Klimaendringer og norsk klimapolitikk

Norges mål er å redusere utslippet av klimagasser med 50 til 55 prosent innen 2030.

Klimaendringer har alvorlige konsekvenser. Siden førindustriell tid er verden blitt om lag én grad varmere. Oppvarmingen ventes å fortsette utover i dette århundret. Det øker risikoen for ekstremvær, mer nedbør, oversvømmelser og havforsuring.

Begrense oppvarmingen til 1,5 grader

FNs klimapanel (IPCC) la i oktober 2018 fram en spesialrapport om 1,5 grader global oppvarming. Rapporten ser på virkninger av en global oppvarming på 1,5 grader sammenlignet med 2 grader og høyere, og hva som skal til for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

Rapporten konkluderer med at risikoen for både mennesker og natur er betydelig høyere ved 2 grader enn ved 1,5 grader. Den viser behov for raske reduksjoner i utslipp av klimagasser. Store utslippsreduksjoner før 2030 medfører større sjanse til å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Norges klimamål

Etter Parisavtalen skal alle land melde inn nye eller oppdaterte utslippsmål hvert femte år. Norges forsterkede klimamål er å redusere utslippene med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå.

Norge ønsker å kutte sine klimagassutslipp i samarbeid med EU. Gjennom klimaavtalen med EU har Norge allerede forpliktet seg til å samarbeide med EU om å redusere utslippene med minst 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå.

Klimaloven stadfester Norges forsterkede klimamål for 2030 og klimamålet for 2050. Loven utgjør rammene for norsk klimapolitikk og skal fremme gjennomføringen av omstillingen til et lavutslippssamfunn, med mål om at utslippene i 2050 reduseres med 90-95 prosent. 

EUs klimamål

EU har også økt sitt klimamål for 2030 til 55 prosent. Målet er satt med en litt annen metodikk enn Norges, men som innebærer at EUs mål har tilsvarende ambisjonsnivå som Norges.

EU arbeider nå med å forsterke sitt klimaregelverk. Europakommisjonen har foreslått oppdateringer til dagens regelverk for å nå det forsterkede målet for 2030.

Det er først etter at EU har vedtatt de forsterkede klimaregelverkene at Norge kan inngå en oppdatert klimaavtale med EU om samarbeid om å redusere utslippene med 50-55 prosent. 

Slik skal norske utslipp reduseres

Prinsippet om at forurenser skal betale og at klimamålene oppnås mest mulig effektivt, er retningsgivende for norsk klimapolitikk

Det koster å slippe ut klimagasser

Over 80 prosent av klimagassutslippene i Norge har enten en avgift eller er en del av det felles europeiske systemet med klimakvoter (EU-ETS). Systemet setter tak på utslippene fra industri, kraftproduksjon, petroleum og luftfart.

For hvert tonn klimagasser bedriftene slipper ut, må de også ha en klimakvote. Antall kvoter reduseres årlig, slik at i 2030 skal de felleseuropeiske utslippene være 43 prosent lavere enn 2005-utslippene fra sektorene som omfattes (61 prosent lavere enn 2005-utslippene med Kommisjonens forslag til oppdatert regelverk for å nå EUs forsterkede klimamål for 2030).

Klimaplan for 2021-2030

I 2021 la Solberg-regjeringen fram Klimaplan for 2021-2030 (Meld. St. 13 (2020-2021 og Innst. 325 S, 2020-2021). Den inneholder konkrete forslag til politikk for å oppfylle klimamålet.

I tillegg til økonomiske virkemidler som avgift og kvoter, som priser utslipp, finnes det også mange andre virkemidler som benyttes for å redusere klimagassutslippene. For eksempel benyttes lovreguleringer og støtteordninger.

I 2020 ble det innført et forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger (oljefyrforbudet).

Det har også blitt utarbeidet en ny lov om offentlige anskaffelser. Denne trådte i kraft i 2017 og inneholder en ny miljøbestemmelse som skal bidra til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger der det er relevant.

Det har vært en betydelig satsing på klima- og miljøvennlige transportløsninger. Det er blant annet inngått byvekstavtaler med flere byer i Norge som skal sikre at all vekst i disse byområdene tas med kollektivt, sykkel og gange.

Når det kommer til elektrifisering av transportsektoren, er Norge i en global særklasse. Ingen land i verden har flere elbiler per innbygger, og vi er tidlig ute med null- og lavutslippsløsninger på ferger og skip. Norge har også en ambisiøs politikk for å ta i bruk bærekraftig biodrivstoff.

Det er etablert flere offentlige støtteordninger som fremmer null- og lavutslippsløsninger

Eksempler på slike ordninger i statlig regi:

Utvikling av nye teknologier og markeder er sentralt ved omstilling til et lavutslippssamfunn. På mange områder er Norge allerede langt framme. Støtte til å utvikle og ta i bruk nullutslippsløsninger i Norge kan også bidra til at løsninger som kutter utslipp blir billigere og tas i bruk globalt.

Regjeringen har også en satsning ved Innovasjon Norge, som skal bidra til offensiv profilering av norske grønne løsninger for økt eksport og spredning internasjonalt.

Dette gjør Norge for klima globalt

Klimautfordringen kan bare løses gjennom et globalt samarbeid.