Resultater for landet som helhet

Her finner du resultater fra effektivitetsanalysen på landsbasis.

Analysene viser at det samlede effektiviseringspotensialet i de tre sektorene grunnskole, barnehage og pleie og omsorg var 12 prosent i 2017. Kommunene Vaksdal og Karasjok hadde størst økning, mens Fitjar og Lindesnes hadde størst nedgang fra 2016 til 2017.

Samlet effektiviseringspotensial på 12 prosent

Tabell 1 viser statistikk for den samlede effektivitetsindikatoren og for de tre sektorene som inngår i samlet effektivitet. Tabellen omfatter de 321 kommunene som er med analysene for barnehage, grunnskole og pleie og omsorg både i 2016 og 2017.

Gjennomsnittene for samlet effektivitet er et veid gjennomsnitt av gjennomsnittene for barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. Det veide gjennomsnittet er 0,88 og betyr at det for kommunene som helhet er et effektiviseringspotensial på 12 prosent innen barnehage, grunnskole og pleie og omsorg.

Tabell 1: deskriptiv statistikk for samlet effektivitet og de underliggende DEA-analyser:

Sektor

År

Antall komm. 

Gj. snitt veid

Min.

Max. 

Andel effektive

Barnehage

2016

321

0,947

0,596

 1

11,2 %

 

2017

321

0,944

0,637

 1

 9,0 %

Grunnskole

2016

321

0,873

0,471

 1

 3,4 %

 

2017 

321

0,863

0,491

 1

 1,2 %

Pleie og omsorg

2016

321

0,876

0,341

 1

 12,8 %

 

2017

321

0,865

0,342

 1

 6,9 %

Samlet

2016

321

0,890

0,540

 1

 0,9 %

 

2017

321

0,881

0,512

 1

 0,3 %

Merknad: Samlet effektivitet er et veid gjennomsnitt av effektivitetsscorene for barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. Vektene er 0,211 for barnehage, 0,311 for grunnskole og 0,478 for pleie og omsorg. Beregningene omfatter de 321 kommunene som har rapportert tilstrekkelig med data til å få beregnet effektivitet i de tre sektorene for begge år.

Ressursbruken kan med andre ord reduseres med 12 prosent uten at produksjonen reduseres dersom alle kommuner blir like effektive som de mest effektive kommunene i samtlige tre sektorer. Dette anslaget må ses på som en illustrasjon. Det er ikke realistisk å kunne ta ut hele det beregnede potensialet. Uansett hvordan sektoren driver, vil det kunne påvises et effektiviseringspotensial fordi det vil bestandig være forskjeller mellom kommunene.

Tabellen viser videre at den minst effektive kommunen for den samlede indikatoren er vel halvparten (51 prosent) så effektiv som den mest effektive kommunen.

Tabellen viser videre at innenfor barnehage, grunnskole og pleie og omsorg er det et effektiviseringspotensial på henholdsvis 6 prosent, 14 prosent og 13 prosent. Tabellen viser andelen effektive kommuner, dvs. kommuner med score lik 1,0 (evt. 100 %) er henholdsvis 9, 1 og 7 prosent for de tre sektorene.

Utviklingen over tid

Figur 1. Beregnet effektivitet 2008-2017, 2008=100.

Figur 1 viser utviklingen over tid. I perioden 2008-2017 har det vært en økning i samlet effektivitet på 2,6 prosent, eller 0,3 prosent i årlig gjennomsnitt.

Figur 1 viser utviklingen over tid. I perioden 2008-2017 har det vært en økning i samlet effektivitet på 2,6 prosent, eller 0,3 prosent i årlig gjennomsnitt. Fra 2016 til 2017 var det en nedgang i den samlede effektiviteten på om lag 1,0 prosent. Samlet har det vært en nedgang i den målte effektiviteten siden 2013.

Økningen i effektivitet i hele perioden 2008-2017 sett under ett var høyest i grunnskolen med 4,3 prosent. I pleie og omsorg økte beregnet effektivitet med 1,7 prosentpoeng fra 2008 til 2017, mens barnehagene hadde en nedgang på 1,7 prosent. Den negative utviklingen for barnehagene fra 2012 kan være et resultat av manglende tilpasning til færre barn i perioden, eller bevisst satsing på å øke kvaliteten i tjenestene. Siden det på produktsiden for barnehage ikke er gode indikatorer for kvalitet, vil økt bemanning resultere i lavere effektivitet.

Kommunene Vaksdal og Karasjok har størst økning i samlet effektivitet fra 2016 til 2017

Tabell 2 viser de 10 kommunene som har størst samlet vekst i effektiviteten fra 2016 til 2017 slik den måles i analysene. Aller størst økning har Vaksdal og Karasjok med en økning på henholdsvis 14 og 13 prosentpoeng fra 2016. Disse kommunene hadde en effektivitet på hhv. 79 og 67 prosent i 2016.

Tabell 2: De 10 kommunene med størst økning i samlet effektivitet fra 2016 til 2017

Kommune

Endring i effektivitet

Korrigert inntekt 2017

Antall innbyggere

2017

Samlet effektivitet 2016

Vaksdal

0,140

115

4127

0,790

Karasjok

0,129

114

2701

0,666

Klepp

0,111

91

19217

0,728

Grimstad

0,106

98

23017

0,852

Sørreisa

0,101

100

3494

0,658

Iveland

0,097

110

1330

0,804

Flatanger

0,087

112

1105

0,690

Sandøy

0,086

103

1263

0,613

Oppdal

0,085

104

6970

0,815

Jølster

0,082

107

3043

0,631

Kilde: Senter for økonomisk forskning

Fitjar og Lindesnes hadde størst nedgang i effektivitet fra 2016 til 2017

Tabell 3 viser de 10 kommunene som har størst samlet nedgang i effektiviteten fra 2016 til 2017 slik den måles i analysene. Fitjar og Lindesnes har en nedgang på henholdsvis 16 og 14 prosentpoeng fra 2015. de fleste kommunene i tabellen under hadde en relativt høy effektivitet i 2016.

Tabell 3: De 10 kommunene med størst reduksjon i samlet effektivitet fra 2016 til 2017

Kommune

Endring i effektivitet

Korrigert inntekt 2017

Antall innbyggere

2017

Samlet effektivitet 2016

Fitjar

-0.166

106

3194

0.823

Lindesnes

-0.143

100

4938

0.865

Meråker

-0.118

114

2469

0.911

Vestre Slidre

-0.113

111

2139

0.898

Tana

-0.113

117

2922

0.758

Tysfjord

-0.109

119

1953

0.708

Evje og Hornnes

-0.099

93

3625

0.796

Marnardal

-0.098

104

2308

0.852

Meland

-0.096

97

8079

0.807

Nes (Ak.)

-0.095

93

21681

0.841

Kilde: Senter for økonomisk forskning

 

Til toppen