Alternativene

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Forsvarsdepartementet

Les nærmere om Eurofighter, JAS Gripen og Joint Strike Fighter her.

Kampfly - Alternativene

Fra St.prp. nr. 1 (2006-2007)

Stortinget besluttet i Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), at en fremskaffelse av nye kampfly skulle forberedes. Dette arbeidet pågår, men det er ikke fattet noen endelig beslutning om vår fremtidige nasjonale kampflykapasitet.

Generelt
Norge undertegnet i juni 2002 et Memorandum of Understanding (MOU) for deltagelse i utviklingen av Joint Strike Fighter i System Development and Demonstration (JSF SDD) -fasen med amerikanske myndigheter. Hovedprodusenten av flyet er Lockheed Martin. Det er videre inngått både en industriavtale med Eurofighter Jagtflugzeug GmbH og en myndighetsavtale om Eurofighter med Nato EF2000 and Tornado development, production and logistics Management Agency (NETMA). Det er videre gjennomført samtaler og møter med de to andre potensielle leverandørene av nye kampfly, SAAB med JAS Gripen og Dassault Aviation med det franske Rafale.

I Innst. S. nr. 234 (2004-2005) ga flertallet uttrykk for at Norges deltagelse i utviklingen av JSF tilfører Forsvaret kunnskap og informasjon som er nødvendig for en fremtidig avgjørelse om utskifting av kampflyflåten. I Innst. S. nr. 240 (2004-2005) viste flertallet til det positive industrisamarbeidet Norge har med Eurofighter Gmbh og den statlige andelen av dette samarbeidet ble økt med 50 millioner kroner. Det ble i St.prp. nr. 1 (2005-2006) annonsert at arbeidet med å analysere de ulike kandidatene ville bli intensivert i inneværende periode. Det er gjennomført utstrakt møtevirksomhet og sendt ut forespørsel om informasjon til alle kandidatene. Den innkomne informasjonen vil bli evaluert og vil kunne gi viktige bidrag for å forberede en eventuell fremtidig utskifting og erstatning av dagens kampflyflåte. En beslutning om dette er etter de nåværende planer forventet fattet av Stortinget i 2008. Ifm. presentasjonen av neste langtidsproposisjon i 2008 vil fremtidig kampflystruktur bli lagt frem for Stortinget.

I St.prp. nr. 42 (2003-2004) Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005-2008 ble det beskrevet en mulighet for et tett luftoperativt samarbeid med allierte. I arbeidet som ledes fra Forsvarsdepartementet fokuseres det på potensialet som ligger i et internasjonalt samarbeid på kampflysiden. Et slikt samarbeid kan foregå innenfor logistikk, utdanning, vedlikehold eller fellesoperasjoner. Regjeringen legger videre betydelig vekt på de industrielle mulighetene relatert til Forsvarets investeringer generelt, og en mulig fremtidig kampflyinvestering spesielt. Det arbeides derfor med en kontinuerlig oppfølging av kandidatene på industrisiden. Møter blir avholdt både i regi av myndighetene, men også i regi av Team New Combat Aircraft Norway som er sammensatt av deltagere fra industrien, Forsvaret og Forsvarsdepartementet. Fra myndighetenes side blir det kontinuerlig oppfordret til tett kontakt mellom leverandørene og norsk industri.

Ved siden av de tekniske, ytelsesmessige, operative, logistikkmessige og forsvarspolitiske vurderingene som gjøres av kandidatene, er det avgjørende for regjeringen at norsk forsvarsindustri tilbys en god industriell deltagelse for å kunne bidra til og sikre norsk teknologiutvikling i fremtiden.

Eurofighter
Eurofighter er et europeisk utviklings- og anskaffelsesprosjekt med Italia, Spania, Tyskland og Storbritannia som deltagere. Videre har Østerrike gått til anskaffelse av dette flyet i et tett samarbeid med tyske myndigheter. Norge har tidligere undertegnet to avtaler om Eurofighter. Den undertegnede Letter of Understanding (LOU) med NETMA gir norske myndigheter tilgang til relevant informasjon om utviklingen av operative og logistiske kapasiteter i Eurofighter-programmet. Det er tidligere opprettet en dialog med NETMA om hvilken informasjon Norge har tilgang til og hvordan denne skal presenteres. I den etablerte dialogen som gjennomføres fokuseres det på mulige samarbeidsområder.

Industrial Participation Agreement (IPA) med Eurofighter Jagdflugzeug GmbH (EF) har gitt norsk industri muligheten til å inngå utviklingskontrakter på Eurofighter. Tidligere er det inngått kontrakter innenfor en total ramme på 23,27 millioner euro. Det ble i Innst. S. nr. 240 (2004-2005) besluttet å øke dette beløpet med 100 millioner kroner, og det er nå tegnet nye kontrakter for hovedandelen av dette beløpet. Foreløpig betales disse utviklingsprosjektene fullt ut av norske myndigheter og norsk industri med en halvpart hver. Eurofighter-konsortiet støtter opp under arbeidet og står selv for egne utgifter. Selv om Eurofighter i dag er operativt i enkelte nasjoner, fortsetter videreutviklingen av flyet.

Eurofighter er delvis fortsatt i en utviklingsfase, og den endelige yteevne er ennå ikke fastlagt. Norsk industri gjennomfører forskjellige teknologiprosjekter, kontraktsfestet som nevnt over, som har en mulighet til å bli inkludert i den videreutviklede versjonen av flyet. Eurofighter-konsortiet tilbyr for øvrig et industrielt samarbeid basert på et tradisjonelt gjenkjøpsregime.

Joint Strike Fighter
Norges deltagelse som partner i utviklingen av Joint Strike Fighter (JSF) har gitt viktige bidrag til Forsvaret, som får inngående kjennskap til dette flyets muligheter, kapasiteter og begrensninger. Mulighetene for å videreføre et tett operativt og logistikkmessig samarbeid med våre allierte, i første rekke Danmark og Nederland, har også vært tillagt vekt.

JSF utvikles i tre forskjellige varianter som i stor grad er basert på samme design - en konvensjonell variant, en hangarskipsvariant og en variant som er i stand til å lande vertikalt og ta av på særdeles korte strekninger. Det totale bidrag for den norske deltagelsen i utviklingsprogrammet er på 125 millioner dollar.

En sentral forutsetning for JSF-prosjektet er at man skal unngå unødvendige kostnadsdrivende elementer. Hovedmålet er et best mulig fly til en lavest mulig kostnad. Konkurranse mellom kvalifisert industri har vært, og vil fortsette å være en nøkkelforutsetning. Det har imidlertid vært knyttet utfordringer til å få til rettferdige internasjonale konkurranser innen de områdene hvor USA ønsker å beskytte egen teknologi. Regjeringen gjennomfører en kontinuerlig evaluering av den norske deltagelsen i utviklingen av JSF. Spesielt fokus er innrettet mot det industrielle aspektet.

Norge har deltatt i forhandlingene om et mulig produksjonssamarbeid for JSF som vil bli regulert av en felles MOU. Et ferdig fremforhandlet MOU-utkast er til intern saksbehandling i alle de ni partnernasjonene (USA, Storbritannia, Italia, Nederland, Canada, Australia, Tyrkia, Danmark og Norge). Denne MOU vil legge grunnlaget for en fremtidig anskaffelse, drift og videre utvikling av JSF, dersom det blir fattet en beslutning om å anskaffe nye kampfly og dersom JSF blir den prefererte kandidat. I avtalen står det eksplisitt at et evt. kjøp av fly er gjenstand for en nasjonal beslutning, som treffes etter undertegning av dokumentet. De kostnadene som vil påløpe ved en evt. signering skal dekke den norske relative andel av administrative utgifter til drift av programmet, verktøy og ulike andre utgifter knyttet til produksjon, drift og vedlikehold, samt videreutvikling av flyet. For 2007 vil de norske utgiftene ved en evt. undertegning være i underkant av 4 millioner dollar. Regjeringen vil ta stilling til en deltagelse i MOU-en i løpet av høsten 2006.

JAS Gripen
Det er det svenske SAAB-konsortiet som leverer kampflyet JAS Gripen. JAS Gripen er et lite og lett fly, bygget for multirolle-kapasitet. Etter at to NATO-land, Ungarn og Tsjekkia, har valgt å langtidsleie dette flyet, er det nå også mulig å følge godkjente NATO-standarder. Vi har i den mottatte informasjonen fra SAAB, fått presentert en skisse til et fremtidig Gripen-N. Denne nye utgaven av Gripen gjør flyet mer relevant i vår sammenheng, blant annet fordi rekkevidden er betydelig forbedret.

Regjeringen legger som tidligere nevnt, stor vekt på den industrielle dimensjonen ved en mulig anskaffelse av nye fly, og ser nærmere på potensialet for et bredt norsk-svensk industrisamarbeid knyttet til et evt. kjøp. Dialogen har etter utsendelsen av forespørselen om og mottaket av informasjon fra den svenske leverandøren blitt betydelig styrket, og det er avholdt flere møter mellom svenske og norske myndigheter, samt mellom de to landenes industri. Inkludert i arbeidet som pågår er en vurdering av de operative sidene av denne kandidaten og muligheten for fremtidige oppgraderinger. Slike vurderinger foretas også av de andre kandidatene.

SAAB tilbyr et industrielt samarbeid basert på et tradisjonelt gjenkjøpsregime.