Derfor kjøper vi ikke valutaforsikring for de nye kampflyene

#1: Hvor utsatt er kampflyanskaffelsen for valutasvingninger?

Svingninger i valutakurser er en generell utfordring for forsvarssektoren. Vi er den delen av staten som er mest avhengig av utstyr, materiell og forsyninger fra utlandet. Om lag 80 % av kampflykostnadene utbetales i amerikanske dollar gjennom en rekke mindre delbetalinger som spres over en periode på mer enn ti år, og kursene vil fortsette å variere gjennom denne perioden. Til tross for at dollarkursen i det siste har vært svært høy, vil senere variasjoner fortsatt kunne jevne dette ut.

#2: Hvorfor har dere ikke skaffet dere forsikring mot valutasvingninger?

Selv om forsvarssektoren er spesielt utsatt så påvirkes også både drift og anskaffelsesbudsjettene til andre departementer av slike svingninger. Likevel har staten konkludert med at det ikke lønner seg å forsikre seg mot dette. Dette er en del av det såkalte selvassurandørprinsippet som er nedfelt i Økonomireglementets § 20. Selvassurandørprinsippet innebærer blant annet at staten selv påtar seg valutarisiko. Over tid vil dette være lønnsomt for staten som helhet. Samlet er staten i en finansiell situasjon som gjør at den vil kunne håndtere utgifter i forbindelse med særlig høye valutakurser. I tråd med Økonomireglementets § 20 har Forsvarsdepartementet derfor ikke forsikret seg mot en høy dollarkurs i sine anskaffelser, verken når det gjelder anskaffelse av kampfly eller annet utstyr.

#3: Blir F-35 generelt dyrere, slik kritikerne hevder?

Nei, tvert i mot. Alle produksjonsseriene av F-35 er hittil kontraktsfestet og levert til lavere pris enn den prisen det flernasjonale programmet planla med. Norge fikk sine to første fly levert gjennom produksjonsserie 7 og vi har hatt utbetalinger på disse flyene gjennom årene 2012 til 2015. Dette medfører at prisen på disse ble som forventet, også regnet i norske kroner.

Figur 1 Figuren viser vekslingskurs USD/NOK i perioden Kampflyprogrammet har hatt utbetalinger. Den blå linjen viser den forventede snittkursen i samme periode.

Kampflyprogrammet gjennomfører hvert år en ny usikkerhetsanalyse av kostnadene hvor usikkerheten i hver enkelt del av programmet vurderes for å skape et øyeblikksbilde av status i programmet. Den siste utgaven av denne analysen, som ble gjennomført våren 2015, viser at hvis en ser bort fra valutaendringene så er den forventede kostnaden for kampflyanskaffelsen faktisk gått ned i forhold til den opprinnelige planen.

#4: Stemmer det at Norge er det eneste landet som ikke har kuttet i antall F-35?

Nei, Norge besluttet i 2012 å anskaffe inntil 52 fly. Etter at programmet ble lagt om i 2010 har kun Italia og Nederland redusert sine planlagte anskaffelser, og da på grunn av nasjonale økonomiske forhold og store omlegginger i deres forsvarsorganisasjoner. Ingen av de resterende 7 landene i programmet har redusert sine planlagte anskaffelser. I tillegg har også tre land i samme periode kommet til som eksterne kjøpere av F-35. Til sammen har ti land nå bestilt F-35.

#5: Hva skjer i de andre F-35-landene nå?

Av de ni partnerlandene som er med og utvikler F-35 har bare to land, Danmark og Canada, så langt ikke tatt en endelig beslutning om å kjøpe flyene. Begge er likevel fortsatt med i det flernasjonale programmet som utvikler de nye flyene.

Danmark har hatt et plantall på 30 fly helt siden omleggingen av programmet i 2010, og har ikke gjort noen reduksjoner etter det. De har heller ikke gjennomført noen "ny" konkurranse slik enkelte kritikere hevder, men har nå endelig fullført en prosess som ble satt på vent for noen år siden. Selve beslutningen er blitt utsatt grunnet regjeringsskiftet i 2015.

Canada valgte F-35 i 2010 uten å gjennomføre en konkurranse, men den daværende regjeringen valgte i 2012 å gå tilbake på denne beslutningen etter at den var blitt svært kontroversiell. Påstanden om at den canadiske beslutningen skal ha kommet på grunn av et ønske om å kjøpe mer modne og billigere fly senere er derfor ikke riktige. Denne utsettelsen har ført til at Canada må gjennomføre nye og kostbare oppgraderinger av sine eksisterende fly, da de må beregne enda mer tid før disse kan erstattes.  Den nye canadiske regjeringen som kom inn etter valget høsten 2015 har sagt at de ikke vil gå videre med anskaffelsen av F-35, og at de vil gjennomføre en konkurranse, noe som vil være i tråd med prosessene i blant annet Norge og Danmark.

Når det gjelder anskaffelser i de enkelte produksjonsseriene gjøres det hele tiden mindre rokkeringer mellom hvilke år de forskjellige landene ønsker sine fly levert. Norge har også gjennomført slike endringer, senest i forbindelse med behandlingen av langtidsplanen i 2012. Grunnlaget for slike beslutninger er både økonomiske og ikke minst operative, knyttet til status på landenes eksisterende flypark. I noen tilfeller fører dette også til at produksjonen av fly fremskyndes, slik Norge gjorde i 2012, og slik USA nå har besluttet å gjøre. I 2016-budsjettet har den amerikanske kongressen økt den amerikanske bestillingen av nye fly med 11 fly (fra 57 til 68.)