Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Klimaendringer og norsk klimapolitikk

Norge har som mål å redusere utslippet av klimagasser med minst 40 prosent innen 2030.

Klimaendringer har alvorlige konsekvenser.  Siden førindustriell tid er verden blitt om lag en grad varmere. Oppvarmingen ventes å fortsette utover i dette århundret. Det øker risikoen for ekstremvær, mer nedbør, oversvømmelser og havforsuring. Les mer om klimaendringene her.

FNs klimapanel la i oktober 2018 frem en spesialrapport om 1,5 grader global oppvarming.  Rapporten ser på virkninger av en global oppvarming på 1,5 ˚C sammenlignet med 2 ˚C og høyere, og hva som skal til for å begrense oppvarmingen til 1,5˚C. Den konkluderer med at risikoen for både mennesker og natur er betydelig høyere ved 2 grader enn ved 1,5 grad. Den viser behov for raske reduksjoner i klimagassutslippene. Store utslippsreduksjoner før 2030 medfører større sjanse til å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Les hele rapporten her.

Norges klimamål

Norge har nedfelt i klimaloven at målet for 2030 skal være at utslipp av klimagasser reduseres med minst 40 prosent fra referanseåret 1990. Norge er i dialog med EU om en felles oppfyllelse av 2030-målet. Felles oppfyllelse av dette utslippsmålet vil innebære at Norge samarbeider med EU om å nå utslippsforpliktelsen for 2030 gjennom å ta del i EUs klimaregelverk. Les mer om felles oppfyllelse med EU i fjorårets rapportering under klimaloven (del IV av Prop. 1S (2018-2019), og i Meld. St. 41. Målet for 2050 er at Norge skal bli et lavutslippssamfunn, hvor klimagassutslippene reduseres med 80-95 prosent. I vurderingen av måloppnåelsen skal det tas hensyn til effekten av norsk deltakelse i det europeiske kvotesystemet.

Klimaloven utgjør rammene for norsk klimapolitikk, og skal fremme gjennomføringen av omstillingen til et lavutslippssamfunn. Regjeringen og Stortinget vil bestemme innholdet i politikken som skal til for å oppfylle Norges klimamål. Vi kan gjøre mer enn klimaloven forplikter oss til. For eksempel så har regjeringen en ambisjon om at utslippene i 2050 reduseres med 90-95%. Granavolden-plattformen inneholder også en rekke andre ambisjoner på klimafeltet.

Hva gjør regjeringen for å redusere utslipp i Norge?

Regjeringen velger virkemidler ut fra prinsippet om at forurenser skal betale og at klimamålene oppnås mest mulig effektivt. Det skal koste å slippe ut klimagasser i Norge.  Over 80% av klimagassutslipp i Norge har enten en avgift eller er en del av det felles europeiske kvotesystemet EU-ETS. Det felles europeiske kvotesystemet setter tak på utslippene fra industri, kraftproduksjon, petroleum og luftfart. For hvert tonn klimagasser bedriftene slipper ut må de også ha en klimakvote. Kvotemengden reduseres årlig slik at i 2030 skal de felleseuropeiske utslippene være 43 prosent lavere enn 2005-utslippene fra sektorene som omfattes.

I tillegg til økonomiske virkemidler som avgift og kvoter som priser utslipp finnes det også mange andre virkemidler som benyttes for å redusere klimagassutslippene. For eksempel benyttes lovreguleringer og støtteordninger.

Regjeringen har innført et forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger fra 2020 (oljefyrforbudet). Regjeringen har utarbeidet ny lov om offentlige anskaffelser. Denne trådte i kraft i 2017 og inneholder en ny miljøbestemmelse som skal bidra til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger der det er relevant. Regjeringen legger opp til en betydelig satsing på klima- og miljøvennlige transportløsninger. Det er blant annet inngått byvekstavtaler med flere byer i Norge som skal sikre at all vekst i disse byområdene tas med kollektivt, sykkel og gange. Når det kommer til elektrifisering av transportsektoren er Norge i en global særklasse. Ingen land i verden har flere elbiler per innbygger, og vi er tidlig ute med null- og lavutslippsløsninger på ferger og skip. Norge har også en ambisiøs politikk for å ta bruk bærekraftig biodrivstoff.

Det er også etablert flere offentlige støtteordninger som fremmer null- og lavutslippsløsninger. Eksempler på slike ordninger i statlig regi er Enova, Klimasats og flere ordninger og programmer under Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. Det er også opprettet et investeringsselskap Nysnø, som har som formål å bidra til reduserte klimagassutslipp. Utvikling av nye teknologier og markeder er sentralt ved omstilling til et lavutslippssamfunn og på mange områder er Norge allerede langt framme. Støtte til å utvikle og ta i bruk nullutslippsløsninger i Norge kan også bidra til at løsninger som kutter utslipp blir billigere og tas i bruk globalt. Regjeringen har også en satsning ved Innovasjon Norge som skal bidra til offensiv profilering av norske grønne løsninger for økt eksport og spredning internasjonalt.  

Hva gjør Norge for klima globalt?

Klimautfordringen kan bare løses gjennom et globalt samarbeid. Regjeringen vil at Norge skal være en pådriver i det internasjonale klimaarbeidet. Vi arbeider for at EUs samlede ambisjonsnivå øker til 55 prosent, og vi vil melde inn et forsterket norsk klimamål i tråd med EUs ambisjoner. Målet skal meldes inn til FN i 2020.  

Norge satser også på klima- og miljørettet bistand for å få ned utslippene globalt. Dette omfatter klima- og skoginitiativet, fornybar energi og arbeid mot marin forsøpling. Å ta vare på verdens regnskoger er noe av det mest effektive vi kan gjøre for å redusere utslipp av klimagasser. Klima- og skoginitiativet har betalt for gjennomførte utslippsreduksjoner fra skog i Ecuador, Brasil, Colombia og Guyana. Les mer om Norges klima og skoginitiativ her.

Gjennom bilateralt samarbeid arbeider vi for å redusere utslippene i viktige land som India, Kina og Sør-Afrika. I Kina bidrar Norge til etablering av klimakvotesystem, som er et viktig steg på veien for å sette en pris på utslipp i landet.

Til toppen