Eftas overvåkingsorgan, Esa

På samme måte som Kommisjonen har ansvar for å påse at medlemsstatene i EU etterlever sine forpliktelser etter EU-regelverket, har Eftas overvåkingsorgan, Esa (Efta Surveillance Authority) ansvaret for å føre tilsyn med at EØS-avtalen blir gjennomført og etterlevd i det enkelte EØS/Efta-land.

Når Esa fører tilsyn med EØS/Efta-landene, anvender Esa de samme kriterier og prosedyrer som Kommisjonen. Kommisjonen skal på sin side påse at EØS-avtalen overholdes i EU-landene, og de to overvåkingsorganene skal i henhold til EØS-avtalen ha et nært samarbeid. Kommisjonen er forøvrig også tildelt en rekke mer politiske funksjoner gjennom EUs traktater, herunder eneretten til å legge fram lovgivningsforslag. ESA er derimot et rent juridisk overvåkingsorgan uten andre fullmakter.

Kjernen i Esas virksomhet er å sørge for at EØS/Efta-landene etterlever EØS-reglene. Kontrollen skal dekke både hvordan EØS-reglene gjennomføres i nasjonal rett, og hvordan de senere håndheves av nasjonale og lokale myndigheter. ESA ledes av et kollegium med tre medlemmer, ett fra hvert av de tre EØS/Efta-landene. Kollegiet fatter sine vedtak med simpelt flertall. Arbeidsspråket er engelsk, men foretak og enkeltpersoner kan henvende seg til Esa på alle EØS-språk.

Avtalen om overvåkingsorganet og domstolen (ODA-avtalen) inneholder detaljerte regler for overvåking av avtalepartenes etterlevelse av sine forpliktelser og foretakenes etterlevelse av konkurransereglene. Esa kan iverksette undersøkelser på eget initiativ eller på grunnlag av klage, enten fra andre EØS-land, fra EU-organer eller fra private aktører eller personer. Dersom Esa finner at et EØS/Efta-land ikke har oppfylt sine EØS-forpliktelser, har organet mulighet til å innlede en formell traktatbruddssak, som i siste instans kan bringes inn for Efta-domstolen. Det er dermed Efta-domstolen som har det avgjørende ord i saker som Esa fører mot nasjonale myndigheter i EØS/Efta-landene.