Innhold:

Tillegg i barnetrygd

Regjeringen foreslår tillegg i barnetrygden til stønadsmottakere bosatt i Finnmark, Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) og på Svalbard.

Stortinget har i revidert nasjonalbudsjett 2025 gjeninnført et tillegg i barnetrygden på 500 kroner per måned til stønadsmottakere bosatt i Finnmark, Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) og på Svalbard. Dette tillegget gjelder fra 1. oktober 2025, og regjeringen foreslår å videreføre dette i 2026. Dette tilsvarer 6 000 kroner per barn per år. Tillegget skal fremme bosetting i nordområda for barnefamilier.

Nytt universitetsmuseum ved Universitetet i Tromsø

Regjeringen foreslår å bevilge 45 millioner kroner til prosjektering av nytt universitetsmuseum ved Universitetet i Tromsø.

Finnmarksfradraget

Finnmarksfradraget foreslås økt fra 30 000 kroner til 45 000 kroner. Gjelder alle som er bosatt i innsatssonen i Nord-Troms og Finnmark. I Troms gjelder fradraget innbyggere i Karlsøy, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen og Lyngen kommuner.

Forsvaret

Eiendom, bygg og anlegg

Regjeringen planlegger å investere i eiendom, bygg og anlegg for om lag 1,9 milliarder kroner i 2026. Dette er knyttet til oppbygging av styrkestruktur, både for mottak av materiell og mer personell samt forbedre bokvalitet i Bardufoss, Skjold, Ramsund og Setermoen.

Materiellinvesteringer

For de landbaserte styrkene planlegges det med materiellinvesteringer for om lag syv milliarder kroner i 2026. Dette er materiell som etter hvert primært blir levert til Brigade Nord og Finnmarksbrigaden. Investeringene til Brigaden omfatter først og fremst kamp- og støttevogner til kampavdelinger og ingeniørstyrker. Investeringene har sin hovedtyngde i Innlandet, Troms og Finnmark.

Oppgradering av Bell-helikoptre til spesialstyrkene og Brigade Nord utgjør om lag 200 millioner kroner i 2026. Investeringene har sin hovedtyngde i Østfold og Troms.

Det er planlagt materiellinvesteringer i luftvern for om lag 1,6 milliarder kroner i 2026. Dette er materiell til NASAMS og kampluftvern i Hæren. Dette er materiell som vil bli fordelt til Trøndelag, Nordland og Troms.

For Sjøforsvarets fartøyer planlegges det med investeringer for om lag 8,5 milliarder kroner i 2026 til oppgradering av eksisterende fartøyer og anskaffelse av nye fartøyer. Av dette er planlagte utbetalinger til nye ubåter om lag 6,3 milliarder kroner. Planlagte utbetalinger i 2026 for investeringer i maritime helikoptre til kystvakten utgjør om lag 5,3 milliarder kroner. Helikoptrene skal ha sin hovedbase på Bardufoss.  

Sykehus

Regjeringen foreslår å gi lån til nybygg og ombygging av arealer for psykisk helse- og rusbehandling ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Åsgård. Regjeringen foreslår derfor en låneramme på 2 119 millioner kroner og en lånebevilgning på 50 millioner kroner.

Nordområdestrategi

Regjeringa foreslår å opprette et statlig samlingssted i Kirkenes, til bruk for ulike statlige sektorer sitt arbeid med sikkerhet og beredskap. Det foreslås 5 millioner kroner til dette formålet, herunder 3,5 millioner kroner til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, og 1,5 mill. kroner til statsforvalteren i Troms og Finnmark. Nordområdene, og særlig Øst-Finnmark, står overfor store sikkerhets- og beredskapsutfordringer. Regjeringen foreslår også å styrke statsforvalteren i Troms og Finnmark med 6 millioner kroner, til å styrke statsforvalterens og Øst-Finnmark-kommunenes arbeid med sikkerhet og beredskap.

Regionale utviklingsmidler

Regjeringen foreslår å bevilge 186,43 millioner kroner til Troms fylkeskommune. Regionale utviklingsmidler skal gå til bedriftsutvikling og bedriftsrettede tiltak, næringshager og inkubatorprogram i regi av Innovasjon Norge, og omstillings- og utviklingsmidler til kommuner. Noen fylkeskommuner mottar også midler til internasjonalt samarbeid og tilskudd til studiesenter. I tillegg mottar fylkeskommunen midler til leverandørutvikling og lokalsamfunnsutvikling i utvalgte forsvarskommuner for å få økte ringvirkninger av forsvarssatsingen i nord.

Reisestøtte for idrettslag

Regjeringen foreslår å bevilge totalt 5 millioner kroner til en prøveordning med reisestøtte for idrettslag i Nord-Norge. Ordningen foreslås forvaltet av idrettskretsene i hhv. Nordland, Troms og Finnmark.

Gutter og helsefag

Regjeringen foreslår å bevilge 2 millioner kroner til prosjektet Gutter og helsefag ved UiT – Norges arktiske universitet for å fortsette arbeidet med å bli et nasjonalt og flerårig tiltak for å få flere gutter til å velge helsefaglige utdanninger og yrker.

Universitet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Regjeringen foreslår:

  • 6 millioner kroner til UiT til fleksibel og desentralisert utdanning med særlig vekt på Øst-Finnmark.
  • 7 millioner kroner til å utrede et nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett.
  • 65 millioner kroner til forprosjekt for Norges arktiske universitetsmuseum.
  • samlet sett 4,3 milliarder kroner i rammebevilgning til Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.

Jordbruksavtalen

I jordbruksavtalen 2025 er satsingen Bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord videreført med 20 millioner kroner, som inkluderer videreføring av prøveordningen til teigbaserte tilskudd til Nord-Norge med 5 millioner kroner og midler til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Satsingen skal bidra til å styrke sårbare produsentmiljøer i Finnmark, Troms og Nordland, motvirke bruksnedgang, øke arealbruken, heve kompetansen til landbruksnæringen og verdikjeden for mat, samt å utnytte regionale fortrinn og muligheter innen arktisk landbruk. Troms fylkeskommune forvalter ordningen, og koordinerer satsingen i samarbeid med partnerskapet for landbruk i Finnmark og Nordland og andre aktuelle regionale aktører. 

I årets jordbruksavtale settes det av en egen rekrutteringskvote på 4 millioner liter kumelk i Troms og Finnmark. Tilskuddsandelen for investeringer i omlegging til løsdrift for storfe heves i Nordland, Troms og Finnmark til maksimalt 65 prosent. Tilskudd som direkte bidrar til å bedre produsentøkonomien i landsdelen styrkes. Økonomien i produksjon av kjøtt fra storfe, sau og svin i Nord-Norge styrkes ved å øke satsene for distriktstilskuddet, noe som også vil bidra til råvaretilgang til industrien. I tillegg heves tilskuddsandelen for investeringer i svineproduksjon til maksimalt 65 prosent. i Nord-Norge. Investeringsstøtte til nyetableringer av svineproduksjon i Troms og Finnmark videreføres.

CO2-kompensasjonordningen for fiskeflåten

Regjeringen foreslår å styrke kompensasjonsordningen for CO2-avgiften for fiskeflåten med 140 millioner kroner. Totalt foreslår regjeringen å bevilge 640,4 millioner kroner i 2026 til kompensasjon for fisket som foregår i 2025.

Tilskudd til kystrekeflåten

Regjeringen foreslår å avvikle det midlertidige tilskuddet til drivstoff for kystrekeflåten, samtidig som bevilgningen til den generelle CO2-kompensasjonsordndingen for fiskeflåten styrkes.

Satsing på havner og farleder

Havnene er viktige for verdiskaping og bosetting langs kysten. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å ruste opp havner og sikre videre utvikling av fiskeriavhengige kystsamfunn.

Det er satt av om lag 240 mill. kroner til investeringer i større farledstiltak, og 240 mill. kroner til investeringer i fiskerihavneanlegg i 2026. Disse vil bl.a. gå til farledsprosjektet prosjektet Bognes–Tjeldsundet–Harstad i Narvik, Lødingen, Tjeldsund og Harstad kommuner, og til utbedring av Husøy Fiskerihavn i Senja kommune.

Investeringskapital til samisk næringsutvikling

Regjeringen foreslår å sette av 7 millioner kroner til å styrke tilgangen på investeringskapital for samisk næringsutvikling. Målet er å legge til rette for lønnsom næringsvirksomhet basert på samisk kultur og identitet, fortrinnsvis i samiske områder.

Vei

E10/rv. 85 Tjeldsund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt i Nordland og Troms

  • Prosjektet er delvis bompengefinansiert og bygges med OPS (Offentlig-privat samarbeid) som kontraktsform. Prosjektet omfatter bygging av til sammen 82 kilometer vei i Tjeldsund, Kvæfjord, Sortland og Harstad kommuner.
  • I tillegg til strekningen Tjeldsund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt på E10 og rv. 85, omfatter prosjektet en kort strekning av rv. 83 fra E10 i retning Harstad, og utbedring av dagens E10 mellom Fiskfjord og Kåringen. E10 fra Tjeldsund bru til Gullesfjordbotn er en del av forbindelsen mellom Lofoten/Vesterålen og E6, og blir om lag 30 kilometer kortere.
  • Anleggsarbeidene startet sommeren 2023, og etter planen skal hele prosjektet åpnes for trafikk i 2028/2029. Statens vegvesen legger opp til at delstrekninger kan åpnes for trafikk underveis.

E8 Sørbotn–Laukslett i Troms

Prosjektet omfatter bygging av 9,7 kilometer tofelts vei i Tromsø kommune, med midtrekkverk og forbikjøringsfelt. Dette reduserer kjørelengden på strekningen med 2,5 kilometer. Veien bygges i ny trasé på vestsiden av Ramfjorden som krysses med en 870 meter lang bru. Anleggsarbeidene startet våren 2022. Etter planen skal veien åpnes for trafikk i 2027, mot tidligere planlagt høsten 2025.

Diverse tiltak

  • Regjeringen har satt av penger til nye mindre investeringstiltak i 2026. Statens vegvesen beslutter hvilke tiltak som skal starte opp og skal vurdere dette løpende i 2026.
  • Tiltak som fremmer militær mobilitet, blant annet ny Badderen bru på E6 i Troms er eksempler på tiltak som kan være aktuelle å starte i 2026.

Fylkesvei

  • Fylkesveiene finansieres i hovedsak gjennom de frie inntektene til fylkeskommunene. Regjeringen foreslår å øke de frie inntektene med 1 milliard kroner i 2026.
  • I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2025, økte de frie inntektene til fylkeskommunene med 500 millioner kroner begrunnet med økt satsing på samferdsel. Denne satsingen videreføres i statsbudsjettet og inngår i rammetilskuddet til fylkeskommunene fra 2026. Dette setter fylkeskommunene i bedre stand til å ta vare på fylkesveiene.
  • I 2025 opprettet regjeringen en tilskuddsordning til militær mobilitet på fylkesveier, og i 2026 er tilskuddet foreslått doblet. Tilskuddet er øremerket til 14 bruer på fylkesveinettet i fylkeskommunene Akershus, Innlandet, Trøndelag, Troms og Vestland. Tilskuddet setter fylkeskommunene i stand til å gjennomføre tiltak på de identifiserte bruene.

Ferje

Ferjesamband på riks- og fylkesveinettet

Ordningen med reduserte takster for ferje blir videreført.

Nullutslippsferjer

  • Regjeringen innførte krav til nullutslipp i offentlige anbud for ferjer og ferjetjenester fra 1. januar 2025.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 132,5 millioner kroner gjennom rammetilskuddet for fylkeskommunene særskilt fordelt (tabell C) ut fra ferjekriteriet i kostnadsnøkkelen som kompensasjon.
  • Den økonomiske kompensasjonen allokeres til de fylkeskommunene som har hatt de høyeste kostnadene.
  • Kompensasjonen blir justert hvert år, for å reflektere merkostnadene ved overgang til nullutslippsløsninger.

Kystruten Bergen - Kirkenes

Staten har avtaler om kystruten Bergen–Kirkenes for perioden 2021–2030 med Hurtigruten og Havila. Kontraktene er prisregulert. I 2026 foreslår regjeringen å bevilge 1 238 millioner kroner til disse kontraktene, henholdsvis 872,9 millioner kroner til Hurtigruten (sju skip) og 365,7 millioner kroner til Havila (fire skip). Samferdselsdepartementet har nå en rapport ute på høring. Rapporten har utredet transportbehovet og miljømessige aspekter for kystrutedriften med tanke på hvilke krav som kan settes i fremtidige kontrakter.

 

Byområder og kollektivtransport

Byvekstavtale for Tromsø (Troms fylkeskommune og Tromsø kommune)

Byvekstavtalen ble inngått i 2023. I 2026 settes det av 180 millioner kroner for å følge opp statens del av avtalt felles innsats for å nå nullvekstmålet. I byvekstavtalen for Tromsø skal pengene gå til drift og reduserte billettpriser på kollektivtransport. Det prioriteres også tiltak for tryggere skolevei og å fortsette arbeidet med bygging av ny fylkesvei på nordlige parsell av Stakkevollvegen samt utvidelse av sykkelveien på Tromsøbrua.

Luftfart

FOT-ruter

  • Samferdselsdepartementet kan pålegge såkalte forpliktelser til offentlig tjenesteytelse (FOT) (krav til billettpris, kapasitet, frekvens, ruteføring mv.) der markedet alene ikke gir et tilfredsstillende flyrutetilbud.
  • De nye avtalene for FOT-rutene trådte kraft i 2024. Maksimale billettpriser på alle FOT-ruter ble halvert, og setekapasitetskravet på enkelte ruter økte. To nye ruter ble tatt inn i ordningen. Avtalene for FOT-rutene i Nord-Norge har varighet til 31. oktober 2028. Regjeringen foreslår å bevilge 2 499 millioner kroner til alle FOT-ruteavtalene i 2026. Inneværende avtaler omfatter 7 ruteområder i Sør-Norge og 15 ruteområder i Nord-Norge.
  • Samferdselsdepartementet har nå en ekstern utredning ute på høring om hvordan det regionale flyrutetilbudet kan innrettes best mulig innenfor gjeldende budsjettramme, inkludert om beboerrabatt er et egnet virkemiddel på FOT-rutene.