Alderspensjon fra folketrygden

Alle som bor eller arbeider i Norge opparbeider som hovedregel rett til alderspensjon fra folketrygden. Formålet med alderspensjonen er å sikre den enkelte en rimelig inntekt i alderdommen.

Eldre kvinne sykler
Foto: Niklas Almesjö/Scandinav/ NTB

Endringer i alderspensjon

Pensjonsreformen har medført en rekke endringer i reglene for alderspensjon fra 1. januar 2011. De viktigste endringene er nye opptjeningsregler, levealdersjustering, fleksibelt uttak fra 62 år og ny regulering av pensjonen. 

Nye opptjeningsregler

De nye opptjeningsreglene innfases gradvis for personer født i årene 1954–1962, og gjelder fullt ut for personer født i 1963 og senere. 

I den nye opptjeningsmodellen for alderspensjon opptjenes det rett til inntektspensjon ved at man hvert år tjener opp pensjonsrettigheter tilsvarende 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt. Den årlige pensjonsopptjeningen summeres opp til en samlet pensjonsbeholdning. Årlig pensjon beregnes deretter ved å dele pensjonsbeholdningen på et delingstall som reflekterer antall år som pensjonist. 

All inntekt fra første krone og opp til 7,1 G er pensjonsgivende, og alle år med pensjonsgivende inntekt fra 13 til 75 år teller med. Alle er sikret en minsteytelse i form av en garantipensjon. 

Gamle opptjeningsregler

Alderspensjonen etter de gamle opptjeningsreglene gjelder helt eller delvis for personer født i 1962 eller tidligere, og består av en grunnpensjon som opptjenes uavhengig av tidligere inntekt, og en tilleggspensjon basert på pensjonsgivende inntekt og opptjente pensjonspoeng. 

Det kreves 40 års opptjeningstid for full tilleggspensjon og 40 års trygdetid (i hovedsak botid i Norge) for full grunnpensjon. Tilleggspensjonen beregnes på bakgrunn av de 20 beste pensjonspoengene, altså de 20 årene med størst inntekt. Pensjonister uten tilleggspensjon, eller med lav tilleggspensjon sikres et minste pensjonsnivå. 

Levealdersjustering

Levealdersjustering innebærer at alderspensjonen blir justert etter forventet levealder for det enkelte årskull. Dersom forventet levealder øker mellom årskull, vil levealdersjusteringen føre til at yngre årskull får noe lavere alderspensjon ved en gitt uttaksalder. Den enkelte kan kompensere for dette ved å fortsette lenger i arbeid og utsette uttaket av pensjon. Levealdersjusteringen skjer i praksis gjennom såkalte forholdstall og delingstall.

Alderspensjonen bygger på et fleksibelt og nøytralt uttak

Alderspensjon kan tas ut når som helst mellom fylte 62 og 75 år. For å kunne ta ut pensjonen før 67 år må pensjonen minst svare til minste pensjonsnivå eller garantipensjonsnivået ved fylte 67 år. Den nøytrale utformingen innebærer at de årlige utbetalingene blir høyere ved utsatt uttak. 

Ingen avkorting mot arbeidsinntekt

Alderspensjonen fra folketrygden kan kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen reduseres. 

Regulering av pensjonen

Alderspensjon under utbetaling blir fra 2022 regulert med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Det samme gjelder for regulering av minste pensjonsnivå og garantipensjonen.

Beregn pensjonen din

På NAVs nettsider finner du tjenesten Din pensjon, som du blant annet kan benytte til å beregne hva du får i pensjon. her finner du også kontaktinformasjon dersom du har spørsmål om de nye reglene.

Les mer