Klage på avslag på søknad om tillatelse til utvidelse av eksisterende fritidshus etter kulturminneloven § 8 første ledd, Bergsbygdaveien 300, gbnr 39/84, Porsgrunn kommune

Vi viser til Deres brev av 26.5.2014 vedr klage på Riksantikvarens vedtak av 28.4.2014 om avslag på søknad om utvidelse av eksisterende fritidsbolig.

Klima- og miljødepartementet har på bakgrunn av en helhetsvurdering funnet at det ikke foreligger grunnlag for å omgjøre Riksantikvarens vedtak av 28.4.2014 om ikke å tillate oppføring av tilbygg på sørsiden av fritidsboligen etter kulturminneloven § 8, første ledd. Tiltaket vil virke utilbørlig skjemmende på det automatisk fredete kulturminnet, jf kulturminneloven § 3, da det medfører ytterligere inngrep i sikringssonen på en måte som vil fremkalle fare for skade på gravhaugen. Tiltaket vil ytterligere forhindre forbindelsen mellom gravfeltet og siktlinjene i terrenget.  

Klagen tas ikke til følge. 

                                                                                                             

Bakgrunn for saken

Arnfred Krossøy søkte Telemark fylkeskommune den 31.12.2013 om å utvide sin fritidsbolig i Bergsbygdaveien 300, Porsgrunn kommune, på sør og østsiden. Sikringssonen til et gravfelt (id 79137) med tre registrerte gravhauger, går inn på søkers tomt. Et hjørne på sørsiden av bygget ligger allerede ca. 1 m innenfor sikringssonen til gravfeltet. Det omsøkte tilbygget på denne siden av hytta vil ligge ytterligere noen meter innenfor sikringssonen. Tilbygget mot øst går ikke inn i sikringssonen, men er søkt plassert tett inntil.

Telemark fylkeskommune videresendte saken til Riksantikvaren med tilrådning om å innvilge søknaden etter kulturminneloven (kml) § 8 første ledd i brev av 11.2.2014. Alternativt anbefalte fylkeskommunen å tillate kun utvidelsen mot øst. Kulturhistorisk museum anbefalte i brev av 13.3.2014 å ikke tillate utvidelsen, verken på sør- eller østsiden av bygget. Museet presiserte at dersom utvidelsen mot sør tillates må det gjennomføres arkeologisk utgravning av den nærmeste gravhaugen innenfor gravfeltet.

Riksantikvaren har gitt søker tillatelse til utvidelse av fritidsboligen mot øst, men har samtidig avslått søknaden når det gjelder utvidelsen av bygget mot sør, jf vedtak av 28.4.2014. Tillatelsen til utvidelsen er begrunnet med at omsøkt utbygging mot øst innebærer utilbørlig skjemming, men at utvidelsen ikke medfører ytterligere skjemming av gravminnet enn det som det eksisterende bygget på eiendommen allerede medfører. Utvidelsen mot sør medfører en større konflikt da tiltaket vil være et direkte inngrep i gravfeltets sikringssone og øke faren for ytterligere skade på gravhaugen.

Arnfred Krossøy (heretter kalt klager) påklaget vedtaket i brev av 26.5.2014. Riksantikvaren har vurdert klagen og oversendt denne til behandling i Klima- og miljødepartementet ved brev av 29.9.2014. Klager har ikke kommentert Riksantikvarens oversendelse.

Departementet har gjennomført befaring i saken den 5.11.2014. På befaringen var klager til stede sammen med representanter fra Telemark fylkeskommune, Riksantikvaren og Kulturhistorisk museum. 

 

Klagers anførsler, jf. brev av 26.5.2014

Klager viser til at fritidsboligen, som i dag ligger ca. 6 meter fra grensen til gravhaugen, etter utvidelsen vil ligge ca. 3 meter fra grensen.

Det er videre inngått avtale om en ny veirett slik at ferdselen til bygget skjer på motsatt side av tomta. Klager får da bilvei frem til fritidsboligen og det vil ikke være nødvendig å bruke stien forbi gravrøysa.

Klager kan ikke se at gravhaugen har noen særlig pedagogisk verdi. Det viktigste er at den blir bevart slik den er for ettertiden. En endring av adkomst til hytta vil hjelpe på dette.

Klager viser videre til at fundamentet for tilbygget vil bli laget for hånd og det vil ikke bli brukt maskiner på siden mot gravhaugen. Alle tiltak vil utføres etter godkjenning og oppfølgning av arkeolog fra Telemark fylke. Klager er åpen for innspill dersom det er noen andre tiltak han kan gjøre for å sikre gravrøysen i fremtiden.

 

Riksantikvarens merknader, jf. oversendelsesbrev av 29.9.2014 

Det aktuelle gravfeltet (id 79137) består av tre gravhauger og ligger i et område med noe fritids- og boligbebyggelse. Gravhaugene er delvis skadd og en del stein er fjernet fra to av haugene. Samlet er det snakk om et lite gravfelt med en tydelig markert beliggenhet på brinken av et høydedrag over et lavereliggende dalføre. Dagens hytte er bygget omtrent en meter inn i gravfeltets sikringssone.

Riksantikvaren har forståelse for klagers behov for å modernisere hytta. Det er ikke mulig å bygge lenger mot nord på tomten, da dette innebærer at tilbygget kommer for tett på nabotomten. Et tilbygg på hyttas østside vil innebære at gravminnet blir noe innbygget mot nord og vil utilbørlig skjemme gravhaugen. Samtidig vurderes det omsøkte tilbygget på østsiden ikke å medføre ytterligere skjemming av gravfeltet enn hva som er tilfellet i dag. Tilbygget kommer ikke i direkte konflikt med gravminnet. Riksantikvaren har derfor konkludert med at det kan gis dispensasjon for denne delen av søknaden.

Riksantikvaren vurderer at en utbygging på sørsiden av den eksisterende hytta vil være utilbørlig skjemmende, jf kml § 3 og vil medføre et ytterligere inngrep i gravhaugens sikringssone. Gravminnet er bygget på en høyde fra fjorden og henvender seg mot vannet. Tilbygget, slik det fremstår i søknaden, vil medføre ytterligere skjerming mot fjorden. Gravminner har en estetisk, pedagogisk og vitenskapelig bevaringsverdi. En ytterligere innbygging av gravhaugen vil få uheldig innvirkning på videre bevaring. Gravminnet representerer både med hensyn til beliggenhet, form og materialevalg viktige karaktertrekk ved gravskikken i bronsealderen og jernalderen. Generelt er gravhauger en av få monumentale kulturminnetyper fra forhistoriske tid i Norge. Gravminner er tydelige markører i terrenget som kan fortelle om bruken av området, politiske prosesser, religiøse interesser og maktsamling av jernalderens Telemark. Terskelen for å fjerne slike synlige kulturminner skal være svært høy og det skal ligge viktige samfunnsmessige hensyn bak en slik tillatelse.

Klagers ønske og behov for mer plass i hytta er forståelig, men prosjektet har ikke en så stor samfunnsmessig betydning at Riksantikvaren finner å gi tillatelse til ytterligere inngrep i gravhaugens sikringssone. Riksantikvaren opprettholder sin avgjørelse i oversendelsen til Klima- og miljødepartementet.

 

Departementets merknader

Automatisk fredete kulturminner er i kraft av sin alder og informasjonsverdi de viktigste kildene til vårt lands tidligste historie. Lovgiver har tatt konsekvensen av dette ved å bestemme at alle kulturminner fra før 1537 og samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet, jf kml § 4.  Etter § 3 er det i utgangspunktet forbudt å sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, mv. eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredete kulturminner. Den som ønsker å sette i gang tiltak som vil kunne virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte som nevnt i § 3, må søke særskilt om dette jf. kml § 8 første ledd. En eventuell tillatelse etter kml § 8 beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering, hvor kml § 1 gir føringer for skjønnsutøvelsen.

De automatisk fredete kulturminnenes opplevelsesverdi og vitenskapelige og miljømessige verdier er til en viss grad knyttet til det stedet de ligger. Det er derfor en målsetting å bevare flest mulig av disse kulturminnene intakt i sine naturlige omgivelser. Dette innebærer at tiltakshaver/utbygger bør søke å planlegge nybygg slik at de i størst mulig grad unngår å berøre kjente arkeologiske kulturminner. 

I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sider av saken og ta hensyn til nye omstendigheter jf. forvaltningsloven § 34 annet ledd. Departementet skal i klagebehandlingen vurdere de synspunkter klager fremmer.

 

Til saken

Departementet viser til Riksantikvarens avgjørelse i vedtak av 28.4.2014 hvor klager har fått tillatelse til utbygg ut på østsiden av hytta. Klagen som departementet skal ta stilling til gjelder derfor bare vedtaket om avslag for så vidt gjelder utbyggingen på sørsiden av hytta.

Riksantikvaren har i vedtaket om avslag konkludert med at det omsøkte tiltaket medfører utilbørlig skjemming av det aktuelle gravminnet på en måte som nevnt i kml § 3 første ledd. Departementet er enige i Riksantikvarens vurdering. Spørsmålet videre er om det allikevel kan gis en tillatelse til å gjennomføre tiltaket etter kml § 8 første ledd. Hensynet til kulturminnets opplevelsesverdi i sitt opprinnelige miljø sammen med hensynet til bevaring av dets kulturhistoriske og vitenskapelige kildeverdi står sentralt.

Departementet viser til at et hjørne av fritidsboligen ligger ca. 1 meter innenfor sikringssonen til gravminnet. Vedlagte plantegninger til søknaden viser at deler av tilbygget ønskes plassert ytterligere ca 2-3 meter inn mot gravhaugen. Etter vår vurdering vil tiltaket som følge av dette føre til en forverret situasjon for gravhaugen. De vitenskapelige verdiene til kulturminnet er truet gjennom at tiltaket medfører et ytterligere inngrep i sikringssonen som kan fremkalle fare for skade over tid. Formålet med sikringssonen er å beskytte det automatisk fredete kulturminnet mot inngrep som nevnt i kml § 3. Det aktuelle tiltaket vil i tillegg bidra til en ytterligere skjemming av kulturminnet. 

Tiltaket fører videre til en forringelse av gravhaugens opplevelsesverdi på toppen av et høydedrag med utsikt mot fjorden. Utvidelsen av hytta vil medføre at bebyggelsen kommer nærmere kulturminnene og vil ytterligere kutte kontakten mot fjorden, spesielt når man opplever gravfeltet fra vest med fjorden i bakgrunnen. Departementet er av den oppfatning at selv om gravminnet allerede er utilbørlig skjemmet vil virkningen av utførte og det omsøkte tiltak, i sum være ødeleggende for opplevelsen av gravminnet.  Departementet kan heller ikke se at tiltaket har en så stor samfunnsmessig betydning at dette skulle gå foran bevaringshensynene som ligger til grunn for den automatiske fredningen etter kml § 3, jf. kml § 6.

Etter departementets vurdering foreligger det heller ikke feil ved saksbehandlingen eller lovanvendelsen som kan ha vært avgjørende for innholdet i Riksantikvarens vedtak av 28.4.2014, jf. fvl 41.

 

Konklusjon

Klima- og miljødepartementet har på bakgrunn av en helhetsvurdering funnet at det ikke foreligger grunnlag for å omgjøre Riksantikvarens vedtak av 28.4.2014 om ikke å tillate oppføring av tilbygg på sørsiden av fritidsboligen etter kulturminneloven § 8, første ledd. Tiltaket vil virke utilbørlig skjemmende på det automatisk fredete kulturminnet, jf kulturminneloven § 3, da det medfører ytterligere inngrep i sikringssonen på en måte som vil fremkalle fare for skade på gravhaugen. Tiltaket vil ytterligere forhindre forbindelsen mellom gravfeltet og siktlinjene i terrenget.

Klagen tas ikke til følge.       

 

Med hilsen                                                                        

 

Elisabeth Platou (e.f.)

avdelingsdirektør 

                                                                                                           Zubair Ali Syed

                                                                                                            rådgiver

 

Riksantikvaren	Postboks 8196 Dep	0034	OSLO
Telemark fylkeskommune	Postboks 2844	3702	SKIEN
Kulturhistorisk museum	Postboks 6762 St. Olavs plass	0130	OSLO