FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen) er en internasjonal avtale om barns rettigheter. Den gir alle barn og unge under 18 år rett til å ha en trygg og god oppvekst, uansett hvem de er og hvor de bor.

De aller fleste landene i verden følger barnekonvensjonen. Norge bestemte seg for å følge den i 1991. Fra 2003 gjelder barnekonvensjonen som norsk lov, og den har en spesiell status ved at den går foran andre norske lover dersom de står mot hverandre. På den måten har Norge sørget for at alle, myndigheter, enkeltpersoner og organisasjoner, følger bestemmelsene i barnekonvensjonen. 

Barnekonvensjonen er også kalt barnas egen grunnlov.

Den er delt inn i fire hovedområder av rettigheter:

  1. Barn har rett til liv og helse   
  2. Barn har rett til skolegang og utvikling
  3. Barn har rett til omsorg og beskyttelse
  4. Barn har rett til deltakelse og innflytelse

Barnekonvensjonen har også fire generelle prinsipper, som handler om ikke-diskriminering, barnets beste, barnets rett til liv og utvikling, og barnets rett til å bli hørt. Disse prinsippene er viktige utgangspunkter for å forstå de andre bestemmelsene i barnekonvensjonen.