Kommuneloven

Spørsmål og svar

Her har vi samlet ofte stilte spørsmål om konstituering og om valg til folkevalgte organer.

Spørsmål og svar om konstitueringer og valg til folkevalgte organer

Selv om det etter de siste endringene i kommuneloven er friere enn før når det gjelder hvem som kan velges som settemedlem, og man ikke må følge listen over varamedlemmer, så er det ikke innført krav om kjønnsbalanse ved valget av settemedlem. Reglene er derfor ikke helt de samme som ved nyvalg hvor det er nødvendig å se hen til reglene for kjønnsbalanse når det velges et nytt fast medlem. Det sies i forarbeidene til kommuneloven at reglene om kjønnsbalanse ved valg av settemedlemmer ble videreført. Det vil si at disse reglene ikke gjelder når det skal velges settemedlem, se Prop. L 60 (2022–2023) side 41.

Kommunestyret eller det velgende organet kan selv omgjøre et ugyldig vedtak om valg.

Hvis tre eller flere medlemmer av kommunestyret f.eks. mener at det er valgt et utvalgsmedlem som ikke er valgbar eller at det har vært andre ulovligheter ved valget, kan de kreve lovlighetskontroll av det aktuelle vedtaket. Reglene om lovlighetskontroll står i kommuneloven kapittel 27. Privatpersoner, en enkelt folkevalgt eller andre kan også anmode om at det gjøres en lovlighetskontroll av eget tiltak, se kommuneloven § 27-1 andre ledd. 

Dette er ikke direkte regulert av kommuneloven. Departementet mener at de ulike situasjonene bør løses på «minst inngripende» måte. Det betyr f.eks. at hvis den listen eller gruppen som har fått inn «feil» person, og dette kan repareres med nytt valgoppgjør kun på den listen, så er det tilstrekkelig. Eksempler på dette kan være at medlemmene fra listen ikke oppfyller kravene til kjønnsbalanse i § 7-6 tredje ledd eller at personen ikke er valgbar, og slike tilfeller vil da kunne løses ved at andre på listen blir faste medlemmer hvis det er mulig.

Hvis det ikke er mulig, f.eks. fordi listen til forholdsvalget ikke hadde noen andre valgbare personer, så kan det bli nødvendig å gjøre et helt nytt valg av utvalget. Hvis fordelingen mellom listene blir feil som følge av feil i valgoppgjøret, så vil det nok også måtte gjøres et nytt valg av det aktuelle organet.

Et annet spørsmål så kan komme som følge at et feil sammensatt utvalg, er om det har betydning for gyldigheten av de avgjørelsene et ulovlig sammensatt utvalg treffer. Her vil det være de vanlige forvaltningsrettslige reglene som gjelder, dvs. det må vurderes om feil sammensetning kan ha virket bestemmende for vedtaks innhold for å vurdere det konkrete vedtaks gyldighet.

Det følger av kommuneloven § 7-3 første ledd bokstav g at en som er ansatt i sekretariatet som utfører tjenester for kontrollutvalget i kommunen, ikke kan velges til organer som er nevnt i § 7-2. Det finnes ingen tilsvarende bestemmelse i valgloven § 3-3 tredje ledd. Det betyr at en slik ansatt kan velges til kommunestyret, og dermed også til formannskapet. De kan derimot ikke velges til f.eks. et utvalg eller representantskapet i et interkommunalt politisk råd eller kommunalt oppgavefellesskap.

Det er riktig at § 7-2 ikke regulerer de lovpålagte medvirkningsrådene. Det vil si at det f.eks. ikke er krav om at medlemmer til disse rådene (eldreråd, ungdomsråd, råd for personer med funksjonsnedsettelse) må være folkeregistrert i kommunen. For at medlemmene skal kunne ivareta disse gruppenes interesser i kommunene, kan dette likevel være hensiktsmessig, men det er altså ikke noe krav. Ellers gjelder det en del særlige valgbarhetskrav for medvirkningsrådene, som følger av § 5-12 og forskriften, blant annet om krav til alder.

Det er også riktig at formannskapet ikke listes opp i § 7-2. Valgbarheten følger da av § 5-6, som sier at medlemmene velges blant medlemmene av kommunestyret (gjennomgående representasjon). Indirekte er det dermed valglovens valgbarhetskrav (valgloven § 3-3) som slår inn. Det er dermed heller ikke noe krav om å samtykke til valg i formannskapet. Dersom man samtykker til å stå på liste til kommunestyret, har man «implisitt» samtidig samtykket til å kunne velges inn til formannskapet.

I utgangspunktet må reglene om kjønnsbalanse i §§ 7-5 til 7-7 om minst 40 % eller minst én av hvert kjønn alltid følges. Så lenge partiet eller gruppen har personer av begge kjønn som er valgbare vil det være «mulig» å overholde reglene.

For noen organer er det begrenset hvem som kan velges, siden det er nokså strenge krav til valgbarhet. Dette er for eksempel formannskapet hvor alle medlemmene også må være medlemmer av kommunestyret, eller et arbeidsutvalg i et utvalg hvor medlemmene velges av og blant utvalgsmedlemmene. I slike tilfeller kan det være at et parti eller gruppe ikke har mulighet til ha lister eller nominere kandidater som oppfyller kjønnsbalansereglene.

Lokalt vedtatt reglement om f.eks. gjennomgående representasjon mellom kommunestyre og utvalg er ikke tilstrekkelig for at kravene om kjønnsbalanse i kommuneloven ikke må følges fullt ut. Slike reglementsbestemmelser er ikke bindende for partiene eller gruppene, og det er kun de lovbestemte valgbarhetsreglene som gjelder. Kommunestyret kan altså ikke vedta strengere valgbarhetsregler til f.eks. utvalg enn det som følger av loven. Dersom f.eks. et parti har fire kvinner i kommunestyret, så må de finne en eller flere menn dersom de skal stille en liste ved valg til et utvalg etter § 5-8.

Utgangspunktet er at kommunelovens generelle regler gjelder så langt de passer for disse interkommunale samarbeidsformene i kommuneloven. Det betyr blant annet at kommunestyret må forholde seg reglene om kjønnsbalanse når de velger sine medlemmer til representantskapene i disse organene.

Ved forholdsvalg følger de alminnelige reglene om kjønnsbalanse av §§ 7-5 andre ledd og 7-6 tredje ledd. Ved forholdsvalg av medlemmer til representantskapet gjelder disse reglene fullt ut. Valgoppgjøret i slike sammenhenger må forstås som oppgjøret knyttet til hver enkelt kommunes medlemmer inn i representantskapet, dvs. at reglene skal sikre at hver kommunes representanter i representantskapet har en kjønnsbalanse i tråd med kommunelovens regler.

Ordlyden i § 7-7 tredje ledd om kjønnsbalanse ved avtalevalg passer imidlertid ikke helt ved valg av medlemmer til representantskapet i råd og oppgavefelleskap, siden hver enkelt kommune bare velger sine medlemmer, uavhengig av hverandre. Det er dermed ingen som har kontroll over den helhetlige sammensetningen av hele organet sammenlignet med når alle medlemmene velges av ett og samme organ. Departementet har lagt til grunn at kravet om kjønnsbalanse i stedet må knyttes til antallet medlemmer det enkelte kommunestyret skal velge. Dersom kommunen skal velge minst fire medlemmer til representantskapet, må hvert kjønn være representert med minst 40 prosent. Dersom det skal velges to eller tre medlemmer, må begge kjønn være representert.

Kommuneloven har ingen regler om hva som skjer dersom det konstituerende møte ikke er avholdt før 1. november. Departementet legger til grunn at dersom kommunen av ulike årsaker ikke får gjennomført det konstituerende møte innen fristen, så vil funksjonstiden til f.eks. ordfører, formannskap og kontrollutvalg videreføres fram til det konstituerende møtet er avholdt. Det gamle kommunestyret vil dermed ha myndighet til å treffe vedtak 2. november hvis det er absolutt nødvendig fordi det ikke har vært mulig å ha det konstituerende møte på et tidligere tidspunkt.

De organene som ikke må velges i det konstituerende møte, som f.eks. utvalg og medvirkningsråd, vil uansett fortsette til nye medlemmer er valgt eller til 31. desember, se § 7-1 femte ledd.

Loven gir ingen føringer på hvordan stemmetegn skal vises, så lenge det er tydelig hva representanten stemmer. I et møte vil ofte det mest praktiske være håndsopprekning, men det kan også f.eks. være at man reiser seg eller blir sittende. Både i fysiske møter og i digitale møter (fjernmøte) kan man bruke digitale hjelpemidler, for eksempel «håndsopprekning» gjennom en digital plattform.

Stemmegiving gjennom e-post anses som skriftlig avstemning, og kan derfor bare brukes når loven åpner for skriftlig stemmegiving.

I utgangspunkter har de folkevalgte en stemmerett- og plikt, se § 8-1 tredje ledd første punktum. Loven åpner imidlertid opp for at det ved valg og ansettelser skal være mulig å stemme blankt. Å stemme blankt vil si at den folkevalgte ikke stemmer på noen av kandidatene.

Hvordan blank stemme kan avgis, vil det i stor grad være opp til organet selv å bestemme. Det avgjørende er at stemmegivingen skjer på en måte som sikrer at det er klart hvem som har stemt på hvem, og hvem som eventuelt har stemt blankt. Dette også for at avstemmingsresultatet kan gjengis riktig i møteboken. En mulighet er å be om at de som stemmer blankt også blir spurt om å vise stemmetegn. Det å kunne stemme blankt innebærer ikke at det skal være mulig å stemme anonymt. 

Det er ofte stor offentlig interesse knyttet til valg av ordfører. Velgerne har derfor en berettiget interesse i å få innsyn i stemmegivingen. Gjennom åpenhet har velgerne mulighet til å kontrollere at kommunestyremedlemmer stemmer slik de eventuelt har gitt uttrykk for i forkant av valget. Åpne avstemninger bidrar altså til å ansvarliggjøre de folkevalgte for sine beslutninger. Åpne avstemninger legger også til rette for at avstemningsresultatet skal kunne angis i møteboken, se § 11-4 første ledd bokstav e.

Hovedregelen i kommuneloven er åpne avstemninger, så lenge ikke loven sier noe annet. Loven fra 2018 sa ikke noe særskilt om flertallsvalg, og da er det hovedregelen som gjelder. Ved lovendringen som trådte i kraft 1. juli i år er dette tydeliggjort i loven. Loven sier nå uttrykkelig at flertallsvalg, som skal brukes ved valg av leder og nestleder i organet (inkludert ordfører), skal skje åpent. Dette var som nevnt også gjeldende rett før lovendringen.

Departementet har lagt til grunn at det ikke er mulig å ha en felles liste med varamedlemmer for hele organet. I angivelsen av varamedlemmene, så skal det klart angis hvilket parti eller gruppe varamedlemmet tilhører.

Hvis flere partier samarbeider om en felles liste i et forholdsvalg, og dermed danner en «gruppe», vil partiene også ha en felles varamedlemsliste, se § 7-6 femte ledd. Dersom flere partier derimot ikke samarbeider gjennom felles liste, kan partiene ikke ha felles varamedlemsliste.

Det samme gjelder også ved avtalevalg, hvor flere partier også kan danne en gruppe i innstillingen etter § 7-7 andre ledd. Da vil det også være en felles liste med varamedlemmer for de ulike partiene som gikk sammen og dannet gruppen.

Utgangspunktet er at hvert parti (eller en gruppe som består av flere partier) har én liste med varamedlemmer. Det vil si at hvis partiet har fem medlemmer, så er det første varamedlem som skal kalles inn, uansett hvem av de fem medlemmene som er fraværende, se kommuneloven § 7-10 første ledd. Dette gjelder både ved avtalevalg og forholdsvalg. Så lenge partiet eller gruppen har flere enn ett medlem, er det ikke personlige varamedlemmer.

I noen tilfeller kan man likevel si at det i praksis foreligger en form for personlig varamedlem. Dersom en kommune f.eks. kun har ett medlem i representantskapet i et interkommunalt politisk råd, eller gruppen kun får inn ett medlem i utvalget etter et forholdsvalg, vil det være en slags «personlig» varamedlem. Det samme gjelder dersom det er et avtalevalg til et utvalg, hvor hvert parti eller hver gruppe får ett medlem hver.   Men ved innkalling i slike tilfeller skal likevel listen følges.

Nytt fra 1. juli er at det nå er mulig å gjennomføre forholdsvalg ved å vise stemmetegn. Altså er det ikke lenger et krav om skriftlig avstemning ved forholdsvalg.

Det er også endringer i reglene for valg av settemedlemmer i nye § 7-11. Lovendringen innebærer blant annet at det ikke lenger er et krav om å følge varalisten ved valg av settemedlem. Settemedlem må i stedet velges fra gruppen som det fritatte medlemmet tilhørte.

I tillegg er det trådt i kraft flere presiseringer, deriblant er det nå slått klart fast i loven at flertallsvalg skal gjennomføres åpent, ved å vise stemmetegn. Det eneste unntaket fra denne regelen er ved valg av leder og nestleder i ungdomsrådet, hvor loven åpner for at det likevel kan gjennomføres skriftlig avstemning.

Videre ble det gjort noen endringer i reglene om arbeidsutvalg. I stedet for at kommunestyret velger settemedlemmer og nye medlemmer til arbeidsutvalg, har det folkevalgte organet som opprettet arbeidsutvalget selv myndighet til å gjøre dette. En annen viktig endring er at de lovpålagte medvirkningsrådene nå har fått mulighet til å opprette arbeidsutvalg.

Det trådte i kraft flere endringer og justeringer som ikke direkte gjelder valg til folkevalgte organer. Alle forslagene kan leses her: Prop. 60 L (2022–2023) - regjeringen.no

Det kommer an på hva slags interkommunalt samarbeid det er snakk om. Dersom det er et kommunalt oppgavefellesskap, interkommunalt politisk råd eller vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd, gjelder kommuneloven og de vanlige valgreglene i kapittel 7 så langt de passer. For interkommunale selskap, følger det av IKS-loven § 6 andre ledd at kommunestyret selv kan bestemme om kommunens medlemmer skal velges ved bruk av forholdsvalg, avtalevalg eller flertallsvalg.

Når det gjelder interkommunalt samarbeid som ikke er regulert av kommuneloven eller IKS-loven, så vil kommuneloven ikke direkte regulere hvordan medlemmene til organene i samarbeidet skal foregå. Valg av medlemmer til samarbeidet kan imidlertid være regulert i lov.

Kommuneloven regulerer i utgangspunktet ikke rammene for organet som skal innstille når folkevalgte organer skal velge medlemmer til ulike folkevalgte organer. Det er partiene eller gruppene i organet (vanligvis kommunestyret) som skal velge medlemmer som bestemmer hvordan de vil gå fram for å bli enige om innstilling. Ved forholdsvalg lager partiene egne lister, eller flere partier går sammen i en gruppe og blir enige om en felles liste. Ved avtalevalg er en vanlig framgangsmåte at partiene oppretter en valgnemnd med representanter fra alle partiene/gruppene i kommunestyret, som lager en innstilling med samlet fordeling av medlemmer og varamedlemmer fra de ulike partiene. Innstillingen skal vedtas enstemmig. Slike valgnemnder/innstillingsråd o.l vil normalt ikke anses som folkevalgte organer.

Dersom kommunestyret derimot ønsker å opprette et organ som skal gi innstilling til medlemmer i andre organer enn folkevalgte organer, for eksempel til ulike styrer, selskaper, organisasjoner eller lignende, må dette opprettes som et utvalg i tråd med kommuneloven § 5-7. Et slik organ må da også ha navn som inkluderer ordet utvalg, for eksempel valgutvalg eller innstillingsutvalg.

Kommunene må hele tiden ha et fungerende kommunestyre for å kunne opprettholde kommunens virksomhet. Dette gjelder også i perioden mellom kommunestyrevalget og det konstituerende møtet. Derfor er det slik at det sittende kommunestyret er i funksjon frem til det konstituerende møte når det nye kommunestyret trer i funksjon, jf. § 7-1 fjerde ledd første punktum.

Kommuneloven regulerer ikke spørsmålet om det gamle kommunestyrets kompetanse i denne perioden. I utgangspunktet har de samme kompetansen som vanlig, og skal kunne treffe alle nødvendige avgjørelser for å drifte kommunen. Det er likevel lagt til grunn at kommunestyret bør være tilbakeholdne med å treffe kontroversielle eller prinsipielle avgjørelser som det nyvalgte kommunestyret bør ta stilling til.

Kommuneloven § 7-1 gir nærmere bestemmelser om det konstituerende møte i kommunestyret. I første setning står det tydelig at sittende ordfører skal kalle inn til konstituerende møte «[e]tter at valgoppgjøret […] er avsluttet». Valgoppgjøret til kommunestyret må altså være avviklet før det kan kalles inn til det konstituerende møtet. Departementet viser til at det ville vært vanskelig rent praktisk å kalle inn før dette, siden det ikke er mulig å vite hvem som skal kalles inn før etter valgoppgjøret.

Ja, det er mulig. Så lenge vedkommende er valgbar etter bestemmelsene i kommuneloven §§ 7-2 og 7-3, så er det mulig å velge et utvalgsmedlem som ikke har stått på en liste til kommunestyrevalget.

Etter kommuneloven § 7-1 så er det visse saker det nyvalgte kommunestyret og fylkestinget skal behandle i det konstituerende møte. Dette er blant valg av formannskap/fylkesutvalg og ordfører.

Utover dette er det ingen regler om innholdet i saker som kommunestyret eller fylkestinget kan behandle i det konstituerende møte. Eventuelle saker det nye kommunestyret skal behandle må i utgangspunktet stå på sakslisten, se § 11-3.

Når kommunestyret vedtar sammensetningen av et folkevalgt organ, så er det som regel både medlemmer, leder og nestleder. Dette er ulike avstemninger og valg, og det står i § 7-4 andre ledd at leder og nestleder for folkevalgte organer skal velges ved flertallsvalg.

Dette er ikke til hinder for at en politisk fremforhandlet avtale mellom partiene kan handle om både innstillingen i avtalevalget og hvem som skal bli leder og nestleder. Selve valget må likevel følge de ordinære reglene. Avtalevalget etter § 7-7 kan ikke avgjøre hvem som er leder og nestleder. Dette må gjøres som et eget valg etter § 7-8.

Kommuneloven § 5-1 oppstiller regler om hvilke folkevalgte organer en kommune kan opprette, og der er både utvalg og arbeidsutvalg nevnt. Kommuneloven benytter ikke begrepet «hovedutvalg», og bestemmelsen i § 5-7 gjelder generelt for alle utvalg unntatt arbeidsutvalg.

Arbeidsutvalg i kommunelovens forstand, slik de er beskrevet i f.eks. § 5-6 tredje ledd og § 5-7 tredje ledd beskriver hvordan henholdsvis formannskap og utvalg kan opprette arbeidsutvalg som velges av og blant medlemmene av det aktuelle organet.

Kommunestyret har ingen adgang til å velge et arbeidsutvalg av og blant sine egne medlemmer. Dersom kommunestyret ønsker å opprette ulike former for underordnede organer, så må det opprette et utvalg etter § 5-7. Kommunestyret kan opprette flere ulike utvalg som berører samme tema, og bestemmer i utgangspunktet selv hva de ulike utvalgene skal ha som arbeidsoppgaver.

Til slike utvalg vil det være de vanlige valgbarhetsreglene som gjelder. Kommunestyret kan derfor velge medlemmer som ikke tidligere har folkevalgte verv, som f.eks. medlemskap i kommunestyret eller andre utvalg, så lenge vedkommende er valgbar.

Kommunestyret kan altså opprette et eget utvalg for næring med representanter fra næringslivet (forutsatt at de er valgbare etter §§ 7-2 og 7-3). Dette kan de gjøre selv om de allerede har et eksisterende hovedutvalg for næring.

Utregningsmetoden for fordeling av plasser i folkevalgte organ i kommunen og fylkeskommunen som f.eks. formannskap/fylkesutvalg følger av kommuneloven § 7-6 første ledd. Her står det at plassene fordeles på de ulike listene etter hvor mange stemmer hver liste har fått, og dette gjøres ved bruk av delingstall 1, 2, 3, 4 osv. Dette er den såkalte d’Hondts metode. 

Når det gjelder fordeling av plasser i kommunestyret og fylkestinget etter kommunestyre- og fylkestingsvalget benyttes St. Laguës modifiserte metode, se valgloven § 11-10 første ledd og § 11-12 første ledd.

To eller flere lister eller partier i kommunestyret kan gå sammen og danne en ny «gruppe» i et avtalevalg til f.eks. formannskapet eller et utvalg. Dersom f.eks. Arbeiderpartiet og Senterpartiet (som stilte hver sine lister i selve kommunestyrevalget) går sammen i et valgteknisk samarbeid når det skal velges formannskap ved bruk av avtalevalg, vil Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremdeles ha hver sin gruppe i kommunestyret. De vil kun være å anse som én felles gruppe i spørsmål som knytter seg til dette valget og ved ev. innkalling av varamedlemmer, nyvalg og valg av settemedlemmer.

Etter kommuneloven § 11-4 første ledd bokstav e skal «avstemningsresultatet» føres inn i møteboken. Hva som ligger i dette blir nærmere beskrevet i forarbeidene, se Prop. 46 L (2017–2018) på side 157:

"Det er særlig viktig at avstemningsresultatet kommer fram. Både utfallet av avstemningen og hvilke partier som stemte på hvilke forslag til vedtak skal framgå av møteboken. Det er viktig for ettertiden og innbyggernes mulighet for å holde de folkevalgte ansvarlige for sine voteringer at møteboken viser hva de ulike partier har stemt."

Departementet mener dette taler for at møteboken også skal inneholde en angivelse av hvordan partiene har stemt. Dersom partiene deler seg og stemmer på ulike forslag, eller det er en eller flere uavhengige i organet, tilsier formålet bak bestemmelsen at personene det gjelder navngis slik at det blir mulig å vite hva den enkelte folkevalgte har stemt.

Det står i kommuneloven § 7-1 tredje ledd at noe av det første det nye kommunestyret skal gjøre er å velge formannskap, ordfører, varaordfører og kontrollutvalg. Videre står det i § 7-1 fjerde ledd andre punktum at andre folkevalgte organer, ordfører og varaordfører trer i funksjon straks de er valgt.

Ordlyden tilsier derfor at den nyvalgte ordføreren trer i funksjon straks vedkommende er valgt. Med andre ord blir vedkommende ordfører og møteleder så snart ordførervalget er avgjort. Fra dette tidspunktet opphører kompetansen og ansvaret til den (nå) tidligere ordføreren. Etter departementets vurdering betyr det at valget av formannskap og ordfører ledes av den sittende ordføreren, men at så snart ordførervalget er avgjort, tar den nylig valgte over som ordfører og blir da møteleder. Det innebærer at det er den nye ordføreren som leder valget av varaordfører og kontrollutvalg.

Dersom kommunestyret benytter seg av forholdsvalg når de velger medlemmer til et folkevalgt organ, og to eller flere av listene i dette valget får samme kvotient, følger det av § 7-6 første ledd at den plassen skal gå til den listen som har fått flest stemmer.

«Stemmer» i denne sammenhengen betyr antall avgitte stemmer under voteringen i kommunestyret, når kommunestyret velger medlemmer til det aktuelle folkevalgte organet. Stemmer betyr altså ikke hvor mange stemmer hvert parti fikk i kommunestyrevalget.

Denne forståelsen følger av lovens ordlyd og forarbeider til den tilsvarende bestemmelsen i forrige kommunelov (§ 37 første ledd i 1992-loven), se Ot.prp. nr. 17 (2008–2009) side 49. Her slås det fast at det er «antall stemmesedler avgitt for listen ved valget av vedkommende organ som er grunnlag for fordelingen av representantplassene». Dagens lov viderefører tidligere lov uten at det er gjort innholdsmessige endringer på dette punktet.

Her er et praktisk eksempel på problemstillingen. I dette eksemplet er det 21 møtende medlemmer i kommunestyret som avgir stemme under voteringen. Hvis kommunestyret skal velge et utvalg med ni medlemmer, og liste A får ti stemmer, liste B får åtte stemmer og liste C får tre stemmer, vil oppgjøret se slik ut:

 

1

2

3

4

5

A

10

5

3,3333

2,5

2

B

8

4

2,6666

2

 

C

3

1,5

 

 

 

Kolonne 1 viser det totale antallet stemmer som er avgitt under voteringen, totalt 21 fordelt på de tre listene. Deretter skal antallet stemmer hver enkelt liste har fått deles på tallene 2, 3, 4, 5 osv. Plassene skal altså fordeles etter størrelsen på kvotientene, og dette gjøres ved å finne de ni høyeste tallene. Her ser vi at de første åtte plassene fordeles ved at A får fire medlemmer, B får tre medlemmer, og C får ett medlem (merket med fet skrift). Det siste medlemmet skal enten til A eller B, siden de har samme kvotient (merket med kursiv). Den som får denne siste plassen er A, siden denne listen fikk ti stemmer i valget av det aktuelle organet. Hvor mange stemmer partiet eller partiene som deltar i liste A og B fikk i selve kommunestyrevalget er ikke relevant i valgoppgjøret når kommunestyret velger medlemmer til andre organer.