordningen skal omfatte alle slakterier, og at delordningen prioriteres gjennom økt tilføring av midler.

Partene er videre enige om å avvikle tilskuddsordningene for mellomfrakt helt slakt og skåret vare samt tilskudd til engrosomsetning over tre år (2004-2006), med unntak av tilskudd til engrosomsetning i Sør-Norge som avvikles fra og med 01.01.04. Gjennom den gradvise avviklingen av tilskuddene vil bedriftene kunne tilpasse sitt transportmønster for kjøtt.

Tiltak i saueholdet

Ut fra de utfordringer som sauenæringen står ovenfor, er det ønskelig å stimulere til økt kvalitet innen kjøttproduksjonen. Partene er derfor enige om å innføre et tilskudd til lammeslakt. Tilskuddet differensieres med en sats på kr 120,- pr. lammeslakt klassifisert som O eller bedre og kr 60,- pr. lammeslakt klassifisert som O- og dårligere. Tilskuddet utbetales sammen med øvrige produksjonstilskudd basert på søknadsomgangen 20. januar.

Lam som får slaktetilskudd skal ikke også gi grunnlag for tilskudd som vinterfôra dyr. Dette sammen med kontrollhensyn gjør at tilskuddet til vinterfôrede dyr pr. 1. januar avgrenses til å omfatte avlsdyr (søyer og værer) som er eldre enn 1 år på telletidspunktet. Det foretas en teknisk omlegging av satsgruppene og tilskuddssatsene til ammegeiter og avlsdyr av sau eldre enn 1 år innenfor samme totale tilskuddsramme basert på en gjennomsnittlig utrangering på 25 pst. Nye satsintervaller og satser for avlsdyr over 1 år etter omleggingen fremgår av undervedlegg 1.

Fordi omsøkt dyretall ikke lenger omfatter sau/geit under 1 år foretas det på samme måte en teknisk justering av satsgruppene og størrelsen på satsene for tilskudd til økologisk husdyrproduksjon, tilskudd til avløsning ferie og fritid, og beregningene for avgrensning av tilskuddsberettiget innmarksbeite og grovfôrareal.

Denne omleggingen vil stimulere til en større produksjon av høyere kjøttkvalitet, og slik sett også gi mulighet for næringen til å hente større inntekter i markedet. Det vil bli viktigere å levere kvalitetslam enn å fôre mange dyr gjennom vinteren. Det vil også premiere de som får mange lam pr. vinterfôra søye og som har lave tap i beitesesongen. Alt dette vil stimulere næringsmessig gode driftsformer og bidra til en bedre økonomi i saueholdet.

Tilskudd til geiteslakt

Med grunnlag i de overnevnte omleggingene som gjennomføres i tilskuddsordningene for sau og geit, får ammegeitene etter dette i sin helhet de økte satsene for avlsdyr over 1 år. For å stimulere til økt kjøttproduksjon av kje, er partene videre enige om at klassifiserte slaktekje over 3,5 kg gis samme sats pr. dyr som slaktelam i klasse O- og dårligere.

7.6.4 Frukt, grønt og potet

Frukt og grønt

Den viktigste rammebetingelsen for norsk frukt og grønt produksjon er tollvernet. I tillegg til dette gis det økonomisk støtte over jordbruksavtalen, men største delen av inntektene til næringen kommer i form av markedsinntekter. Salget av frukt og grønnsaker har steget mye de siste årene. Frukt- og grøntnæringen har blant annet med utgangspunkt i dette små problemer med overproduksjon.

Potet

Potetsektoren reguleres blant annet gjennom avrensordningen, markedsregulering, AK-tilskudd, distriktstilskudd for potetproduksjon i Nord-Norge, godkjenning av foretak, lagerbeholdningsregistrering og faglige tiltak og opplysningsvirksomhet. Tilknyttede virkemidler som prisnedskrivning av sprit og glykose, eksportrestitusjon og kvalitetsforskrift på matpoteter er også sentrale for å legge til rette for potetproduksjon. En ser i den nåværende situasjonen ikke behov for vesentlige endringer i virkemiddelbruken, men vil vurdere dette nærmere med bakgrunn i resultater fra utredningen omtalt nedenfor.

Partene er videre enige om at Statens landbruksforvaltning skal foreta en vurdering av noteringsgrunnlaget som benyttes ved fastsetting av oppnådd pris for potet, for å sikre at dette er sammenlignbart med den fastsatte målprisen. Vurderingen legges fram for avtalepartene før jordbruksforhandlingene 2004.

Utredning for økt mangfold, verdiskapning og kvalitet i frukt-, grønt- og potetsektoren

Det er et høyt prioritert helsepolitisk mål å øke forbruket av frukt og grønnsaker i den norsk befolkningen. I Helsedepartementets St.meld. nr. 16 (2002–2003) Resept for et sunnere Norge(Folkehelsepolitikken) tar en opp landbrukets bidrag til en mer ernæringsrettet politikk.

Det er viktig at økt forbruk av frukt- og grønnsaker også kan bidra til økt salg av norske produkter. En vil spesielt peke på mulighetene som ligger i ordningen frukt og grønt i skolen ved en målrettet produktutvikling på grunnlag av norske råvarer.

Partene er enige om at det er behov for å foreta en utredning og analyse av frukt-, grønt- og potetsektoren med den hensikt å kunne legge til rette for økt mangfold, økt verdiskapning og forbedret kvalitet på produktene. Utredningen bør ta for seg hele verdikjeden fra jord til bord. Det er spesielt ønskelig at det foretas en analyse av omsetnings- og markedssituasjonen i sektoren. I den sammenheng er det viktig å se på muligheter og hindringer som ligger i økt verdiskaping på primærleddet inkl. direkte salg av produkter fra gården eller lokale markeder.

Utredningen skal gi konkrete forslag til tiltak som kan medvirke til at frukt, grønt og potetsektoren gis økt mangfold, at verdiskapningen øker og at kvaliteten på produktene blir ennå mer forbedret. Utredningen ferdigstilles innen 01.01.2004 og følges nærmere opp av avtalepartene og forvaltningen.

7.6.5 Produksjonstilskudd

Tilskudd husdyr

Toppavgrensingen for tilskudd husdyr begrenser utbetalingen av tilskuddet innenfor et maksimalbeløp på 140 000 kroner pr. foretak, med unntak for samdrifter i melkeproduksjon som har 250 000 kroner som maksimalbeløp. Partene er enige om at maksimalbeløpet pr. foretak økes til 150 000 kroner, med unntak for foretak som er samdrifter i melkeproduksjon hvor beløpet økes til 270 000 kroner. I tillegg til økt inntektsgrunnlag vil et høyere maksimalbeløp for tilskuddet gi økte muligheter for produsenter til å inngå samarbeid om husdyrhold.

Når det gjelder tilskudd til sau, vises det til kap. 7.6.3 om tiltak i saueholdet. For tilskudd til hest er partene enige om at det innen forhandlingene i 2004 gjøres en vurdering av tilskuddene til hest slik at midlene tilfaller næringsrettet hestehold.

Innføringen av Individregisteret for storfe i forvaltningen av tilskudd husdyr utsettes inntil man har den nødvendige kvalitet i datagrunnlag og tekniske løsninger. Før registeret tas i bruk i tilskuddsforvaltningen må de nødvendige endringer i utmålingsreglene avklares mellom avtalepartene.

Areal- og kulturlandskapstilskudd

Partene er enige om å videreføre satsingen på produksjon av digitale markslagskart (DMK) i kommende avtaleår. Et tilfredsstillende kartgrunnlag er viktig bl.a. for å kunne dokumentere omsøkt areal for de arealbaserte tilskuddsordningene.

7.6.6 Velferdsordninger

Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

I 2002 ble det gjennomført en framskynding av utbetalingen av tilskudd til avløsning ved ferie og fritid fra 2003 til 2002 med 180 mill. kroner. Dette slik at 75 pst. av tilskuddet for avløsning i 2002 ble utbetalt forskuddsvis i 2002. Bevilgningen for 2003 ble redusert tilsvarende til 990 mill. kroner. Partene legger til grunn at bevilgningen for 2004 konsekvensjusteres opp med 180 mill. kroner til 1 170 mill. kroner. Ut over den tekniske justeringen av satsgrupper og satser for sau og ammegeit nevnt under kap. 7.6.3, gjennomføres det ingen endringer i satsene for tilskudd til avløsning ved ferie og fritid.

Tilskudd til avløsning ved sykdom m.m.

Det var i jordbruksoppgjøret 2001 og 2002 enighet om å evaluere konsekvensene av en overføring av ordningen med tilskudd til avløsning ved sykdom m.m. til Sosialdepartementet og Trygdeetaten. Formålet med en overflytting var forenkling. Landbruksdepartementet har i fellesskap med Sosialdepartementet vurdert en overføring av ordningen, men har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke vil være hensiktsmessig. Bakgrunnen for dette er at en overflytting trolig vil medføre at vesentlige hensyn i eksisterende ordning ikke kan videreføres. Dette vil frata jordbrukere viktige rettigheter de i dag har innenfor ordningen.

Sosialdepartementet har også vist til at det ikke vil være hensiktsmessig å vurdere dette videre nå i og med at Trygdeetaten, sosialtjenesten og Aetat er inne i en betydelig omorganiseringsprosess som en oppfølging av St. meld. nr. 14 (2002-2003) Samordning av AETAT, trygdeetaten og sosialtjenesten.

Med bakgrunn i dette vil ordningen videreføres under Landbruksdepartementet.

Tidligpensjonsordningen

Som en oppfølging av jordbruksforhandlingene 2002 har Statens landbruksforvaltning evaluert tidligpensjonsordningen for jordbrukere. Konklusjonen er at ordningen fungerer godt og det er kun foreslått mindre forskriftsendringer. Disse endringene følges opp i ordinær forskriftsrevidering. Partene er enige om å heve grensen for hvor stor inntekt bruker og ektefelle/samboer hver for seg kan ha uten å få avkorting, til 130 000 kroner. Endringen får virkning fra inntektsåret 2003.

7.7 Andre politikkområder

7.7.1 Ny finansiering av planteforedling og oppformering

På oppdrag fra Landbruksdepartementet gjennomførte Fløtaker-Aas-utvalget i 2001 en utredning av den samlede aktiviteten i jordbruket når det gjelder sortsforedling og oppformering av sykdomsfritt plantemateriale. På grunnlag av utredningen ble Norsk Kornforedling AS omdannet til Graminor AS. Det ble lagt til grunn at det økonomiske tilskuddet fra staten til Graminor AS i størst mulig grad skulle skje gjennom tildeling av prosjektstøtte. I dag mottar aktørene tilskudd til foredling og oppformering dels som forvaltningsstøtte (Planteforsk) og dels som direkte tilskudd under jordbruksavtalen (post 77). En omlegging av finansieringen av planteforedling og oppformering ble varslet i St.prp. nr. 1 (2002-2003).

På dette grunnlaget har Landbruksdepartementet gjennomført en intern utredning med sikte på en omlegging av finansieringen av planteforedling. Landbrukstilsynet og Graminor AS har blitt trukket inn i arbeidet.

Partene er enige om at med virkning fra 01.01.2004 overføres 4,65 mill. kroner fra underpost 77.15 til en ny tilskuddspost på kapittel 1143 sammen med 10,6 mill. kroner fra forvaltningsstøtten til Planteforsk (kapittel 1112 post 51).

Tilskuddsordninger og organisering av foredling og oppformering innenfor hagebrukssektoren skal gjennomgås og vurderes nærmere fram til jordbruksoppgjøret 2004. Herunder skal det vurderes om det er hensiktsmessig å skille ut deler av bevilgningen som gjelder tilsynsoppgaver og genressursbevaring, og om tilskuddsordningene i større grad skal gjøres om til prosjektstøtte og/eller prisnedskriving.

7.7.2 Skadefondet for landbruksproduksjon

Det vises til Statens landbruksforvaltnings rapport vedrørende forenklinger i katastrofeordningene. Partene er enige om at erstatning for avlingssvikt i planteproduksjon forenkles ved at erstatningen beregnes pr. vekstgruppe. For det enkelte foretak blir egenandelen lik for hele landet og settes til 30 pst. pr. vekstgruppe. Videre settes minsteutbetalingen til 5 000 kroner pr. vekstgruppe og det innføres en toppavgrensning på 500 000 kroner pr. vekstgruppe. Erstatning for svikt i honningproduksjonen forenkles ved at erstatningsutmålingen baseres på dokumentert produksjon og pris. Bestemmelsen om 5 års gjennomsnittsbetraktning ved beregning av erstatning for svikt i honningproduksjon videreføres. Endringene innføres fra 01.07.2003.

Det vises ellers til kapittel 7.1.3 som omtaler flytting av poster ut av avtalen. For erstatninger som følge av offentlige restriksjoner finansiert over skadefondet forutsettes beregningsmessig 18 mill. kroner flyttet til kap. 1143.

Til toppen
Til dokumentets forside