Partnerskapet sikrer at Norge får et bedre fly

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Forsvarsdepartementet

- F-35-partnerskapet gir Norge langt mer innsikt i “det innerste” av flyenes software enn ordinære kunder gis. Produsenter av fly – eller for den saks skyld biler – gir ikke fra seg alle produksjonshemmeligheter. Heller ikke norske produsenter av eksempelvis våpen til F-35 gir fra seg all detaljert informasjon. F-35-partnerskapet sikrer imidlertid at Norge får tilgang til den informasjonen som er av vesentlig betydning for nasjonale forhold og våre egne operasjoner med flyet, sier brigader Morten Klever som er nestleder i det norske Kampflyprogrammet.

Brigader Morten Klever er nestleder i det norske Kampflyprogrammet og følger utviklingen av F-35 tett. Her fra et besøk til fabrikken i Ft. Worth, Texas hvor flyet produseres. (Bilde: Forsvarsdepartementet)

- F-35-partnerskapet gir Norge langt mer innsikt i “det innerste” av flyenes software enn ordinære kunder får. Produsenter av fly – eller for den saks skyld biler – gir ikke fra seg alle produksjonshemmeligheter. Heller ikke norske produsenter av eksempelvis våpen til F-35 gir fra seg all informasjon. F-35-partnerskapet sikrer imidlertid at Norge får tilgang til den informasjonen som er av vesentlig betydning for nasjonale forhold og våre egne operasjoner med flyet, sier brigader Morten Klever som er nestleder i det norske Kampflyprogrammet.

Klever sier dette som en reaksjon på kritikken som har kommet frem angående i hvilken grad Norge selv vil ha direkte tilgang til mange av de underliggende teknologiene i Norges nye kampfly, F-35. Han mener at diskusjonen ikke kan begrenses til dette, da problemstillingen er langt mer kompleks.

Felles utvikling av programvaren

Et punkt flere har reagert på er tilgangen til programvaren. F-35 vil ha en programvarepakke som er to til tre ganger større enn i noe tidligere kampfly. Systemintegrasjon og fusjon er nøkkelord i utviklingen av denne. Dette øker ikke bare kompleksiteten, men gir store operative fordeler. Utvikling og testing av denne programvaren er en omfattende og svært kostbar prosess de ni partnernasjonene har slått seg sammen for å gjennomføre.

- Det er viktig i denne prosessen at det utvikles en enhetlig programvare og at det føres streng versjonskontroll for å tilfredsstille de strenge kravene til luftdyktighet. Vi snakker om millioner av linjer med svært spesialisert kode som er tett integrert med de ulike delene av hardwaren i flyet. Dersom hver enkelt partner selvstendig skulle ha tilgang til kildekoder og mulighet til å foreta endringer ville vi mistet konfigurasjonskontrollen. Denne kontrollen må opprettholdes gjennom hele levetiden på flyet der partnerskapet kontinuerlig vil vedlikeholde og videreutvikle programvaren sammen. Det finnes mekanismer innen partnerskapet som åpner for ulike lokale tilpasninger, også innen programvaren, og vi skal benytte oss av disse der vi har operative behov for det.

- Partnerskapet sikrer at vi kan fokusere ressursene mot de områdene som er av vesentlig betydning for nasjonale forhold og våre egne operasjoner med flyet. Gjennom partnerskapet sørger vi deretter for at alt fungerer sammen som det skal. De nasjoner som velger å anskaffe F-35 utenfor partnerskapet gis ikke denne innsikten eller påvirkningskraften, sier Klever.

Vanlig praksis innen forsvarsindustrien

Forsvarsindustrien er gjennomregulert av lover, forskrifter, regler og ikke minst internasjonale konvensjoner og avtaler som F-35-partnerskapet også må forholde seg til. Norge har både som våpeneksportør og som kunde et ansvar for å etterleve disse. Derfor er kontroll med eierskap og rettigheter viktig med tanke på spredning av høyteknologi. I tillegg kommer aspekter som å opprettholde konkurranseevne, samt opprettholdelse og videreutvikling av teknologisk kompetanse.

Der Norge er eksportør av våpen og høyteknologisk utstyr, også til F-35, vil Norge ikke gi fra seg all informasjon. Som på F-35 for øvrig vil eventuelle partnere kunne ha tilsvarende innflytelse på utviklingen av systemet ved å sette krav til ytelse og egenskaper, samt være med på utvikling gjennom hele levetiden. Denne praksisen har det norske forsvaret god erfaring med gjennom vårt samarbeide med andre partnere på F-16 i over 30 år, og norsk industri på for eksempel Penguin sjømåls-missil. Praksisen er derfor ikke unik for F-35.

- Systemet vi nå er med på å utvikle har en forventet levetid på over 40 år. For å evne å ivareta norsk suverenitet må systemet videreutvikles gjennom hele levetiden, i takt med utviklingen i verden rundt oss. Dette gjør vi best gjennom et partnerskap bygget på gjensidig tillit og formaliserte avtaler, noe vi har lang og god erfaring med, sier Morten Klever

For mer informasjon eller kommentarer, kontakt pressevakten i Forsvarsdepartementet på tlf 23096011 - fdinfo@fd.dep.no eller kommunikasjonsrådgiver i Kampflyprogrammet Endre Lunde på 90853270 - endre.lunde@fd.dep.no.

Fakta om den norske anskaffelsen av F-35:

  • Norge skal anskaffe inntil 52 kampfly av typen F-35 for å sikre at Forsvaret også i fremtiden skal kunne løse sine oppdrag på best mulig måte.
  • Anskaffelsen er beregnet å koste 62,6 milliarder reelle 2013-kroner. De overordnede norske kostnadsestimatene har vært stabile siden 2008.
  • De første fire F-35 som skal brukes til trening av norske mannskaper ble besluttet anskaffet i 2011. De to første av disse skal leveres i USA i 2015 og de to siste i 2016.
  • Stortinget gav i juni 2013 regjeringen fullmakt til å bestille de seks første flyene i hovedanskaffelsen av F-35 som skal leveres i 2017.