Global helse

Helse er avgjørende for å bekjempe fattigdom. Global helse er en av fem hovedsatsinger for norsk bistand. Norge har en lederrolle internasjonalt og er en stor giver innenfor global helse.

Regjeringen foreslår å sette av mer enn tre milliarder kroner til global helse på budsjettet for 2017. I tillegg kommer direkte støtte til UNAids og Verdens helseorganisasjon på 300 millioner kroner. Med dette er innsatsen på global helse økt med 600 millioner kroner i stortingsperioden. Økningen gjenspeiler at helse er avgjørende for å skape vekst og oppnå FNs bærekraftsmål.

Bangladesh - vaksineprogram. Foto: Gavi The Vaccine Alliance
Bangladesh - vaksineprogram. Foto: Gavi The Vaccine Alliance

Kvinner, barn og ungdom er svært utsatt i sårbare land og regioner som preges av krise og konflikt. Det er ofte vanskelig å nå disse gruppene med helsetjenester og helseutstyr. Dødeligheten er derfor høy. I tiden fremover vil Norges innsats i stadig større grad rettes mot de det er vanskeligst å nå. Dette er i tråd med målsettingen for bærekraftsmålene om at alle skal med (leave no-one behind). Norges satsing på global helse er i tråd med FNs globale strategi for kvinners, barns og ungdoms helse for perioden 2016 til 2030. Strategien skal bidra til å sikre overlevelse og muligheter for økonomisk og sosial utvikling.

Helse står sentralt i regjeringens oppfølging av FNs nye bærekraftmål, slik det også gjorde i oppfølgingen av tusenårsmålene. Bedre primærhelsetjenester, helseutdanning, tilgang på medisiner, forskning og godt styresett må til for at målene skal nås. Oppfølgingen rommer utviklingssamarbeid så vel som internasjonal politisk mobilisering. Formålet med regjeringens helsesatsing er å bidra til reduksjon i barne- og mødredødelighet, og å stoppe spredning av hiv og aids, tuberkulose, malaria og andre smittsomme sykdommer.

Den globale helsepersonellkrisen

Om lag en milliard mennesker mangler tilgang til kvalifisert helsehjelp. Verdens helseorganisasjon anslår at det globalt mangler nærmere 4,3 millioner helsearbeidere, først og fremst i fattige land. Uten tilgang på helsepersonell vil vi ikke nå bærekraftsmålet om bedre helse. Ebola-epidemien i Vest-Afrika viste hvilke følger manglende kapasitet og svake helsesystemer kan få. Norge er pådriver for å løse den globale helsepersonellkrisen.

For å bygge og opprettholde et nasjonalt helsesystem, kreves det at et land har kapasitet til å utdanne helsepersonell på alle nivå, og til å samle inn relevant kunnskap om befolkningens helse. Bare slik kan helseforskjeller i befolkningen utjevnes. Sentrale partnere for Norge er foruten Verdens helseorganisasjon, blant andre Den globale vaksinealliansen Gavi, Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria og Verdensbanken.

Aktiv rekruttering fra rikere land bidrar til å tappe fattige land for helsepersonell. Mange helsearbeidere migrerer for å arbeide i rikere land med bedre arbeidsvilkår. For å hindre negative effekter av slik migrasjon, vedtok medlemslandene i Verdens helseorganisasjon i 2010 frivillige retningslinjer for internasjonal rekruttering av helsepersonell. Stor innsats må til for å få flere land til å slutte seg til.