EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv

Europaparlaments og Rådsdirektiv (EU) 2015/849 av 20. mai 2015 om forebyggende tiltak mot bruk av det finansielle systemet i forbindelse med hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme

Directive (EU) 2015/849 of the European Parliament and of the Council of 20 May 2015 on the prevention of the use of the financial system for the purposes of money laundering or terrorist financing, amending Regulation (EU) No 648/2012 of the European Parliament and of the Council, and repealing Directive 2005/60/EC of the European Parliament and of the Council and Commission Directive 2006/70/EC

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 19.03.2013

Spesialutvalg: Kapitalbevegelser og finansielle tjenester

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 06.06.2017

Hovedansvarlig(e) departement(er): Finansdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg IX. Finansielle tjenester

Kapittel i EØS-avtalen: II. Banker og andre kredittinstitusjoner

Status

Direktivet ble vedtatt av Europaparlamentet og Rådet 20. mai 2015, og trådte i kraft 9. juni 2015.

Gjennomføring av direktivet har vært utredet av Hvitvaskingslovutvalget i NOU 2015: 12 og NOU 2016: 27. Utredningene har vært på høring og ligger nå til vurdering i departementet. Høringene med høringssvar er tilgjengelig her og her.

Sammendrag av innhold

Europaparlaments og Rådsdirektiv (EU) 2015/849 av 20. mai 2015 om forebyggende tiltak mot bruk av det finansielle systemet i forbindelse med hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme, det såkalte fjerde hvitvaskingsdirektiv, erstatter EUs tredje hvitvaskingsdirektiv (2005/60/EF). Direktivet har som formål å beskytte EUs finansielle system mot misbruk til hvitvasking og terrorfinansiering. Direktivet gjennomfører FATFs (Financial Action Task Force on Money Laundering - www.fatf-gafi.org) 40 reviderte anbefalinger fra februar 2012, men går på enkelte punkter lenger enn FATFs anbefalinger. Direktivet viderefører hovedreglene i EUs tredje hvitvaskingsdirektiv, men fastsetter samtidig regler som presiserer, utdyper og endrer tredje direktiv på en del punkter. 

Rettslige konsekvenser

Fjerde hvitvaskingsdirektiv gjør endringer i regelverket for tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering på blant annet følgende punkter:

  • Direktivets virkeområde utvides:
    • Transaksjonsverdien ved kontantbetaling for at forhandlere av gjenstander skal omfattes av direktivet reduseres fra 15.000 euro til 10.000 euro.
    • Direktivets virkeområde utvides til å omfatte tilbydere av spillvirksomhet.

  • Direktivet anerkjenner og fastsetter at det skal foretas en risikobasert tilnærming på hvitvaskingsområdet, på følgende hovedområder:
    • Medlemslandene pålegges en plikt til å identifisere, forstå og iverksette tiltak for å motvirke risiki for hvitvasking og terrorfinansiering.
    • Rapporteringspliktige etter direktivet, herunder både fysiske og juridiske personer, pålegges identifisere, forstå og iverksette tiltak for å motvirke risiki for hvitvasking og terrorfinansiering på sine respektive områder, samt å dokumentere og oppdatere sine risikovurderinger overfor kompetente myndigheter, f.eks. tilsynsmyndighet.
    • Tilsynsmyndighetene gis adgang til å bruke sine ressurser på de områder hvor tilsynsmyndighetene mener risikoen er størst for hvitvasking og terrorfinansiering.

  • Reglene om kundekontroll ("customer due diligence") utvides:
    • Kundekontroll må gjennomføres når det dreier seg om en enkeltstående pengeoverføring ("transfer of funds") dersom beløpet er 1 000 euro eller mer.
    • Direktivet pålegger at rapporteringspliktige skal gjennomføre forsterkede kundekontrolltiltak, såkalt "Enhanced Customer Due Dilligence" (ECDD), ved økt identifisert risiko for hvitvasking og terrorfinansiering.
    • Direktivet tillater imidlertid også at rapporteringspliktige iverksette forenklede kundekontrolltiltak, såkalt "Simplified Customer Due Dilligence" (SCDD), når risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering anses redusert. Tidspunktet for - og formen på gjennomføringen av forenklet kundekontroll kan etter direktivet baseres på risikovurderinger foretatt av de rapporteringspliktige. Unntakene fra kravet til kundekontroll i EUs tredje hvitvaskingsdirektiv for enkelte typer kundeforhold og transaksjoner, er ikke videreført. Det innebærer at en form for kundekontroll må gjennomføres i alle tilfeller der direktivet krever det, selv om det er lavere risiko for hvitvasking og terrorfinansiering.
    • Direktivet inneholder regler om politisk eksponert person, såkalte "PEPs", som er definert som person med et høytstående offentlig verv eller stilling nasjonalt eller internasjonalt. PEPs skal alltid underlegges en skjerpet og nærmere angitt kundekontroll. To ting i direktivet er nytt på dette punktet: PEPs-definisjonen knytter seg ikke lenger bare til personer som har eller hatt stilling eller verv som nevnt det siste året, men i stedet til alle personer som noen sinne har hatt høytstående offentlig verv eller stilling. I tillegg utvides definisjonen til å omfatte nasjonale verv og stillinger og verv og stillinger i internasjonale organisasjoner, og altså ikke bare verv og stillinger i stater i utlandet.

  • Direktivet inneholder skjerpede krav om informasjon om reelle rettighetshavere ("beneficial owners"). Dette er den eller de fysiske personene som i siste instans eier eller kontrollerer kunden til den rapporteringspliktige, eller som en transaksjon gjennomføres på vegne av. Direktivet krever blant annet at juridiske personer skal ha informasjon om sine reelle rettighetshavere. Direktivet stiller også krav til tilgangen til informasjon om reelle rettighetshavere, herunder at informasjonen skal gjøres tilgjengelig i et sentralt register med tilgang for både myndigheter, rapporteringspliktige og andre med en legitim interesse.
  • Direktivet innebærer et forsterket samarbeid om informasjonsutveksling mellom medlemslandenes enheter for finansiell etterretning, såkalte Financial Intelligence Units - FIUs, som mottar og analyserer mistenkelige transaksjoner. Den norske FIUen, Enheten for finansiell etterretning (EFE), er lagt til Økokrim.
  • Direktivet inneholder klarere henvisninger til EUs personvernregelverk enn tidligere direktiv.
  • Medlemslandene skal etter direktivet som hovedregel kunne iverksette administrative sanksjoner for grove, gjentatte og systematiske brudd på hovedforpliktelsene i direktivet.

Ved innlemmelse i EØS-avtalen vil direktivet medføre behov for endringer i norsk lov.

Som følge av at lovendringer er nødvendig, må det tas forbehold om Stortingets samtykke ved innlemmelsen av rettsakten i EØS-avtalen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget innebærer skjerpede krav til rapporteringspliktige, som vil kunne medføre økt ressusbruk. Samtidig vil de økte rapporteringspliktene kunne bidra til å effektivisere etterretningsarbeidet hos norske myndigheter.

Siden rettsakten i stor grad utvider pliktene for dem som skal være underlagt reglene, vil gjennomføring av rettsakten få konsekvenser for både næringslivet og næringslivets kunder.

Sakkyndige instansers merknader

Gjennomføring av direktivet har vært utredet av Hvitvaskingslovutvalget i NOU 2015: 12 og NOU 2016: 27. Utredningene har vært på høring. Høringene med høringssvar er tilgjengelig her og her.

Vurdering

Direktivet er EØS-relevant og antas akseptabelt. Gjennomføring av direktivet vil samtidig medføre gjennomføring av et stort antall av FATFs anbefalinger.

Dersom direktivet blir tatt inn i EØS-avtalen, vil gjennomføring i norsk rett medføre behov for endringer i lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven) og forskrift 13. mars 2009 nr. 302 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Direktiv
KOM-nr.: KOM(2013)45
Rettsaktnr.: 2015/849/EU
Basis rettsaktnr.: Direktiv (EU) 2015/849
Celexnr.: 32015L0849

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 08.06.2015
Frist returnering standardskjema: 28.09.2015
Dato returnert standardskjema: 14.04.2016
EØS-relevant: Ja
Akseptabelt: Ja
Tekniske tilpasningstekster: Ja
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart: 20.12.2016
Høringsfrist: 01.04.2017
Frist for gjennomføring:

Lenker