Her finner du resultater fra effektivitetsanalysen på landsbasis.
Målt nedgang i effektivitet fra 2020 til 2021 – pandemien har påvirket resultatene
Tabell 1 viser statistikk for den samlede effektivitetsindikatoren og for de tre sektorene som inngår i samlet effektivitet. Tabellen omfatter de 289 kommunene som er med analysene for barnehage, grunnskole og pleie og omsorg både i 2020 og 2021.
Tabell 1: Deskriptiv statistikk for samlet effektivitet og de underliggende DEA-analyser:
Sektor
År
Antall komm.
Veid
snitt
Min
Max
Barnehage
2020
289
0.80
0.43
0.98
2021
289
0.76
0.45
0.98
Grunnskole
2020
289
0.83
0.53
0.97
2021
289
0.82
0.47
0.95
Omsorg
2020
289
0.79
0.34
0.96
2021
289
0.77
0.38
0.96
Samlet
2020
289
0.81
0.54
0.95
2021
289
0.78
0.52
0.90
Merknad: Samlet effektivitet er et veid gjennomsnitt av effektivitetsscorene for barnehage, grunnskole og omsorg med gjennomsnittlige budsjettandeler som vekter. Beregningene omfatter de 328 kommunene som har rapportert tilstrekkelig med data til å få beregnet effektivitet i de tre sektorene for begge år. Kilde: Senter for økonomisk forskning.
Gjennomsnittene for samlet effektivitet er et veid gjennomsnitt av gjennomsnittene for barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. Det veide gjennomsnittet er 0,78 og betyr at det for kommunene som helhet er et effektiviseringspotensial på 22 prosent innen barnehage, grunnskole og omsorg, slik analyseopplegget er utformet.
Resultatene samlet kan tolkes som at ressursbruken kan reduseres med rundt 20 prosent uten at målt produksjon reduseres. Tabellen viser videre at den minst effektive kommunen for den samlede indikatoren er 52 prosent så effektiv som potensialet ifølge analysene. Det understrekes at dette er illustrasjonsberegninger, og at det aldri vil være mulig å oppnå en effektivitet på 100 prosent. Se også på kapittel 9 i TBUs høstrapport.
Tallene for 2021 i tabellen viser at innenfor barnehage, grunnskole og omsorg er det et effektiviseringspotensial på henholdsvis 24 prosent, 18 prosent og 23 prosent.
Koronapandemien påvirker utviklingen fra 2020 til 2021. Mindre omfattende smitteverntiltak i 2021 enn i 2020 medfører økt aktivitet og dermed realvekst i utgiftene. Samtidig er produktindikatorene i alle tre sektorer i liten grad påvirket av pandemien. Produksjonen i barnehage ved avtalte oppholdstimer som er helt upåvirket av barnehager tidvis var nedstengt. Det er heller ikke grunn til å tro at produktindikatorene i grunnskole og pleie og omsorg er vesentlig påvirket av pandemien. Det er derfor grunn til å tro at pandemien har bidratt til effektivitetsreduksjon fra 2020 til 2021, og at dette vil bety mer enn eventuelle underliggende effektivitetsforbedringer
Figur 1 viser utviklingen i beregnet effektivitet i perioden 2008-2021. I årene 2008–2013 var det en økning i samlet effektivitet. Økningen kan ha sammenheng med flere forhold. Én mulig forklaring er at inntektsveksten var relativt lav i denne perioden og at mange kommuner samtidig iverksatte tiltak for å øke effektiviteten. På den andre siden kan det ha sammenheng med at (uobservert) kvaliteten i tjenestene ble redusert når inntektsveksten var lav.
Fra 2015 til 2019 gikk beregnet effektivitet ned i alle sektorer. For barnehage og grunnskole skyldes dette trolig innføring av bemanningsnormer for å øke kvaliteten i barnehage og elevenes læringsutbytte i grunnskolen.
Fra 2019 til 2020 var det en økning i samlet effektivitet på 1,5 prosent, mens det fra 2020 til 2021 var en nedgang på 2,8 prosent. Det måles en nedgang i alle tre sektorer, men nedgangen er mest markant i barnehage. Utviklingen de tre siste årene har sammenheng med spesielle forhold knyttet til koronapandemien, og den målte effektivitetsutviklingen sier lite om den underliggende utviklingen.
