Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Resultater for landet som helhet

Her finner du resultater fra effektivitetsanalysen på landsbasis.

Analysene viser at det samlede effektiviseringspotensialet i de tre sektorene grunnskole, barnehage og pleie og omsorg var 9 prosent i 2018. 

Samlet effektiviseringspotensial på 9 prosent

Tabell 1 viser statistikk for den samlede effektivitetsindikatoren og for de tre sektorene som inngår i samlet effektivitet. Tabellen omfatter de 314 kommunene som er med analysene for barnehage, grunnskole og pleie og omsorg både i 2017 og 2018.

Gjennomsnittene for samlet effektivitet er et veid gjennomsnitt av gjennomsnittene for barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. Det veide gjennomsnittet er 0,91 og betyr at det for kommunene som helhet er et effektiviseringspotensial på 9 prosent innen barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. 

Tabell 1: deskriptiv statistikk for samlet effektivitet og de underliggende DEA-analyser:

Sektor

År

Antall komm.

Veid

snitt

Min

Max

Andel effektive

Barnehage

2017

314

0,96

0,62

1

18,2 %

 

2018

314

0,94

0,62

1

8,0 %

 

 

 

 

 

 

 

Grunnskole

2017

314

0,92

0,55

1

11,1 %

 

2018

314

0,91

0,58

1

9,9 %

 

 

 

 

 

 

 

Pleie og omsorg

2017

314

0,88

0,44

1

11,5 %

 

2018

314

0,89

0,46

1

11,1 %

 

 

 

 

 

 

 

Samlet

2017

314

0,91

0,60

1

1,6 %

 

2018

314

0,91

0,61

1

0,6 %

Merknad: Samlet effektivitet er et veid gjennomsnitt av effektivitetsscorene for barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. 
Kilde: Senter for økonomisk forskning.

Ressursbruken kan med andre ord reduseres med 9 prosent uten at produksjonen reduseres dersom alle kommuner blir like effektive som de mest effektive kommunene i samtlige tre sektorer. Dette anslaget må ses på som en illustrasjon. Det er ikke realistisk å kunne ta ut hele det beregnede potensialet. Uansett hvordan sektoren driver, vil det kunne påvises et effektiviseringspotensial fordi det vil bestandig være forskjeller mellom kommunene. 

Tabellen viser videre at den minst effektive kommunen for den samlede indikatoren er 60 prosent så effektiv som den mest effektive kommunen ifølge analysene.

Tabellen viser videre at innenfor barnehage, grunnskole og pleie og omsorg er det et effektiviseringspotensial på henholdsvis 6 prosent, 9 prosent og 11 prosent. Tabellen viser andelen effektive kommuner, dvs. kommuner med score lik 1,0 (evt. 100 %) er henholdsvis 8, 10 og 11 prosent for de tre sektorene. 

Utviklingen over tid

Figur 1. Beregnet effektivitet 2008-2018, 2008=100.

Figur 1 viser utviklingen i beregnet effektivitet i perioden 2008-2018. For de ti årene har det vært en økning i samlet effektivitet på 2,5 pst., eller 0,25 pst. i årlig gjennomsnitt. Økningen i effektivitet har vært høyest i grunnskolen med 3,7 pst. for perioden under ett. I pleie og omsorg økte beregnet effektivitet med 3 pst. fra 2008 til 2018, mens barnehagene har hatt en nedgang på drøye 4 pst.

Figur 1 viser utviklingen i beregnet effektivitet i perioden 2008-2018. For de ti årene har det vært en økning i samlet effektivitet på 2,5 pst., eller 0,25 pst. i årlig gjennomsnitt. Økningen i effektivitet har vært høyest i grunnskolen med 3,7 pst. for perioden under ett. I pleie og omsorg økte beregnet effektivitet med 3 pst. fra 2008 til 2018, mens barnehagene har hatt en nedgang på drøye 4 pst.

Den negative utviklingen for barnehagene fra 2012 kan i noen grad tilskrives økt bemanning med sikte på å øke kvaliteten, men kan også være et resultat av manglende tilpasning til færre barn. Innføring av bemanningsnorm fra 1. august 2018 og pedagognorm fra 1. august 2019 aktualiserer behovet for å inkludere bedre og mer objektive indikatorer for kvalitet og læringsutbytte i barnehagene. I grunnskolen er det de senere bevilget øremerkede midler for å øke lærertettheten og fra høsten 2018 ble det en innført en norm for lærertetthet. Det forventes at økt lærertetthet skal bidra til bedre læring. Det kan imidlertid ta noe tid før økt lærertetthet får effekt, noe som kan forklare den negative utviklingen fra 2015.

På kommunenivå observeres det store endringer i beregnet effektivitet. Fra 2017 til 2018 varierte endring i samlet effektivitet fra en reduksjon på 13 prosentpoeng til en økning på 19 prosentpoeng. Den midlere halvparten av kommunene ligger innenfor et intervall på 5,7 prosentpoeng.

Til toppen