Mål og oppgaver i forsvarssektoren

Omstillingen av Forsvaret til et innsatsforsvar har gitt Norge et moderne forsvar av høy kvalitet. Norge kan i dag stille etterspurte og relevante bidrag i internasjonale operasjoner på kort varsel. Forsvaret leverer godt på sine fredstidsoppgaver, fra overvåking og suverenitetshevdelse til støtte til det sivile samfunn.

Forsvarspolitiske målsettinger

Forsvaret skal bidra til å oppfylle følgende forsvarspolitiske målsettinger:

  • Alene og sammen med allierte sikre norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser og verdier, samt bevare norsk handlefrihet mot militært og annet press.
  • Gjennom deltakelse i flernasjonale fredsoperasjoner med utvetydig forankring i FN-pakten og internasjonalt forsvarssamarbeid, bidra til fred, stabilitet, håndhevelse av internasjonal rett og respekt for menneskerettighetene, samt forebygge bruk av makt fra stater og ikke-statlige aktører mot norsk og internasjonal sikkerhet.

  • Sammen med allierte bidra til kollektivt forsvar av Norge og andre allierte iht. til våre allianseforpliktelser, og til å møte ulike typer anslag og angrep for å sikre norsk og kollektiv sikkerhet.

  • Bidra til å ivareta norsk samfunnssikkerhet, redde liv og begrense konsekvenser av ulykker, katastrofer, anslag og angrep fra statlige og ikke-statlige aktører.

 

Forsvarets oppgaver

Forsvarets oppgaver er en operasjonalisering av de forsvarspolitiske målsettingene. Disse oppgavene kan sammenfattes i følgende overskrifter:

  1. Utgjøre en krigsforebyggende terskel med basis i NATO-medlemskapet

  2. Forsvare Norge og allierte mot alvorlige trusler, anslag og angrep, innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar

  3. Avverge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser med nasjonale ressurser, herunder å legge til rette for alliert engasjement om nødvendig

  4. Sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom tidsmessig overvåking og etterretning

  5. Hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter

  6. Ivareta myndighetsutøvelse på avgrensede områder

  7. Delta i flernasjonal krisehåndtering, herunder fredsstøttende operasjoner

  8. Bidra til internasjonalt samarbeid på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området

  9. Bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver

Krigsforebyggende terskel

Militært forsvar er en av statens kjerneoppgaver. Forsvaret skal utgjøre en krigsforebyggende terskel med moderne kapasiteter og høy reaksjonsevne. Den sikkerhetspolitiske utviklingen gjør det krevende å forutse hvilke utfordringer og rammebetingelser Forsvaret vil stå overfor fremover. Å sikre at Norge har et reelt terskelforsvar med robuste og fleksible operative avdelinger som kan håndtere skiftende og komplekse utfordringer i lys av det til enhver tid gjeldende trusselbildet, vil derfor gis prioritet i den videre moderniseringen av Forsvaret.

NATO

Norges sikkerhet bygges sammen med andre. Grunnpilaren i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk er samarbeidet i NATO. Krisen i Ukraina, og den endrede politiske situasjonen som følge av krisen, har bekreftet NATOs relevans som forsvarsallianse og som arena for politisk håndtering av felles sikkerhetsutfordringer.

Operativ evne

I denne sammenhengen er reell operativ evne av avgjørende betydning. Forsvaret må også ha evne til å samvirke effektivt med allierte styrker, både for å møte utfordringer i våre nærområder og for å levere tellende bidrag til internasjonale operasjoner. Evnen til å kunne delta i internasjonale operasjoner vil være av vesentlig betydning for utformingen av forsvarsstrukturen, som en del av det kollektive forsvaret og for å kunne bidra til internasjonal fred og stabilitet. Substansielle bidrag i internasjonale operasjoner har gitt Forsvaret mye operativ erfaring. Det er likevel fortsatt en vei å gå for å sikre at vi i praksis og gjennomgående har et tilstrekkelig fleksibelt og troverdig forsvar med høy reaksjonsevne som kan håndtere de skiftende utfordringene med tilstrekkelig utholdenhet og dybde.

Det norske forsvaret er fortsatt lite i størrelse. Samtidig har Norge lykkes i å modernisere og videreutvikle sine militære kapasiteter slik at Forsvaret i dag kan levere bidrag av høy kvalitet hjemme, så vel som ute.

Forsvarets struktur skal først og fremst være dimensjonert for forsvaret av Norge og allierte mot trusler, anslag og angrep innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar. Samtidig spiller Forsvaret en viktig rolle for samfunnets samlede beredskap. Forsvaret råder over mange kapasiteter som kan utgjøre betydelige bidrag i andre krisesituasjoner, eksempelvis ved ulykker, naturkatastrofer eller terror. Forsvarets kapasiteter er tilgjengelige for nasjonal krisehåndtering, og det må sikres best mulig samarbeid mellom Forsvaret, politiet og andre sivile beredskapsmyndigheter.

 

Stortinget ga ved behandlingen av gjeldende langtidsplan, jf. Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012), tilslutning til disse målene og oppgavene i forsvarssektoren.