Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Bredbånd og mobil

Tilgang til gode og sikre mobil- og bredbåndstjenester er en grunnleggende forutsetning for digitalisering i alle deler av samfunnet. Disse tjenestene vil blant annet få betydning for hvordan vi organiserer fremtidens helsetjenester, utdanning og arbeidshverdag.

Historien viser at teknologiske nyvinninger og oppfinnelser kan føre til store omveltninger. Hjulet, trykkekunsten, dampmaskinen, telefonen, elektrisiteten, bilen og flyet er eksempler på innovasjoner som har betydd mye – blant annet i samferdselssektoren. I vår tid er internett er blitt en svært viktig premissleverandør for endring.

Norge i verdenstoppen

Bruk av tjenester i mobil- og bredbåndsnett øker kraftig fra år til år. Internasjonale sammenlikninger viser at innbyggerne i Norge er i verdenstoppen i tilgang til internett.  Mens om lag 55 prosent av verdens befolkning hadde tilgang til internett i 2018, var andelen i Norge på 99,2 prosent.

Den økende digitaliseringen av samfunnet vil føre til store omveltninger. Autonome kjøretøy, fjernkirurgi, velferdsteknologi og kunstig intelligens er noen av stikkordene.

For å ta i bruk mulighetene som digitalisering gir oss, er det avgjørende at infrastrukturen for elektronisk kommunikasjon (ekom) er godt utbygd. Innbyggerne forventer også at ekomtjenester skal være tilgjengelig til enhver tid og på ethvert sted, ikke bare hjemme og på arbeidsplassen - den mobile hverdagen stiller derfor store krav til utbygging av infrastruktur.

En markedsbasert og teknologinøytral politikk for utbygging

Regjeringen fører en markedsbasert og teknologinøytral politikk. Det skal fortsatt legges til rette for konkurranse og markedsbasert utbygging gjennom effektiv sektorregulering. Denne politikken har ligget fast i mange år og har vist seg å være svært vellykket. Markedsaktørene investerer godt over 10 milliarder kroner i året i mobil- og bredbåndsnettene. I tillegg gir stat, fylkeskommuner og kommuner støtte til utbygging i områder der det ikke er kommersielt lønnsomt å bygge ut.

Regjeringen har satt som mål at 90 prosent av husstandene skal ha tilbud om bredbånd med minimum 100 Mbit/s innen 2020. Ved utgangen av 2018 hadde 82 prosent av husstandene dette tilbudet. På sikt skal alle ha tilbud om høyhastighetsbredbånd. I 2018 var gjennomsnittshastigheten på norske private bredbåndsabonnement over 100 Mbit/s.

Økt konkurranse i mobilmarkedet vil gi lavere priser og større tjenesteinnovasjon. Regjeringen har derfor satt som mål å legge til rette for tre fullverdige mobilnett. I dag er det tre selskaper som bygger ut ut mobilnett i Norge – Telenor, Telia og Ice.  

Generasjonsskifter gir bedre mobiltjenester

Selskapene er avhengig av frekvenser for å bygge mobilnett og tilby tjenester. I Norge tilbys i dag både andre- (2G), tredje- (3G) og fjerdegenerasjons (4G) nett for mobilkommunikasjonstjenester.

I 1993 ble 2G-nettet lansert, med mulighet for å sende tekstmeldinger (SMS) i tillegg til tale. 11 år senere ble 3G-nettet innført, med økt datakapasitet, noe som gjorde det enklere med spill og bildeoverføring (MMS). Kapasitet og hastighet økte ytterligere med lanseringen av 4G-nettet i 2009, med bedre muligheter for overføring av blant annet lyd og video. Utrullingen av femtegenerasjons mobilnett, 5G, er forventet å starte i Norge i 2020.

99,8 prosent av husstandene i Norge har 2G-dekning, mens de tilsvarende tallene for 3G og 4G er henholdsvis 99,6 prosent og 99,9 prosent.

Telenor har varslet en gradvis utfasing av 3G-nettet frem mot utgangen av 2020. Frigjøringen av frekvensbåndene skal brukes til å gi bedre 4G-dekning og -kapasitet. Det er ventet at 2G-nettet vil bli slukket på midten av 2020-tallet. 4G-nettet vil ha like god dekning og kunne håndtere all tale i tillegg til at man har faset ut 2G-basert maskin-til-maskin-kommunikasjon. Frekvensene vil da brukes til nyere mobilteknologi (4G og 5G).    

Til toppen