Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Luftfart - organisering og virkemidler

Samferdselsdepartementet er øverste myndighet for luftfarten i Norge og eier av de fleste lufthavnene i Norge.

Myndigheten utøves gjennom etatsstyring av Luftfartstilsynet og gjennom rettslig regulering. I tillegg har Statens havarikommisjon for transport et viktig ansvar for å bedre sikkerheten ved å undersøke ulykker og alvorlige hendelser innen hele transportområdet. Eierskapet til lufthavnene i Norge ivaretas gjennom forvaltningen av eierskapet til Avinor AS.

Avinor AS eier, driver og utvikler lufthavner
Avinor AS er et heleid statlig aksjeselskap der eierskapet forvaltes av Samferdselsdepartementet. Selskapet har ansvaret for å eie, drive og utvikle et landsomfattende nett av lufthavner for den sivile luftfarten, og en samlet flysikringstjeneste for den sivile og militære luftfarten.

Avinor AS har ansvaret for 43 lufthavner. Flysikringstjenesten er organisert i et eget datterselskap, heleid av Avinor, Avinor Flysikring AS.

Avinor skal i størst mulig grad være selvfinansierende. Om lag halvparten av Avinors inntekter er avgifter fra flyselskapene for bruken av Avinors tjenester. Den andre halvparten stammer fra kommersielle aktiviteter ved lufthavnene, som utleie av arealer til butikkdrift, avgiftsfritt salg, servering, parkering og andre servicetilbud til passasjerene.  

Bare de aller største lufthavnene går med overskudd, og dette overskuddet dekker underskuddet på de mindre lufthavnene.

SAS, Norwegian og Widerøe er Avinors dominerende kunder på innenlandsmarkedet, men SAS, Norwegian og KLM er størst i utenlandsmarkedet.

Luftfartstilsynet sørger for sikker og effektiv luftfart
Luftfartstilsynet har hovedansvaret for tilsynet med norsk sivil luftfart. Luftfartstilsynet skal være en pådriver for sikker og samfunnsnyttig luftfart i Norge.

Dette inkluderer tilsyn med blant annet

  • luftfartøyer
  • flyselskaper
  • utdanningsorganisasjoner
  • verksteder
  • personell
  • flyplasser
  • flysikringstjenester
  • allmennflyging
  • flypassasjerenes rettigheter

Luftfartstilsynet skal også sikre luftfarten mot terror og sabotasje (security), og helse, miljø og sikkerhet for flygende personell. Dessuten skal Luftfartstilsynet utvikle og oppdatere regelverk, og påvirke utviklingen av internasjonale regler på luftfartens område. Luftfartstilsynets inntekter kommer fra bevilgninger over statsbudsjettet og fra gebyrer for tilsynsvirksomheten. 

Statlig kjøp av flyruter bidrar til et godt flytilbud over hele landet
Gjennom ordningen med kjøp av innenlandske flyruter skal staten sikre et godt og landsdekkende flyrutetilbud. I utgangspunktet er rutetilbud og billettpriser styrt av markedet, og alle flyselskap som hører hjemme i EØS-området kan etablere flyruter i Norge og selv bestemme billettprisen. Men på en rekke flyruter i Norge er det ikke mulig å etablere ruter som er bedriftsøkonomisk lønnsomme.

For å sikre et tilfredsstillende flyrutetilbud også på slike ruter, kjøper Samferdselsdepartementet flyruter av flyselskapene etter en anbudskonkurranse. Selskapet som vinner anbudet får en enerett til å trafikkere den aktuelle flyruten, eventuelt en pakke av ruter. Billettprisen fastsettes av Samferdselsdepartementet, som også kan stille andre krav til hvordan flyrutetilbudet skal utformes.  

Formålet med ordningen  er å redusere avstandsulempene og bidra til velfungerende regioner og stabil sysselsetting og bosetting i hele landet.

Stortinget har ved behandlingen av Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå, jf. Innst. 385 S (2016–2017) sluttet seg til at ordningen med kjøp av innenlandske flyruter overføres til fylkeskommunene som en del av regionreformen.

Tilskudd til ikke-statlige flyplasser bidrar til regionale transporttilbud
Stortinget har ved behandlingen av regjeringens forslag om Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå (Prop. 84 S (2016–2017), jf. Innst. 385 S (2016–2017)) sluttet seg til at ordningen med kjøp av innenlandske flyruter overføres til fylkeskommunene som en del av regionreformen.

Fylkeskommunene vil overta kjøpsansvaret enten ved å overta ansvaret for allerede inngåtte kontrakter eller senest ved utgangen av gjeldende avtaleperioder. Samferdselsdepartementet er i dialog med fylkeskommunene om dette.

 

Til toppen