Resultater for landet som helhet

Her finner du resultater fra effektivitetsanalysen på landsbasis.

Analysene viser at det samlede effektiviseringspotensialet i de tre sektorene grunnskole, barnehage og pleie og omsorg var 22 prosent i 2019. Metodikken for 2018–2019 er endret fra analysene for 2017–2018.

Samlet effektiviseringspotensial på 22 prosent

Tabell 1 viser statistikk for den samlede effektivitetsindikatoren og for de tre sektorene som inngår i samlet effektivitet. Tabellen omfatter de 328 kommunene som er med analysene for barnehage, grunnskole og pleie og omsorg både i 2018 og 2019.

Gjennomsnittene for samlet effektivitet er et veid gjennomsnitt av gjennomsnittene for barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. Det veide gjennomsnittet er 0,78 og betyr at det for kommunene som helhet er et effektiviseringspotensial på 22 prosent innen barnehage, grunnskole og omsorg.

Tabell 1: deskriptiv statistikk for samlet effektivitet og de underliggende DEA-analyser:

Sektor

År

Antall komm.

Veid

snitt

Min

Max

Barnehage

2018

328

0,82

0,46

0,97

 

2019

328

0,80

0,38

0,95

 

 

 

 

 

 

Grunnskole

2018

328

0,82

0,52

0,96

 

2019

328

0,82

0,51

0,98

 

 

 

 

 

 

Omsorg

2018

328

0,77

0,42

0,95

 

2019

328

0,75

0,20

0,95

 

 

 

 

 

 

Samlet

2018

328

0,79

0,54

0,88

 

2019

328

0,78

0,51

0,90

Merknad: Samlet effektivitet er et veid gjennomsnitt av effektivitetsscorene for barnehage, grunnskole og omsorg med gjennomsnittlige budsjettandeler som vekter. Beregningene omfatter de 328 kommunene som har rapportert tilstrekkelig med data til å få beregnet effektivitet i de tre sektorene for begge år. Kilde: Senter for økonomisk forskning.

Ressursbruken kan med andre ord reduseres med 22 prosent uten at produksjonen reduseres dersom alle kommuner blir like effektive som de mest effektive kommunene i samtlige tre sektorer. Dette anslaget må ses på som en illustrasjon. Det er ikke realistisk å kunne ta ut hele det beregnede potensialet. Uansett hvordan sektoren driver, vil det kunne påvises et effektiviseringspotensial fordi det vil bestandig være forskjeller mellom kommunene. 

Tabellen viser videre at den minst effektive kommunen for den samlede indikatoren er 51 prosent så effektiv som potensialet ifølge analysene.

Tabellen viser videre at innenfor barnehage, grunnskole og omsorg er det et effektiviseringspotensial på henholdsvis 20 prosent, 18 prosent og 25 prosent.

Utviklingen over tid

Figur 1. Beregnet effektivitet 2008–2019, 2008=100.

Figur 1 viser utviklingen i beregnet effektivitet i perioden 2008–2019. For perioden sett under ett har det vært en liten økning i samlet effektivitet. Det har i første rekke sammenheng med utviklingen i grunnskolen, men også pleie- og omsorgssektoren har høyere effektivitet i 2019 enn i 2008. Målt effektivitet i barnehagene er i 2019 lavere enn i 2008.

Figur 1 viser utviklingen i beregnet effektivitet i perioden 2008–2019. For perioden sett under ett har det vært en liten økning i samlet effektivitet. Det har i første rekke sammenheng med utviklingen i grunnskolen, men også pleie- og omsorgssektoren har høyere effektivitet i 2019 enn i 2008. Målt effektivitet i barnehagene er i 2019 lavere enn i 2008.

Trolig har den negative utviklingen for barnehager sammenheng økt bemanning med sikte på å øke kvaliteten, men den kan også være et resultat av manglende tilpasning til færre barn. Innføring av bemanningsnorm fra 1. august 2018 og pedagognorm fra 1. august 2019 aktualiserer behovet for å inkludere bedre og mer objektive indikatorer for kvalitet og læringsutbytte i barnehagene.