Klage på avslag om tilskudd fra Norsk kulturminnefond - Prosjekt: 170950 Bergehagen, Eigersund kommune, Rogaland

Klima- og miljødepartementet viser til klage av 31. mars 2017, på Norsk kulturminnefonds vedtak av 6. februar 2017. Klagen gjelder avslag på søknad om støtte til utbedring/gjenoppbygning av forfallen ringmur under "nystova" samt oppretting av fundamenter for de bærende konstruksjonene for midtpartiet under gulvet i "nystova".

Styret i Norsk kulturminnefond behandlet klagen i styremøte 6. september 2017. Klagen ble ikke tatt til følge og er med brev av 20. september 2017 oversendt Klima- og miljødepartementet til endelig behandling.

Klager fikk med brev fra Norsk kulturminnefond av 20. september 2017 oversendt kopi av oversendelsesbrevet til Klima- og miljødepartementet med vedlegg. Det var her opplyst om klagers mulighet til å kommentere innholdet i klageoversendelsen, med en frist på 3 uker. Klager har i brev av 1. oktober 2017 kommentert oversendelsesbrevet til Klima- og miljødepartementet.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sider ved saken og har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke foreligger feil ved rettsanvendelsen eller ved saksbehandlingen, som kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven (fvl) § 41. Departementet har heller ikke merknader til fondets skjønnsutøvelse. Klima- og miljødepartementet har derfor ikke funnet grunn til å omgjøre Norsk kulturminnefonds vedtak av 2. februar 2017.

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn 

Saken gjelder et midtgangshus fra ca. 1750 med nystue fra ca. 1801. Det ble 1. november 2016 søkt om midler til utbedring/gjenoppbygning av forfallen ringmur under "nystova" samt oppretting av fundamenter for de bærende konstruksjonene for midtpartiet under gulvet i "nystova".

Av totale kostnader beregnet til kr 175.000, ble det søkt om 55 % - kr 96.250, privatandelen utgjorde 45 %.

Ved vurdering av søknaden uttalte Norsk kulturminnefond at det er positivt at eier ønsker å ta vare på og bruke huset som fritidsbolig. Huset er et eksempel på eldre byggeskikk i Rogaland. Fondet bemerket at søker viser til husets kulturhistoriske verdi uten at denne vurderes i forhold til de omsøkte tiltakene. Husets kulturminneverdi ville blitt forsterket dersom det tradisjonelle utseende og bærekonstruksjonen blir ivaretatt gjennom bevaring og utbedring av eksisterende tradisjonell ringmur fremfor at den blir byttet ut med en sementmur.

Etter en samlet vurdering kom fondet frem til at det ikke var grunnlag for å prioritere søknaden.

Klagers anførsler jf. brev av 31. mars 2017

• Klager mener det blir feil å omtale boligen som en fritidsbolig da han bare bruker boligen sporadisk til dette formål.
• Formålet med tiltaket er å bevare og utbedre eksisterende tradisjonell ringmur. Ringmuren må imidlertid forsterkes innenfra. Innenfra må det også settes ned nye fundamenter for gulvets bærebjelker. Klager bemerker at det hører til prosjektets forutsetninger at husets opprinnelige ringmur beholdes. Det har aldri vært aktuelt å bytte den originale muren med en sementmur. 

Norsk kulturminnefonds merknader, jf. brev av 20. september 2017

• Hvorvidt huset omtales som fritidsbolig får ikke betydning for vurderingen av saken, men tas inn av hensyn til rapportering av ulike objekter etc. i ulike sammenhenger, og ved en eventuell utmåling av tilskudd etter fondets veiledende satser i forhold til kulturminnets bruk.
• Søknaden gjelder husets fundamentering. Av vedlagte overslag fra håndverkeren fremgår det at det skal utføres betongarbeid for kr 175.000. Utførelsen beskrives ved fjerning og deponering av steinmur, etappevis støpning av ny ringmur, støpning av fundament for bærevegg og 30m2 rottestøp. Kulturminnefondet har som formål å redusere tapet av kulturminneverdier. I en bygning fra 1750-tallet mener fondet at det bør benyttes natursteinsfundamentering, slik det opprinnelig var. Bygningens historiske karakter tapes ved at det benyttes moderne metoder og materialer og ikke tørrmurt fundamentering uten bruk av moderne mørtel. 

Klagers kommentarer til oversendelsesbrev, jf. brev av 1. oktober 2017

Klager har gått igjennom søknads- og avslagsdokumentene og mener at hele saksbehandlingen fra Kulturminnefondets side kan henge sammen med en misforståelse av hva de omsøkte omkostningene for utbedringen faktisk innebærer:

• Det har aldri vært tale om å fjerne noe av den gamle steinmuren(ringmuren). I søknaden står det tvert imot helt klart at: " det er fundamentene det søkes om støtte til å utbedre". Sikringsarbeidene er tenkt løst innenfra ved at det støpes på innsiden/baksiden av ringmuren. Ringmurens tradisjonelle utseende blir således beholdt.
• På bildene fra rapporten vises steiner som bærer noe av bjelkelaget – disse er ikke en del av ringmuren. Steinene er fundamenter under gulvets midtparti. Oppbygging og sikring av nye og bedre fundamenter inngår i firmaet Espelands overslag for "betongarbeid" slik klager forstår rapporten.
• Ringmuren under "gamlestova" er ikke forfallen og skal ikke utbedres.
•  Klager presiserer at han i alle ledd har jobbet for å støtte opp om husets kulturminneverdi og å beholde dets tradisjonelle utseende. Den eksisterende ringmuren skal ikke endres; bare forsterkes innenfra.

Klima- og miljødepartementets merknader

I henhold til forskrift for Norsk kulturminnefond § 14 kan vedtak i saker om fordeling av midler fra fondet påklages til Klima- og miljødepartementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Departementet kan også overprøve fondets skjønnsutøvelse. I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sider av saken og ta hensyn til nye omstendigheter, jf. forvaltningsloven § 34 annet ledd. Departementet skal i klagesaksbehandlingen vurdere de synspunkter klager har fremmet.

Norsk kulturminnefond har begrenset med midler til rådighet og må foreta en streng prioritering blant en stor søkermasse. Utbedringen av ringmuren ved sementforsterkning fra innsiden samt betongarbeid i forbindelse med fundamentering av gulvets midtparti innebærer en modernisering. Moderniseringer prioriteres ikke, dette må også gjelde selv om fasaden til husets tradisjonelle utseende blir bevart. Fondets begrensede tilskuddsmidler fører til at det må foretas en streng prioritering blant de ulike søknadene, hvor istandsetting med tradisjonelle teknikker står sentralt.

 
Klima- og miljødepartementet ser ikke at det er feil ved saksbehandlingen eller rettsanvendelsen i denne saken, jf. forvaltningsloven § 41. Departementet har heller ingen merknader til fondets skjønnsutøvelse.

Klagen tas dermed ikke til følge.

 

Med hilsen

Jan Mathys Truyen (e.f.)
avdelingsdirektør

Amalie Jota
førstekonsulent

Kopi
Kulturminnefondet