Resultater for landet som helhet

Her finner du resultater fra effektivitetsanalysen på landsbasis.

Analysene viser at det samlede effektiviseringspotensialet i de tre sektorene grunnskole, barnehage og pleie og omsorg var 13 prosent i 2016. Kommunene Øyer og Grane hadde størst økning, mens Nedre Eiker og Vestvågøy hadde størst nedgang fra 2015 til 2016. 

Samlet effektiviseringspotensial på 13 prosent

Tabell 1 viser statistikk for den samlede effektivitetsindikatoren og for de tre sektorene som inngår i samlet effektivitet. Tabellen omfatter de 344 kommunene som er med analysene for barnehage, grunnskole og pleie og omsorg både i 2015 og 2016.

Gjennomsnittene for samlet effektivitet er et veid gjennomsnitt av gjennomsnittene for barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. Det veide gjennomsnittet er 0,87 og betyr at det for kommunene som helhet er et effektiviseringspotensial på 13 prosent innen barnehage, grunnskole og pleie og omsorg.

Tabell 1: Deskriptiv statistikk for samlet effektivitet og de underliggende DEA-analyser:

Sektor

År

Antall komm. 

Gj. snitt veid

Min.

Max. 

Andel effektive

Barnehage

2015

344

0,884

0,423

 1

 3,8 %

 

2016

344

0,878

0,454

 1

 4,4 %

 Grunnskole

2015

344

0,875 

0,466 

 1

 3,8 %

 

2016 

344

0,870 

0,442 

 1

 3,5 %

 Pleie og omsorg

2015

344

0,868 

0,354 

 1

 10,2 %

 

2016

344

0,867 

0,321 

 1

 10,8 %

 Samlet

2015

344

0,874

0,506 

 1

 0,3 %

 

2016

344

0,870 

0,517 

 1

 0,3 %

Merknad: Samlet effektivitet er et veid gjennomsnitt av effektivitetsscorene for barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. Vektene er 0,209 for barnehage, 0,323 for grunnskole og 0,468 for pleie og omsorg. Beregningene omfatter de 344 kommunene som har rapportert tilstrekkelig med data til å få beregnet effektivitet i de tre sektorene for begge år.

Ressursbruken kan med andre ord reduseres med 13 prosent uten at produksjonen reduseres dersom alle kommuner blir like effektive som de mest effektive kommunene i samtlige tre sektorer. Dette anslaget må ses på som en illustrasjon. Det er ikke realistisk å kunne ta ut hele det beregnede potensialet. Uansett hvordan sektoren driver, vil det kunne påvises et effektiviseringspotensial fordi det vil bestandig være forskjeller mellom kommunene.

Tabellen viser videre at den minst effektive kommunen for den samlede indikatoren er vel halvparten (52 prosent) så effektiv som den mest effektive kommunen.

Tabellen viser videre at innenfor barnehage, grunnskole og pleie og omsorg er det et effektiviseringspotensiale på henholdsvis 12 prosent, 13 prosent og 13 prosent. Tabellen viser andelen effektive kommuner, dvs. kommuner med score lik 1,0 (evt. 100 %) er henholdsvis 4, 4 og 10 prosent for de tre sektorene.

Utviklingen over tid


Figur 1. Beregnet effektivitet 2008-2016, 2008=100.

Figur 1 viser utviklingen over tid. I perioden 2008-2016 har det vært en økning i samlet effektivitet på 3,7 prosent, eller 0,5 prosent i årlig gjennomsnitt. Fra 2015 til 2016 var  det en liten nedgang i den samlede effektiviteten på om lag 0,4 prosent. Økningen i effektivitet i perioden var høyest i grunnskolen med 5,7 prosent for perioden under ett. I pleie og omsorg økte beregnet effektivitet med 3,0 prosentpoeng fra 2008 til 2016, mens barnehagene hadde en nedgang. Den negative utviklingen for barnehagene fra 2012 har sammenheng med nedgang i barnetallet, samtidig som ressursinnsatsen har holdt seg om lag på samme nivå. Siden det på produktsiden for barnehage ikke er gode indikatorer for kvalitet, vil økt bemanning resultere i lavere effektivitet.


Figur 1 viser utviklingen over tid. I perioden 2008-2016 har det vært en økning i samlet effektivitet på 3,7 prosent, eller 0,5 prosent i årlig gjennomsnitt. Fra 2015 til 2016 var  det en liten nedgang i den samlede effektiviteten på om lag 0,4 prosent. Økningen i effektivitet i perioden var høyest i grunnskolen med 5,7 prosent for perioden under ett. I pleie og omsorg økte beregnet effektivitet med 3,0 prosentpoeng fra 2008 til 2016, mens barnehagene hadde en nedgang. Den negative utviklingen for barnehagene fra 2012 har sammenheng med nedgang i barnetallet, samtidig som ressursinnsatsen har holdt seg om lag på samme nivå. Siden det på produktsiden for barnehage ikke er gode indikatorer for kvalitet, vil økt bemanning resultere i lavere effektivitet.

Kommunene Øyer og Grane har størst økning i samlet effektivitet fra 2015 til 2016

Tabell 2 viser de 10 kommunene som har størst samlet vekst i effektiviteten fra 2015 til 2016 slik den måles i analysene. Aller størst økning har Øyer  og Grane med en økning på henholdsvis 16 og 15 prosentpoeng fra 2015. Disse kommunene hadde en effektivitet på hhv. 65 og 72 prosent i 2016.

Tabell 2:

Kommune

Endring i effektivitet

Korrigert inntekt 2015

Antall innbyggere 
2015

Samlet effektivitet 2016

Øyer

0,160

104

5072

0,652

Grane

0,151

115

1454

0,724

Førde

0,114

100

12888

0,697

Lebesby

0,104

147

1331

0,534

Hjelmeland

0,096

120

2764

0,598

Sømna

0,093

103

2035

0,657

Skånland

0,091

105

2983

0,700

Os (Hedmark)

0,089

103

1969

0,789

Audnedal

0,083

104

1756

0,705

Drangedal

0,082

99

4143

0,716

Nedre Eiker og Vestvågøy hadde størst nedgang i effektivitet fra 2015 til 2016

Tabell 3 viser de 10 kommunene som har størst samlet nedgang i effektiviteten fra 2015 til 2016 slik den måles i analysene. Nedre Eiker og Vestvågøy har en nedgang på henholdsvis 16 og 13 prosentpoeng fra 2015. de fleste kommunene i tabellen under hadde en relativt høy effektivitet i 2015. 

Tabell 3:

Kommune

Endring i effektivitet

Korrigert inntekt 2015

Antall innbyggere
2015

Samlet effektivitet 2015

Nedre Eiker

-0,163

92

24299

0,925

Vestvågøy

-0,131

100

11157

0,771

Tana

-0,129

118

2919

0,815

Røyken

-0,114

95

21267

0,941

Rødøy

-0,110

109

1278

0,627

Eide

-0,106

93

3468

0,867

Stryn

-0,101

95

7145

0,784

Orkdal

-0,097

92

11743

0,973

Vindafjord

-0,088

102

8757

0,751

Os (Hordaland)

-0,085

94

19463

0,943