Havbunnsmineraler

Mineralutvinning på havbunnen kan ha et stort fremtidig markedspotensial. Vekst i etterspørselen etter fornybare energikilder som sol, vann og vind øker behovet for en rekke mineraler. Dette gjelder blant annet mineraler som inneholder sjeldne jordarter som er nødvendige bestanddeler i produksjon av blant annet vindturbiner, solcellepanel og el-biler samt høyteknologiske produkter som mobiltelefoner og PCer.

I både Verdensbanken og IEA sine scenarier for overgangen til lavutslippssamfunnet globalt forventes etterspørselen etter kritiske mineraler å flerdobles frem mot 2050. Den økte bruken ventes å komme fra utviklingen av strømnett, batterier, men også fra vindkraft og solcellepaneler. Muligheten for økonomisk lønnsom utvinning av havbunnsmineraler kan derfor bidra til å sikre forsyningen av viktige metaller.

På bakgrunn av lang erfaring med næringsvirksomhet knyttet til havet og forsvarlig ressursforvaltning, har Norge et godt utgangspunkt for å kunne utvikle lønnsom mineralvirksomhet på havbunnen. Norskbaserte miljøer har gode forutsetninger for å bli kunnskaps- og teknologileverandører til en evt. ny næring. Havbunnsmineralutvinning kan bli viktig for norsk leverandørindustri i framtiden.

På norsk kontinentalsokkel ble de første funnene av sulfidforekomster gjort for over 15 år siden. Sulfidene kommer fra varme kilder i vulkanske områder på havbunnen der de bygger opp skorsteinslignende strukturer. Disse sulfidforekomstene inneholder hovedsakelig bly, sink, kobber, kobolt, gull og sølv. Siden er det påvist og tatt prøver av flere forekomster av både sulfider og manganskorper i forbindelse med kartlegging av Norskehavet i regi av Universitetet i Bergen og Oljedirektoratet. Manganskorpene avsettes som et laminert belegg på bart fjell og finnes stort sett overalt der fast fjell stikker opp fra løse sedimenter på havbunnen. Manganskorper inneholder mest mangan og jern, med mindre mengder kobolt, nikkel, titan og sjeldne jordarter.

Oljedirektoratet har fått i oppdrag fra Olje- og energidepartementet å kartlegge potensialet for havbunnsmineraler på norsk sokkel, og har gjennomført kartleggingstokt de siste årene til dyphavsområdene i Norskehavet med svært positive resultater. Det er avdekket nye felt med flere aktive og inaktive hydrotermale systemer og prøver som er samlet inn inneholder interessante metaller som bl.a. kobber, sink og kobolt. Dette er mineraler som er viktige når samfunnet i økende grad skal elektrifiseres.

Stortinget har vedtatt lov 22. mars 2019 nr. 7 om mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen (havbunnsmineralloven) som trådte i kraft 1. juli 2019. Loven skal legge til rette for undersøkelse etter og utvinning av mineralforekomster på kontinentalsokkelen i samsvar med samfunnsmessige målsettinger, slik at hensynet til verdiskaping, miljø, sikkerhet ved virksomheten, øvrig næringsvirksomhet og andre interesser blir ivaretatt. Loven er utformet innenfor den moderne havrettens rammer. Den er basert på statens eiendomsrett til mineralressursene og erfaringene vi har fra annen virksomhet på norsk sokkel.

Det følger av loven at før tillatelser til leting etter og utvinning av havbunnsmineraler kan tildeles, må områdene åpnes for slik virksomhet. Som del av en slik åpningsprosess skal det gjennomføres en konsekvensutredning. Solberg-regjeringen igangsatte en åpningsprosess våren 2020, herunder en konsekvensutredning.

På forskningsfeltet har Olje- og energidepartementet bedt Forskningsrådet om å fremskaffe et kunnskapsgrunnlag for forskning og teknologiutvikling på mineralutvinning på havbunnen.

Rapporten er tilgjengelig her: Kunnskapsgrunnlag for forskning og teknologiutvikling på området mineralutvinning på havbunnen

Forskningsrådets arbeid er del av departementets vurderinger av behovet for en eventuell FoU-satsing.

 

havbunnsmineraler
Fra sulfidfelt (August 2019) Foto: OD