Internasjonalt forskningssamarbeid på energi- og petroleumsområdet

Deltakelse i internasjonalt FoU-samarbeid på energi- og petroleumsområdet har høy prioritet og er et viktig supplement til den nasjonale forskningen. Norge deltar i første rekke i samarbeidsaktiviteter innenfor EU, gjennom det internasjonale energibyrået (IEA) og på nordisk nivå. Norge deltar også i bilateralt samarbeid, i første rekke med USA, Brasil og Russland, og i multinasjonale samarbeidsfora som Carbon Sequestration Leadership Forum (CSLF) og International Partnership for Hydrogen and Fuel Cells in the Economy (IPHE)..

Deltakelse i internasjonalt FoU-samarbeid på energi- og petroleumsområdet har høy prioritet og er et viktig supplement til den nasjonale forskningen. Norge deltar i første rekke i samarbeidsaktiviteter innenfor EU, gjennom det internasjonale energibyrået (IEA) og på nordisk nivå. Norge deltar også i bilateralt samarbeid, i første rekke med USA, Brasil og Russland, og i multinasjonale samarbeidsfora som Carbon Sequestration Leadership Forum (CSLF) og International Partnership for the Hydrogen Economy (IPHE).

Samarbeid på tvers av landegrenser er avgjørende, ikke bare for å kunne holde et høyt faglig nivå i norske forskningsmiljøer, men også av strategiske grunner for å etablere kontakter og allianser med andre land. Deltakelse i internasjonale prosjekter er kompetanseoppbyggende og gir både faglig og økonomisk drahjelp til å løse sentrale forskningsoppgaver. Samtidig er internasjonalt samarbeid et utstillingsvindu for norske teknologi- og kunnskapsleverandører.

Horisont 2020

Horisont 2020 er EUs rammeprogram for forskning og innovasjon for perioden 2014-2020. Programmet avløser EUs 7. rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter, og vil også inkludere de innovasjonsrettede tiltakene i rammeprogrammet for konkurranseevne og innovasjon (CIP) og Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT).

Programmet skal støtte opp under EUs vekststrategi Europa 2020, inkludert flaggskipet Innovasjonsunionen. Målet er å bidra til arbeidsplasser og økonomisk vekst, til at vi kan håndtere samfunnsutfordringer og til en styrket posisjon for Europa innen forskning, innovasjon og teknologi.

Med et budsjett på 77 milliarder euro er Horisont 2020 verdens største forsknings- og innovasjonsprogram.

Bidraget fra Norge og andre assosierte land legges til EUs budsjett for programmet. Det norske bidraget er på om lag 2 milliarder euro.

Budsjettet fordeles mellom tre hovedprioriteringer:

  1. Fremragende vitenskap, inkludert Det europeiske forskningsrådet (ERC), mobilitetsaktiviteter, fremtidsteknologier og forskningsinfrastruktur.
  2. Industrielt lederskap, inkludert nøkkelteknologier som IKT, nanoteknologi, bioteknologi, og innovasjon i små og mellomstore bedrifter.
  3. Samfunnsutfordringer, der ”Sikker, ren og effektiv energi” er en av de syv samfunnsutfordringene (de andre seks er stikkordsmessig helse, mat, transport, klima og miljø, innovative samfunn og sikre samfunn).

Energiprogrammet (Sikker, ren og effektiv energi) har et budsjett på om lag 6 milliarder euro. Tematisk dekker programmet i hovedsak:

  •  Energieffektivisering
  •  Konkurransedyktig lavutslippsenergi (fornybar energi, elektrisitetsnettet, energilagring, CCS, samfunnsfaglig forskning)
  •  Smarte byer og regioner (energieffektivisering, transport og IKT)
  •  Støtte til SMBer innenfor energi (mindre del)

Målet for energiprogrammet er blant annet  å støtte opp under EUs energipolitiske målsettinger og bidra til en bærekraftig, innovativ og konkurransedyktig europeisk energisektor ved å gi støtte til teknologier for fornybar energi, effektive energisystemer og karbonfangst og -lagring.

Norges forskningsråd er tungt inne i den praktiske oppfølgingen av Horisont 2020 fra norsk side. Forskningsrådet har på energiområdet ulike virkemidler som skal bidra til å styrke den norske deltakelsen i energiprogrammet. Olje- og energidepartementet er med på finansieringen av virkemidlene.

Mer om Horisont 2020 finnes på Forskningsrådets nettsider.

Det internasjonale energibyrå (IEA)

IEA er et forum for nærmere 30 medlemsland, der så godt som alle også er OECD-medlemmer. Forumet ble opprettet i 1974, og hadde som hovedformål og motvirke oljeforsyningskriser. Over tid har alle energibærere og bruken av disse fått en sentral plass innenfor IEAs virkeområde. Også energieffektiviseringstiltak, statistikkutarbeidelse, miljøpolitikk, etc. står sentralt på IEAs dagsorden.
 
Det internasjonale energibyrå (IEA) har opprettet en rekke forskningsprogrammer knyttet til ulike energitemaer. Programmene kalles Implementing Agreements og er organisert under tre Working Parties som er rådgivende i strategiske spørsmål overfor den mer overordnede forsknings- og teknologikomiteen CERT.

De tre Working Parties er:

  • Fossil Fuels Technologies Working Party (FFWP)
  • Renewable Energy Technologies Working Party (REWP)
  • Efficient Energy End-Use Technologies Working Party (EUWP)

Norge er medlem i rundt 20 slike samarbeidsprogrammer, som fordeler seg på områdene olje og gass, sluttbrukerteknologier, fornybare energiteknologier og informasjonsutveksling. De utøvende deltakerne fra norsk side kan være fra industrien, fra forskningsmiljøene eller fra myndighetene, alt avhengig av aktivitetene i programmene. Norges forskningsråd er koordinator for de norske aktivitetene.

Mer informasjon finnes på IEAs nettsider.

Nordisk Energiforskning

Nordisk Energiforskning (NEF) er en institusjon under Nordisk Ministerråd. Institusjonens formål er å fremme og videreføre det nordiske samarbeidet på energiforskningsområdet. Den skal styrke de nasjonale energiforskningsprogrammene og forskningsinstitusjonene i Norden, og bidra til en felles strategi for forskning og utvikling på de deler av energiområdet som er av felles nordisk interesse. Institusjonen forestår også strategiarbeid og rådgivning i prosjekter i Nordisk Ministerråd.

Nordisk energiforskning samfinansieres av de nordiske landene og er i dag den eneste fellesnordiske finansieringsinstitusjonen innenfor energiforskning. Forskningsprosjektene støttet av NEF skal inkludere representanter fra minst tre av de nordiske landene, og den formelle søkeren må være en nordisk institusjon. Prosjektene skal også kunne dokumentere nordisk merverdi  for akademia, energisektoren og/eller myndigheter.

NEFs pågående forskningsprogram varer fra 2011-2014. Programmet omfatter ti forskningsprosjekter innenfor temaer som solenergi, bioenergi og vindkraft. Mer enn 60 forskningsinstitusjoner og industripartnere deltar i prosjektene, herunder de største og mest sentrale forskningsinstitusjonene i Norden. Fem av de ti prosjektene ledes fra forskningsinstitusjoner i Norge (bl.a. SINTEF, NTNU og IRIS).

Mer informasjon finnes på Nordisk energiforsknings nettsider.

International Partnership for Hydrogen and Feul Cells in the Economy (IPHE)

Norge ble i forbindelse med et ministermøte i november 2003 partner i det internasjonale partnerskapet for hydrogen (IPHE), som USA tok initiativ til å opprette våren 2003. Partnerskapet skal bidra til å organisere, koordinere og iverksette internasjonal forskning, utvikling og demonstrasjon knyttet til hydrogen og brenselceller. Deltakelsen gir samtidig muligheter for norske forskningsinstitusjoner og industri til å delta i IPHE-prosjekter. Til sammen deltar 17 land og EU-kommisjonen. Samferdselsdepartementet er norsk representant i styringskomiteen og er sammen med Forskningsrådet også i den tekniske komiteen. 

Mer informasjon finnes på IPHEs nettsider.

Carbon Sequestration Leadership Forum (CSLF)

CSLF ble etablert i juni 2003 på initiativ fra USA med sikte på å styrke det internasjonale samarbeidet i forbindelse med å fremme videre teknologiutvikling innen CO2-fangst og -lagring globalt. Norge har vært med fra starten av. Forumet skal bidra til å organisere, koordinere og iverksette internasjonal forskning, utvikling og demonstrasjon knyttet i første rekke til to temaområder: Utviklinger av teknologier for utskilling av CO2, og lagring og anvendelse av CO2. CSLF har i dag 25 medlemsland, inklusive EU-kommisjonen som er invitert direkte. OED er norsk representant i styringskomiteen og er sammen med Statoil også i den tekniske komiteen.

Mer informasjon finnes på CSLFs nettsider.

MoU (Memorandum of Understanding) mellom Norge og USA

Dette er en bilateral forskningssamarbeidsavtale innenfor energirelatert forskning og teknologi inngått i mai 2004 av OED og US Department of Energy. Aktuelle temaområder er olje- og gassutvinning, CO2-håndtering, hydrogenforskning og nye fornybare energiformer. Samarbeidsavtalen representerer en formell ramme mellom Norge og USA om å etterstrebe langsiktige muligheter for samarbeid om forskning, utvikling og demonstrasjon innenfor disse og mulige andre områder.