Hva er de norske klimamålene?

Innen 2030 har Norge mål om å redusere utslippet av klimagasser med minst 50 til 55 prosent - sammenlignet med 1990-nivå innen 2030. I 2050 skal Norge bli et lavutslippssamfunn.

På denne siden får du en oversikt over alle de norske klimamålene, bakover og framover i tid.

Klimaplan grafikk
Norge har som mål å redusere klimautslippene med minst 50-55% innen 2030.

Norge har fastsatt mange ulike klimamål. Målene gjelder forskjellige år og tidsperioder og det varierer hvilken juridisk status målene har.

Enkelte mål følger av våre internasjonale forpliktelser, noen er lovfestet i klimaloven mens andre mål er nasjonale politiske ambisjoner som ikke er juridisk bindende.

De fleste målene kan nås enten ved å redusere utslippene i Norge og/eller ved at Norge bidrar til å redusere utslipp i andre land.

Klikk på faktaboksene under for å lese mer om de forskjellige målene.

 

Perioden 2008-2012:

Kyotoprotokollens første forpliktelsesperiode

Ambisjonsnivå: Gjennomsnittlige årlige utslipp i perioden 2008-2012 skal ikke overstige 1990-utslippene med mer enn 1%.

Juridisk status: Juridisk bindende. Etablert i Kyotoprotokollens tekst og ratifisert med Stortingets samtykke. Sanksjoner ved manglende måloppnåelse.

Adgang til bruk av klimakvoter: Reduksjoner i utlandet skal være et supplement til innenlandske utslippsreduksjoner.

Status: Overoppfylt med 12 prosentpoeng gjennom nasjonale utslippsreduksjoner, statlige kvotekjøp (dvs. utslippskutt hovedsakelig i utviklingsland) og bidrag fra norske bedrifters deltakelse i EUs kvotesystem (dvs. kutt som norske bedrifter har utløst i andre europeiske land gjennom kjøp av kvoter).

Les mer om Norges oppfyllelse av dette klimamålet her.

 

Ambisjonsnivå: Norge skal frem mot 2020 redusere de globale utslippene tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990.

Juridisk status: Meldt inn til FN i 2011. Se nedenfor om bindende utslippsbudsjett under Kyotoprotokollen.

Adgang til bruk av klimakvoter fra andre land: Kan oppfylles gjennom innenlandske tiltak og reduksjoner i utlandet.

Status: Oppfylles gjennom utslippsbudsjettet under Kyotoprotokollen, omtalt rett nedenfor.

Perioden 2013-2020: Kyotoprotokollens andre forpliktelsesperiode:

Kyotoprotokollen gjør Norges klimamål for 2020 om til et bindende utslippsbudsjett som gjelder for alle årene 2013-2020.

Ambisjonsnivå: Gjennomsnittlige årlige utslipp i perioden 2013-2020 skal være 16 % lavere enn norske utslipp i 1990. Dette tilsvarer en reduksjon på 30 prosent i 2020 sammenliknet med 1990.

Juridisk status: Juridisk bindende. Vedtatt på partsmøtet i Doha i 2012. Ratifisert med samtykke fra Stortinget. Sanksjoner ved manglende måloppnåelse.

Adgang til bruk av klimakvoter: Reduksjoner i utlandet skal være et supplement til innenlandske utslippsreduksjoner.

Status: Forpliktelsen vil bli oppfylt gjennom en kombinasjon av innenlandske utslippskutt, statlige kvotekjøp (dvs. utslippskutt hovedsakelig i utviklingsland) og bidrag fra norske bedrifters deltakelse i EUs kvotesystem (dvs. kutt som norske bedrifter har utløst i andre europeiske land gjennom kjøp av kvoter).

Se omtale på miljostatus.no

Ambisjon om innenlandske utslippsreduksjoner i 2020 (utslippsnivå i året 2020):

Ambisjonsnivå: De innenlandske utslippene skal ikke overstige 46-48 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020. I klimaforliket fra 2012 ble det understreket at teknologiutvikling, kostnadene ved klimatiltak, befolkningsvekst, økonomisk vekst og utslippsutvikling innenfor petroleumssektoren vil ha betydning for når ambisjonen blir nådd.

Juridisk status: Ikke juridisk bindende. Ikke meldt til FN.

Adgang til bruk av klimakvoter: Ikke adgang til bruk av klimakvoter fra andre land. Ved vurderingen av oppnåelse av ambisjonen ser man på utslippsregnskapet for utslipp fra norsk territorium.

Status:

Se omtale på miljostatus.no

Klimamålet for 2030:

Ambisjonsnivå: Minst 50 opp mot 55 prosent utslippsreduksjon sammenlignet med 1990-nivå.

Juridisk status: Meldt til FN. Det er en juridisk forpliktelse under Parisavtalen å ha mål og følge det opp gjennom tiltak og rapportering. Frem til februar 2020 hadde Norge et klimamål for 2030 om å redusere minst 40 prosent utslippsreduksjon sammenlignet med 1990-nivå. Dette målet var Norges første forpliktelse under Parisavtalen, og er lovfestet i klimaloven. Norge har meldte inn det forsterkede klimamålet under Parisavtalen i februar 2020. Regjeringen vil oppdatere klimaloven i tråd med det forsterkede klimamålet om å redusere utslippene med minst 50 og opp mot 55 prosent.

Hvordan regnes CO2-opptak fra skog- og arealbruk inn i målet?

CO2-opptak fra skog og arealbruk er del av Norges forsterkede klimamål under Parisavtalen. CO2-opptaket tas ikke inn i referanseåret 1990, og det fastsetter bidraget fra CO2-opptak i målåret 2030 til null når ambisjonsnivået bestemmes. Norge vil likevel i rapportering på måloppnåelse telle med effekten av nye tiltak i skog- og arealbrukssektoren, det vil si meropptak eller økte utslipp fra skog- og arealbrukssektoren.

Det er forskjellig fra EU, som har vedtatt et klimamål om å redusere netto-utslipp med minst  55 prosent innen 2030. Det betyr at de nå teller med alt CO2-opptak i referanseåret og målet. EUs nye metode innebærer i praksis at EU kan kutte mindre enn 55 prosent utslipp utenom skog- og arealbrukssektoren. Beregninger fra Kommisjonen viser at EU ligger an til å måtte kutte utslippene utenom skog- og arealbrukssektoren med mellom 52 og 53 prosent innen 2030 med det målet EU nå har vedtatt.

Norge har et stort forventet nettoopptak av CO2 sammenlignet med andel av de totale norske utslippene, og opptaket er økende sammenlignet med 1990. Det store CO2-opptaket i skog kommer hovedsakelig fra storstilt planting av skog etter krigen, og denne skogen har hatt et økende opptak siden 1990. I EU er CO2-opptaket i skog noe nedadgående, og opptaket er mye mindre sammenlignet med de totale utslippene. Et norsk mål om å redusere netto-utslipp med minst 55 prosent i 2030 sammenliknet med 1990, ville sannsynligvis innebære at vi bare måtte kutte utslipp utenfor skog- og arealbruk med om lag 25 prosent sammenlignet med 1990-nivå. Et norsk nettomål måtte ha vært på rundt 90 prosent hvis vi skulle opprettholde ambisjonsnivået for kutt utenfor skog og arealbruk.

Beregningene er usikre, og kontinuerlige metodeforbedringer i klimagassregnskapet vil i større eller mindre grad gjøre at tallene endrer seg fra år til år.

Les mer om skog og klimamål her.

Adgang til bruk av klimakvoter: Kan oppfylles hjemme og/eller gjennom utslippskutt i andre europeiske land.

Status: Norge ønsker å oppfylle det forsterkede klimamålet for 2030 i samarbeid med EU. En slik utvidet klimaavtale kan først komme på plass når EU har forsterket sitt klimamål for 2030 og oppdatert klimaregelverket.

Se omtale på miljostatus.no

Les mer om forsterking av 2030-målet her.

Les om Norges forsterkede mål på nettsidene til FN her. 

Klimaavtale med EU om felles oppfyllelse (2021-2030):

EU, Island og Norge har avtalt å samarbeide om å oppfylle sine respektive klimamål for 2030. Avtalen ble inngått før Norge og EU forsterket sine klimamål for 2030, slik at avtalen har som utgangspunkt 40 prosent reduksjon i 2030 sammenliknet med 1990. Målene skal oppfylles ved at Island og Norge deltar i det klimaregelverket EU har vedtatt for å sikre at EU oppfyller sitt klimamål for 2030. EUs klimaregelverk består av tre pilarer:

  1. Det europeiske kvotesystemet (EU ETS),
  2. Innsatsfordelingsforordningen og
  3. Regelverket om bokføring av utslipp og opptak i skog og arealbruk.

Les mer om avtalen om felles oppfyllelse her. 

Prop. 94 S (2018-2019) Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av rettsakter som inngår i felles oppfyllelse med EU av utslippsmålet for 2030

Kvotesystemet for 2021-2030:

Ambisjonsnivå: Klimagassutslippene som omfattes av systemet (utslipp fra industri, petroleum, kraftverk, luftfart) skal kuttes med 43 prosent fra 2005 til 2030 på europeisk nivå.

Juridisk status: Norge deltar i systemet gjennom EØS-avtalens vedlegg 20 om rettsakter på miljøområdet. Norges deltakelse i systemet er dermed juridisk bindende. For de norske bedriftene som deltar er systemet rettslig bindende gjennom den norske klimakvoteloven. Sanksjoner for bedriftene ved manglende etterlevelse av lovens bestemmelser.

Adgang til bruk av klimakvoter: Bedriftene avgjør om de ønsker å oppfylle sine forpliktelser gjennom egne kutt eller ved å kjøpe kvoter som ellers kunne vært brukt av andre kvotepliktige bedrifter. Ikke adgang til å bruke kvoter fra land utenfor EØS-området.

Status: Kvotesystemet ble etablert i 2005. Reduksjonene innenfor kvotesystemet medfører at de etablerte 40-prosentsmålene for 2030 overoppfylles. Se omtale på miljostatus.no

Les mer om klimakvoter her.

Innsatsfordelingsforordningen for 2021-2030:

Ambisjonsnivå: Overordnet skal landene sikre et kutt på 30 prosent fra 2005 til 2030. Innsatsen fordeles mellom landene i henhold til BNP per innbygger. Norges mål under regelverket er å kutte utslippene med 40 prosent fra 2005 til 2030. Målet regnes om til et utslippsbudsjett for alle årene 2021-2030. Norge har en ambisjon om å overoppfylle målet under innsatsfordelingsforordningen, se nedenfor.

Juridisk status: Utslippsbudsjettet for 2021-2030 er juridisk bindende for staten. Sanksjoner ved manglende oppfyllelse av utslippsbudsjettet.

Adgang til bruk av klimakvoter: Landene avgjør selv om de ønsker å oppfylle sitt utslippsbudsjett gjennom innenlandske utslippskutt eller ved å utnytte den fleksibiliteten som er lagt inn i EU-regelverket. Regjeringen vil at Norges ikke-kvotepliktige utslipp skal reduseres med minst 45 prosent sammenlignet med 2005. Regjeringen har som mål at reduksjonen skjer gjennom innenlandske tiltak og planlegger for dette. Om strengt nødvendig kan fleksibiliteten i EUs rammeverk benyttes.

Status: Forpliktelsen trådte i kraft 1. januar 2021.

Skog og arealbruksregelverket:

Ambisjonsnivå: Utslipp fra skog- og arealbruk skal ikke overskride opptaket i sektoren i EU samlet sett ("netto-null forpliktelsen"). Norges forpliktelse er å sikre netto null utslipp fra skog- og arealbruk i Norge.

Juridisk status: Juridisk bindende for staten. Sanksjoner ved manglende oppfyllelse.

Adgang til bruk av klimakvoter: Landene avgjør selv om de ønsker å oppfylle forpliktelsen om netto null utslipp innenfor skog- og arealbrukssektoren eller om de ønsker å utnytte fleksibiliteten i EU-regelverket, for eksempel ved å betale for at andre land skal overoppfylle sin forpliktelse eller ved å gjennomføre ytterligere reduksjoner innenfor innsatsfordelingen.

Status: Forpliktelsen trådte i kraft 1. januar 2021.

Mål om å kutte ikke-kvotepliktige utslipp med 45 prosent innenlands i 2030 sammenlignet med 2005.

Ambisjonsnivå: Regjeringen vil at Norges ikke-kvotepliktige utslipp skal reduseres med minst 45 prosent sammenlignet med 2005. Regjeringen har som mål at reduksjonen skjer gjennom innenlandske tiltak og planlegger for dette. Ambisjonen vil innebære en overoppfyllelse av Norges juridisk bindende forpliktelse under innsatsfordelingsforordningen, som er å redusere utslippene med 40 prosent.

Juridisk status: Ikke meldt til FN eller til EU. Ikke juridisk bindende. Ikke sanksjoner ved manglende etterlevelse.

Adgang til bruk av klimakvoter: Regjeringen har som mål at reduksjonen skjer gjennom innenlandske tiltak og planlegger for dette. Om strengt nødvendig kan fleksibiliteten i EUs rammeverk benyttes.

Status: Se omtale på miljostatus.no

Klimanøytralitet fra og med 1.1.2030:

Ambisjon: Mål om at Norge skal være klimanøytralt fra og med 2030

Juridisk status: Ikke meldt til FN. Ikke juridisk bindende.

Adgang til bruk av klimakvoter: Målet oppfylles gjennom å utløse kutt i utlandet for å gjøre opp for Norges gjenværende utslipp.

Status: Hvordan målet kan og bør oppfylles er under oppfølging.

Klimamålet for 2050:

Ambisjonsnivå: Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Med lavutslippssamfunn menes et samfunn hvor klimagassutslippene, ut fra beste vitenskapelige grunnlag, utslippsutviklingen globalt og nasjonale omstendigheter, er redusert for å motvirke skadelige virkninger av global oppvarming som beskrevet i Parisavtalens temperaturmål. Utslippsreduksjoner fra 90 til 95 prosent sammenlignet med utslippsnivået 1990.

Juridisk status: Målet om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn er lovfestet i klimaloven. Ikke meldt inn til FN fordi 2050 ligger for langt fram i tid, og er ikke en del av Norges klimamål (også kalt nasjonalt fastsatt bidrag) som gjelder perioden 2021-2030. Regjeringen arbeider med å endre utslippsintervallet i klimaloven fra 80 – 95% til 90 – 95%.

Adgang til bruk av klimakvoter: Målet skal i utgangspunktet oppfylles i Norge, men det skal tas hensyn til effekten av kvotesystemet, det vil si at det ved vurdering av måloppnåelse skal korrigeres for bedriftenes handel med klimakvoter i det europeiske kvotesystemet. Målet kan også oppfylles i samarbeid med EU, slik vi nå gjør for klimamålet for 2030.

Status:

Se omtale på miljostatus.no

Les hele Norges Lavutslippsstrategi her