Kjemivåpenkonvensjonen og Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen

Kjemivåpenkonvensjonen (CWC) er av mange regnet som den mest vellykkede nedrustningskonvensjonen både på grunn av at nesten alle verdens land er medlemmer og at konvensjonen har bidratt til at ca. 87 prosent av verdens arsenal av kjemiske våpen er destruert.

Konvensjonen forbyr all bruk, fremstilling, lagring, overføring og handel med kjemiske våpen. Medlemslandene forplikter seg også til å ødelegge eventuelle eksisterende våpenlagre. Kjemiske våpen er masseødeleggelsesvåpen, og konvensjonens totalforbud er et viktig bidrag til det globale fredsbevarende arbeidet.   

Historisk bakgrunn

Arbeidet med å forby kjemiske våpen begynte allerede ved forrige århundreskifte. Under første verdenskrig ble kjemiske våpen som nervegass og sennepsgass benyttet i stor skala, med katastrofale humanitære konsekvenser. Den alminnelige forferdelsen over virkningene førte til at man inngikk en internasjonal avtale som forbyr bruk av slike våpen, Genèveprotokollen av 1925.

I mellomkrigstiden ble kjemiske våpen brukt to ganger. Italia satte dem inn i kampene for å kolonisere Etiopia 1935-36, og Japan satte dem inn i krigen mot Kina 1937-45. Med unntak av krigen i Kina, som endte som en del av den annen verdenskrig, satte ikke de krigførende partene inn slike våpen mot hverandre under annen verdenskrig.

Det er enighet om at Genèveprotokollen, sammen med de avskrekkende erfaringene fra første verdenskrig, var hovedårsaken til dette. Et problem med Genèveprotokollen er at den bare forbyr bruk av kjemiske våpen i krig. Produksjon, lagring og handel med slike våpen var fremdeles tillatt, og under den kalde krigen bygget flere land, spesielt USA og Sovjetunionen, opp enorme kjemivåpenlagre. 

I løpet av krigen mellom Iran og Irak på 1980-tallet tok Saddam Hussein gjentatte ganger i bruk kjemiske våpen, også mot sin egen kurdiske befolkning. Mange tusen mennesker omkom under angrepene, og de menneskelige lidelsene er godt dokumentert.

Saddam Husseins bruk av kjemivåpen ble møtt med avsky og internasjonal fordømmelse. Dette satte fart i forhandlingene om en omfattende konvensjon om et totalforbud mot kjemiske våpen, som ble vedtatt på nedrustningskonferansen i Genève i 1992 etter 12 års forhandlinger.

Kjemivåpenkonvensjonen (CWC – Chemical Weapons Convention,) trådte i kraft i 1997. Konvensjonens fulle navn er Convention on the Prohibition of the Development, Production, Stockpiling and Use of Chemical Weapons and on their Destruction. 

Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen, OPCW

En egen organisasjon for forbud mot kjemiske våpen, Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW - Organisation for the Prohibition of Chemical Weapons), ble opprettet for å bidra til gjennomføring av CWC. Alle land som er part i konvensjonen blir automatisk medlem av OPCW. Organisasjonen har 190 medlemsland. Bare seks land står fortsatt utenfor; Angola, Egypt, Israel, Myanmar, Nord-Korea og Sør-Sudan. Myanmar forventes imidlertid å fullføre medlemsskapsprosessen i nær framtid.

Per 2014 er 87 prosent av verdens totale (deklarerte) kjemivåpenlagre destruert. Tre land – USA, Russland og Libya – arbeider fremdeles med destruksjon av sine eksisterende våpenlagre. Arbeidet med verifisering og destruksjon av våpenlagrene i Syria ble påbegynt i desember 2013. Ett år senere var ca 98% av Syrias deklarerte kjemivåpen destruert.

I tillegg til fokuset på nedrustning har CWC og OPCW en viktig oppgave i å sikre at kjemiske våpen ikke blir produsert i fremtiden. Av den grunn inneholder konvensjonen bestemmelser om oppsyn med den kjemiske industrien i medlemslandene. Alle statsparter er underlagt rapporteringsplikt for sin kjemiske industri, og gjennomgår jevnlige inspeksjoner fra OPCW. Dette såkalte «verifikasjonsregimet» skal bidra til at utilsiktet, eventuelt skjult, produksjon av kjemiske våpen blir oppdaget og stanset. 

OPCW har et eget teknisk sekretariat i Haag med ca. 500 ansatte som tar seg av den daglige administrasjon og implementering av Kjemivåpenkonvensjonen. Dette inkluderer også inspeksjoner av kjemiske anlegg i medlemslandene. Politiske spørsmål og tolkning av konvensjonens bestemmelser er medlemslandenes ansvar. Disse oppgavene ivaretas gjennom organisasjonens politiske beslutningsorganer: Eksekutivrådet (Executive Council) og Statspartskonferansen (Conference of the States Parties). Eksekutivrådet, som er organisasjonens utøvende organ, har 41 medlemmer som møtes normalt fire ganger i året. Statspartskonferansen (en plenumssesjon for alle medlemsland) avholdes en gang i året. 

Kjemiske våpen i Syria

Etter at kjemiske våpen ble brukt i borgerkrigen i Syria har arbeidet i OPCW fått mye oppmerksomhet. Det er blitt bevist at trusselen fra kjemiske våpen fremdeles er gjeldende. Med sin tiltredelseserklæring fra 14. september 2013, ble Syria bli det 190. medlemslandet. Syria har imidlertid forpliktet seg til å gi konvensjonen midlertidig anvendelse i påvente av formell ikrafttredelse. Arbeidet med å kontrollere destruksjonen av syriske kjemivåpener en historisk utfordring for OPCW. 

OPCW og FN

OPCW og Kjemivåpenkonvensjonen er ikke en del av FN-systemet. OPCW har imidlertid en samarbeidsavtale med FN, inngått i 2001, som fastlegger forholdet mellom de to organisasjonene. Avtalen regulerer bl.a. fremgangsmåten i tilfeller der det er behov for å undersøke om det er brukt kjemiske våpen i et land som ikke er statspart til CWC. Det gis åpning for å stille OPCWs ressurser til disposisjon for FNs generalsekretær i slike tilfeller. Nettopp denne avtalen var en del av grunnlaget for våpeninspeksjonen i Syria før landet ble medlem av OPCW.

Samarbeidsavtalen i sin helhet finnes her

OPCW og Norge

Norge hadde fra mai 2012 til mai 2014 det nordiske setet i Eksekutivrådet Eksekutivrådets øyne har de siste årene i stor grad vært rettet mot Syria og destruksjon av landets kjemiske våpen. Norge hadde en sentral rolle i uttransporteringen av disse under Operasjon RECSYR første halvår av 2014, hvor vi blant annet stilte med et lasteskip og militært eskortefartøy fra Forsvaret. Norge følger situasjonen nøye. I det øvrige arbeidet i OPCW er det viktig for Norge å spille en aktiv og konstruktiv rolle i den omstillingsfasen som organisasjonen nå befinner seg i. Norge arbeider bl.a. for at OPCW opprettholder sin kompetanse og fortsetter å bidra til global nedrustning og sikkerhet, samt at de resterende utenforstående land slutter seg til konvensjonen. Ikke minst er det viktig for Norge at de landene som fremdeles har kjemiske våpen, ødelegger disse så snart som mulig. 

Norge formulerer sine standpunkter blant annet gjennom nasjonale innlegg i Eksekutivrådet og Statspartskonferansen, som publiseres på OPCWs hjemmesider. Den norske ambassaden i Haag fungerer som Norges faste delegasjon til OPCW. Ambassadøren og ansatte ved ambassaden deltar på løpende møter i organisasjonen. 

Kjemivåpenkonvensjonen er gjennomført i Norge gjennom Lov om konvensjon om kjemiske våpen og Forskrift om forbud mot kjemiske våpen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er tillagt ansvaret for rapportering og oppfølging av Norges forpliktelser under Kjemivåpenkonvensjonen. Mange norske virksomheter er pliktige til å ta i mot inspektører fra OPCW. Les mer om dette på DSBs hjemmesider

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er også involvert i arbeidet med OPCW og CWC. FFI har et identifikasjonslaboratorium som kan analysere ukjente prøver med mulig innhold av kjemiske stridsmidler eller andre giftige kjemikaler fra hendelser i Norge eller utenlandsoperasjoner.

Laboratoriet er Norges eneste laboratorium med metoder, lokaler og utstyr for analyse av skarpe kjemiske stridsmidler. For å trene laboratoriets personell og teste ut analysemetoder, deltar identifikasjonslaboratoriet årlig på interlaboratorietester arrangert av OPCW. 

Aktuelle lenker