Resultater for landet som helhet

Her finner du resultater fra effektivitetsanalysen på landsbasis.

Uendret effektivitet fra 2021 til 2022


Tabell 1 viser statistikk for den samlede effektivitetsindikatoren og for de tre sektorene som inngår i samlet effektivitet. Tabellen omfatter de 278 kommunene som er med analysene for barnehage, grunnskole og pleie og omsorg både i 2021 og 2022.

Tabell 1: Deskriptiv statistikk for samlet effektivitet og de underliggende DEA-analyser:

Sektor

År

Antall komm.

Veid Snitt

Min

Max

 

Barnehage

2021

278

0,821

0,462

0,989

 

 

2022

278

0,838

0.411

0,988

 

 

 

 

 

 

 

 

Grunnskole

2021

278

0,851

0,516

0,977

 

 

2022

278

0,849

0,530

0,976

 

 

 

 

 

 

 

 

Pleie og omsorg

2021

278

0,777

0,234

0,945

 

 

2022

278

0,770

0,404

0,936

 

 

 

 

 

 

 

 

Samlet

2021

278

0,809

0,476

0,932

 

 

2022

278

0,808

0,549

0,917

 

Merknad: Samlet effektivitet er et veid gjennomsnitt av effektivitetsscorene for barnehage, grunnskole og pleie og omsorg med gjennomsnittlige budsjettandeler for 2022 som vekter. Beregningene omfatter de 278 kommunene som har rapportert tilstrekkelig med data til å få beregnet effektivitet i de tre sektorene for begge år. Kilde: Senter for økonomisk forskning

Gjennomsnittene for samlet effektivitet er et veid gjennomsnitt av gjennomsnittene for barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. Det veide gjennomsnittet er 0,81 og betyr at det for kommunene som helhet er et effektiviseringspotensial på 19 prosent innen barnehage, grunnskole og omsorg, slik analyseopplegget er utformet.

Resultatene samlet kan indikere at ressursbruken kan reduseres med rundt 20 prosent uten at målt produksjon reduseres. Dette er omtrent i tråd med det som er vanlig å finne i denne typen analyser. Tabellen viser videre at den minst effektive kommunen for den samlede indikatoren er 55 prosent så effektiv som potensialet ifølge analysene. Det understrekes at dette er illustrasjonsberegninger, og at det aldri vil være mulig å oppnå en effektivitet på 100 prosent i alle kommuner. Se også på kapittel 9 i TBUs høstrapport.

Tallene for 2022 i tabellen viser at innenfor barnehage, grunnskole og omsorg er det et effektiviseringspotensial på henholdsvis 16 prosent, 15 prosent og 23 prosent.

Utviklingen i årene 2020–2022 har sammenheng med spesielle forhold knyttet til koronapandemien, og den målte effektivitetsutviklingen sier lite om den underliggende utviklingen.

Utviklingen over tid

Figur 1 viser utviklingen i beregnet effektivitet i perioden 2008–2022.
Figur 1. Beregnet effektivitet 2008–2022, 2008=100.
Kilde: Senter for økonomisk forskning
 

Figur 1 viser utviklingen i beregnet effektivitet i perioden 2008–2022. Fra 2021 til 2022 var samlet effektivitet stabil, men det var ulik utvikling i de tre sektorene. I barnehage økte beregnet effektivitet med 1,8 prosentpoeng. I grunnskolen var det en liten nedgang (0,3 prosentpoeng). I pleie og omsorg ble beregnet effektivitet redusert med 0,8 prosentpoeng.
I årene 2008–2013 var det en økning i samlet effektivitet. Økningen kan ha sammenheng med flere forhold. Én mulig forklaring er at inntektsveksten var relativt lav i denne perioden og at mange kommuner samtidig iverksatte tiltak for å øke effektiviteten. På den andre siden kan utviklingen ha sammenheng med at (uobservert) kvaliteten i tjenestene ble redusert når inntektsveksten var lav.

Fra 2015 til 2019 gikk beregnet effektivitet ned i alle sektorer. For barnehage og grunnskole skyldes dette trolig innføring av bemanningsnormer for å øke kvaliteten i barnehage og å øke elevenes læringsutbytte i grunnskolen.

Utviklingen i årene 2020–2022 har sammenheng med spesielle forhold knyttet til koronapandemien, og den målte effektivitetsutviklingen sier lite om den underliggende utviklingen