Så åpne som mulig om kampflyanskaffelsen

Kampflyanskaffelsen er det største anskaffelsesprosjektet som noensinne har vært gjennomført i Norge. Det setter høye krav til å gi etterrettelig og rettidig informasjon, både overfor Stortinget og opinionen for øvrig.

Vi skal være åpne og tilgjengelige og legge til rette for at de som er interessert skal kunne finne oppdatert informasjon og fakta om den norske anskaffelsen av våpensystemet F-35. Dette har vært og er et viktig mål for Forsvarsdepartementet og Kampflyprogrammet. 

Jeg tør påstå at vi i årene som har gått har praktisert prinsippene om åpenhet og tilgjengelighet om status og fremgang i anskaffelsen, også når ting ikke går bra. Vi holder Stortinget jevnlig oppdatert om utviklingen i programmet og vi bruker en rekke andre kanaler for å gi detaljert informasjon. Vi bruker også mye tid på å svare ut spørsmål både fra presse og enkeltpersoner. Dette er en viktig del av vår jobb som jeg tar på det største alvor.

Imidlertid omfatter kampflyanskaffelsen naturlig nok mye gradert informasjon som vi av hensyn til nasjonens sikkerhet ikke kan dele. Vi må ikke glemme hele rasjonalet for hvorfor Norge anskaffer denne typen militære kapasiteter, og da kan vi ikke avsløre alle detaljer om vår nasjonale beredskap. I tillegg er ulike typer skjermingsverdig informasjon regulert gjennom vårt lovverk som sikkerhetsloven og offentleglova, og er noe vi alle må forholde oss til. Til tross for dette virker det som om enkelte mener at de fritt kan dele skjermingsverdig informasjon under parolen «alle har rett til å vite». Vårt mål er at vi skal dele så mye som mulig, og at det skal være unntaket heller enn regelen at vi holder tilbake informasjon.

Forsvarsdepartementet får jevnlig henvendelser fra nettstedet aldrimer.no om en rekke forskjellige saker, også om kampflyanskaffelsen. Dette svares ut på lik linje med spørsmål fra andre media. Det som er annerledes med dette nettstedet, er at kildene ofte er anonyme og dokumentene man viser til ofte er såkalte arbeidsdokumenter eller graderte dokumenter. En rekke av påstandene om kampflyanskaffelsen som kommer frem på nettstedet aldrimer.no er basert på misforståelser, feiltolkninger og i noen tilfeller også uriktig informasjon.

Lekking av graderte dokumenter

Publiseringen av skjermingsverdig informasjon som vi nå observerer på nettstedet aldrimer.no er urovekkende og representerer et klart brudd på de reglene samfunnet har satt for å beskytte seg selv. Vi opplever en stadig større aktivitet fra fremmede makter for å skaffe seg innsikt i norske militære og sivile kapasiteter. Det er derfor avgjørende at de som får tilgang på graderte dokumenter ikke sprer innholdet i disse. Dette er straffbart iht. norsk lov.

På generelt grunnlag kommenterer vi ikke informasjon hentet fra graderte dokumenter. Beslutninger om våpensystemet F-35 er godt forankret i Stortinget gjennom behandlingen av en rekkeproposisjoner[1]. I forbindelse med behandlingen av gjeldende langtidsplan for forsvarssektoren, ga Forsvarsdepartementet graderte orienteringer til utenriks- og forsvarskomiteen, bl.a. om den oppdaterte antallsanalysen og trusselvurderinger. 

Våpensystemet F-35 er avgjørende for å sikre og håndheve norsk suverenitet i fremtiden

Kampflyprogrammet anskaffer tilstrekkelig materiell for å løse oppdrag i tråd med ambisjonsnivået Stortinget har satt for våpensystemet F-35. Som sjef i Kampflyprogrammet kan jeg bekrefte at den norske anskaffelsen av våpensystemet F-35 er i rute for å være fullt operativt i 2025. 

Leveranser av materiell er dimensjonert for å møte den planlagte oppbyggingen frem til full operativ kapasitet i 2025. Fram til da er det mye infrastruktur som skal bygges på blant annet Ørland og Evenes, mye nytt utstyr og systemer som skal på plass, i tillegg til mange flinke folk som skal lære seg et nytt kampflysystem for å sikre og håndheve norsk suverenitet i fremtiden. F-35 vil styrke hele Forsvarets kampkraft og dermed vår forsvarsevne.

Vi vil også i fremtiden holde Stortinget og opinionen orientert om utviklingen i anskaffelsen. Jeg ber samtidig om forståelse for at vi ikke kan kommentere og utdype påstander fra skjermingsverdig informasjon i det offentlige rom.