Forsiden

Utlånsforskriften

Omtale av kravene i utlånsforskriften som gjelder fra 1. januar 2023 til og med 31. desember 2024.

For å bidra til en mer bærekraftig utvikling i husholdningenes gjeld, har Finansdepartementet satt rammer for bankenes utlånspraksis. For boliglån har utlånspraksisen vært regulert i forskrift siden 2015, mens det har vært stilt forskriftskrav til forbrukslån siden 2019. Fra 1. juli 2023 utvides reguleringen til å også gjelde lån til forbruker med annet pant enn bolig, som bil- og båtlån.

Bakgrunn

Sterk vekst i husholdningenes gjeld og i boligprisene var bakgrunnen for at Finansdepartementet 15. juni 2015 fastsatte en forskrift som regulerer bankenes utlånspraksis for lån med pant i bolig. Boliglånsforskriften har senere blitt videreført og endret tre ganger. Forbrukslånsforskriften ble fastsatt 12. februar 2019 med virkning frem til 31. desember 2020. Finansdepartementet fastsatte 9. desember 2020 en ny utlånsforskrift som viderefører bestemmelsene i de to forskriftene.

Den nye utlånsforskriften gjelder fra 1. januar 2021 til og med 31. desember 2024. Finansdepartementet fastsatte 9. desember 2022 enkelte endringer i forskriften. Endringene trer i kraft 1. januar 2023

Utlånsforskriften fastsetter krav til bankenes utlånspraksis. Forskriften stiller blant annet krav til:

  • Kundens betjeningsevne
  • Kundens samlede gjeld i forhold til inntekt (gjeldsgrad)
  • Lånets størrelse i forhold til boligens verdi (belåningsgrad)
  • Avdragsbetaling for boliglån med høy belåningsgrad og alle forbrukslån

Det er opp til banken å vurdere den enkelte lånesøknad. For å sikre at bankene fortsatt skal kunne utvise skjønn i enkeltsaker, åpner forskriften for at en viss andel av bankens utlån kan bryte med enkeltkravene i forskriften. For boliglån er det fastsatt to uavhengige fleksibilitetskvoter for Oslo kommune og for resten av landet. Utenfor Oslo er fleksibilitetskvoten 10 prosent av utlånsvolumet hvert kvartal, mens den i Oslo er 8 prosent. For forbrukslån er fleksibilitetskvoten 5 prosent i hele landet. For lån med annet pant enn bolig er fleksibilitetskvoten 10 prosent. Bankene har adgang til å benytte fleksibilitetskvotene dersom de ønsker å tilby lån utover de kravene som forskriften stiller.

Krav i utlånsforskriften

 

Boliglån

Forbruks-lån

Andre pantelån

Maksimal belåningsgrad, nedbetalingslån

-       

85 prosent

-

-

Maksimal belåningsgrad, rammekreditter

60 prosent

-

-

Krav om avdragsbetaling

Lån med belåningsgrad over 60 prosent

Alle lån

-

Maksimal gjeldsgrad

500 prosent

Rentestresstest ved vurdering av betjeningsevne

Det høyeste av 7 prosent rente og en renteøkning på 3 prosentpoeng på kundens samlede gjeld

Fleksibilitetskvote

10 prosent

(i Oslo: 8 prosent)

5 prosent

 

10 prosent

Virkeområde

Forskriften gjelder finansforetakenes utlånspraksis for boliglån, forbrukslån og andre pantelån til forbrukere. Forskriften gjelder også for utenlandske finansforetak som driver slik virksomhet i Norge i medhold av finansforetaksloven.

Betjeningsevne og gjeld i forhold til inntekt

Forskriften § 5 stiller krav om at banken skal beregne kundens evne til å betjene lånet. For rammekreditter som f.eks. kredittkort skal full utnyttelse av samlede rammer ligge til grunn for vurderingen. I beregningen skal banken ta hensyn til kundens inntekt og alle relevante utgifter.

Ved beregningen av kundens betjeningsevne skal bankene legge til grunn en rente som er 3 prosentpoeng høyere enn det aktuelle rentenivået. Bankene skal likevel legge til grunn en rente på minst 7 prosent:

Gjeldende rente på kundens gjeld:

Rente banken skal legge til grunn:

Høyere enn 4 %

Renten + 3 prosentpoeng

Lavere enn 4 %

7 %

Renteøkningen skal ikke fases inn over tid. Ved fastrentelån skal det legges inn en tilsvarende renteøkning fra utløpet av rentebindingsperioden. Dersom lånekunden ikke har tilstrekkelige midler til å dekke normale utgifter til livsopphold etter en slik renteøkning, kan lånet kun innvilges innenfor bankens fleksibilitetskvote.

Kravet om at låntager skal tåle en rente som er 3 prosentpoeng høyere enn den aktuelle renten er en stresstest av kundens betjeningsevne. Stresstesten er ikke ment å simulere en realistisk situasjon på kort sikt, men å teste robustheten i betjeningsevnen og sikre at låntageren har en likviditetsbuffer.

Forskriften § 6 setter en grense for hvor stor kundens samlede gjeld kan være i forhold til kundens inntekt (gjeldsgrad). Etter forskriften skal kundens samlede gjeld ikke overstige fem ganger årsinntekt. I beregningen er det kundens samlede gjeld, og ikke bare det aktuelle låneopptaket som skal medregnes:

Gjeldsgrad = Samlet inntekt delt på årsinntekt

I beregningen av gjeldsgraden skal bankene legge til grunn personinntekten slik den er definert i skatteloven, eventuelt alminnelig inntekt før minstefradrag og personfradrag. Forskriften åpner for at bankene i beregningen kan ta hensyn til skattefri inntekt dersom inntekten er dokumenterbar og stabil over tid. Barnetrygd er et eksempel på en skattefri inntekt som er dokumenterbar og stabil over tid, og derfor kan tas med i beregningen. Sikre og dokumenterbare leieinntekter kan også tas med i beregningen. Skattefrie spillgevinster og kontantstøtte er eksempler på skattefrie inntekter som ikke kan regnes som stabile over tid og dermed ikke kan tas med i beregningen.

Innestående midler på BSU-konto kan fra 1. januar 2023 ikke medregnes i beregningen av gjeldsgrad.

Grenser for belåningsgrad

Forskriften § 7 setter grenser for hvor stort boliglånet kan være i forhold til boligens verdi (belåningsgrad). Maksimal belåningsgrad for nedbetalingslån og rammekreditter er henholdsvis 85 og 60 prosent. I beregningen av belåningsgrad skal alle lån med pant i boligen regnes med, herunder fellesgjeld i borettslag og boligsameier.

Fra 1. januar 2023 gjelder det generelle kravet til maksimal belåningsgrad for nedbetalingslån på 85 prosent også for lån med pant i sekundærbolig i Oslo.

Forskriften § 8 åpner for at bankene kan ta hensyn til betryggende tilleggsikkerhet i form av pant i annen fast eiendom, kausjon eller garanti ved beregning av belåningsgrad. Tilleggssikkerhet i form av pant i annen fast eiendom, kausjon eller garanti skal legges til boligens verdi:

Belåningsgrad = lån med pant i boligen delt på (boligens verdi pluss ev. tilleggssikkerhet)

Tilleggssikkerhet i pant i annen fast eiendom skal være innenfor grensene for belåningsgrad i forskriften.

Innestående midler på BSU-konto kan fra 1. januar 2023 ikke medregnes i beregningen av belåningsgrad.

Avdrag

Forskriften § 9 stiller krav om at bankene skal kreve avdragsbetaling for boliglån med belåningsgrad over 60 prosent. I beregningen av belåningsgrad kan banken ta hensyn til tilleggssikkerhet i form av pant i annen fast eiendom som låntaker eier.

Om banken innvilger et nedbetalingslån i tillegg til rammekreditt, må nedbetalingslånet gis en avdragstakt som tilfredsstiller avdragskravet i § 9 for summen av innvilget rammekreditt og nedbetalingslån.

Etter forskriften § 12 skal bankene kreve månedlig nedbetaling av alle forbrukslån. Den månedlige nedbetalingen skal utgjøre et beløp som medfører at lånet nedbetales i løpet av fem år. For rammekreditter (som f.eks. kredittkort) skal minimumsbeløpet beregnes hver måned basert på benyttet kreditt.

Forskriften er ikke til hinder for at banken på et senere tidspunkt innvilger rente- og avdragsutsettelse på grunn av omstendigheter som inntreffer i lånets løpetid og som midlertidig forverrer kundens betalingsevne, som sykdom, samlivsbrudd eller arbeidsledighet.

Forskriften stiller ikke nærmere krav til løpetid eller avdragsbetaling for lån med annet pant enn bolig.

Refinansiering

Forskriften er ikke til hinder for at et eksisterende bolig- eller forbrukslån kan refinansieres i samme bank eller flyttes til en annen bank. For boliglån stilles det som vilkår at det nye lånet:

  • ikke overstiger det eksisterende lånets størrelse,
  • har pant i samme bolig, eller har samme eller lavere belåningsgrad enn det eksisterende lånet på refinansieringstidspunktet,
  • har en løpetid som ikke er lengre enn gjenværende løpetid på det eksisterende lånet og
  • har samme eller strengere krav til avdragsbetaling.

For å sikre at forskriften ikke er til hinder for flytting som ikke innebærer økt gjeld for låntaker, åpnes det fra 1. januar 2023 for at eksisterende boliglån også kan erstattes med et lån med pant i en annen bolig. Det nye lånet kan ikke ha høyere belåningsgrad enn kundens eksisterende lån og de øvrige vilkårene om lånets størrelse, løpetid og avdrag må være oppfylt.

For forbrukslån og andre pantelån enn boliglån er vilkårene at det refinansierte lånet:

  • ikke overstiger det eksisterende lånet eller lånenes størrelse og
  • ikke øker summen av renter, gebyrer og andre kostnader som kunden skal betale.

Unntak

Forskriften gjelder ikke såkalte kapitalfrigjøringskreditter med en belåningsgrad under 85 prosent. Kapitalfrigjøringskreditter er lån med pant i bolig som innfris ved fremtidig salg av boligen. Lånet forfaller når en eller flere avtalte og livsrelaterte hendelser inntreffer. Kapitalfrigjøringskreditter tilbys i Norge blant annet under navnene «Seniorlån» og «Litt Extra».

Forskriften gjelder heller ikke ved innvilgelse av kredittkort dersom kundens samlede kredittkortrammer ikke vil overstige 25 000 kroner, eller når finansforetak yter usikret kreditt rente- og kostnadsfritt.

Forskriften gjelder ikke avtaler der kunden utelukkende hefter med en gjenstand som på avtaletidspunktet blir deponert hos kredittgiveren (pantelånervirksomhet).

Lån som er unntatt forskriften, skal ikke medregnes i beregningen av fleksibilitetskvotene.

Annet

Departementet har tidligere publisert artikler som redegjør for endringer i boliglånsforskriften, og hvordan enkelte krav skal forstås: