T-1161 ISBN 82-457-0128-9

Sentrumsutvikling i små tettsteder

Forord

Prosjektet "Trafikk, oppvekst og nær-miljø" (TON) var et samarbeidspro-sjekt med Samferdselsdepartementet (1991-1994) som ble koblet sammen med Vegdirektoratets prøveprosjekt med miljø-prioritert gjennomkjøring (MGP) i tettstedet Hokksund, Statens Vegvesens "oppryddningstiltak" på den gamle riksvegen gjennom tettstedet Hommelvik. Arbeidet resulterte blant annet i et betydelig bedre miljø og klar standardheving på sentrale gater og plasser i tettstedene.

Sentrumsutvikling er et prioritert område innenfor departementets arbeid med steds-forming og utvikling av miljøbyer. Det var derfor interessant å studere disse tettstedene noen tid etter "ansiktsløftningen" for og finne mulige ringvirkninger, spesielt for handels- og næringsliv på stedet.

Konsulentfirmaet AS Civitas ved Elin Hurvenes ble engasjert til å gjennomføre en ringvirkningsanalyse på ettersommeren 1996. Analysen inneholder beskrivelser og interessante konklusjoner som vi ønsker å spre til kommuner og næringsliv gjennom denne rapporten. Konsulenten står ansvarlig for innhold og konklusjoner i rapporten.

Tidligere utgitte publikasjoner om prosjektene i Hokksund og Hommelvik:

Stedsanalyse - Eksempel Hokksund T990 Miljøverndepartementet 1993
Trafikk, oppvekst og nærmiljø

Et oppsummering av TON-prosjektet T1106 Miljøverndepartementet
Miljøgate. Stedet og vegen

Sammendragsrapport fra miljøgateprosjektet Vegdirektoratet

Miljøverndepartementet desember 1996.

Tidligere utgitte publikasjoner om prosjektene i Hokksund og Hommelvik:

Stedsanalyse - Eksempel Hokksund T990 Miljøverndepartementet 1993
Trafikk, oppvekst og nærmiljø

Et oppsummering av TON-prosjektet T1106 Miljøverndepartementet
Miljøgate. Stedet og vegen

Sammendragsrapport fra miljøgateprosjektet Vegdirektoratet

Miljøverndepartementet desember 1996.

Forfatterens forord

Analysen er gjennomført på oppdrag fra Miljøverndepartementet som ønsket å få belyst ringvirkninger av sentrumstiltak gjennomført som ledd i de statlig støttede TON- og MPGprosjektene i tettstedene Hommelvik i Malvik kommune, Sør-Trøndelag og Hokksund i Øvre Eiker kommune, Buskerud i perioden 1991 -1996.

Arbeidet er utført av AS Civitas med byplanlegger/MBA Elin Hurvenes som prosjektleder og sivilingeniør/byplanlegger Gustav Nielsen som rådgiver for prosjektet.

Flere forskjellige konsulentfirma var engasjert for å yte faglig bistand til de to belyste prosjektene og oppdragsgiver ønsket at denne ringvirkningsanalysen skulle gjennomføres av en konsulent uten tidligere kjennskap til tiltakene. AS Civitas har ikke hatt oppdrag tilknyttet de to prosjektene.

Kontaktpersoner i Miljøverndepartementet har vært rådgiver Kjell Spigseth og rådgiver Ragnhild Haug. Sammen med sivilarkitekt Johan-Ditlef Martens og cand. oecon. Tore Kvarud fra Kvarud Analyse har disse fungert som referansegruppe for prosjektet og har gitt nyttig og nødvendig informasjon undervegs.

I Malvik kommune og Øvre Eiker kommune har henholdsvis plansjef Alf B Haugnes og kultursjef Jostein Barstad vært nøkkelpersoner og velvillig stilt sine kontaktnett til disposisjon. I tillegg rettes en stor takk til alle informantene i rapporten.

Oslo, november 1996
AS Civitas
Fredensborgveien 40177
Oslo Tel 22-600465
Fax 22-605228

Innhold

• 1. Sammendrag og konklusjoner
  • 1.1 Fellestrekk
  • 1.2 Særtrekk for Hokksund
  • 1.3 Særtrekk for Hommelvik
  • 1.4 Momenter for fremtidig arbeid med sentrumsutvikling
  • 1.5 Generelt om sentrumsutvikling
  • 1.6 Finansieringsmuligheter for andre kommuner
• 2. Bakgrunn og rammer
  for analysen
  • 2.1 Miljøverndepartementets hensikt
    med undersøkelsen
  • 2.2 TON-prosjektene
  • 2.3 MPG/ Miljøgate - prosjektene
  • 2.4 Valg av tettsteder for under-
    søkelsen
• 3. Metode
  • 3.1 Arbeidsform
  • 3.2 Begrensninger
  • 3.3 Anvendelse av statistikk
• 4. Hommelvik i Malvik Kommune
  • 4.1 Beskrivelse av gjennomførte tiltak
  • 4.2 Aktørenes roller og deltakelse
  • 4.3 Nye etableringer og aktiviteter
  • 4.4 Andre informanter
  • 4.5 Handelsutvikling
  • 4.6 Holdningsendringer til stedet
• 5. Hokksund i Øvre Eiker kommune
  • 5.1 Beskrivelse av gjennomførte tiltak
  • 5.2 Aktørenes rolle og deltakelse
  • 5.3 Byggeprosjekter og oppussing av bygninger
  • 5.4 Nyetableringer
  • 5.5 Kritikere
  • 5.6 Handelsutvikling
  • 5.7 Turisme og hotellnæring
  • 5.8 Andre informanter
  • 5.9 Parkering
  • 5.10 Holdningsendringer til stedet

Vedlegg 1 Før- og ettermålinger av kassainnslag i Hokksund-butikkene (Obs: i GIF-format, 106 kb)

Kilde: Buskerud Vegkontor

Sammendrag og konklusjoner

1.1 Fellestrekk

1.1.1 Vanskelig å fastslå årsaker til endring

Det er vanskelig å kategorisk slå fast hva som er ringvirkninger av TON- og MPG-prosjektene og hva som skyldes andre forhold. På bakgrunn av denne analysen er det likevel mulig å hente ut en del konturer av trender, konklusjoner og fellestrekk for utviklingen og resultatene i Hommelvik og Hokksund.

1.1.2 Statlig engasjement har vært avgjørende

Verdien av statlig engasjement kan oppsummeres som følger:

• Kommunene hadde ikke økonomi, ambisjoner, plan- og fagkompetanse nok til å dra i gang tilsvarende prosjekt alene.
• Midlene til prosjektene kom i hovedsak fra ordinære poster i kommunale og statlige budsjett ved vilje til omprioritering eller fremskyvning av midler. Midlene var ikke ekstraordinære eller tatt fra andre sektorer.
• Statlig engasjement var vesentlig for å skape tillit og få andre aktører på banen.
• Bruk og overføring av statlig fagkompetanse, entusiasme og ambisjoner gav lokal tro på egen evne til gjennomføring.
• Miljøverndepartementets og vegkon-torenes engasjement og midler utløste ressurser hos andre aktører, hvilket ga større investeringspott og bredde i samarbeidet.
• Prosjektene kan ha hjulpet til med å sette tettstedsutvikling på dagsorden i andre kommuner.

1.1.3 Bredt samarbeide er viktig

• Kommunen har fått tilført fagkompetanse fra statlige aktører og private konsulenter og oppnådd "selvtillit" og prosessfor-ståelse som er i bruk etterpå.
• Kommunen har fått et videre nettverk av verdifulle kontakter som man har fortsatt å bruke etterpå.
• Utvidet samarbeid viste at utviklingsidéer og planinteresser kan være sammenfallende for kommunene, NSB, Statens vegvesen og private interesser.

1.1.4 Positive virkninger for handel og næringsliv

• Handelen og næringslivet har hatt positiv utvikling som sannsynligvis delvis skyldes prosjektene.
• Prosjektene har resultert i konkrete ny-investeringer.
• Parkering og tilgjengelighet med bil er viktig emne for både næringsliv og handlende.
• Prosjektene har likevel ikke skapt større samarbeid mellom de næringsdrivende.

1.2 Særtrekk for Hokksund

• Kommunen har fått tilført verdifull fagkompetanse som nå blir benyttet i prosjekt på Vestfossen.
• Prosjektene har ført til større lokal satsing fra næringslivet og stedet er tilført flere nye handelstilbud.
• Lokal skepsis hos næringsdrivende ble snudd til entusiasme og ønske om å bidra selv etterhvert som man så at "noe skjedde".
• Sentrum et blitt mer attraktivt sted å bo – økt etterspørsel etter sentrumsboliger.
• Hærverk har avtatt og er ikke lenger et problem.
• Sentrum blir brukt over lengre perioder over dagen selv om butikkenes åpningstider ikke er utvidet.
• Helheten og standarden i prosjektene ga "kvalitetspress" på huseiere som følte seg kallet til å ruste opp fasadene på eiendommene.
• Informasjon om bakgrunn og finansiering har ikke nådd ut til alle.
• Prosjektene ga Hokksundbeboerene til-bake en følelse av tilhørighet og stolthet.

1.3 Særtrekk for Hommelvik

• Kommunalt initiativ alene ville ikke vært nok for å få "tunge" medspillere som NSB inn på laget.
• Handelsvirksomheten i Hommelvik er styrket etter gjennomføringen av prosjek-tene.
• Nyinvesteringen Café Rampa kom som et direkte resultat av prosjektene og har bidratt positivt for Hommelviks "handelsbalanse", sosiale liv, samhold og stedsfølelse.
• Samkjøring av forskjellige prosjekter gav kommuneøkonomiske besparelser.
• Næringslivets investeringer som bidrag til prosjektene ble raskt tjent inn igjen.
• Prosjektene kan ha virket som inspirasjon for Åfjord, Støren og Oppdal.
• MPG og TON har gitt positiv signaleffekt i form av triveligere område og bedre miljø og vil muligens på sikt bidra til økt bosetning i Hommelvik. Kortsiktig satsing (Cafe Rampa) kan bidra til å gi langsiktige, positive bosettingseffekter.
• Hærverk har ikke forsvunnet, men har endret karakter; omfanget er likevel begrenset.

1.4 Momenter for fremtidig arbeid med sentrumsutvikling

• Det er ønskelig å kunne måle eventuelle varige, langsiktige effekter som ennå ikke er kommet frem.
• Det er behov for å stryke den generelle plankompetansen i kommunene.
• Det kan være behov for å vurdere hvilke bransjer/næringer som har størst potensiale for å utvikle seg i et tettstedssentrum. Mye vil likevel være personavhengig.
• Det er behov for å koordinere statlige ressurser via en fordelingsmodell som stiller krav til lokal egeninnsats og gir rom for deltakelse fra mange aktører.
• Lokalt næringsliv bør trekkes inn tidlig i en sentrumsutviklingsprosess og det bør stilles krav om egeninnsats og utarbeidelse av felles strategi.
• Store summer som må brukes innen korte tidsrammer må ikke gi planløsninger som sperrer for senere utvikling.
• Klarhet med hensyn til ansvar for vedlikehold av anleggene er viktig, før det planlegges og bygges.
• Miljøverndepartementets egen kompetansebase og erfaringer fra sentrumsutvikling bør brukes.

1.5 Generelt om sentrums-utvikling

1.5.1 Stort potensiale ved målrettet innsats for næringsutvikling

Hverken TON- eller MPG- prosjektet var konkret rettet mot næringsutvikling. De positive effekter og fordeler som er oppnådd for Hommelvik og Hokksund sentrum er kommet som et biprodukt av to tiltak som ikke hadde handels- og næringsliv som hovedmål. Det er derfor sannsynlig å tro at potensialet vil være stort ved en målrettet innsats for næringsutvikling hvor næringslivet selv bidrar aktivt i prosessen.

Kommunal- og arbeidsdepartementet, Miljøverndepartementet og Samferdselsdepartementet er alle på sin måte engasjert i sted- og sentrumsutvikling. Det er en interessant tanke å forestille seg hva økte midler og sterkere samarbeid mellom disse aktørene kunne utløse.

1.5.2 Er miljøforbedring dyrt ?

Investeringene i Hommelvik og Hokksund var henholdsvis 14 og 50 millioner kroner og Vegkontorenes midler representer store deler av summen. Sett i forhold til hva som brukes på norske tettsteder i dag er dette store summer. Men, i forhold til hva som investeres andre steder i samfunnet, er det beskjedne beløp. En enkel rundkjøring, som Norge etterhvert er fullt av, koster 3-4 millioner. En litt komplisert rundkjøring i Tønsberg kostet 12 millioner. Et planfritt kryss koster 20-25 millioner og en tunnel oftest fra 50 til 75.000 kroner pr løpemeter. For den summen som ble brukt i Hokksund kunne man altså fått 400 meter tunnel. Stasjonsgata i Hokksund er 600 meter lang. Midlene som ble brukt i Hommelvik tilsvarer 140 meter tunnel.

Midlene i TON- og MPG- prosjektene skriver seg i hovedsak fra ordinære poster i kommunale og statlige budsjett hvor det er vist vilje til omprioritering eller fremskyvning av midler. At det ikke har vært snakk om ekstraordinære midler eller midler tatt fra andre sektorer er et viktig poeng.

"Handelen trenger ikke sentrum, men sentrum trenger handelen", blir det ofte sagt i forbindelse med sentrumsutvikling. På små tettsteder er det kan hende omvendt. Lokalhandelen trenger et sentrum for å klare seg. At handels- og næringsliv i små byer og tettsteder har slitt i konkurranse med blant annet bilbaserte kjøpesentre har flere steder ført til "døde" sentrumsområder hvor tapt investeringsvilje har ført stedet inn i en negativ spiral.

Miljøforbedringstiltak som gjør by- og tettstedssentrum til attraktive bo-og besøksområder og som samtidig skaper investeringsvilje hos næringslivet, kan danne grunnlag for en bærekraftig videreutvikling av stedet. Miljøforbedringstiltak i våre byer og tettsteder, som gir resultater på linje med det som er oppnådd i Hokksund og Hommelvik, koster ikke mye sett oppimot de samfunnsøkonomiske konsekvensene ved å la være.

1.5.3 Behov for utvidet strategisk tenkning hos lokalt næringsliv

I hverken Hokksund eller Hommelvik har tiltakene ført til større samhold, samarbeid eller visjonær tenkning hos de næringsdrivende. Hovedinntrykket er at de næringsdrivende i liten grad har prøvd å utforme en felles langsiktig strategi for å videreutvikle de positive omsetningstendensene og skape maksimal utnyttelse av tettstedenes nye ansikt.

Kortsiktig planlegging og manglende profesjonell strategisk tenkning er muligens uttrykk for et grunnleggende og generelt problem hos lokale næringsdrivende. Små tettsteder vil fortsatt være utsatt for konkurranse fra bilbaserte kjøpesentre hvor det foregår en rask profesjonell utvikling hos både senterledelse og kjedeledelse. Den lokale kjøpmannen har allerede mye å ta igjen på dette området og nødvendigheten av mer profesjonell og strategisk tenkning vil bare øke. Det lokale næringsliv bør selv vurdere behovet for nye organiserings- og samarbeidsformer og utvikling av egen ekspertise.

Fra Øvre Eiker kommune signaliseres det at kommunen har gjort sitt for å hjelpe de næringsdrivende. Skal de overleve og videre-utvikle butikkene sine er det nå opp til dem.

Samarbeid og utvikling av felles strategi hos lokalt næringsliv er et moment for videre statlig engasjement i tettstedsutvikling. Når det skal satses offentlige midler på tettstedsutvikling i framtiden bør det derfor stilles krav om at også det lokale næringsliv engasjerer seg og satser. Det bør være en forutsetning for støtte at et slikt engasjement er synliggjort og konkretisert før eventuelle midler stilles til disposisjon. Et organisert samarbeid mellom kommunen og de næringsdrivende, for eksempel gjennom en sentrumsforening slik vi nå ser i flere norske byer, er også en forutsetning for et varig resultat av investeringene.

1.6 Finansieringsmuligheter
for andre kommuner

I hovedsak dreier midlene i Hokksund og Hommelvik seg om ordinære midler selv om både TON- og MPG- prosjektene var prøveprosjekt. Andre kommuner kan ha nyttig av å studere de "spleisebaserte" finaniseringsmodellene som har vært benyttet og se på kilder til finansiering som allerede eksisterer.

1.6.1 Statens vegvesen

Vegvesenet arbeider med forbedring av eksisterende vegnett. I Stortingsmelding nr.34 1992-93 (Norsk veg- og vegtrafikkplan 1994-97) blir vegkontorene tillagt et opp-rydningsansvar i forbindelse med omlegging av riksveg. Der hvor vegstrekninger og gater blir avlastet etter bygging av nye omkjøringsveier, vil det blir foretatt miljømessig forbedring tilpasset vegens\gatens nye funksjon. Dette gjelder særlig i byer og tettsteder hvor største delen av trafikken var gjennomgangstrafikk.

Inntrykket er at vegkontorene tar dette ansvaret alvorlig og midler til opprydning blir nå lagt inn i prosjektbudsjett for omlegging/nedgradering av riksveg. I Hommelvik fikk vegkontoret et opprydningsansvar da E-6 ble lagt utenom sentrum. I tillegg kan vegkontorene bruke miljøgate som et midlertidig tiltak i på-vente av omkjøringsveg.

1.6.2 Kommunal- og arbeidsdepartementet

Departementet har de såkalt 551.51 midlene som i statsbudsjettet blir omtalt som midler til regionale program for nærings-utvikling. Statsbudsjettet for 1997 tilsier omlag 165 millioner kroner på denne posten til fordeling på landsbasis. Hovedkategoriene av tiltak og prosjekt som kan få støtte er næringsutvikling gjennom

• investeringer i fysisk infrastruktur
• bruk av kunnskapsrettet infrastruktur
• større regionale tiltaks- og samarbeidsprosjekt

Under det første punktet kan kommunene søke om midler til utbyggingstiltak i kommunesentra, for eksempel sentrumsutvikling, men i konkurranse med infrastruktur prosjekt.

Midlene blir videredistribuert og admini-strert av fylkene i samråd med departementet, men kommunene må selv foreslå prosjekter og søke. Midlene er distrikts-politiske og store bykommuner og tilgrensende kommuner kvalifiserer ikke. Derfor kunne for eksempel Malvik kommune ikke søke om midler derfra.

I 1996 fikk Sør-Trøndelag fylkeskommune 8.1 millioner kroner hvor ca. 2 millioner ble gitt til stedsutviklingsprosjekt. Fordelingsmodeller, prioriterte prosjekter og samarbeidsformer varierer fra fylke til fylke.

1.6.3 Fylkesmannens kontor

Selv om landets fylkesmenn ikke direkte disponerer midler øremerket tettstedsutvikling finnes det midler relatert til stedsforming på dette nivået. Bygdeutviklingsmidler, investeringsstøtte til miljøtiltak i jordbruket, spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap, restaurering av verneverdige bygninger, friluftmidler til tettstedsnære friluftsområder for å nevne noen. Fokuseringen på de forskjellige områdene vil naturlig nok variere fra fylke til fylke.

1.6.4 Kommunale midler

Både Øvre Eiker og Malvik kommune bidro med en betydelig egeninnsats. Den største delen av dette skriver seg likevel fra ordinære poster i kommunens langtidsbudsjett. I Hommelvik ble en prosjektert VVA- omlegging framskyndet slik at arbeidet kunne gå parallelt med opprustingen i sentrum. Bortsett fra den praktiske betydningen var dette god kommunaløkonomi. Beregninger viser at den form for prosjektsamkjøring kan gi 30-40% kostnadsbesparelser.

1.6.5 Næringslivet og eiendomsbesittere

Både i Hommelvik og spesielt i Hokksund har de næringsdrivende og gårdeierne bidratt økonomisk. I hovedsak kom bidragene i form av opprusting av egen fasade og fortausområde, noe som hevet standarden og inntrykket av stedet. I tillegg bidro flere aktører med midler som ble stilt til kommunens disposisjon. Det er ikke usannsynlig at andre kommuner vil kunne få istand liknende bidragsmodeller hos lokalt næringsliv.

Erfaringene fra disse to tettstedene viser at kommunene hadde behov for statlig "drahjelp" for å komme i gang. Deler av næringslivet fikk først tiltro til prosjektene etter at arbeidet kom i gang og resultatene ble synlige.

Bakgrunn og rammer for analysen

2.1 Miljøverndepartementets hensikt med undersøkelsen

Miljøverndepartementet skal legge frem ny Stortingsmelding om regional planlegging våren 1997. I meldingen vil sentrumsutvikling være et viktig emne i et eget kapittel om byer og tettsteder.

Som bakgrunnsmateriale til Stortingsmeldingen er departementet opptatt av å få belyst hvilke effekter allerede igangsatte og fullførte sentrumstiltak i små tettsteder kan ha hatt på:

• handelsvirksomheten
• private og offentlige investeringer i bolig og næring
• arealbruk og lokalisering av virksomheter i sentrumsnære områder
• kafé og uteliv
• kulturaktiviteter
• hærverk på offentlig og privat eiendom

Grunnlaget for prosjektet er to forskjellige og allerede gjennomførte tiltak; Miljøverndepartementets Trafikk, oppvekst og nærmiljøprosjekt (TON) og Statens vegvesens Miljøprioritert gjennomkjøring (MPG), også kalt miljøgate-prosjekt. Prosjektene ble etterhvert knyttet sterkt opp til hverandre og prosessene ble samkjørt. Begge prosjektene er beskrevet nedenfor.

Hverken TON- eller MPG- prosjektet hadde handels- og sentrumsutvikling som utgangspunkt eller hovedmålsetning. Oppdraget besto i å analysere og vurdere eventuelle ringvirkninger tiltakene likevel kan ha hatt på sentrumsutviklingen i små tettsteder.

2.2 TON-prosjektene

2.2.1 Bakgrunn

TON- prosjektene kom igang som et resultat av samarbeid mellom Miljøverndepartementet og Samferdselsdepartementet. Prosjektene startet våren 1991 og varte ut 1994. Miljøverndepartementet ledet arbeidet i samråd med Samferdselsdepartementet og ivaretok sekreteriatsfunksjonen for den statlige delen av arbeidet.

Prosjektorganiseringen i kommunene varierte, men hovedmønsteret var en politisk styringsgruppe og en administrativ prosjektgruppe.

Fra 1992 ble samarbeidet utvidet og formalisert i et sentralt prosjektråd med representanter fra kommunene, fylkeskommunene, fylkesmannen, berørte vegkontor, Aksjon Nærmiljø og Trafikk, Vegdirektoratet, Samferdselsdepartementet, Kulturdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Miljøverndepartementet.

Bakgrunn, mål og arbeidsform for utviklingsprogrammet er beskrevet i "Trafikk, oppvekst og nærmiljø – en oppsummering av TON prosjektet" som er utgitt av Miljøverndepartementet i samarbeid med de involverte kommunene.

2.2.2 Satsingsområder og mål

TON-prosjektet hadde fire innsatsområder

• miljøvennlig trafikk, gang- og sykkelveger
• grønnstruktur og nære friområder
• lokalsamfunn, skoleanlegg og lokale møtesteder
• sentrum som møtested

En målsetning var å utvikle et områderettet og sektorovergripende arbeid i kommunene. Miljøverndepartementet bidro økonomisk med ca. 3 millioner kroner i hver kommune til planlegging, prosjektering og gjennom-føring av tiltak. En stor del av dette var sysselsettingsmidler som ble kanalisert til prosjektene via Miljøverndepartementet.

Både i forkant av prosjektene og under prosessen ble det arrangert idéseminar og fagkonferanser i regi av Miljøverndepartementet hvor alle involverte parter fikk delta for utveksling og utvikling av idéer. Kommunene drev i tillegg utstrakt informasjonsvirksomhet overfor berørte parter som butikk- og gårdeiere og publikum generelt.

2.2.3 Tettstedene

Tettstedene som ble tatt opp i TON-prosjektet var

• Hokksund i Øvre Eiker kommune, Buskerud
• Hønefoss i Ringerike kommune, Buskerud
• Hommelvik i Malvik kommune, Sør-Trøndelag
• Charlottenlund/Brundalen i Trondheim kommune, Sør-Trøndelag
• Lademoen i Trondheim kommune, Sør-Trøndelag

Hovedaktør i Miljøverndepartementet var rådgiver Kjell Spigseth som også var prosjektleder for TON. I tillegg knyttet Miljøverndepartementet til seg landskapsarkitekt Ola Bettum ved IN’BY og sivilarkitekt Johan-Ditlef Martens som konsulenter for prosjektet.

2.2.4 Dokumentasjon og bakgrunnsinformasjon

Miljøverndepartementet har som nevnt og i samarbeid med prosjektkommunene, utgitt rapporten "Trafikk, oppvekst og nærmiljø – en oppsummering av TON-prosjektet".

I tillegg ble det utarbeidet stedsanalyser for de forskjellige tettstedene og kommunene har utgitt en flere lokale rapporter og planer for tiltakene.

2.3 MPG/Miljøgate – prosjektene

2.3.1 Bakgrunn

Statens vegvesen startet prøveprosjektet miljøgate og miljøprioritert gjennomkjøring (MPG) i 1991. Hensikten med prøveprosjektet var å få mer kunnskap om hvordan miljøgater virker, og få økt oppmerksomhet og satsing på miljø- og trafikksikkerhetsforbedringer i byer og tettsteder.

2.3.2 Mål

Målet med miljøgatene har vært å forbedre trafikk- og tettstedsmiljøet gjennom

• lavere og jevnere fartsnivå, forbedret trafikksikkerhet og reduserte miljøulemper
• ryddigere og bedre forhold for alle trafikant-grupper, med særlig vekt på fotgjengere og syklister
• bedre tilpasning mellom stedet og vegen, bedre visuelt og fysisk miljø.

2.3.3 Organisering

Alle landets vegkontor ble invitert av vegdirektøren til å delta i prosjektet og det kom inn 45 forslag. I utgangspunktet ble fem prøvesteder valgt ut

• Batnfjordsøra i Gjemnes kommune, Møre og Romsdal
• Os i Os kommune, Hedmark
• Stryn i Stryn kommune, Sogn og Fjordane
• Hokksund i Øvre Eiker kommune, Buskerud
• Rakkestad i Rakkestad kommune, Østfold

Den finansielle bistanden varierte fra prosjekt til prosjekt.

Utvelgelseskriterier og prosjektutviklingsbeskrivelse finnes i "Miljøgate – stedet og vegen" en sammendragsrapport fra miljøgateprosjektet som er utgitt av Statens vegvesen.

Vegkontorene hadde ansvar for planlegging, prosjektering og gjennomføring av tiltak i samarbeid med kommunene. Prosjektleder i Vegdirektoratet var overingeniør Siri Legernes i perioden 1991-1994 og overingeniør Amund Vik i perioden 1994-1996.

2.3.4 Dokumentasjon og bakgrunnsinformasjon

Vegdirektoratet har utgitt hoved- og sammendragsrapport "Miljøgate – stedet og vegen" som nevnt over. I tillegg finnes det enkeltrapporter og etterundersøkelser fra de forskjellige stedene gjennomført av lokale vegkontoret samt informasjonsbrosjyrer.

2.4 Valg av tettsteder for undersøkelsen

For å gi analysen en viss bredde og mulighet til å sammenstille erfaringer og resultater var det oppdragsgivers ønske at resultatene fra to tettsteder ble vurdert. Hokksund og Hommelvik ble valgt fordi prosjektene der representere forskjellige landsdeler, klima, befolkningsstørrelse og investeringsmengde.

Metode

3.1 Arbeidsform

Arbeidet med denne rapporten har i hovedsak basert seg på

• gjennomgang av eksisterende data og det skriftlige materiale som allerede foreligger om prosjektene
• lokalisering og analyse av tilgjengelig og relevant tallmateriale
• informant-intervju

Utvelgelse av informanter ble foretatt av konsulenten.

Informanter ble plukket ut fra to kategorier på bakgrunn av

• en vurdering av deres betydning, engasjement og posisjon i prosjektene
• nøkkelposisjoner på tettstedet som ga informasjon, oppfatninger og kontakter

Etter henvisning fra disse nøkkelpersonene ble også andre mer perifere personer i tettstedet bedt om å gi sitt syn på opprustingsprosjektene samt kommentere resultatene.

Tettstedene Hokksund og Hommelvik har forskjellig karakter og størrelse. Resultatene av tiltakene har fellestrekk, men ulikheter kommer også frem.

I Hommelvik har det vært mulig å fokusere sterkt på den ene nyetableringen som har funnet sted. I Hokksund, hvor utbygging og tilvekst av virksomheter har vært større, har fokuseringen blitt mer generell og støtter seg sterkere til statistikk og eksisterende tallmateriale som gir kontur av trendene i Hokksund.

3.2 Begrensninger

Oppdragsgiver har fra starten av vært innforstått med de begrensninger som ligger i denne typen analyse og vurdering. Måling av sentrumsutvikling er et komplisert fagfelt. Utenforliggende faktorer som f eks endret kjøpekraft, vegomlegginger osv vil kunne forstyrre analysene og det kan bli vanskelig å si med sikkerhet om eventuelle forbedringer, aktiviteter og øking av handelen skyldes konkrete tiltak i TON eller MPG. Dessuten er det begrensede mulig-heter for å vurdere om registrerte endringer er varige etter så kort tid.

I tillegg må man være klar over begrensninger i informant-intervju metoden. Intervju-objektet kan føle et ubevisst behov for å uttrykke det han/hun tror intervjueren ønsker å høre. Vi har derfor brukt flere
kilder og forsøkt å underbygge uttalelsene med supplerende kontrollinformasjon fra andre hold.

3.3 Anvendelse av statistikk

Når det gjelder statistikk over varehandelsutvikling har vi benyttet tallmateriale innhentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

For Hokksund inneholder tallene også omsetningen ved et nærliggende handlesenter og disse måtte trekkes ut for å få frem handelsutviklingen i Hokksund sentrum. Omsetningstallene fra senteret har vi fått direkte derfra under forutsetning av konfidensiell behandling. Disse gjengis derfor ikke separat i rapporten. Å benytte statistikk fra to forskjellige kilder inne-bærer alltid en viss risiko for at sammenlikningsgrunnlaget blir ulikt. I dette tilfellet tror vi den risikoen er liten og at tallene etter bearbeidelse viser et korrekt bilde av virkeligheten.

For Hommelvik har vi i tillegg fått omsetningsstatistikk fra enkelte butikker som er vurdert separat.

Hommelvik i Malvik kommune

4.1 Beskrivelse av gjennomførte tiltak

Hommelvik ligger i Sør-Trøndelag, har ca 3500 innbyggere og er administrasjonssenter i Malvik kommune som har 10500 innbyggere. Hommelvik ligger ved E-6 mellom Trondheim og Værnes flyplass. Avstanden til Trondheim sentrum er ca 25 kilometer og til Værnes ca 10 kilometer. NSB trafikkerer Hommelvik med 22 lokaltogavganger pr døgn i hver retning til både Trondheim og Værnes.

Hellsenteret ligger omlag 10 minutters kjøring fra Hommelvik. I tillegg ligger det et lite senter på Vikhamar (10km) med omtrent samme butikktilbud som Hommelvik.

Prosjektene i Hommelvik hadde kort oppsummert følgende tiltaksområder

• Miljøprioritert gjennomkjøring på gammel riksveg (tidligere E-6)
• etablering av bedre sykkelvegnett
• tilgjengelighet til strandsonen
• skolegårder og fellesområder i sentrum
• trinnvis opparbeiding av stasjonsområdet
• treplantingsplan
• tilrettelegging av kollektivtrafikken

Nye E-6 utenom Hommelvik ble åpnet for trafikk sommeren 1990. Den siste delen av E-6 fra Hommelvik mot Stjørdal ble åpnet i oktober 1995.

4.2 Aktørenes roller og deltakelse

4.2.1 Finansiering

Oversikten under gir et økonomisk bilde av hovedaktørene i prosessen i Hommelvik og beskriver deres bidragsform.

Som det fremgår av oversikten dreide finansieringen seg i stor grad om ordinære midler og omprioritering/ fremskynding av disse fremfor ekstraordinære bevilgninger. Det later til at Miljøverndepartementets TON-midler hadde en katalysatoreffekt som utløste midler hos de øvrige involverte parter.

4.2.2 Miljøverndepartementet

Miljøverndepartementet tok direkte kontakt med Malvik kommune i 1991 med forespørsel om deltakelse i TON.

Utgangspunktet for prosjektet ble en felles videreutvikling av eksisterende kommuneplan med endringer og tilleggsprosjekt.

En rekke henvendelser ble gjort til andre aktører og mulige samarbeidspartnere, bl a fylkeskommunene, NSB, Vegkontoret samt næringslivet i Hommelvik.

I 1992 fikk Miljøverndepartementet tilsagn om bruk av sysselsettingsmidler til miljøprosjekt. Midlene måtte benyttes samme år og førte til en rask utvikling og igangsetting av de forskjellige tiltakene.

1991-1995

*Nødvendig arbeid som allerede var planlagt, men som ble fremskyndet for å passe inn i annet arbeid i gata. Ifølge beregninger fra andre prosjekter kan slik samkjøring gi en kostnadsinnsparing på omlag 30 prosent, (her ca. 1 million kroner.)

4.2.3 Malvik kommune

I kommunen sto plansjef Alf B Haugnes for prosjektledelsen og han beskriver samarbeidet med de andre aktørene som spennende og utviklende for de ansatte i kommunen: "Vi var heldige som fikk være med".

Han sier videre at overføringen av kompetanse fra Miljøverndepartementets seminarer og fagkonferanser var helt nødvendig for å tilføre dimensjoner til prosjektet, spesielt fra sektor til områderettet planlegging.

TON og MPG resulterte i et bredt, tverrfaglig samarbeid. Etter avsluttet prosess fikk man i stand et uformelt "Planforum" for å beholde kontakten og fortsatt jobbe tverrfaglig.

Å trekke inn næringslivet og lokale organisasjoner i Hommelvik var et blinkskudd.

Det tilførte prosjektet mye at det satt lokale folk i alle arbeidsgruppene.

Prosessen førte til en holdningsendring og videreutvikling hos teknisk etat. Gjennom planleggingsmidler fra TON fikk man inn landskapsarkitekt og etaten ønsket dette skulle bli en permanent stilling og har behov for arkitektkompetanse.

Politikerne ser også behovet, men frykter administrativ vekst. Formannskapet har derfor foreløpig sagt nei til en slik stilling. Haugnes mener det kan bli mulig å omdisponere ved naturlig avgang og han har løpende diskusjon med politikerne om dette.

Haugnes sier kommunen ikke har mottatt en eneste negativ reaksjon og all presseomtale har vært positiv. Tidligere verserte mange vitser om hvor fælt det var i Hommelvik, nå kommer det positive kommentarer fra folk utenfra kommunen.

4.2.4 Statens vegvesen, Sør-Trøndelag

Malvik kommune fikk først avslag på sin søknad om midler til miljøgate, men avslaget ble påklaget og avgjørelsen omgjort. Samarbeidet mellom kommunen og vegkontoret har vært svært bra under hele prosessen. Da det i etterkant av MPG ble søkt om kr 650.000 til forlengelse av fortauet ut av sentrum var holdningen positiv og avgjørelsen ble omtrent tatt over bordet fordi samarbeidet og den gjensidig forståelse for verdien av tiltakene var styrket.

Vegkontoret bidro hele tiden med fagfolk og kompetanse som støtte til teknisk etat i kommunen.

Utbyggingssjef Johan Widerøe ved vegkontoret i Sør-Trøndelag sier det ble lettere å bruke midler til miljøgate prosjekt etter siste revisjon av Norsk veg- og vegtrafikkplan for 1994-97. Der ble vegkontorene pålagt sterkere opprydningsansvar i tettstedene i forbindelse med vegomlegginger.

Han mener det har skjedd en holdningsendring på vegkontorene i løpet av de siste 4-5 årene. Sør-Trøndelag Vegkontor er nå aktivt ute med egne forslag til kommunene om hva som kan og bør gjøres i tettstedene.

For at kommunene skal få et "eierforhold" til planene og opprustningene er det viktig at de selv er den førende part i prosessen. Vegkontoret kan bistå med midler og fagkunnskap. At kommunene selv styrer, anser han som en av de viktigste suksessfaktorer i miljøgate prosjektene.

Seksjonsleder for trafikksikkerhet ved Vegkontoret, Erik Jølsgard sier de ønsker seg flere henvendelser fra kommunene, nettopp fordi det er lettere å gjennomføre arbeidet når kommunene selv ser behovet.

Erfaring fra Sør-Trøndelag viser at prosessen går lettere der hvor kommunen leder prosessen og han viser til Hommelvik og Åfjord som gode eksempler. Opprustningen på Oppdal er også vellykket, men prosessen var tyngre fordi det var Vegkontoret som førte an.

Jølsgard mener at ren sentrumsutvikling i fremtiden ikke nødvendigvis behøver å spille på hele TON spekteret hvor enkelte tiltak ble lite synlige. Han sier likevel at et lite visuelt, men viktig resultat var at "TON skapte en stor tverrfaglig utvikling og vi innser nå at fagkonferanser for teknokrater egentlig bør være for sosionomer."

Widerøe uttrykker ønske om at "Stortingsbehandlingen av neste NVVP må få profilert at det settes av egne midler til et utvidet miljøgatebegrep".

4.2.5 NSB

NSB fikk i 1991 oversendt forslag fra Malvik kommune om ny plan for Hommelvik sentrum i forbindelse med TON- og MPG- prosjektene. Forslaget dreide seg om flytting av fylkesvegen inn på NSBs grunn for å frigi arealer inn mot byggningsrekken som dominerer Hommelvik sentrum. I planen var det samtidig lagt inn forslag om en oppgradering av stasjonsområdet.

For NSB var dette i tråd med selskapets egne planer. "Trønderbaneprosjektet" skisserte at NSB ønsket tettere samarbeid med kommuner som viste interesse for å gjøre noe.

I tillegg var planforslaget sammenfallende med NSBs ønske om å gi stasjonen en mer sentral plass i Hommelvik sentrum og opprustningsplanen for stasjonsområdet gav NSB mulighet til å søke om Storbymidler til prosjektet.

I forbindelse med opprustningen av stasjonsområdet foretok NSB ompriori-teringer i egne planer for opprustning av plattformer. Hommelvik, som sto på venteliste, ble skjøvet framover i tid slik at plattformopprustningen kunne kjøres parallelt med de øvrige prosjektene i Hommelvik. Plattformen, inklusiv nytt letak, ble rustet opp høsten 1992.

NSBs eiendomssjef i regionen, Lindis Burheim, sier: "TON og Miljøgate prosjektene førte indirekte til at Hommelvik rykket opp på NSBs prioriteringsliste og skviset ut tre andre steder (Åsen, Røra og Sparbu) som først får sine plattformer rustet opp i år (1996)."

Burheim er helt klar når det gjelder den rolle TON og miljøgateprosjektene har spilt i NSBs beslutningsprosess. "Rent psykisk hadde det mye å si at Miljøverndepartementet var inne i bildet. Vi har bred samarbeidserfaring med kommuner og vet de ofte vakler, mangler langsiktig tenkning og har svake budsjett. Uten et statlig engasjement og midler hadde NSB sagt nei til en slik henvendelse om opprustning".

Når det gjelder samarbeidsprosessen og måten prosjektene ble styrt på sier hun
følgende: "Internt i NSB ble det sett positivt på det store, brede samarbeidet. Flere aktører ga spenning, tyngde og sikkerhet".

"En ringvirkning av samarbeidsprosjektet er de nære kontakter som nå er knyttet til kommunen. I Malvik kommune tar man i dag en telefon til NSB for å spørre om noe eller lufte en idé før man sender brev fordi man nå kjenner folk og deres arbeidsområder."

NSB var også interessert i å få inn nye aktiviteter på stasjonsområdet som trakk folk dit og samtidig kunne være et tilbud til de reisende. Henvendelsen fra Stein Hoffstad om å starte kafévirksomhet på stasjonsområdet ble derfor sett på som positivt.

NSB har gitt Hoffstad en leiekontrakt på 25 år som er svært rimelig den første tiden. Til gjengjeld har NSB fått rustet opp en falleferdig eiendom og samtidig utvidet sitt tilbud til passasjerene.

4.2.6 Prix

Prix (eiet av Trondheim og Omegn Samvirkelag, Trondos) investerte kr 800.000 i forbindelse med opprustningen i Hommelvik. Ifølge Prixsjef Sommervoll så Trondas på dette som en langtidsinvestering som følge av TON og MPG. Han legger ikke skjul på at Prix Hommelvik fikk midlene i kjølvannet av prosjektene: "Intet opprustningsprosjekt, ingen midler!".

Prix avsto grunn i forbindelse med TON-prosjektet. Butikken fikk sine parkeringsplasser redusert fra 30 til 17, men disse er bedre disponert og tilrettelagt for de handlende.

I Prix/Trondos ble kommunens prosjektledelse ansett som svært god. Alle var samarbeidsvillige og Prix/Trondos har i dag bedre dialog med alle i kommunen fra ingeniør til rådmann.

"Malvik kommune har kappet ned tiden på beslutningsprosessen og det er viktig for styret i bedriften å vite at tilbakemeldingen er kjapp." De kr 800.000 som Prix investerte i opprustning i forbindelse med TON har man forlengst tjent inn igjen.

Ryktene om en mulig Rimi etablering tar ledelsen i Prix med stor ro:

"Vi er glade for konkurranse og frykter den ikke."

4.2.7 Sparebanken Midt-Norge

Sparebanken Midt-Norge ved banksjef Østbyhaug reagerte på den generelle henvendelsen fra kommunen om økonomisk støtte til prosjektet med en gave på kr 200.000. Midlene ble ikke øremerket.

Skissen over hva som skulle utføres innen TON og miljøgate prosjektet viste at banken ville få bedre tilgjengelighet i form av parkering, området ville bli mer attraktivt generelt og dette skapte enstemmighet i bankens styre om bevilgning av penger.

Sparebanken Midt-Norge i Hommelvik var med på å finansiere Cafe Rampa.

"Vi hadde tru på idéen og prosjektet. Hommelvik var uten serveringssted og sjølv om risikoen var stor for banken mente vi det ville gavne stedet så vi tok sjansen".

Om finansieringen ville kommet uten TON sier Østbyhaug:

"Resultatet kunne nok blitt det samme til slutt, men kundegrunnlaget ville vært mindre og dermed risikoen for banken større."

4.2.8 Sør-Trøndelag fylkeskommune

Fra kommunens synspunkt fungerte samarbeidet med fylkeskommunen svært bra tidlig i prosessen og fylket var på det tidspunktet veldig aktive, spesielt i problemanalysen.

Senere følte kommunen at fylket "slakket av", men uten at det fikk nevneverdig betydning for prosjektenes utvikling. Siden prosjektene fungerte bra kunne fylkeskommunens krefter konsentreres andre steder i fylket.

Overarkitekt Vegar Hagerup, på kom-munalavdelingen i Sør-Trøndelag fylkeskommune, har ansvar for tettstedsutvikling i fylket. Han bekrefter fylkeskommunens etterhvert passive rolle i Hommelvik. Han begrunner det med fylkets vanskelige posisjon overfor øvrige kommuner som hadde stablet på bena interesse, ildsjeler og midler til sentrumsutvikling og som ønsket seg hjelp til å komme videre.

Fylket så det som sin oppgave å hjelpe disse slik at ikke all oppmerksomhet ble rettet mot ett eller to steder. I tillegg så fylkeskommunen at utviklingen i Hommelvik gikk bra og kunne derfor prioritere andre tettsteder.

Fylkeskommunen er kritisk til utvelgelsesprosessen når det gjaldt TON og miljøgate prosjektene. Ifølge fylket var valget vilkårlig og det ble ikke tatt hensyn til at stedene skulle ha regional betydning, være regionale møteplasser:

"Resultatet er fine utstillingsvinduer som fungerer bra som akkurat det, men ikke som reell inspirasjon. Ingen kommuner kan med egne midler kopiere prototypen fra Hommelvik. Til det er listen lagt for høyt, noe som reduserer overføringsverdien siden kommunene spør etter prosjekter de selv kan gjennomføre."

Fra fylkeskommunalt synspunkt blir det hevdet at for de fleste kommuner er 5 millioner kroner det maksimale innsatsbeløpet etter at midler er innhentet fra forskjellige instanser og basert på spleising.

Kommunaldepartementets 551.51 midler til kommunesentra gir fylkeskommunen om lag 2 millioner til fordeling pr år og fordeles til kommuner og prosjekter hvor "fjerdedelsprinsippet" kan benyttes, dvs 1/4 hver fra kommunen, fylkeskommunen, Statens vegvesen og private. Det blir også lagt vekt på evne til gjennomføring og lokal entusiasme.

Erfaringene fra Hommelvik viser at pengene ble gjort tilgjengelige hos både NSB og det lokale næringsliv når man trodde på prosjektet og evnen til gjennomføring ble synliggjort. Dette viser kanskje at en ny, utvidet samarbeidsmodell kan gi kommunenes prosjekter flere midler.

Hagerup kunne tenke seg en framtidig ordning hvor midler ble samordnet og disponert på fylkesbasis slik at overordnede regionale interesser ble ivaretatt og lokal vilje og ildsjeler ble belønnet.

Sør-Trøndelag fylkeskommune har allerede en Samrådsgruppe for tettstedsutvikling med representanter fra fylket, veg-vesenet og fylkesmannen som jobber med kriterier, prioritering og informasjon. Fylket arrangerte to studieturer i oktober 1996 for å se på en rekke prosjekter i Norge for politikere (2/5 av deltakerende), planleggere (2/5) og representanter fra næringslivet i kommunene (1/5). Fylkeskommunen stilte som betingelse at hver kommune var representert med minst 4 utsendinger for å gi disse "tyngde" når de kom tilbake. 70 deltakere meldte seg til 40 plasser og ny tur arrangeres våren 1997.

Erfaringene fra studieturene (som bl a gikk til Hommelvik og Hokksund) viser faktisk at deltakerne følte overføringsverdien fra Hommelvik var stor. Der kjente deltakerne seg igjen og investeringsmengden skremte ingen. Hokksund derimot, lot til å representere et økonomisk løft de fleste følte lå utenfor deres rekkevidde.

4.2.9 Shell- og Statoil-stasjonene

Shell Norge og Statoil bidro med midler til gata, men omleggingen av E-6 har ført til omsetningsreduksjon på 60% hos Shell.

Shell stasjonen skal allikevel rustes opp selv om nye stasjoner på motorvegen har tatt mye av kundegrunnlaget. Daglig leder hos Shell i Hommelvik ergrer seg over kommunen og Statens vegvesen som ikke skilter stasjonen på nye E-6.

4.3 Nye etableringer og aktiviteter

4.3.1 "Café Rampa"

Stein Hoffstad er Malvikgutt med 20 års erfaring fra restaurantbransjen. 1. mai 1996 åpnet han "Café Rampa" i Hommelvik. Kaféen har vært en stor suksess fra første dag og har utviklet seg til å bli rene bydelshuset.

En måned før åpningen, mens det ennå gjensto mye arbeid, brakk Hoffstad benet. Det sier mye om den lokale interessen for "Rampa" at Stein Hoffstad ble nedringt med tilbud om hjelp fra kjente og ukjente som dagen etter stilte med kost, hammer og drill slik at åpningen fant sted etter planen. (21.9. 1996 stengte Hoffstad caféen og holdt selskap for alle som hadde deltatt på dugnaden.)

De besøkende er i alle aldre fra 0 til 80 år. I helgene kommer ca 50 prosent av gjestene utenfra kommunen.

"Forleden dag så jeg noen turister som stoppet og tok bilder i gata vår. Det hadde jeg aldri sett i Hommelvik før!".

Omsetning i forhold til budsjett er blitt dobbelt så stor. og stedet er allerede full-booket til konfirmasjoner og julebord til neste år.

Hoffstad har til nå brakt 5 nye arbeidsplasser til kommunen.

""Rampa" har vært med på å gi stedet helhet og kan muligens ha vært med på å stoppe handelslekkasjen til Trondheim og nærliggende sentra idet folk også kommer utenfra kommunen."

Dette utsagnet blir støttet av lederen for Malvik Næringsutvikling Andreas Mørkved og daglig leder hos Prix som begge føler "Rampa" spiller en viktig rolle for sentrum som attraktivt sted å handle.
Det at folk utenfra kommunen kommer til "Rampa" bidrar til bedring i den lokale "handelsbalansen".

Den lokale interessen og troen på "å få noe til" spilte en avgjørende rolle for finansieringen av prosjektet som hadde en kostnadsramme på 1,4 millioner kroner. Samtlige Trondheimsbanker Hoffstad kontaktet vendte tommelen ned for prosjektet. Det var Sparebanken Midt-Norge i Hommelvik som til slutt gav finansieringstilsagn mot Hoffstads egenkapital på 30 prosent. AS Malvik Næringsutvikling bidro med kr 50.000 og Hoffstad fikk ca kr 150.000 i etableringsstipend fra SND.

""Rampa" er et helt klart resultat av opprustningsprosjektener i Hommelvik. Hadde det ikke blitt så fint i sentrum hadde jeg aldri turt å satse her."

4.3.2 "Kulturdagene"

I juni 1996 arrangerte Malvik kommune Kulturdager. I Hommelvik ble dagene brukt til å markere at opprustningsprosjektene var ferdige med offisiell åpning av gata. I tillegg var det bl a fotballturnering, "salsa-kveld" på "Rampa", aktivitetsdag for barn og ungdom og sangstevne. Malvik kommune ønsker å gjøre dette til et årlig arrangement.

4.4 Andre informanter

4.4.1 Malvik Næringsforening

Leder for Malvik Næringsforening, Margareth Pedersen, sier at opprustningen i Hommelvik ikke har ført til at nærings-livet i kommunen er blitt mer aktivt som samlet tropp.

"Dette har vært positivt for butikkene i sentrum, men for næringslivet i kommunen generelt – kanskje ikke. Hommelvik sentrum trekker nå folk fra andre steder i kommunen, men uten at det har ført til sjalusi."

Hun har ikke merket at de næringsdrivende er blitt flinkere til å tenke nytt og satse selv.

"Fremdeles er det klaging over at "kommunen ikke gjør nok" og for lite fokusering på hva man selv kan bidra med. Malviks næringsliv begynner å våkne, men det går tregt – ingen vil satse og bruke penger".

4.4.2 AS Malvik Næringsutvikling

Daglig leder i AS Malvik Næringsutvikling, Andreas Mørkved, forteller at man kan ane et større tomtepress. Det kan med tiden bli behov for omregulering for å skape plass til nyetableringer. Både bilverksted og kultur/kommunehus er på trappene, men utviklingen vil trolig skje sakte.

Litt befolkningstilvekst har det også vært med tilløp til boligfortetting i store haver, men Hommelvik har ikke opplevd større etterspørsel etter tomter eller etableringslokaler siden prosjektene ble ferdigstilt. Det som kommer av nyetablering og boligfortetning er ting som har ligget i løypa lenge og er uavhengig av TON- og
MPG-prosjektene.

Beslutningsprosessene i kommunen er rask og dette har gitt positive tilbakemeldinger fra næringslivet.

Malvik Næringsutvikling ønsker å demme opp for kjøpelekkasjen til Trondheim og bruker bevisst TON og MPG som springbrett for dette ved bl a miljøprofil i annonser.

4.5 Handelsutvikling

4.5.1 Omsetning i varehandelen

Handelsutviklingen i Hommelvik er i tabellen nedenfor sammenliknet med den prosentvise utviklingen fra foregående år i hele fylket og på landsbasis.

Det er vanskelig å si om den positive utviklingen i Hommelvik siden 1993 skyldes prosjektene eller den generelle oppgangen som har funnet sted. Man kan spekulere på om Hommelvik ville kommet ut av den negative spiralen uten TON og MPG.

Med god hjelp fra AS Malvik Nærings-utvikling var det også mulig å hente inn omsetningsstatistikk fra en del av butik-kene i Hommelvik.

4.5.2 Urmaker Ivar B. Hagen

Urmaker Hagens revisor forteller at butikkens omsetning har økt kraftig.

4.5.3 Prix Hommelvik

Den positive utviklingene i 1995 skyldes ifølge Trondos miljøprosjektet, nye leietakere i bygget og generelt gode konjunkturer. I tillegg er butikken godt innarbeidet og har store markedsandeler i nærområdet.

Trondos er fornøyd med at butikken har stabilisert seg på et positivt nivå fordi det har vært flere andre og utenforliggende faktorer som har skapt hindringer for omsetningen.

Ifølge Sommervoll var Prix Hommelvik den butikken i sin kategori som hadde best omsetning i 1995 med en økning på 5.5 prosent. Prix omsetter i dag for over 30 millioner kroner pr år. Hovedårsaken til denne økte omsetningen er ifølge Sommervoll økt trivsel i sentrum, flere aktiviteter/tilbud ("Rampa") og bedre tilgjengelig parkering selv med færre plasser.

4.5.4 Bunnpris

Eieren av Bunnpris vil ikke ut med omsetningstall, men sier han har hatt en dårligere utvikling enn ventet etter at prosjektet var ferdig. Hans konklusjon er at han har fått dårligere parkeringstilbud og har mistet kunder til Prix som har fått bedre parkeringsforhold.

Prix som bidro økonomisk og var aktiv i prosjektet har fått avkastning på sin investering mens Bunnpris, som ikke var like aktiv, kommer dårligere ut. Dette kan være viktig signal til næringslivet. Å være del av prosessen gir mulighet til å bidra og påvirke.

4.5.5 Sparebanken Midt-Norge

Banken har ikke registrert større vekst i Hommelvik i forhold til resten av konsernet og har heller ikke hatt økende antall henvendelser fra folk som ønsker å etablere seg i Hommelvik.

"Med hensyn til tilgjengeligheten og parkering noterer banken seg mere tilfredse kunder som gir utrykk for at parkeringsforholdene er bedret og gir positive tilbakemeldinger om den skjønnhetsmessige delen av prosjektet."

4.5.6 Café Rampa

"Cafè Rampa" har som tidligere nevnt en omsetning som ligger godt over budsjettet for inneværende år. Dette kan skyldes forsiktige omsetningsprognoser. Samtidig er det, etter kun 5 måneders drift, for tidlig å si noe om varige virkninger og videre utvikling. Etter å ha besøkt "Rampa" sitter en igjen med solid inntrykk av at dette er et sted "Hommelviking’an" er blitt glade i og vil fortsette å støtte opp om.

% endring i omsetning i forhold til foregående år

4.6 Holdningsendringer til stedet

Holdningsendringer er vanskelig å måle, men omfanget av hærverk kan være en indikator på hvilket syn, omtanke og respekt innbyggerende har til stedet. Hærverk har ikke vært et stort problem i Hommelvik selv om det forekom under prosjektarbeidet og i ettertid. I august 1996 ble barken revet av på to nye trær i sentrum. I tillegg flytter "skateboard’ere" på de nye benkene og bruker disse som "hopp".

Alf Haugnes i Malvik kommune oppfordret de skyldige om å stoppe ødeleggelsene i sentrum. En gjeng sinte ungdommer stilte på hans kontor fordi de følte seg uthengt i pressen. Haugnes fikk i stand en dialog mellom ungdommene og kulturetaten. Kommunen har lovet å asfaltere et område nær sentrum til skateboarding.

Økt handelsaktivitet og stort besøkstall på "Rampa" er også gode indikatorer på at "vinden har snudd" i Hommelvik.

Hokksund i Øvre Eiker kommune

5.1 Beskrivelse av gjennomførte tiltak

Hokksund er kommunesenter i Øvre Eiker kommune som har om lag 14.700 innbyggere. Tettstedet Hokksund har om lag 8000 innbyggere. Fra Hokksund er det vel 2 mil til Kongsberg og knapt 2 mil til Drammen. Kommunikasjonsmessig er Hokksund jernbaneknutepunkt for Sørlandsbanen og Randsfjordsbanen\Bergensbanen.

Flere større kjøpesentre har etablert seg i nærheten i løpet av de siste 10 årene. Eikersenteret ligger bare 5 minutters kjøring fra Hokksund. Buskerud Storsenter og Krogstadsenteret kan nås med bil på 10-15 minutter, og Drammen Storsenter kan nås innen 25 minutter fra Hokksund sentrum.

Prosjektene i Hokksund hadde kort oppsummert følgende tiltaksområder

TON – oversikt over enkeltprosjekt

• Hokksund Barneskole – byggeskikk inspirert arkitektkonkurranse
• "Alt i et hus" opprustning
• "Arbeideren" -ombygging m/arkitektkonkurranse
• Grøntanalyse – grunnlag for helhetlig grøntplan
• Prosjekt "Åpent Rådhus" Røren skole – trafikkløsning og uteanlegg
• Gang- og sykkelvei til elvene – belysning/kjøp av grunn:
  • forbindelse til tettsted og omkringliggende friområder og skoleveg
  • Forskjønning av eksisterende gang- og sykkelveier og underganger
  • Badeplass v/elva i samarbeid med campingplass

Prosjektene ble påbegynt i 1991 og avslutte ved årsskiftet 1994/95

MPG – oversikt over tiltak

5.2 Aktørenes rolle og deltakelse

5.2.1 Finansiering

Oversikten under gir et økonomisk bilde av hovedaktørene i prosessen i Hokksund og beskriver deres bidragsform.

1991 - 1995

5.2.2 Øvre Eiker kommune

Prosjektleder for TON i kommunen var kultursjef Jostein Barstad og for MPG teknisk sjef Magnus Røken. I tillegg jobbet flere i kommunen på begge prosjektene samtidig.

Ifølge Barstad var Hokksund et tettsted uten bykultur som kun dekket enkelte service behov. Resultatene av TON og MPG er en sterkere stedsfølelse og stolthet hos innbyggerne.

Han understreker at det var viktig for prosessen at de to prosjektene ble kjørt samtidig. TON var med på å "myke opp" MPG prosjektet samtidig som TONs trafikkløsninger ikke ville blitt like gode uten midlene i MPG. Han tror samkjøringen gav bedre resultater. Alene ville prosjektene ikke ha oppnådd like mye.

Som i Hommelvik blir begeistringen over det tverrfaglige samarbeidet og verdien av kompetansetilføringen trukket frem. Kommunen bruker allerede sine erfaringer på nytt stedsutviklingsprosjekt på Vestfossen.

Barstad er glad for den innsatsen handelsstanden bidro med, men føler likevel at de næringsdrivende kunne gjøre mer for å bedre sin egen situasjon. Fra kommunens side blir det understreket at ytterlige bidrag til handelsutvikling ikke vil bli gitt. Nå skal andre oppgaver prioriteres, resten er opp til de næringsdrivende selv.

TONs fokus på det estetiske formulerte tanker som kommunen allerede hadde om hvordan tettstedet eksponerte seg utad og var i tråd med eget ønske om å gjøre Hokksund mindre grå.

"TON og MPG satte kommunen i posisjon til å drive en helhetlig utviklingsprosess. Vi har lært masse. I dag driver vi prosjektet i Vestfossen uten den faglige støtten vi fikk i Hokksund."

"Stedsutvikling må være et offentlig anliggende og kommunen er viktig medspiller. For oss var Miljøverndepartementets og vegkontorets medvirkning avgjørende – det hadde ikke vært mulig uten statlig engasjement."

Barstad snakker om det han kaller "TON-effekten". Flere prosjekt i Hokksund har sett livets lys på grunn av TON, bl a elvebåtbyggingsprosjekt, glasshytta på Nøstetangen og kunstforeningens utstillingskonkurranse på Rådhusplassen.

5.2.3 NSB

Stasjonsområdet var opprinnelig med i MPG, men ambisjonene ble kan hende lagt for høyt NSB som sa stopp på grunn av manglende midler.

Idéene for stasjonsområdet ble tatt opp igjen i forbindelse med NSBs eget prosjekt "Ny Giv for kollektivtrafikken i Drammensområdet" hvor tilbudet til de reisende i kollektivknutepunktene skulle forbedres. Øvre Eiker kommune gikk da med på å dele kostnadene som det fremgår av oversikten over.

Regionsjef for persontrafikk Arne Habberstad i NSB fremhever at det i utgangspunktet var vanskelig å få kommunen til å bruke penger på stasjons-området, men han tror at kommunens engasjement i TON og MPG førte til et sterkt kommunalt ønske om et "gjennomført" sentrum og at det var utslagsgivende for at midler ble funnet.

Plassen foran stasjonen ble rustet opp og parkeringsplassen ble bygget om. Drosjeholdeplass ble rustet opp og bussoppstillingsplass med leskur ble tilrettelagt. Stasjonsområdet fikk sin egen sykkelparkering med stativ. I tillegg kom generell beplantning i området.

Om løsningene på stasjonsområdet sier driftsleder Ingar Vaskinn i kommunen at:

"Kvaliteten i løsningene på stasjonsområdet ble bedre på grunn av MPG fordi standarden allerede var gitt."

Han tror ikke NSB alene ville lagt lista på samme nivået, men nå ble de nesten nødt.

Fra kommunalt hold uttrykkes det frustrasjon over hvor vanskelig det var å få NSB til å frigjøre midler til denne opprustingen!

5.2.4 Buskerud Vegkontor

Per Ole Wanvik, overingeniør ved trafikkavdelingen ved vegkontoret var prosjektleder for MPG i Hokksund. Han presiserer at det var et veldig godt og fruktbart samarbeidd med kommunen og vegkontoret og at prosessen gikk lett fordi kommunene selv var sterkt engasjert og viste vilje til innsats.

De involverte fra vegkontoret følte de fikk overført kunnskap fra konsulentsamarbeid og lærte mye av å gå inn i et tettsted og gjennomføre så mange tiltak. Denne lærdommen skal brukes på andre tettsteder, men han understreker at Hokksund var et prøveprosjekt og vegkontoret vil ikke gå så tungt inn på andre steder. Oppryddingsansvaret hos vegkontoret ble strukket veldig langt i Hokksund i og med at riksvegen var forlatt for flere år siden. I fremtiden vil vegkontoret konsentrere seg om nylig forlatte riksveger.

Om det har funnet sted en holdnings-endring hos vegkontoret må det være at man nå tar tettstedene mer på alvor. I nye prosjekter vil vegkontoret vektlegge sterkere stedstilpasning enn i Hokksund.

Som sin kollega i Sør-Trøndelag sier Wanvik at prosessen er tyngre der hvor vegkontoret må føre an. I Hokksund gikk alt lett fordi kommunen selv var aktiv. For eksempel på Åros i Røyken gikk det tregere fordi vegkontoret ledet prosessen. Han mener det er mye å hente hvis kommunene har stor interesse for prosjektet. Vegkontoret er mer villig til å bidra økonomisk hvis kommunene har entusiasme og vilje samt midler fra flere hold. På andre steder i Buskerud hvor vegkontoret har sett på tettstedsopprustning har man utarbeidet en poengskala hvor kommunenes innsatsvilje blir rangert.

"Det er viktig at samarbeidet med oss starter tidlig, helst på reguleringsplannivå når en kommune ønsker å gjøre noe med sentrum."

5.2.5 Buskerud fylkeskommune

Fylkeskommunen har vært representert i prosjektrådet for TON- prosjektet, men har ikke vært representert i arbeidsgrupper, referansegrupper osv eller deltatt aktivt i prosessen. var vanskelig å få en forklaring fra Buskerud fylkeskommune om hvorfor deres engasjement var fraværende, men en av årsakene var, som i Sør-Trøndelag, at fylkeskommunen så prosessen fungerte bra. Tung kompetanse var allerede inne i bildet og reduserte behovet for fylkeskommunalt engasjement.

5.2.6 Fylkesmannens kontor – miljøvernavdelingen

Ifølge rådgivere Anders Horgen og Dagfinn Rivelsrun var avdelingen ikke sterkt engasjert i hverken TON- eller MPG- prosjektet. Siden kontaktene mel lom Miljøverndepartementet Vegdirektoratet ble opprettet direkte til Øvre Eiker kommune etter samråd med, men uten koordinering via fylket, følte man seg litt satt utenfor. Som i Sør-Trøndelag ville miljøvernavdelingen gjerne bidratt sterkere i utvelgelsesprosessen av tettsteder. Med tanke på fremtiden vil avdelingen gjerne inn i strategiske utviklingsoppgaver og bidra til å få igang prosjekter.

5.3 Byggeprosjekter og oppussing av bygninger

5.3.1 Nybygg og byggemeldinger

Tabellen på neste side gir oversikt over nybygg og byggemeldinger i Hokksund området i perioden 1984 – 1996 og viser tilvekst av forretning, bolig og kontorlokaler.

For enkelte av prosjektene har det ikke vært mulig å skaffe til veie byggekostnader. For de prosjektene som ligger til behandling eller er i startgropa er det foreløpige, generelle budsjetter.

Siden oppstart av prosjektene (1991) og frem til 1996 har Hokksund fått dobbelt så mange nye kvadratmeter i form av nyetableringer som i foregående 7-års periode.

5.3.2 Oppussing av bygninger

Tabellen under gir en oversikt over hvilken butikker i Hokksund som er blitt pusset opp siden 1992. I tiden forut for TON- og MPG-prosjektene var lite blitt gjort med bygningene i sentrum og spesielt Stasjonsgata bar preg av forfall.

Med unntak av Annes gaveforretning og Gamle Eiker Sparebank ble de øvrige eiendommene i tabellen pusset opp som et resultat av henvendelsen fra Øvre Eiker kommune om forbedringstiltak som ledd i TON/MPG prosessen. Kommentaren fra flere av butikkeierne var:

"Det var så stygt hos oss, vi ville ikke lenger være styggest i gata."

Tømmermester Ole Jørgen Smedsrud eier gården til Myhre Frisør. Han foresto en opprustning av høy klasse fordi han ville bruke huset som "levende reklameskilt" overfor resten av gata. Hans firma fikk oppussings-oppdraget hos Eiker Sko.

* Prosjektet innebefatter ombygging av eksistrende bygning
Kilde: Øvre Eiker kommune
(De 3 siste prosjektene er ikke igangsatt, men under byggesaksbehandling. Kontrakt med leietakere betyr at det vil bli byggestart i inneværende år med ferdigstillelse 1. halvdel av 1997.)

5.3.3 Stedsanalyse

Fra næringslivet blir stedsanalysen og tilgang på faglig bistanden fremhevet som positiv. Dette viser at en god stedsanalyse som kan brukes som et praktisk verktøy for gård- og butikkeiere.

Som kontrast ble stedsanalysen i Hommelvik kritisert fra kommunalt hold for å være en ren registrering som ikke kunne brukes som konkret formingsveileder.

I Hokksund har kommunen bestemt seg for å bruke stedsanalyse som innfallsvinkel når man nå går i gang med prosjekt på Vestfossen. Stedsanalysen kan være en verdifull måte å ivareta det enkelte tettsteds særegenhet og unngå "kloningssyndromet".

Oppussing og fasadeløft siden 1992

* cirka tall

1 Medlem av kjede som ønsket oppussing, men ble også influert av at andre i gata pusset opp.

5.4 Nyetableringer

Hokksund har opplevd en stor etterspørsel etter tomter og lokaler de siste 3-4 årene og mange nye butikker har etablert seg i sentrum. Derfor vies nyetableringene i Hokksund forholdsvis mye oppmerksomhet i denne delen av rapporten.

5.4.1 “Popcorner” butikken

Popcorner eies og drives av Arne Stengel som er født og oppvokst i Hokksund. Familien "drev kjempegod butikk der i 15 år før storsentrene kom." Siden 1988 har han flyttet flere ganger fordi nye sentere som etterhvert startet opp, tok omsetning fra senteret hvor han var etablert og presset ham til å flytte etter.

Stengels erfaringer er sannsynligvis ikke unike. Hvis det er slik at det ene senteret "slår det andre i hjel", stiller det spørsmålstegn ved behovet for fortsatte utbygging av bilbaserte sentere. Sentrumstiltak på små tettsteder kan være en interessant motpol i denne sammenheng.

"Som Hokksundgutt hadde jeg gode følelser for Hokksund. I tillegg så jeg på opprustningen at Hokksund lå godt til for en nyetablering. Da eiendommen i Stasjonsgata ble ledig i 1995, satset jeg og kjøpte hele gården."

6 utleieleiligheter bærer mye av investeringen på 1,5 millioner kroner. Leilighetene var lette å leie ut fordi mange ønsker å bo i Hokksund sentrum og lav husleie hjalp derfor hans etableringsprosess i Hokksund.

"Uten opprustinga av Stasjonsgata ville jeg holdt meg i Buskerud Storsenter og ikke satset på ny butikk i Hokksund."

Stengels erfaringene så langt er at butikken går bra og at omsetningen om sommeren er "glimrende". Om vinteren svikter publikum og trekker til kjøpesentrene. Derfor har Stengel fremdeles en butikk i Buskerud Storsenter.

Denne problemstillingen er interessant for Hokksund og representerer en stor utfordring for de næringsdrivende. Hva kan de selv bidra med for å gjøre sentrum mer attraktive som handlested i vinterhalv-året?

5.4.2 Sparebanken NOR

Sparebanken NOR etablerte seg i Hobberstad & Rønnings gård vis a vis Rådhuset i 1993 etter å ha hatt filial ved Bruenden i flere år.

Flyttingen var en del av en overordnet bankstrategi og ville ha skjedd uansett, men som utlånssjef Bjørn Børe sier

"TON/MPG fremskyndet vår flytteprosess."

Børe og ledelsen i banken er tilfreds med filialens utvikling. Siden etableringen har banken, som har reprofilert seg fra næringslivs- til personkunder, skaffet seg en kundekrets som teller ca 2000. Banken måler ikke antall besøk, men antall transaksjoner og nye kunder. Tilveksten av kunder har vært bra og filialen får om lag 45 nye kunder hver måned hvilket i banksammenheng anses for å være meget bra.

"Som utfordrer i markedet hadde ikke banken regnet med en så sterk tilvekst, den er unormal sett i forhold til vanlige prognoser. 20% av dette tror jeg kan tilskrives gata – resten er godt produkt og god markedsføring!".

"Folk er i området, de sitter utenfor, det er trivelig og tilgjengelig her, kundene kan kjøre helt frem til banken og parkere. Det er vesentlig. Dessuten er det bedre å gå og sykle nå, vi ser mye ny sykkelaktivitet".

På utlånssiden har økningen vært på 30 prosent pr år siden etableringen. Landsgjennomsnittet for tilsvarende filialer har vært 20 prosent pr år. I samme periode har filialen hatt en økning av innskuddskapitalen på 25 prosent pr år. Også dette er godt over gjennomsnittet for de filialer det er naturlig å sammenligne seg med.

5.4.3 Aasheim Bakeri og Konditori

Aasheim har drevet bakeri og konditori i bygget vis a vis Rådhusplassen siden 1993 og har to tilsvarende utsalg i kommunen. Daglig leder ville ikke ut med tall angående driften, men til å holde så lave brødpriser (ca. 8 til 10 kroner stykket for å konkurrere med kjedene) og med forholdsvis høy husleie, så gikk utsalget i Hokksund "rimelig bra, ja."

På spørsmål om hvorfor de etablerte seg i Hokksund svarer hun

"Det var jo blitt så pent her vet du og da vi fikk tilbud om denne plassen foran Rådhuset så vi en mulighet."

Konditoriet er blitt en møteplass i Hokksund og etableringen gir positive ringvirkninger for andre butikker ifølge innehaverne.

5.4.4 Rimi

Rimi-kjeden har vært etablert i Hokksund i ca. 1 år. Ifølge eiendomssjef Petter Tordèn hos Hakon Gruppen sto en Rimi-etablering i Hokksund allerede på tapetet før opprustningen kom, men opprustningen gjorde at Hokksund ble mer interessant og prosjektet ble kanskje fremskyndet litt.

"Uten opprustningen er det mulig vi ville vurdert andre steder, men slik det var ble Hokksund et naturlig valg."

Om driften sier Tordèn at butikken stort sett er i rute. Det gikk tungt i starten, men nå går det bra.

"Butikkens utvikling har hele tiden fulgt normal gang for Rimi-konseptet."

5.4.5 Hobberstad & Rønning

Den største entreprenøren i Hokksund-området er Hobberstad & Rønning (H & R), som bl a er hovedentreprenør for byggingen av Sorenskrivergården.

I Stasjonsgata (vis a vis Rådhuset) hadde H & R eid en tomt i 30 år som delvis hadde ligget "brakk". Bakgrunnen for opprustingen i 1992 var at Øvre Eiker trygdekontor måtte ut av Rådhuset og trengte nye lokaler. En trygg kontrakt var oppstarten og som daglig leder Jorunn Indreli Rønning sier

"Et mer attraktivt sentrum gjorde det lettere for oss å få trygge leietakere til resten av bygget".

Resten av bygget ble raskt leid ut og opprustingen i Hokksund har påvirket H & Rs forretningsstrategi hvor man mener det er blitt mer interessant og tryggere å ha leieboere i sentrum.

"Det som er gjort her har utvidet sentrum i begge ender og ny sentrumsnære områder er blitt interessante for oss."

Det later altså til at et sentrum som før opprustningen hadde skrumpet inn, nå har vokst i flere retninger som følge av tiltakene.

H & R ser Hokksund som det eneste stedet i Øvre Eiker hvor de kan tenke seg å satse.

"Hokksund er første valget, så Drammen. Vestfossen og Mjøndalen kan bli mulig, men Hokksund har flere servicetilbud, er mer attraktiv og har flere ben å stå på."

5.4.6 Torghandel

Sommeren 1996 ble det gjort forsøk med daglig torghandel i Hokksund som har fungert bra.

Hilborg Næss fra Greppen Fruktlager står bak tiltaket og har levert varer fra egen gård. 1 – 2 personer har solgt bær, frukt og grønnsaker i 4 – 5 uker i sommer. De handlende har vært fastboende i Hokksund, turister fra campingplassen, samt folk utenfra Hokksund.

Hilborg Næss har avtale med Hobberstad og Rønning (som eier gården og plassen utenfor, hvor salget har funnet sted) om å selge derfra igjen neste sommer. De betaler ingen leie for bruk av plassen.

5.4.7 Kiwi

Kiwi har vært etablert i Hokksund siden 1994 og skal flytte inn i nye lokaler ved Bruhjørnet i 1997.

5.4.8 Rådhusplassen

Rådhusplassen er blitt naturlig samlingssted for store arrangementer i Hokksund. Motmarsjen i 1995 og 1996 mot nynazistproblemet endte der. 17. mai arrangementet er flyttet dit og barnetoget avsluttes der. Musikkarrangementer knytter seg til plassen og skulpturutstillingen foran Rådhuset skal skiftes ut hvert år og bli en fast, årlig begivenhet.

5.5 Kritikere

5.5.1 Kruke Bakeri

Kruke drev konditori og bakeri i Hokksund i 40 år. Konditoriet ble stengt en tid før TON og MPG av næringsmiddeltilsynet på grunn av manglende toalettmulighet. Plassmangel og økonomi førte til at konditoriet fortsatt er stengt, mens bakeriet er i drift.

Liv Runi Kruke mener flere butikker i Hokksund sliter. Hun er kritisk til den lange anleggsperioden som gjorder det ufremkommelig i Hokksund og mener parkering og forhold for varelevering kunne blitt bedre.

Gata er blitt pen, men som Arne Stengel i "Popcorner" sier hun at hvor mange mennesker som kommer fremdeles er veldig sesong- og væravhengig.

Kruke forteller at de planlegger å bygge om slik at konditoriet kan gjenåpnes. Siden det vil bety et økonomisk løft samt stenging av butikken kan hun ikke si når dette blir gjennomført.

5.5.2 Hokksund Parfymeri

Turid Fosshaug Stokke drev Hokksund parfymeri i 10 år, men ga seg våren 1996. Hun følte også grave- perioden som et problem. At det ble vanskelig for kunder å nå hennes butikk kunne merkes på omsetningen.

I tillegg hadde hun stor konkurranse fra Buskerud Storsenter, Gullskogen og Drammen Magasin, samtidig som forholdene i bransjen er blitt vanskelig på grunn av tilbudet hos dagligvarebutikkene.

Hun leder i dag Hokksund Kunstforening og er blant annet ansvarlig for samarbeidet med kommunen når det gjelder skulptur- utstillingen utenfor Rådhuset.

Leietakere i Hokksund Parfymeri overtok 1. juni i år. To venninner satset sammen for å "realisere gammel drøm". Begge har annen jobb ved siden av, men ønsker på sikt å leve av parfymeriet. Foreløpig er de fornøyd og ligger over fjorårets omsetning.

5.6 Handelsutvikling

5.6.1 Før- og etterundersøkelser fra Buskerud vegkontor

Buskerud Vegkontor har foretatt før og etterundersøkelser av antall kassainnslag hos en del av butikkene i Hokksund. Registreringene ble foretatt i juni 1992 og juni 1996. (Se vedlegg 1).

Antallet registrerte kassainnslag har økt hos 19 av 22 butikker. 3 butikker har opplevd nedgang av registrerte innslag. Det er vanskelig ut i fra dette å slå fast at butikkene i Hokksund har hatt en positiv utvikling som følge av TON og MPG. Utviklingen later til å gå i retning av flere handlende i butikkene, men dette kan også skyldes generelt bedre tider for detaljvarehandelen.

5.6.2 SSBs varehandelsstatistikk

Varehandelsstatistikk for Hokksund postnummer er hentet ut fra SSB for perioden 1987 til og med 1995. I disse omsetningstallene er også Eiker Kjøpesenter inkludert. Disse tallene alene gir derfor ikke et reelt bilde av handelsutviklingen i Hokksund sentrum. Styreformann ved Eiker Kjøpesenter Per Helge Andersen har frigitt senterets omsetningstall siden etableringen i 1988 mot at disse behandles konfidensielt.

Tabellen neste side gir en oversikt over utviklingen i Hokksund, Buskerud fylke og på landsbasis.

Den økte omsetningen i Hokksund siden 1993 kan ha sin årsak i det store antallet nyetableringer i Hokksund og mulig økt omsetning i eksisterende butikker, men må også sees i lys av den generelt gode handelsutviklingen i landet. Det er likevel naturlig å nevne at Rådhusgata var ferdig i 1992 og Stasjonsgata sommeren 1993.

Det er ikke mulig å slå fast med sikkerhet at denne positive utviklingen kan skyldes tiltakene i TON og MPG, men det vil være dekning for å si at TON og MPG har bidratt til å stimulere varehandelsomsetningen i Hokksund sentrum. Det er verd å merke seg at Buskerud Storsenter som kom i 1993 ikke later til å ha hatt innvirkning på handelen i Hokksund sentrum.

Varehandelsutvikling i Hokksund i perioden 1988 – 1995.

Prosentvis økning/nedgang fra foregående år

5.7 Turisme og hotellnæring

5.7.1 Hokksund Hotel

Hokksund Hotel har hatt en positiv utvikling de siste årene. I perioden 1991 -1996 har belegget økt med 47%. Dette skyldes i vesentlig grad en generell standardforbedring på hotellet og bedre markedsføring fra hotellet og Turistorganisasjonen i Hokksund. Men som Bjørn Larsen, eier av hotellet sier

"Alt som er gjort i Hokksund gjør det jo lettere å markedsføre stedet – vi har liksom mer å by på nå, noe å vise fram".

Han henter ikke inn folk fra "Gata" – de handlende og besøkende i Stasjonsgata kommer ikke til ham selv om han har merket økning av forretningslunsjer og lokal møtevirksomhet som blir lagt til hotellet.

Han har i tillegg overtatt en konkursrammet pub i Stasjonsgata som han har pusset opp og åpner i september 1996.

5.7.2 Nærings- og turistkontoret i Hokksund

Elisabeth Overaa ved Nærings- og turistkontoret sier at mye positiv presseomtale av "Gata" har hjulpet til med markeds-føringen av Hokksund.

I 1996 har turistkontoret opplevd en 30 prosent økning i turisthenvendelser i forhold til i 1995. Dette er oppnådd uten økning i markedsføringsbudsjettet og skyldes kanskje innslag i NORTRA kata-logen og informasjonstavle i Hokksund om turistkontoret.

"Vi har ikke lenger noe å skamme oss over i Hokksund, vi har faktisk mye fint å vise frem. Vi selger Gamle Hokksund, Nøstetangen, Fossesholm Herregård, fiske, kano og sykling – "gata" er en ekstra bonus. Opprustningen i Hokksund har bare gitt vinnere, ingen tapere."

Glasshytta på Nøstetangen ble rustet opp i kjølvannet av og som en forlengelse av TON.

5.8 Andre informanter

5.8.1 Holden Foto

Ole Tormod Holden hos Holden Foto sier:

"Det som har skjedd her er helt fantastisk. At Miljøverndepartementet og Vegdirektoratet kom hit og ville gjøre noe var rene julekvelden."

Holden mener alle som driver butikk i gata er fornøyde. Han understreker at Miljøverndepartementet og Vegkontorets deltakelse var vesentlig; uten det statlig engasjementet ville ingenting ha skjedd. Alt gikk over all forventning og ble gjort på en måte han ikke hadde trodd var mulig. Selv anleggsperioden var bra for virksomheten i gata fordi adkomst og parkering ble lagt til rette.

Lysten til å bidra selv kom litt etter litt hos dem som driver butikk i Hokksund:

"Butikk- og gårdeiere måtte se at det skjedde noe først, så kom de på gli".

Oversikten over oppussingsarbeider i Stasjonsgata under punkt 5.3.2. støtter dette utsagnet.

For fotobutikken har innlevering av film økt med 30 prosent de siste 2-3 årene, noe som betyr mye i form av økt omsetning.

Han tilbakeviser den kritikken som enkelte retter mot parkeringsforholdene med at

"Noen vil alltid finne noe å klage over! Folk får lære seg å lukeparkere! Saken er den at det var dårligere adkomst før."

"Noen klager også over at det er brukt så mye penger i gata og at disse burde vært brukt til sykehjemsplasser osv. Det viser at folk ikke kjenner til finansierings-metoden og tror at kommunen har påkostet alt selv."

Han uttrykker bekymring for vedlikeholdet som vanning, spyling og småreperasjoner og er opptatt av at dette må følges opp både av den enkelte gård/butikkeier og kommunen, men avslutter med å si at

"Gata vår er blitt like fin som Champs Elysee! Vi mangler bare noen flere cafèer og vinbutikker!"

5.8.2 Handelsstandsforeningen

Bjørn Larsen, formann i Handelsstands-foreningen og eier av Hokksund Hotel føler at "gata" har bidratt positivt for nærings-livet, men samholdet og nytenkningen blant de næringsdrivende er ikke styrket gjennom prosessen.

Et illustrerende eksempel er en gunstig økonomisk avtale han fikk med Drammen og Buskerud Blad om en helsides "miljøprofil" annonse for butikkene i gata. Av 100 henvendelser til de næringsdrivende fikk han svar fra 2 som ville være med. Næringslivskontoret i Hokksund som skulle være felles front for næringslivet opplever utmeldelser fordi "det koster for mye og i tillegg er kjedesamarbeid dyrt".

Han understreker behovet for et gjensidig forpliktende samarbeid mellom bedriftene og f eks kommunen før man får midler. I Hokksund har de næringsdrivende fått mye opp i hendene uten at de måtte tenke eller anstrenge seg selv.

Larsen vil ta opp med foreningens medlemmer hvorledes man kan redusere skilt, bukk- og reklamejungelen i gata og lage en estetisk, helhetlig profil i gata tilnærmet Lillehammermodellen. Han er klar over at det vil bli delte meninger om dette og ser behov for kommunale støttespillere eller "kravstillere" med nye regler som blir fulgt opp.

5.8.3 Håndverks- og industriforeningen

Leder for Håndverks- og industriforeningen, Arne Indreli forteller at det var vesentlig at hele gata ble rustet opp og at alle fikk det fint utenfor på fortauene. Dette økte lysten til å pusse opp selv og hadde god signal effekt. Ingen ville være dårligere enn naboen og ingen kunne lenger skjule seg i en "shabby" gate.

Stygge eiendommer stakk seg mer fram etter opprustningen, det ble ikke mulig å skjule seg når det ble så pent i gata".

"Det er rift om tomtene i Hokksund nå – folk kjøper opp tomter."

Antallet nybygg og byggemeldinger i tabellen over viser at Indreli kan ha rett i denne uttalelsen.

5.8.4 Eiker Sparebank

Leder for næringsavdelingen, Hans Kristian Førlie sier banken ikke har merket sterkere pågang fra næringsdrivende som vil låne penger til nyetablering. Han mener det er for tidlig å trekke de store konklusjonene om opprustningen av Hokksund vil stimulere til økt aktivitet.

Flere av nyetableringene som Rimi og Kiwi har egne finansieringsmodeller og kapital fra andre låneinstanser og henvender seg derfor ikke til Eiker Sparebank.

5.8.5 Eiker Sparebank Eiendom

Statsautorisert eiendomsmegler Bente Haldorsen har merket økt interesse for å bo lokalt. Det er lett å omsette eiendommer i sentrum fordi etterspørselen er stor og hun kunne solgt flere eiendommer i sentrum – det er flere kjøpere enn selgere. Det er en trend i tiden å ville bo sentralt og hun vil ikke uten videre tilskrive interessen til "gata".

"Den videre utviklingen av Hokksund er helt avhengig av at næringslivet selv stiller opp, satser og tenker nytt. Konditoriet her er et godt eksempel."

5.9 Parkering

Det er blitt reist kritikk mot parkeringsforholdene i gata som i følge noen informanter er blitt vanskeligere for folk som ikke liker/kan lukeparkere. I tillegg blir det rettet kritikk mot at folk som jobber i butikkene i Stasjonsgata okkuperer parkeringsplassene foran butikkene slik at de handlende må parkere i sidegatene. Andre informanter mener at parkeringsforholdene er blitt bedre.

Økt handleaktivitet i sentrum, nye tilbygg og flere tilbud vil øke presset på parkeringsplassene i Stasjonsgata som for tiden (september 1996) er gratis hele dagen.

5.10 Holdningsendringer til stedet

I 1991 ble det knust 42 ruter i Hokksund sentrum, de fleste av dem i Rådhusbygget. Ifølge Jostein Barstad i Øvre Eiker kommune ble den siste ruta i Hokksund knust 20. juni 1991, like etter at TON og MPG-prosessen kom igang. I tillegg var Hokksund plaget med hærverk på gjerder og grafitti. Han mener det reduserte hærverket har sammenheng med opprustinga av gata, flere føler eierforhold og ansvar overfor gata.

På barneskolen ble det gjort hærverk på et av gjerdene. Barna sa selv ifra om hvem som sto bak udåden som ble ikke gjentatt.

Tidligere hang det berusede ungdommer rundt bensinstasjonen ved Bruhjørnet. Mye innsats har vært gjort fra andre hold for å stoppe bedre dette, men "gata" kan nok ta noe av æren.

En av målsetningene i TON-prosjektet var å gjøre Hokksund om "Fra ikke-sted til møte sted". Redusert hærverk, økt handelsaktivitet og utvidet bruk av sentrum vitner om en positiv holdningsendring til sentrum blant folk i Hokksund.